Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringe til oppdrettar


Susanne&Tapper

Recommended Posts

Skrevet

HeiHei :P

Eg og familien min har akkurat bestemt oss for rasevalg 100% sikkert. Denne rasen har vore på første plass på lista mi leenge.. Men når det først skal skje, så blir man litt usikker om ein har lyst å vekk frå den kjente rasen, eller satse på ein anna rase som du har meir erfaring med... Uansett så er det sikkert at vi skal ha oss en toller :)

Og no dei siste dagane og eg ringt rundt til oppdrettarar som eg ser på som aktuelle å få kvalp frå. Og telefonen har ringt, og ringt, og ringt, men ingen svar å få oss noken! Ganske frustrerande, men prøva på nytt neste dag. Igjen telefonen ringe og ringe og ingen svara. Så blei eg litt frustrert og klagde til mora mi, og det viste seg at eg ikkje ringte til oppdrettarar i det heile tatt, men ein nedlagt telefon i huset vår fordi eg ikkje hadde trykkt 0 før eg slo nummeret! Haha :D SÅ dum eg føle meg!

Men det eg lurte på var, kva sei dere på telefonen ved første kontakt med ein oppdrettar? Sende dere mail først kanskje?

Men korleis begynne man å prate om at du ser på den kennelen som akutell for deg og din familie å få hund fra?

Sjølvsagt må ein jo introdusere seg sjølv, men rett etter det?.. Eg har tenkt å skaffe meg en toller, og synst kennelen din virka bra?.. noke sånt?.. Eg er så redd for å gjere noke feil... At dei vil tru eg er heilt idiot..

Puh, måtte berre få ut litt nerva ;)

Er alle like nervøse som meg når dei tar kontakt for første gang? Ringe til heilt framande... Kva gjer vi ikkje for dei søte små dyra <3 HaHa :P

Skrevet

uuff du får også mig hel nervøs her, jeg skal ikke have en extra hund endnu, dog har jeg allerede bestemt mig for opdrætter, føler det samme som dig.

Hvordan man skal starte samtalen, udover at præsentere sig.

har været heldig at få mine hunde af venners venner etc.

Skrevet

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Dette har jeg også gjort. Og jeg tror at hvis jeg måtte velge tlf som første kontakt, hadde jeg hatt litt problemer, for jeg har veldig telefon skrekk :closedeyes:

Skrevet

Jeg sendet mail til "vår" oppdretter først. Fikk mye god informasjon om rasen, kennelen osv via mail. Synes det er letter å huske hva jeg ska spørre om via mail. Når jeg ringer kommer jeg ofte på mange spørsmål etterpå når jeg får tenkt litt etterpå :rolleyes:

Om du tar konakt via tlf så skriv ned litt på forhånd. Om du ikke har valgt oppdretter enda kan du jo også ta kontakt med raseklubbens valpeformidler. Synes det er greit å ta med valpeformindler på laget.

De kullene de har oversikt over er jo godkjent av klubben, og dermed er du litt mer sikker på at oppdretteren er seriøs.

Slik tenker jeg i alle fall

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Akkurat dette gjorde jeg også. Jeg har "mild" telefonskrekk, i tillegg til at jeg rett og slett synes det er lettere å få presentert meg selv, skrive om mine mål/planer og stille alle spørsmål jeg har på mail. Jeg husker rett og slett mer av alt jeg vil si og spørre om, via telefon blir jeg lett stotrete og "dum" første gangen jeg prater med folk jeg ikke kjenner. Når det har blitt sendt et par mailer fram og tilbake mellom meg og oppdretter ringer jeg, fordi jeg synes det er viktig å få pratet der også.

Jeg vet det er mange oppdrettere som ikke har sansen for mailkontakt, og jeg synes det er synd. Spesielt hvis folk faktisk skriver gode og informative mailer. Det er rett og slett ikke alle som er komfortable med telefon, men det betyr jo ikke at man er en dårlig hundeeier...

