Lederskap, alfapar og parringer.

[Margrete]

Ja jeg virkelig lurer på dette jeg har tenkt å spørre om. Ikke for å sette noen fast, eller kanskje litt om det ikke finnes noe ordentlig svar på det. Regner vel heller ikke med at jeg får noen svar.

Spørsmålet mitt til dere som mener at bikkja ikke kan ligge i sengen, sofaen, få mat først, ut av døra først osv, for da kan den finne på å klatre på rangen, er: Hvordan løser man dette når hunden blir brukt i avl? Det er jo kun alfaparet som får parre seg og INGEN andre i flokken.

Spent på svaret

[C.J]

Vel, nå er ikke jeg en av dem som tror at det finnes et rangsystem mellom mennesket og hund - men svarer likevel. Jeg tror som sagt ikke på noe lederskap mellom mennesker og hunder, av den enkle grunn at vi er to forskjellige arter og derfor vil ikke hunden prøve å "klatre i rang". Så det ville være ytterst merkelig å tro at hunden forstår at nå er den øverst på rangen siden den fikk parre seg. Hvis det var det du mente. Har aldri hørt om at folk har tatt hensyn til dette når det gjelder avl, uavhengig av om vedkommende tror på lederskap eller ei.

[Margrete]

Vel, nå er ikke jeg en av dem som tror at det finnes et rangsystem mellom mennesket og hund - men svarer likevel. Jeg tror som sagt ikke på noe lederskap mellom mennesker og hunder, av den enkle grunn at vi er to forskjellige arter og derfor vil ikke hunden prøve å "klatre i rang". Så det ville være ytterst merkelig å tro at hunden forstår at nå er den øverst på rangen siden den fikk parre seg. Hvis det var det du mente. Har aldri hørt om at folk har tatt hensyn til dette når det gjelder avl, uavhengig av om vedkommende tror på lederskap eller ei.

Nei nemlig. Det er derfor jeg lurer litt. De tenker så veldig på hvordan tispe og hannhund oppfører seg og det er viktig å holde dem under seg i rang. De henviser ofte til hvordan tispa oppdrar valpene sine, og nakketak og risting er greit, siden tispa gjør det. Og da tenker jeg at det vil jo være nærliggende å tro at de også burde tenke litt på dette med reproduksjon også. De tenker på seg selv som alfahunden/personen, det er kun alfa som får parre seg. Klart jeg ikke tenker fra hundens ståsted, jeg tenker på mennesket og hvordan man forklarer eventuelt forhindrer "klatring" på den måten.

[Argon]

Nå er jeg også en av de som tror vi mennesker har klart og overanalysere og legge for mye av oss selv og vårt levevis inn i ulve- og hundeverdnen og lage en fin suppe ut av alt:)

Så jeg sier bare..

Alfasyndromet - Om lederskab og rangorden hos hunde - av Anders Hallgren

[Guest Gråtass]

Jeg veit om en hund en riesen som ikke parret seg så lenge eieren var tilstede. Når eieren dro og hannen fikk ha tispa for seg selv kunne han parre. Jeg lærer hundene mine å vente med maten og gå bak meg ut og inn av dører, de får ikke lov til å gå i alle møbler, ikke får de lekejokke på hverandre heller. Dette har ingenting med lederskapstanken å gjøre, men normal god hundskikk spør du meg!

[Margrete]

Jeg veit om en hund en riesen som ikke parret seg så lenge eieren var tilstede. Når eieren dro og hannen fikk ha tispa for seg selv kunne han parre. Jeg lærer hundene mine å vente med maten og gå bak meg ut og inn av dører, de får ikke lov til å gå i alle møbler, ikke får de lekejokke på hverandre heller. Dette har ingenting med lederskapstanken å gjøre, men normal god hundskikk spør du meg!

hihi

Men mistenker at dere misforstår meg litt, dere som ikke leker med lederskap. Gråtass, riktig hundeskikk må man ha. Men du gjør det vel ikke for å unngå at de klatrer på stigen.

Altså, jeg tenker på hva mennesket tenker om dette når personen sier at lederskap er den eneste veien å gå. Hva hunden mener er revnende likgyldig, vi kan aldri få greie på det uannsett (takk og lov?)

[Argon]

hihi

Men mistenker at dere misforstår meg litt, dere som ikke leker med lederskap. Gråtass, riktig hundeskikk må man ha. Men du gjør det vel ikke for å unngå at de klatrer på stigen.

