Gå til innhold
Hundesonen.no

Retinal dysplasi (?)


SusanneL

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Hørte nettopp fra "noen som hadde hørt fra noen som har hørt "(etc) om en hund som har fått diagnosen Retinal Dysplasi.

Er det noen her inne som vet noe om dette? Arvelighet (foreldre er øyelyst og "fri")? Hva med å bruke et søsken til en hund som har dette i avl? Blir dette oppdaget ved en "vanlig" øyelysning i Norge/Sverige?

Vurderer å bruke en bror til en hund som har fått denne diagnosen, så jeg vil gjerne ha så mye info som mulig.

Susanne

Skrevet

Jeg vet ikke, men i våre avlsrettningslinjeg står dette: Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

Så om det ikke gjør noe at den ene har det så kan det vel ikke være veldig arvelig?

Guest Per Olav
Skrevet

Et Google-søk på Retinal Dysplasi gir mange treff. Forhåpentligvis er noen av dem brukbare :)

Skrevet

Takk for superkjapt svar!

Jøss, er det såpass "ufarlig"...? (Alt ang. slike ting høres så alvorlig ille ut for oss som ikke engang øyelyser våre hunder og derfor har så lite kunnskaper om slike ting)

Så det å bruke en frilyst bror kanskje ikke er helt utenkelig, altså...

Susanne

Guest Gråtass
Skrevet

Hvi du går inn på denne linken og PDF filen som ligger under så får du oversikt over alle raser og utbredelse av øyesykdommer og generelle råd fra Veterinærforeningen. Går ut i fra at de har grei oversikt..

Her er hva SKK har om saken. God lesing!

Guest Gråtass
Skrevet
Flott, Gråtass, og takk skal du ha. Skal lese til MINE øyne blir såre og våte..

Susanne

Bare hyggelig det vettu, jeg har en liten samling med linker til enkelte sykdommer.. Sånn er det å være hypokonder på dyra sine vegne :)

Skrevet

Jeg vet ikke hvor mange bearded collier som er tilgjengelige for avl og ikke driver jeg med oppdrett, men jeg hadde gjort mitt beste for å finne en avlspartner hvor det ikke var kjent skavank i nærmeste famiie. Etter det jeg har sett så vet man ikke om dette problemet er resessivt eller ikke.

Skrevet

Jeg ville fått en second opinion på den syke hunden. For noen år siden ble en akitaimport til Sverige øyelyst med diagnosen RD. Det ble et lite hysteri i rasemiljøet.... Til slutt ble hunden øyelyst på nytt med elektron mikroskop(?) (husker ikke hva undersøkelsen heter, men gjøres et sted i Sverige) og da ble RD diagnosen fjernet. Det øyelyseren hadde kalt RD viste seg å være spor av ormeangrep, som hunden antagelig var blitt utsatt for som ung...

Den gang ble det antatt autosomal recessiv nedarving.

Jeg ville ikke utelukket en bror, men ville da sørget for at han var øyelyst fri, og gjerne bedt om status på øvrige søsken. Og selvsagt paret med en frilyst tispe. Gjerne en med øyelyste søsken..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...