Skrevet

Jeg har bestemt meg for rase, men ikke for oppdretter. Men jeg har mailet med en svensk oppdretter i 3 uker nå, og skal ut å besøke henne på søndag, for å hilse på hundene og lære MASSE om rasen :) Det er ikke sikkert at jeg skal få valp derfra, skal kanskje til Frankrike, men det er greit å kjenne noen nært med samme rase. Jeg synes det er absolutt best å kontakte først på mail siden jeg ikke får med meg alt en oppdretter har å si til meg hvis jeg snakker i telefon. Mye bedre å ha det på ark og kunne sjekke det så mye man vil :D

Har også innmari telefonskrekk. Men hvis du skal ringe først burde du kanskje begynne å fortelle litt om hvorfor du vil ha den rasen, dine mål ,tidligere erfaring med hund osv. Spør om de mest generelle spørsmålene om rasen og hennes/hans oppdrett ikke gå i detaljer ved første telefon (det er vel bedre litt senere)

Dette ble utrolig rotete da, men kanskje det hjelper litt?? :P

Skrevet

Jeg foretrekker mail. Men en gang må man vel ringe. Aller helst vil jeg da ha mulighet til å fx avtale et møte med oppdretteren, og heller presentere meg og mitt på en bedre måte da. Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg hater å ringe til fremmede folk. Jeg har forøvrig en lignende tråd om emnet: her. Jeg fikk vel litt pes i den tråden, som var mer vinklet mot internett og hjemmesider, men faktisk har det seg sånn at ingen av de jeg har kjøpt hund av, har hatt hjemmesider. Og jeg har faktisk ringt og snakket med de, selv om den første kontakten var på mail (tror jeg). Nå holder jeg også på å lete etter ny hund og oppdretter, og vedkommende jeg vurderer har faktisk ikke hjemmeside, og jeg aner ikke hva mailadressen er. Dvs at jeg må ringe, og jeg måtte ringe for å få vite om oppdretteren. Jeg har ikke ringt til selve oppdretteren enda (må manne/kvinne meg opp, og få litt tid til overs), men da håper jeg på en kort samtale hvor vi heller avtaler at jeg skal komme på besøk.

Skrevet

Jeg ringte "min" oppdretter før jeg hadde hatt noen som helst kontakt med dem på andre måter, og det gikk veldig fint! Jeg måtte bedrive pusteteknikk en liten stund før jeg slo nummeret, men damen jeg snakket med var jo kjempetrivelig!

Da jeg hadde redegjort litt for meg selv og mine ønsker gikk praten veldig lett! Oppdrettere takker vel ikke akkurat nei til å kunne skryte litt av de fantastiske hundene deres! :) hehe.

Tiden gikk i alle fall veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde vi snakket sammen en halvtime allerede.

Etter denne samtalen har kontaktet gått på mail. Jeg synes det var like greit å ta det i den rekkefølgen, for da får man vist litt mer av seg selv fra første stund.

Og jeg gleder meg voldsomt til valpen vår kommer hjem! :icon_fun:

Skrevet

Vi sendte mange mailer, til mange oppdrettere. I mailen hadde vi litt info om oss selv og hvorfor vi ville anskaffe oss akkurat den rasen vi hadde valgt. Vi snakket litt over telefon senere, og møttes tre ganger før vi hentet hjem Taika :)

Skrevet

Ja, no valgte eg å ringe først da :) Synst det er en veldig grei måte å starte på. Sjølv om mail er ein like grei måte, men trur ikkje eg hadde klart å vente på svar! :P

Klarte å manne meg opp til å ringe ein oppdrettar eg! :D Og det blei ei veldig hyggelig samtale ;) Sjølv om eg var litt nervøs og til tider ikkje visste heilt kva er skulle seie :P Men alt i alt positivt og eg vil definitivt vurdere kennelen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...