Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringe til oppdrettar


Susanne&Tapper

Recommended Posts

Skrevet

HeiHei :P

Eg og familien min har akkurat bestemt oss for rasevalg 100% sikkert. Denne rasen har vore på første plass på lista mi leenge.. Men når det først skal skje, så blir man litt usikker om ein har lyst å vekk frå den kjente rasen, eller satse på ein anna rase som du har meir erfaring med... Uansett så er det sikkert at vi skal ha oss en toller :)

Og no dei siste dagane og eg ringt rundt til oppdrettarar som eg ser på som aktuelle å få kvalp frå. Og telefonen har ringt, og ringt, og ringt, men ingen svar å få oss noken! Ganske frustrerande, men prøva på nytt neste dag. Igjen telefonen ringe og ringe og ingen svara. Så blei eg litt frustrert og klagde til mora mi, og det viste seg at eg ikkje ringte til oppdrettarar i det heile tatt, men ein nedlagt telefon i huset vår fordi eg ikkje hadde trykkt 0 før eg slo nummeret! Haha :D SÅ dum eg føle meg!

Men det eg lurte på var, kva sei dere på telefonen ved første kontakt med ein oppdrettar? Sende dere mail først kanskje?

Men korleis begynne man å prate om at du ser på den kennelen som akutell for deg og din familie å få hund fra?

Sjølvsagt må ein jo introdusere seg sjølv, men rett etter det?.. Eg har tenkt å skaffe meg en toller, og synst kennelen din virka bra?.. noke sånt?.. Eg er så redd for å gjere noke feil... At dei vil tru eg er heilt idiot..

Puh, måtte berre få ut litt nerva ;)

Er alle like nervøse som meg når dei tar kontakt for første gang? Ringe til heilt framande... Kva gjer vi ikkje for dei søte små dyra <3 HaHa :P

Skrevet

uuff du får også mig hel nervøs her, jeg skal ikke have en extra hund endnu, dog har jeg allerede bestemt mig for opdrætter, føler det samme som dig.

Hvordan man skal starte samtalen, udover at præsentere sig.

har været heldig at få mine hunde af venners venner etc.

Skrevet

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Dette har jeg også gjort. Og jeg tror at hvis jeg måtte velge tlf som første kontakt, hadde jeg hatt litt problemer, for jeg har veldig telefon skrekk :closedeyes:

Skrevet

Jeg sendet mail til "vår" oppdretter først. Fikk mye god informasjon om rasen, kennelen osv via mail. Synes det er letter å huske hva jeg ska spørre om via mail. Når jeg ringer kommer jeg ofte på mange spørsmål etterpå når jeg får tenkt litt etterpå :rolleyes:

Om du tar konakt via tlf så skriv ned litt på forhånd. Om du ikke har valgt oppdretter enda kan du jo også ta kontakt med raseklubbens valpeformidler. Synes det er greit å ta med valpeformindler på laget.

De kullene de har oversikt over er jo godkjent av klubben, og dermed er du litt mer sikker på at oppdretteren er seriøs.

Slik tenker jeg i alle fall

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Akkurat dette gjorde jeg også. Jeg har "mild" telefonskrekk, i tillegg til at jeg rett og slett synes det er lettere å få presentert meg selv, skrive om mine mål/planer og stille alle spørsmål jeg har på mail. Jeg husker rett og slett mer av alt jeg vil si og spørre om, via telefon blir jeg lett stotrete og "dum" første gangen jeg prater med folk jeg ikke kjenner. Når det har blitt sendt et par mailer fram og tilbake mellom meg og oppdretter ringer jeg, fordi jeg synes det er viktig å få pratet der også.

Jeg vet det er mange oppdrettere som ikke har sansen for mailkontakt, og jeg synes det er synd. Spesielt hvis folk faktisk skriver gode og informative mailer. Det er rett og slett ikke alle som er komfortable med telefon, men det betyr jo ikke at man er en dårlig hundeeier...