Altså, jeg tenker på hva mennesket tenker om dette når personen sier at lederskap er den eneste veien å gå. Hva hunden mener er revnende likgyldig, vi kan aldri få greie på det uannsett (takk og lov?)

Da tenker jeg sånn at den personen vet vel egentlig ikke hva lederskap er:)

Tror mulig man også må lete et annet sted enn her inne for å få fatt i slike type mennesker man kan spørre uten at jeg skal gå ut på dypt vann å foreslå noe sted;)

[Djervekvinnen]

Jeg har slike typiske leder regler hjemme. Men jeg har faktisk aldri tenkt på dette med alfa og parring. Jeg ser på meg selv som lederen, og har ulike ting/regler som poengterer dette (selv om flere ikke er enige om det er noe vits). Men samtidig er det skille mellom hund og menneske og hund og ulv, slik at alle hunder kan få valper eller at vi mennesker bestemmer dette selv, uansett hvor egnet hunder er eller ikke..

Sikkert halvparten av alle hunder som ikke har fått valper visst det har kommet til kun alfastatus osv. (man ser jo at hunder parrer seg villig hvis de får sjangsen, uansett hvem det er med)

Men veldig interessant spørsmål! *snakke med samboer ikveld, siden har er så optatt av dette med statuser*

[Guest Gråtass]

Men mistenker at dere misforstår meg litt, dere som ikke leker med lederskap. Gråtass, riktig hundeskikk må man ha. Men du gjør det vel ikke for å unngå at de klatrer på stigen.

Altså, jeg tenker på hva mennesket tenker om dette når personen sier at lederskap er den eneste veien å gå. Hva hunden mener er revnende likgyldig, vi kan aldri få greie på det uannsett (takk og lov?)

Nei, sier som Ingar jeg jeg gjør det fordi det er lønnsomt for meg. Driter helt i hvordan mennesker eller hunder oppfatter det, jeg, bare det funker i min flokk og det gjør det. Må riktignok innrømme at jeg blir slappere og slappere med reglene når bikkjene blir eldre. Det er liksom spikra fast i meg til de når to-treårs alderen også begynner slingeret..

Lederskap er fint det, brukt på riktig måte uten misbruk som jeg syns at det har blitt. For meg er lederskap ett såpass belastet uttrykk at jeg bruker ordene samarbeid og veileder i steden. Disse er langt mer positivt ladet og folk har ikke skremmende forestillinger om å slenge bikkjer veggimellom når jeg sier dette kontra lederskap..

Men jeg treffer jo en del jaktfolk på kurs (selv om det har jeg overhodet ikke peil på jfr en annen tråd her ) og jeg har funnet ut at det er langt mer lønnsomt å vise hvilke muligheter man kan oppnå med praktisk arbeid enn å diskutere dinosaur-dressur i teorien. *flirer*

Jeg svarte kanskje ikke i det hele tatt på det du lurte på men jeg har savnet en god diskusjon i lang tid nå!

[Shilamon]

Jeg er for lederskap og har tro på at lederskap er en naturlig greie både mellom hunder og mennesker. Jeg tror at hundene fatter at vi er en annen rase, men alikevel knytter de seg til oss og bruker oss som "substitutt" for den flokken den naturig skulle hatt. Har man "god hundeskikk" mener jeg at man også har lederskapet på plass. Jeg tror også at hundene skjønner forskjell på ulike situasjoner og i parringsammenheng så tror jeg ikke hunden tenker: jeg åarrer ergo jeg er sjef.

Som gråtass (?) tok eksempel i har også jeg opplevd hunder (som var på topp i hundeflokkens rangsstige) som ikke ville parre så lenge eieren var der. Dette tror jeg kan bunne i lederskapet og hvordan hunden ser på eieren, men jeg tror ikke at denne hunden tenkte: jeg er sjef over eieren min for jeg fikk parre.

Var det noe som helst logisk sammenheng i dette?

[Huldra]

Og jeg har opplevd hunder som ikke vil parre så lenge eieren IKKE er der..! Men absolutt en interessant tanke, har lurt litt på det selv noen ganger.

