Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringe til oppdrettar


Susanne&Tapper

Recommended Posts

HeiHei :P

Eg og familien min har akkurat bestemt oss for rasevalg 100% sikkert. Denne rasen har vore på første plass på lista mi leenge.. Men når det først skal skje, så blir man litt usikker om ein har lyst å vekk frå den kjente rasen, eller satse på ein anna rase som du har meir erfaring med... Uansett så er det sikkert at vi skal ha oss en toller :)

Og no dei siste dagane og eg ringt rundt til oppdrettarar som eg ser på som aktuelle å få kvalp frå. Og telefonen har ringt, og ringt, og ringt, men ingen svar å få oss noken! Ganske frustrerande, men prøva på nytt neste dag. Igjen telefonen ringe og ringe og ingen svara. Så blei eg litt frustrert og klagde til mora mi, og det viste seg at eg ikkje ringte til oppdrettarar i det heile tatt, men ein nedlagt telefon i huset vår fordi eg ikkje hadde trykkt 0 før eg slo nummeret! Haha :D SÅ dum eg føle meg!

Men det eg lurte på var, kva sei dere på telefonen ved første kontakt med ein oppdrettar? Sende dere mail først kanskje?

Men korleis begynne man å prate om at du ser på den kennelen som akutell for deg og din familie å få hund fra?

Sjølvsagt må ein jo introdusere seg sjølv, men rett etter det?.. Eg har tenkt å skaffe meg en toller, og synst kennelen din virka bra?.. noke sånt?.. Eg er så redd for å gjere noke feil... At dei vil tru eg er heilt idiot..

Puh, måtte berre få ut litt nerva ;)

Er alle like nervøse som meg når dei tar kontakt for første gang? Ringe til heilt framande... Kva gjer vi ikkje for dei søte små dyra <3 HaHa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uuff du får også mig hel nervøs her, jeg skal ikke have en extra hund endnu, dog har jeg allerede bestemt mig for opdrætter, føler det samme som dig.

Hvordan man skal starte samtalen, udover at præsentere sig.

har været heldig at få mine hunde af venners venner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Dette har jeg også gjort. Og jeg tror at hvis jeg måtte velge tlf som første kontakt, hadde jeg hatt litt problemer, for jeg har veldig telefon skrekk :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendet mail til "vår" oppdretter først. Fikk mye god informasjon om rasen, kennelen osv via mail. Synes det er letter å huske hva jeg ska spørre om via mail. Når jeg ringer kommer jeg ofte på mange spørsmål etterpå når jeg får tenkt litt etterpå :rolleyes:

Om du tar konakt via tlf så skriv ned litt på forhånd. Om du ikke har valgt oppdretter enda kan du jo også ta kontakt med raseklubbens valpeformidler. Synes det er greit å ta med valpeformindler på laget.

De kullene de har oversikt over er jo godkjent av klubben, og dermed er du litt mer sikker på at oppdretteren er seriøs.

Slik tenker jeg i alle fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Akkurat dette gjorde jeg også. Jeg har "mild" telefonskrekk, i tillegg til at jeg rett og slett synes det er lettere å få presentert meg selv, skrive om mine mål/planer og stille alle spørsmål jeg har på mail. Jeg husker rett og slett mer av alt jeg vil si og spørre om, via telefon blir jeg lett stotrete og "dum" første gangen jeg prater med folk jeg ikke kjenner. Når det har blitt sendt et par mailer fram og tilbake mellom meg og oppdretter ringer jeg, fordi jeg synes det er viktig å få pratet der også.

Jeg vet det er mange oppdrettere som ikke har sansen for mailkontakt, og jeg synes det er synd. Spesielt hvis folk faktisk skriver gode og informative mailer. Det er rett og slett ikke alle som er komfortable med telefon, men det betyr jo ikke at man er en dårlig hundeeier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for rase, men ikke for oppdretter. Men jeg har mailet med en svensk oppdretter i 3 uker nå, og skal ut å besøke henne på søndag, for å hilse på hundene og lære MASSE om rasen :) Det er ikke sikkert at jeg skal få valp derfra, skal kanskje til Frankrike, men det er greit å kjenne noen nært med samme rase. Jeg synes det er absolutt best å kontakte først på mail siden jeg ikke får med meg alt en oppdretter har å si til meg hvis jeg snakker i telefon. Mye bedre å ha det på ark og kunne sjekke det så mye man vil :D

Har også innmari telefonskrekk. Men hvis du skal ringe først burde du kanskje begynne å fortelle litt om hvorfor du vil ha den rasen, dine mål ,tidligere erfaring med hund osv. Spør om de mest generelle spørsmålene om rasen og hennes/hans oppdrett ikke gå i detaljer ved første telefon (det er vel bedre litt senere)

Dette ble utrolig rotete da, men kanskje det hjelper litt?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker mail. Men en gang må man vel ringe. Aller helst vil jeg da ha mulighet til å fx avtale et møte med oppdretteren, og heller presentere meg og mitt på en bedre måte da. Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg hater å ringe til fremmede folk. Jeg har forøvrig en lignende tråd om emnet: her. Jeg fikk vel litt pes i den tråden, som var mer vinklet mot internett og hjemmesider, men faktisk har det seg sånn at ingen av de jeg har kjøpt hund av, har hatt hjemmesider. Og jeg har faktisk ringt og snakket med de, selv om den første kontakten var på mail (tror jeg). Nå holder jeg også på å lete etter ny hund og oppdretter, og vedkommende jeg vurderer har faktisk ikke hjemmeside, og jeg aner ikke hva mailadressen er. Dvs at jeg må ringe, og jeg måtte ringe for å få vite om oppdretteren. Jeg har ikke ringt til selve oppdretteren enda (må manne/kvinne meg opp, og få litt tid til overs), men da håper jeg på en kort samtale hvor vi heller avtaler at jeg skal komme på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte "min" oppdretter før jeg hadde hatt noen som helst kontakt med dem på andre måter, og det gikk veldig fint! Jeg måtte bedrive pusteteknikk en liten stund før jeg slo nummeret, men damen jeg snakket med var jo kjempetrivelig!

Da jeg hadde redegjort litt for meg selv og mine ønsker gikk praten veldig lett! Oppdrettere takker vel ikke akkurat nei til å kunne skryte litt av de fantastiske hundene deres! :) hehe.

Tiden gikk i alle fall veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde vi snakket sammen en halvtime allerede.

Etter denne samtalen har kontaktet gått på mail. Jeg synes det var like greit å ta det i den rekkefølgen, for da får man vist litt mer av seg selv fra første stund.

Og jeg gleder meg voldsomt til valpen vår kommer hjem! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sendte mange mailer, til mange oppdrettere. I mailen hadde vi litt info om oss selv og hvorfor vi ville anskaffe oss akkurat den rasen vi hadde valgt. Vi snakket litt over telefon senere, og møttes tre ganger før vi hentet hjem Taika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, no valgte eg å ringe først da :) Synst det er en veldig grei måte å starte på. Sjølv om mail er ein like grei måte, men trur ikkje eg hadde klart å vente på svar! :P

Klarte å manne meg opp til å ringe ein oppdrettar eg! :D Og det blei ei veldig hyggelig samtale ;) Sjølv om eg var litt nervøs og til tider ikkje visste heilt kva er skulle seie :P Men alt i alt positivt og eg vil definitivt vurdere kennelen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...