Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringe til oppdrettar


Susanne&Tapper

Recommended Posts

HeiHei :P

Eg og familien min har akkurat bestemt oss for rasevalg 100% sikkert. Denne rasen har vore på første plass på lista mi leenge.. Men når det først skal skje, så blir man litt usikker om ein har lyst å vekk frå den kjente rasen, eller satse på ein anna rase som du har meir erfaring med... Uansett så er det sikkert at vi skal ha oss en toller :)

Og no dei siste dagane og eg ringt rundt til oppdrettarar som eg ser på som aktuelle å få kvalp frå. Og telefonen har ringt, og ringt, og ringt, men ingen svar å få oss noken! Ganske frustrerande, men prøva på nytt neste dag. Igjen telefonen ringe og ringe og ingen svara. Så blei eg litt frustrert og klagde til mora mi, og det viste seg at eg ikkje ringte til oppdrettarar i det heile tatt, men ein nedlagt telefon i huset vår fordi eg ikkje hadde trykkt 0 før eg slo nummeret! Haha :D SÅ dum eg føle meg!

Men det eg lurte på var, kva sei dere på telefonen ved første kontakt med ein oppdrettar? Sende dere mail først kanskje?

Men korleis begynne man å prate om at du ser på den kennelen som akutell for deg og din familie å få hund fra?

Sjølvsagt må ein jo introdusere seg sjølv, men rett etter det?.. Eg har tenkt å skaffe meg en toller, og synst kennelen din virka bra?.. noke sånt?.. Eg er så redd for å gjere noke feil... At dei vil tru eg er heilt idiot..

Puh, måtte berre få ut litt nerva ;)

Er alle like nervøse som meg når dei tar kontakt for første gang? Ringe til heilt framande... Kva gjer vi ikkje for dei søte små dyra <3 HaHa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uuff du får også mig hel nervøs her, jeg skal ikke have en extra hund endnu, dog har jeg allerede bestemt mig for opdrætter, føler det samme som dig.

Hvordan man skal starte samtalen, udover at præsentere sig.

har været heldig at få mine hunde af venners venner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Dette har jeg også gjort. Og jeg tror at hvis jeg måtte velge tlf som første kontakt, hadde jeg hatt litt problemer, for jeg har veldig telefon skrekk :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendet mail til "vår" oppdretter først. Fikk mye god informasjon om rasen, kennelen osv via mail. Synes det er letter å huske hva jeg ska spørre om via mail. Når jeg ringer kommer jeg ofte på mange spørsmål etterpå når jeg får tenkt litt etterpå :rolleyes:

Om du tar konakt via tlf så skriv ned litt på forhånd. Om du ikke har valgt oppdretter enda kan du jo også ta kontakt med raseklubbens valpeformidler. Synes det er greit å ta med valpeformindler på laget.

De kullene de har oversikt over er jo godkjent av klubben, og dermed er du litt mer sikker på at oppdretteren er seriøs.

Slik tenker jeg i alle fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Akkurat dette gjorde jeg også. Jeg har "mild" telefonskrekk, i tillegg til at jeg rett og slett synes det er lettere å få presentert meg selv, skrive om mine mål/planer og stille alle spørsmål jeg har på mail. Jeg husker rett og slett mer av alt jeg vil si og spørre om, via telefon blir jeg lett stotrete og "dum" første gangen jeg prater med folk jeg ikke kjenner. Når det har blitt sendt et par mailer fram og tilbake mellom meg og oppdretter ringer jeg, fordi jeg synes det er viktig å få pratet der også.

Jeg vet det er mange oppdrettere som ikke har sansen for mailkontakt, og jeg synes det er synd. Spesielt hvis folk faktisk skriver gode og informative mailer. Det er rett og slett ikke alle som er komfortable med telefon, men det betyr jo ikke at man er en dårlig hundeeier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for rase, men ikke for oppdretter. Men jeg har mailet med en svensk oppdretter i 3 uker nå, og skal ut å besøke henne på søndag, for å hilse på hundene og lære MASSE om rasen :) Det er ikke sikkert at jeg skal få valp derfra, skal kanskje til Frankrike, men det er greit å kjenne noen nært med samme rase. Jeg synes det er absolutt best å kontakte først på mail siden jeg ikke får med meg alt en oppdretter har å si til meg hvis jeg snakker i telefon. Mye bedre å ha det på ark og kunne sjekke det så mye man vil :D

Har også innmari telefonskrekk. Men hvis du skal ringe først burde du kanskje begynne å fortelle litt om hvorfor du vil ha den rasen, dine mål ,tidligere erfaring med hund osv. Spør om de mest generelle spørsmålene om rasen og hennes/hans oppdrett ikke gå i detaljer ved første telefon (det er vel bedre litt senere)

Dette ble utrolig rotete da, men kanskje det hjelper litt?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker mail. Men en gang må man vel ringe. Aller helst vil jeg da ha mulighet til å fx avtale et møte med oppdretteren, og heller presentere meg og mitt på en bedre måte da. Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg hater å ringe til fremmede folk. Jeg har forøvrig en lignende tråd om emnet: her. Jeg fikk vel litt pes i den tråden, som var mer vinklet mot internett og hjemmesider, men faktisk har det seg sånn at ingen av de jeg har kjøpt hund av, har hatt hjemmesider. Og jeg har faktisk ringt og snakket med de, selv om den første kontakten var på mail (tror jeg). Nå holder jeg også på å lete etter ny hund og oppdretter, og vedkommende jeg vurderer har faktisk ikke hjemmeside, og jeg aner ikke hva mailadressen er. Dvs at jeg må ringe, og jeg måtte ringe for å få vite om oppdretteren. Jeg har ikke ringt til selve oppdretteren enda (må manne/kvinne meg opp, og få litt tid til overs), men da håper jeg på en kort samtale hvor vi heller avtaler at jeg skal komme på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte "min" oppdretter før jeg hadde hatt noen som helst kontakt med dem på andre måter, og det gikk veldig fint! Jeg måtte bedrive pusteteknikk en liten stund før jeg slo nummeret, men damen jeg snakket med var jo kjempetrivelig!

Da jeg hadde redegjort litt for meg selv og mine ønsker gikk praten veldig lett! Oppdrettere takker vel ikke akkurat nei til å kunne skryte litt av de fantastiske hundene deres! :) hehe.

Tiden gikk i alle fall veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde vi snakket sammen en halvtime allerede.

Etter denne samtalen har kontaktet gått på mail. Jeg synes det var like greit å ta det i den rekkefølgen, for da får man vist litt mer av seg selv fra første stund.

Og jeg gleder meg voldsomt til valpen vår kommer hjem! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sendte mange mailer, til mange oppdrettere. I mailen hadde vi litt info om oss selv og hvorfor vi ville anskaffe oss akkurat den rasen vi hadde valgt. Vi snakket litt over telefon senere, og møttes tre ganger før vi hentet hjem Taika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, no valgte eg å ringe først da :) Synst det er en veldig grei måte å starte på. Sjølv om mail er ein like grei måte, men trur ikkje eg hadde klart å vente på svar! :P

Klarte å manne meg opp til å ringe ein oppdrettar eg! :D Og det blei ei veldig hyggelig samtale ;) Sjølv om eg var litt nervøs og til tider ikkje visste heilt kva er skulle seie :P Men alt i alt positivt og eg vil definitivt vurdere kennelen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...