[Margrete]

Jeg er for lederskap og har tro på at lederskap er en naturlig greie både mellom hunder og mennesker. Jeg tror at hundene fatter at vi er en annen rase, men alikevel knytter de seg til oss og bruker oss som "substitutt" for den flokken den naturig skulle hatt. Har man "god hundeskikk" mener jeg at man også har lederskapet på plass. Jeg tror også at hundene skjønner forskjell på ulike situasjoner og i parringsammenheng så tror jeg ikke hunden tenker: jeg åarrer ergo jeg er sjef.

Som gråtass (?) tok eksempel i har også jeg opplevd hunder (som var på topp i hundeflokkens rangsstige) som ikke ville parre så lenge eieren var der. Dette tror jeg kan bunne i lederskapet og hvordan hunden ser på eieren, men jeg tror ikke at denne hunden tenkte: jeg er sjef over eieren min for jeg fikk parre.

Var det noe som helst logisk sammenheng i dette?

Jammen altså... Tenker hunden "jeg får ligge i sofaen ergo er jeg sjef" da? For hvis ikke hunden "tenker" slik så hvorfor mase så fært om dette med rangstige og menneske/hund?

Lederskap er jo til for å lære en ustrukturert eier å være konsekvent, bikkja vil jeg tro gir en lang marsj i prosjektet. Så jeg fortsetter å underes jeg. De av dere som tenker lederskap og har en frykt for at bikkja skal klatre på den berømte stigen, tenker dere ikke på at bikkja faktisk klatrer ett trinn eller to når den får parre?

(jada har også sett dette med hunder som ikke vil parre når eier er tilstede og det var noen som faktisk var riktig antileder, bikkja lå i senga, gikk ut først, og var rett og slett en rabagast, men parre når eier var der, nei takk)

[Guest Gråtass]

Lederskap er jo til for å lære en ustrukturert eier å være konsekvent, bikkja vil jeg tro gir en lang marsj i prosjektet. Så jeg fortsetter å underes jeg. De av dere som tenker lederskap og har en frykt for at bikkja skal klatre på den berømte stigen, tenker dere ikke på at bikkja faktisk klatrer ett trinn eller to når den får parre?

Er det? Jeg trodde normal hundskikk hadde med ett enkelt system som sier at du har muligheten til å oppnå goder. Da vi alle er vel sams om at hunder er egoister og jobber for fordeler til seg selv, så ser jeg ikke helt motsetningen her. HUnden har en fordel av å være i møbler eller gå ut først eller parre.. Men det har jo ikke noe med lederskapet mitt å gjøre det har noe med selvbelønning for hunden, ergo er det helt utigranskauen å tro at hunden oppfatter det som en bevegelse på en eller annen stige i forhold til meg, eller?!

[ELH]

Dette blir kanskje litt utenfor målet med tråden, men det er ikke nødvendigvis slik at kun alfa paret i en ulveflokk parer seg.

Det hender at to tisper blir drektig. Noen ganger blir valpene til den andre tispa drept, men det finnes også eksempler på at begge tispene har samarbeidet om oppfostringen av kullene.

[FoxyFish]

Jeg har alltid vært av den oppfatning om at rangsystemer ikke er et oppdiktet fenomen, men noe som er en helt naturlig del av et hundehold. Det er vel ikke snakk om et sett knallharde regler for hva som er lov og hva som ikke er lov, men snarere en pekepinn på hva som kan kategoriseres som "akseptabel oppførsel".

Jeg har for eksempel hørt om et tilfelle der en hund plasserer seg selv over de minste barna i familien. De kan knurre, true og overse dem, og på den andre siden være lydig og hengivne overfor de voksne. Måten de løste dette på var å vise hunden at barna også var over den ved å innføre et `hilsningsritual` der hunden fikk sin velkomstkos sist i familien når for eksepel far kom hjem.

Det kan sikkert diskuteres hvorvidt dette faktisk er et eksempel på rang, eller om det rett og slett er en form for ulydighet, men uansett er det viktig å vise hunden at også barn (og(eller andre uten det største treningsansvaret) også skal kunne gi den kommandoer.

Dette var vel litt utenfor tema, men det er jo en veldig interessant ting å diskutere!

[Margrete]

Er det? Jeg trodde normal hundskikk hadde med ett enkelt system som sier at du har muligheten til å oppnå goder. Da vi alle er vel sams om at hunder er egoister og jobber for fordeler til seg selv, så ser jeg ikke helt motsetningen her. HUnden har en fordel av å være i møbler eller gå ut først eller parre.. Men det har jo ikke noe med lederskapet mitt å gjøre det har noe med selvbelønning for hunden, ergo er det helt utigranskauen å tro at hunden oppfatter det som en bevegelse på en eller annen stige i forhold til meg, eller?!

