Gå til innhold
Hundesonen.no

Svulst...


Hildestj

Recommended Posts

Skrevet

Har oppdaget svulst hos Cindy. Den er på foten, i begynnelsen var den et sår, så jeg tenkte hun hadde skrapet seg på noe. Etternoen ukers tid er den altså blitt en kul, ikke steinhard, men ikke myk heller. ligger i huden, som en blemme, ikke under hulen. Men den er knallrød, og blør om man klemmer på den..har endel væske i seg også. Er hoves. Var hos dyrelege idah, og er skuffa over at det ikke blegjort mer enn at jeg fikk antibiotika for å se om det kunne være betennelse, om det eventuelt er noe mer igjen av kulen om en uke, skal den fjernes kirurigisk. Er livredd for at det skal være kreft. Mastcellesvulst ect..Noen som har erfaring med svulst på hund? Er skikkelig bekymra, man blir jo så altfor gla i disse hundene.

Skrevet

Høres jo ganske enkelt ut som om hun har fått betennelse i et sår. At såret først har vært åpent på et vis, så har det lukket seg med bakterier inni, og nå er det kommet betennelse i det. Syns dyrlegen handlet fornuftig, jeg! Jammen godt det fins dyrleger som ikke tenker det verste alltid, og som bare skal tjene penger på å ta kreftprøver..! Slapp av, det går nok over! :icon_confused:

Skrevet

Nå har Cindy gått på antibiotika i en uke, og imorgen skal vi tilbake til veterinærn, for å se om den skal fjernes. Jeg bandasjerte kulen på fredag, slik at hun ikke skulle slikke på den, og allerede dagen etter var den merkbart mindre, og idag morges var det så og si bare et lite skrubbsår igjen. Men uheldigvis hadde cindy fått av bandasjen da jeg kom hjem etter jobb idag, og hadde slikke på kulen. Den hadde ikke blitt noe større, men var rød og irritert..igjen.. så får høre hva dylegen sier..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva med skjerm når hun er alene hjemme så hun ikke får slikka?

Skrevet
Hva med skjerm når hun er alene hjemme så hun ikke får slikka?

Jo der er det vi mest sannsynlig blir å få i morgen.

Cindy ble operert forrige tirsdag da svulsten ikke ville forsvinne, og vi sendte den inn til lab for å finne ut hva det var. Og idag fikk vi svar, heldigvis var det en godartet type svulst som var vanlig hos unge hunder: Histiocytoma.

her kan dere lese om denne type svulst: http://www.marvistavet.com/html/body_histiocytoma.html

Ble så glad at dere aner ikke :) Var jo sikker på at hun hadde kreft, hysteriske meg.

Så nå er det en uke igjen til stingene skal fjernes, og vi kan begynne å gå på tur igjen. Cindy er noe frusrert, prøv selv å holde en JRT innestengt i 14 dager :D Hun har gått opp et halvt kilo, men regner med det stabiliserer seg raskt når vi begynner å trimme igjen :P

*Dobbelpost, mod. Emilie*

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...