Skrevet

Jeg har bestemt meg for rase, men ikke for oppdretter. Men jeg har mailet med en svensk oppdretter i 3 uker nå, og skal ut å besøke henne på søndag, for å hilse på hundene og lære MASSE om rasen :) Det er ikke sikkert at jeg skal få valp derfra, skal kanskje til Frankrike, men det er greit å kjenne noen nært med samme rase. Jeg synes det er absolutt best å kontakte først på mail siden jeg ikke får med meg alt en oppdretter har å si til meg hvis jeg snakker i telefon. Mye bedre å ha det på ark og kunne sjekke det så mye man vil :D

Har også innmari telefonskrekk. Men hvis du skal ringe først burde du kanskje begynne å fortelle litt om hvorfor du vil ha den rasen, dine mål ,tidligere erfaring med hund osv. Spør om de mest generelle spørsmålene om rasen og hennes/hans oppdrett ikke gå i detaljer ved første telefon (det er vel bedre litt senere)

Dette ble utrolig rotete da, men kanskje det hjelper litt?? :P

Skrevet

Jeg foretrekker mail. Men en gang må man vel ringe. Aller helst vil jeg da ha mulighet til å fx avtale et møte med oppdretteren, og heller presentere meg og mitt på en bedre måte da. Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg hater å ringe til fremmede folk. Jeg har forøvrig en lignende tråd om emnet: her. Jeg fikk vel litt pes i den tråden, som var mer vinklet mot internett og hjemmesider, men faktisk har det seg sånn at ingen av de jeg har kjøpt hund av, har hatt hjemmesider. Og jeg har faktisk ringt og snakket med de, selv om den første kontakten var på mail (tror jeg). Nå holder jeg også på å lete etter ny hund og oppdretter, og vedkommende jeg vurderer har faktisk ikke hjemmeside, og jeg aner ikke hva mailadressen er. Dvs at jeg må ringe, og jeg måtte ringe for å få vite om oppdretteren. Jeg har ikke ringt til selve oppdretteren enda (må manne/kvinne meg opp, og få litt tid til overs), men da håper jeg på en kort samtale hvor vi heller avtaler at jeg skal komme på besøk.

Skrevet

Jeg ringte "min" oppdretter før jeg hadde hatt noen som helst kontakt med dem på andre måter, og det gikk veldig fint! Jeg måtte bedrive pusteteknikk en liten stund før jeg slo nummeret, men damen jeg snakket med var jo kjempetrivelig!

Da jeg hadde redegjort litt for meg selv og mine ønsker gikk praten veldig lett! Oppdrettere takker vel ikke akkurat nei til å kunne skryte litt av de fantastiske hundene deres! :) hehe.

Tiden gikk i alle fall veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde vi snakket sammen en halvtime allerede.

Etter denne samtalen har kontaktet gått på mail. Jeg synes det var like greit å ta det i den rekkefølgen, for da får man vist litt mer av seg selv fra første stund.

Og jeg gleder meg voldsomt til valpen vår kommer hjem! :icon_fun:

Skrevet

Vi sendte mange mailer, til mange oppdrettere. I mailen hadde vi litt info om oss selv og hvorfor vi ville anskaffe oss akkurat den rasen vi hadde valgt. Vi snakket litt over telefon senere, og møttes tre ganger før vi hentet hjem Taika :)

Skrevet

Ja, no valgte eg å ringe først da :) Synst det er en veldig grei måte å starte på. Sjølv om mail er ein like grei måte, men trur ikkje eg hadde klart å vente på svar! :P

Klarte å manne meg opp til å ringe ein oppdrettar eg! :D Og det blei ei veldig hyggelig samtale ;) Sjølv om eg var litt nervøs og til tider ikkje visste heilt kva er skulle seie :P Men alt i alt positivt og eg vil definitivt vurdere kennelen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...