Jeg er helt på linje med deg Gråtass. For meg er det også helt utigranskauen å tro at hunden oppfatter det som en bevegelse på en stige. Hmm hvordan forklare hva jeg mener. For de som faktisk oppfatter at hunden klatrer i møbeler og går ut først er klatring på stigen, så må det jo oppfattes av mennesket som klatring når hunden parrer seg... og jeg lurer litt på hvordan man løser det. Husk jeg snakker IKKE om hunden, jeg snakker om mennesket.

Jeg er vokst opp i ett miljø der lederskap sto i sentrum, og har spurt min far om det der.. da ble han veldig opptatt av noe helt annet, så jeg tipper det ikke finnes noe logisk svar. Han har gitt opp å mumle om dårlig lederskap her i huset, for her har lederskapet sagt opp og flyttet ut...

Jeg å tenker som så at hundene har sin flokk og vi har vår her i huset. Vi eksisterer sammen og da må vi ha noen enkle regler for å få det til, men når jeg har jobbet med biting på de små så har jeg aldri tenkt at de gjør det for å klatre på stigen.

[Rosin]

Man kan jo tro på (eller "leke med", som man så objektiv og modent kaller det her :icon_fun: ) lederskap uten å mene at det er nødvendig å opptre som en alfaulv av den grunn. Hundene våre kan parre seg, spise før oss, gå ut døra før oss osv uten at de er over oss på rangstigen av den grunn, og i mine øyne har dette med utvanning av instinkter å gjøre. Hunder er fortsatt flokkdyr som trenger en leder, men de er ikke like harde på rangordning som ulven er. Hadde de vært det hadde de vært farlige å leve med, rett og slett fordi knivingen om rang hadde blitt farlig for alle andre enn svært dyktige mennesker.

[Baldrick]

The Boss IS the boss!

[belle]

Jeg hverken spiser først, sover høyest eller pisser lengst når det gjelder meg og hunden. Men vent på værsego før mat, ut og inn, gå bak ned trapper og slikt har vi som standard, fordi det er god hundeskikk som Gråtass sa.

Jeg tar initiativet til aktiviteter og det er jeg som fordeler godene etter beste evne. Det er mitt lederskap.

Når det gjelder parring i den forbindelse, så aner jeg ikke hvordan hunden tenker, men hun har aldri prøvd seg på gubben min ihvertfall.

[Djervekvinnen]

Jeg er overhodet ikke ustrukturert eller redd for at hunden skal klatre på stigen. Ledeskap har falt meg helt naturlig. Men folk velger jo å kalle det forskjellig.

Men vi eiere har jo sex hele året, og hunden ikke. Så da parrer jo vi sjefene, og hunden får ingenting? Det er jo en drøss av hunder som aldri får parret heller. Vet ikke om dette kan sammenlignes, men det blir jo egentlig litt på samme måten, bortsett fra at vi mennesker ikke får en haug av avkom. hehe

[Shilamon]

Jammen altså... Tenker hunden "jeg får ligge i sofaen ergo er jeg sjef" da? For hvis ikke hunden "tenker" slik så hvorfor mase så fært om dette med rangstige og menneske/hund?

Lederskap er jo til for å lære en ustrukturert eier å være konsekvent, bikkja vil jeg tro gir en lang marsj i prosjektet. Så jeg fortsetter å underes jeg. De av dere som tenker lederskap og har en frykt for at bikkja skal klatre på den berømte stigen, tenker dere ikke på at bikkja faktisk klatrer ett trinn eller to når den får parre?

