Gå til innhold
Hundesonen.no

Retinal dysplasi (?)


SusanneL

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Hørte nettopp fra "noen som hadde hørt fra noen som har hørt "(etc) om en hund som har fått diagnosen Retinal Dysplasi.

Er det noen her inne som vet noe om dette? Arvelighet (foreldre er øyelyst og "fri")? Hva med å bruke et søsken til en hund som har dette i avl? Blir dette oppdaget ved en "vanlig" øyelysning i Norge/Sverige?

Vurderer å bruke en bror til en hund som har fått denne diagnosen, så jeg vil gjerne ha så mye info som mulig.

Susanne

Skrevet

Jeg vet ikke, men i våre avlsrettningslinjeg står dette: Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

Så om det ikke gjør noe at den ene har det så kan det vel ikke være veldig arvelig?

Guest Per Olav
Skrevet

Et Google-søk på Retinal Dysplasi gir mange treff. Forhåpentligvis er noen av dem brukbare :)

Skrevet

Takk for superkjapt svar!

Jøss, er det såpass "ufarlig"...? (Alt ang. slike ting høres så alvorlig ille ut for oss som ikke engang øyelyser våre hunder og derfor har så lite kunnskaper om slike ting)

Så det å bruke en frilyst bror kanskje ikke er helt utenkelig, altså...

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Hvi du går inn på denne linken og PDF filen som ligger under så får du oversikt over alle raser og utbredelse av øyesykdommer og generelle råd fra Veterinærforeningen. Går ut i fra at de har grei oversikt..

Her er hva SKK har om saken. God lesing!

Guest Gråtass
Skrevet
Flott, Gråtass, og takk skal du ha. Skal lese til MINE øyne blir såre og våte..

Susanne

Bare hyggelig det vettu, jeg har en liten samling med linker til enkelte sykdommer.. Sånn er det å være hypokonder på dyra sine vegne :)

Skrevet

Jeg vet ikke hvor mange bearded collier som er tilgjengelige for avl og ikke driver jeg med oppdrett, men jeg hadde gjort mitt beste for å finne en avlspartner hvor det ikke var kjent skavank i nærmeste famiie. Etter det jeg har sett så vet man ikke om dette problemet er resessivt eller ikke.

Skrevet

Jeg ville fått en second opinion på den syke hunden. For noen år siden ble en akitaimport til Sverige øyelyst med diagnosen RD. Det ble et lite hysteri i rasemiljøet.... Til slutt ble hunden øyelyst på nytt med elektron mikroskop(?) (husker ikke hva undersøkelsen heter, men gjøres et sted i Sverige) og da ble RD diagnosen fjernet. Det øyelyseren hadde kalt RD viste seg å være spor av ormeangrep, som hunden antagelig var blitt utsatt for som ung...

Den gang ble det antatt autosomal recessiv nedarving.

Jeg ville ikke utelukket en bror, men ville da sørget for at han var øyelyst fri, og gjerne bedt om status på øvrige søsken. Og selvsagt paret med en frilyst tispe. Gjerne en med øyelyste søsken..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...