Gå til innhold
Hundesonen.no

Retinal dysplasi (?)


SusanneL

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Hørte nettopp fra "noen som hadde hørt fra noen som har hørt "(etc) om en hund som har fått diagnosen Retinal Dysplasi.

Er det noen her inne som vet noe om dette? Arvelighet (foreldre er øyelyst og "fri")? Hva med å bruke et søsken til en hund som har dette i avl? Blir dette oppdaget ved en "vanlig" øyelysning i Norge/Sverige?

Vurderer å bruke en bror til en hund som har fått denne diagnosen, så jeg vil gjerne ha så mye info som mulig.

Susanne

Skrevet

Jeg vet ikke, men i våre avlsrettningslinjeg står dette: Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

Så om det ikke gjør noe at den ene har det så kan det vel ikke være veldig arvelig?

Guest Per Olav
Skrevet

Et Google-søk på Retinal Dysplasi gir mange treff. Forhåpentligvis er noen av dem brukbare :)

Skrevet

Takk for superkjapt svar!

Jøss, er det såpass "ufarlig"...? (Alt ang. slike ting høres så alvorlig ille ut for oss som ikke engang øyelyser våre hunder og derfor har så lite kunnskaper om slike ting)

Så det å bruke en frilyst bror kanskje ikke er helt utenkelig, altså...

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Hvi du går inn på denne linken og PDF filen som ligger under så får du oversikt over alle raser og utbredelse av øyesykdommer og generelle råd fra Veterinærforeningen. Går ut i fra at de har grei oversikt..

Her er hva SKK har om saken. God lesing!

Guest Gråtass
Skrevet
Flott, Gråtass, og takk skal du ha. Skal lese til MINE øyne blir såre og våte..

Susanne

Bare hyggelig det vettu, jeg har en liten samling med linker til enkelte sykdommer.. Sånn er det å være hypokonder på dyra sine vegne :)

Skrevet

Jeg vet ikke hvor mange bearded collier som er tilgjengelige for avl og ikke driver jeg med oppdrett, men jeg hadde gjort mitt beste for å finne en avlspartner hvor det ikke var kjent skavank i nærmeste famiie. Etter det jeg har sett så vet man ikke om dette problemet er resessivt eller ikke.

Skrevet

Jeg ville fått en second opinion på den syke hunden. For noen år siden ble en akitaimport til Sverige øyelyst med diagnosen RD. Det ble et lite hysteri i rasemiljøet.... Til slutt ble hunden øyelyst på nytt med elektron mikroskop(?) (husker ikke hva undersøkelsen heter, men gjøres et sted i Sverige) og da ble RD diagnosen fjernet. Det øyelyseren hadde kalt RD viste seg å være spor av ormeangrep, som hunden antagelig var blitt utsatt for som ung...

Den gang ble det antatt autosomal recessiv nedarving.

Jeg ville ikke utelukket en bror, men ville da sørget for at han var øyelyst fri, og gjerne bedt om status på øvrige søsken. Og selvsagt paret med en frilyst tispe. Gjerne en med øyelyste søsken..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...