(jada har også sett dette med hunder som ikke vil parre når eier er tilstede og det var noen som faktisk var riktig antileder, bikkja lå i senga, gikk ut først, og var rett og slett en rabagast, men parre når eier var der, nei takk)

Nå er ikke jeg en av de som maser mest om rangstige hund/menneske, men grunnen til at vi kanskje oppfattes som "mastete" til tider kan være det at vi ofte må begrunne oss selv og våre meninger i enkelte fora. Selv tenker jeg ikke så mye på rangstigen så lenge hunden(e) vet hvor de står i forhold til meg. Seg i mellom får de ordne opp selv, men blir det for mye bråk kan jeg komme inn å roe ned (for eksempel ved for mye lek, eller for mye dominering i forhold til hva jeg tillater (som "overhode")

Jeg tror ikke hunden tenker: jeg får ligge i sofaen- jeg er sjef, men på en veldig dominant hund kan nok det å plutselig begynne å få lov til å ligge i sofaen få den til også å prøve ut andre ting. Har hunden alltid fått ligget i sofaen i ditt hus, så tenker den vel ikke at "sofaen er sjefens plass", for da har den ikke der forholdet til sofaen. Om man endrer reglene kan kanskje hundene prøve ut nye ting, men så lenge man er konsekvent på de reglene man bestememr seg for så vil nok lederskaper bli en naturlig del av samlivet med hunden.

Jeg lever også med den tro og meningen at det finnes ingen lydig hund på høyt nivå (elite lydighet, AG, bruks, jakt el.) som ikke ser på eieren sin som leder, enten den er banket (de er kanskje mer redd enn leder forhold), strømmet, trent med ris/ros, godbit eller klikker. Kanskje er det naivt å tro, men jeg mener det nå slik alikevel.

håper svaret mitt har sammenheng og gir noen mening, er så mange tanker i hodet mitt om akkurat dette at det ikke alltid er like lett å sortere alt.

[akela]

Eldstehunden var forbilledlig når det gjaldt å hjelpe meg med å oppdra den yngste hunden, en hannhund. Og det hun bestemte, fra han begynte å vise interesse for denslags, var:

Han fikk ikke lov til å knuffe og briske seg overfor andre jevngamle hannhunder, eller andre hannhunder generelt.

Han fikk ikke lov til å bli for opptatt av fremmede tisper, inklusive å prøve å ri på dem.

De reglene var absolutte, og ble strengt håndhevet da minsten var ung. Jeg innså at jeg burde gjøre som eldstehunden, så jeg var enig med henne - og bidro til håndhevingen. Der hun gikk bort og tok et nakketak på ham og gav et knurr, så tok jeg bare og fjernet ham fra situasjonen, eventuelt med et "e-he". Noe mer fysisk gjorde jeg ikke, da han lett svarte - min inngripen var tydeligvis mer truende enn eldstehundens svært så fysiske inngripen - noe som gjorde det tydelig for meg at hunder er best til å kommunisere med hunder på visse måter, deriblant det fysiske (jeg tror vi mennesker blir for truende, så hundene blir lettere redd oss).

Etterhvert som minsten ble eldre, og langt mer selvsikker og dominant enn eldstehunden, så roet hun ned denne atferden - men da var jo minsten ganske formet; han er bare måtelig interessert i fremmede hunder, og mest opptatt av "oss" - vår lille flokk, og er en ekstremt behagelig hund - selv om han er steintøff. Hun var også kjempeivrig etter å "hjelpe" meg, dersom minsten var ulydig: Ropte jeg og han ikke hørte, løp hun bort og hentet ham - igjen etter å ha sagt fra gjennom å ta ham litt i nakken. Så han at hun var på vei, så det ut som om han sukket tungt... og snudde! Så hun var assistenten min... og det var vel noe i det for henne, at hun var nestleder kanskje? Ikke vet jeg, men sånn fungerte det - og det var helt gull.

Men han "kan" reglene - og det jeg tror, er at han forholder seg til om jeg tillater noe eller ikke. Er det damer, så bestemmer jeg om han får gå bort. Er det løpetisper, så MÅ han likevel komme tilbake til meg når jeg roper. Men hvis jeg gir ham fri... så er han fri, til å gjøre det meste. Han følger reglene - at det ikke er lov å slåss, for eksempel - til punkt og prikke så lenge jeg følger med. Er det noen som plager "hans" damer, så følger han som oftest reglene - at han ikke får ta på seg å rydde opp, og da kommer han bort til meg og "sladrer" og kjefter. Men jeg har også sett at dersom han synes jeg er helt sløv--- så bestemmer han seg i blant for at "nei, NÅ".

Gamlehannen ble brukt i avl, og det pussige jeg husker der... var at han nektet å parre seg da vi prøvde å holde tispen så hun ikke skulle slite ham helt ut - hun løp og løp og flørtet og flørtet, så gamlehannen var helt utkjaset. Men det sekundet vi bare holdt henne diskret i halsbåndet, så han helt bestyrtet på oss... og stod stille uten å gjøre noe mer. Her skulle det være full frivillighet... så vi endte opp med å måtte begrense området de var løs på litt, og da ble det en skokk valper etterhvert ja!

