Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk dressur, definisjon..bruk osv


Baldrick

Recommended Posts

Joda er ikke uenig med deg, men mener at det blir etterrasjonaliserende. For i øyeblikket har du skjøvet deg selv vekk for den andres del. Det er jo ikke sikkert du får noe igjen for å være supersnill der og da.

Jeg kan til en viss grad være enig med deg, samtidig tenker jeg at det ligger en forventning der om å få noe igjen en gang jeg trenger det. Ikke som en bevisst vurdering fra min side, men som en del av det sosiale "regelverket" oss mennesker mellom.

La meg ta ett ekstremt eksempel da: En mor og ett funksjonshemmet barn som ikke er i stand til å ta vare på seg selv noen sinne og mest sannsynlig vil dø før mor blir for gammel. Hva får mor igjen?

Hun får ingen ting, det er jeg enig i. Samtidig har vi det instinktperspektivet som jeg tok frem i forrige innlegg.

Jeg skal være såpass ærlig at jeg er litt usikker selv når det gjelder altruisme. Jeg finner det bare vanskelig å skyve det vekk som noe som ikke eksisterer, da jeg mener det finnes selvoppofrelse som kun gir den andre part noe der og da.

Jeg tror vi er ganske enige egentlig, men jeg har nok som grunnholdning at vi gjør ting stort sett for å få noe igjen, om ikke der og da, så i hvert fall senere. Men det er vanskelig å konkludere bombastisk på dette, det blir uansett bare teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
La meg ta ett ekstremt eksempel da: En mor og ett funksjonshemmet barn som ikke er i stand til å ta vare på seg selv noen sinne og mest sannsynlig vil dø før mor blir for gammel. Hva får mor igjen?

Det finns da mange slike eksempler og klart mor får noe igjen ellers hadde hun bare snudd ryggen til og gått sin vei. Hun får mer igjen ved å bli enn ved å gå. Ikke minst sin egen sammvittighet og det er egofølelse i seg selv det og nok til å opprettholde atferden. Mor blir! Hva får du og jeg igjen for å passe på og ta vare på våre hunder? De vil sannsynligvis dø før oss allikevel..Vi får enormt mye og det gjør mor også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...