Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdane er påkjørt!


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Verdane ble akkurat påkjørt! Hun døde momentant :kiss:

Hun er fortsatt varm og ligger på et håndkle, og jeg synes hele tiden jeg ser hun trekker pusten men det er bare ønsketenkning. Har aldri opplevd at et av mine dyr har omkommet mer eller mindre forann øynene mine før så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med henne nå! Jeg er helt satt ut! Jeg hadde nok ikke merket det før i morgen hadde det ikke vært for at Loke som sto ute plutselig gneldret brått og rart før han kom med noen rare pipelyder. Da løp jeg ut for jeg har aldri hørt han sånn før og trodde han var skadet.

Jeg hørte ikke bilen, men så en bil som rygget tilbake og kjørte fort av gårde når de så jeg kom ut døra. Igjen på veien lå en sort hårete bylt og jeg skjønte det var Verdane. Lotte har vasket henne i øret og Loke har vasket meg i hele ansiktet og gått rundt og pipi og snust litt på lille pusen. Det er stor sorg i huset nå. Den eneste som virker uanfektet er merkelig nok kullsøsteren hennes.

Heldigvis led hun nok ikke, bilen traff henne i hodet. Men stakkars lille jenta mi som ikke ble mer enn 7 mnd gammel :D

Hun var så fryktelig vakker og mild..

20070509_0525.jpg

20070509_0530.jpg

Guest Gråtass
Skrevet

Uff da, dette var trist! Ikke noe hyggelig når sånt skjer, men en mager trøst for deg er jo at hun ikke døde alene ute i kulda og at du faktisk vet hva som skjedde.

Jeg har vondt av at hun ikke flyttet til de dype skoger, da hadde ikke dette skjedd. Beklager!

Skrevet

Droppet runderingen i dag, må prøve å få begravd henne.. Ikke lett, det er tele her :kiss:

Problemet med de dype skoger er at der bor reven. Rever liker kattestek til middag veldig godt så jeg tror egentlig ikke at puser er så veldig mye tryggere i skogen jeg.

Nå er det ikke akkurat en veldig trafikkert vei dette, men der det er biler er det alltid en risisko. Spesielt når pusen er helsort :D

Skrevet

Åååå nå ble jeg lei meg :)

Utrolig trist, og kondolerer så masse. *tørke en tåre*.

Så nydelig hun er<3 Var hun en rasekatt? Snufs.. skikkelig trist !

Skrevet

Neeeiii.. :D:P;)

Jeg hater sånt..

Går det bra, eller?

Min katt, Sofus som jeg hadde før, ble forsvunnet en dag, den pleide å gå inn i biler og sånt.. ;)

Den ble forsvunnet en dag og jeg aner ikke om den lever enda, om noen har mishandlet den eller noe. :P

Vår hund, Asterix ble påkjørt av en bil mange ganger, kanskje 6 ganger eller noe eller 4..husker ikke.

Den måtte avlives, det er en stund siden nå, men den brydde seg om oss på en måte, trøstet oss og lå ved siden av oss når vi var syke.

Den hadde det så vondt og jeg savner den noe sykt. :P

Mamma sa til meg at den hadde fått en sprøyte sånn at den sov hele tiden og jeg trodde på det en lang stund til jeg ble forklart hva avlive egentlig betyr. ;)

Håper alt går bra.

Det er så trist, den var søt. :P

Skrevet

Uff, Loke. Jeg så ikke dette før nå jeg! Dette var veldig lite hyggelig å lese. Den eneste trøst er jo at hun ikke led og faktisk at du fant henne. Hvis ikke, ville du jo gått rundt og vært bekymret for henne.

Stor klem fra Bergen!!

Skrevet

Huff så fælt!

Mistet hunden min (eller egentlig pappas) på samme måte ifjor høst, man blir helt fortvilet. Klarte ikke å sove på en uke jeg. Føler virkelig med deg og kondelerer!

Måtte verdane hvile i fred.

Skrevet

Har tenkt nøye igjenom Loke sin reaksjon og kommet til at han umulig kan ha skjønt akkurat hva som skjedde, han må rett og slett ha blitt skremt av smellet eller noe. Greit at bikkja er smart, men er han så smart blir det bare ekkelt.

Her går livet sin vante gang, tror egentlig jeg er den eneste som savner henne nå. Lillith (kattemoren) har overasket meg. Hun har jo vært pissesur på kattungene og holdt seg mest mulig unna de fra de ble ca 4 mnd, nå er det plutselig helt greit. Dvs, det var Verdane hun ikke kunne fordra tydligvis, Urd er helt grei, de kan tilmed dele matskål :P Så mye for rettferdig moderlig kjærlighet... :glare:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...