Men ellers går det jo an å tro på en viss rangordning hunder mellom, og det å tro på at eieren skal ha det avgjørende ord, uten at man samtidig er for alt som heter nakketak og mer fysiske ting... det blir den vanlige enten-eller-båssettingen som det tydeligvis er så lett å ty til! Det finnes liksom noe mellom "I ulvemors sted" og det å avfeie all rangordning - sannheten er vel at vi ikke VET, siden ingen har forsket på "hushunder". Jeg ser mye på hundene vi har hatt i hus, og hvordan de har fungert sammen - det har gjerne vært en 3-4 stykker av gangen i lange perioder, og to hunder de senere årene men med mange "nære venner". Og ja, det ER posisjonering - men den er hyggelig så langt det er mulig, og ønsket er tydeligvis "fremtidig fred"...

Anders Hallgren er forøvrig ingen ren klikkertrener, han sier vel at han vil ha et "dynamisk" forhold til hundene sine.

[Margrete]

Nå er ikke jeg en av de som maser mest om rangstige hund/menneske, men grunnen til at vi kanskje oppfattes som "mastete" til tider kan være det at vi ofte må begrunne oss selv og våre meninger i enkelte fora. Selv tenker jeg ikke så mye på rangstigen så lenge hunden(e) vet hvor de står i forhold til meg. Seg i mellom får de ordne opp selv, men blir det for mye bråk kan jeg komme inn å roe ned (for eksempel ved for mye lek, eller for mye dominering i forhold til hva jeg tillater (som "overhode")

Nei synes ikke det er mye mas om det fra din kant Så jeg ble oppriktig litt overrasket når du sa du "trodde" på lederskap, men nå har jeg lest svaret ditt her, og ser at du tror på det like mye som jeg gjør.

Jeg tror ikke hunden tenker: jeg får ligge i sofaen- jeg er sjef, men på en veldig dominant hund kan nok det å plutselig begynne å få lov til å ligge i sofaen få den til også å prøve ut andre ting. Har hunden alltid fått ligget i sofaen i ditt hus, så tenker den vel ikke at "sofaen er sjefens plass", for da har den ikke der forholdet til sofaen. Om man endrer reglene kan kanskje hundene prøve ut nye ting, men så lenge man er konsekvent på de reglene man bestememr seg for så vil nok lederskaper bli en naturlig del av samlivet med hunden.

Men jeg tenker som så, en hund som en dag får lov til å ligge i sofaen og begynner da å tester videre så ting blir skummelt, ja da har du en hund som er skrudd sammen feil og ikke en som er dominant.

Mitt hundehold er preget av få regler, de vi har gjennomføres konsekvent.

Jeg lever også med den tro og meningen at det finnes ingen lydig hund på høyt nivå (elite lydighet, AG, bruks, jakt el.) som ikke ser på eieren sin som leder, enten den er banket (de er kanskje mer redd enn leder forhold), strømmet, trent med ris/ros, godbit eller klikker. Kanskje er det naivt å tro, men jeg mener det nå slik alikevel.

Nei det synes jeg ikke er naivt å tro, en hund som ikke stoler på sin eier vil heller aldri dra ut på lange og mange slag, eller gå ut til en rute eller dra ut på utganger som er 400 meter og jobbe der ute. På slike ting skal man ha ett samarbeid delux. Så om man er leder eller ei er jo igrunn revende likgyldig for meg. Min hund går ut på lange utganger og går ett bra elite program, så jeg er en god leder

håper svaret mitt har sammenheng og gir noen mening, er så mange tanker i hodet mitt om akkurat dette at det ikke alltid er like lett å sortere alt.

Jepp så absolutt.

[Shilamon]

Hender man overraske spå dette forumet vet du;)

he he, lederskap er grunnlaget, men siden folk tenker så mye negativt om ordet (knytter mye negativt opp til det) så blir slike som meg, lederskapsteoretikere (eller no...), nødt til å forklare seg mange ganger og finne egnete formuelringer..

Ikke alltid like lett, men en snill, lydig og glad hund har et godt forhold til menneskeflokken sin og vet hvor den har de ulike personene:)