Gå til innhold
Hundesonen.no

Svulst...


Hildestj

Recommended Posts

Har oppdaget svulst hos Cindy. Den er på foten, i begynnelsen var den et sår, så jeg tenkte hun hadde skrapet seg på noe. Etternoen ukers tid er den altså blitt en kul, ikke steinhard, men ikke myk heller. ligger i huden, som en blemme, ikke under hulen. Men den er knallrød, og blør om man klemmer på den..har endel væske i seg også. Er hoves. Var hos dyrelege idah, og er skuffa over at det ikke blegjort mer enn at jeg fikk antibiotika for å se om det kunne være betennelse, om det eventuelt er noe mer igjen av kulen om en uke, skal den fjernes kirurigisk. Er livredd for at det skal være kreft. Mastcellesvulst ect..Noen som har erfaring med svulst på hund? Er skikkelig bekymra, man blir jo så altfor gla i disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ganske enkelt ut som om hun har fått betennelse i et sår. At såret først har vært åpent på et vis, så har det lukket seg med bakterier inni, og nå er det kommet betennelse i det. Syns dyrlegen handlet fornuftig, jeg! Jammen godt det fins dyrleger som ikke tenker det verste alltid, og som bare skal tjene penger på å ta kreftprøver..! Slapp av, det går nok over! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Cindy gått på antibiotika i en uke, og imorgen skal vi tilbake til veterinærn, for å se om den skal fjernes. Jeg bandasjerte kulen på fredag, slik at hun ikke skulle slikke på den, og allerede dagen etter var den merkbart mindre, og idag morges var det så og si bare et lite skrubbsår igjen. Men uheldigvis hadde cindy fått av bandasjen da jeg kom hjem etter jobb idag, og hadde slikke på kulen. Den hadde ikke blitt noe større, men var rød og irritert..igjen.. så får høre hva dylegen sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Tijon skrev:
Hva med skjerm når hun er alene hjemme så hun ikke får slikka?

Jo der er det vi mest sannsynlig blir å få i morgen.

Cindy ble operert forrige tirsdag da svulsten ikke ville forsvinne, og vi sendte den inn til lab for å finne ut hva det var. Og idag fikk vi svar, heldigvis var det en godartet type svulst som var vanlig hos unge hunder: Histiocytoma.

her kan dere lese om denne type svulst: http://www.marvistavet.com/html/body_histiocytoma.html

Ble så glad at dere aner ikke :) Var jo sikker på at hun hadde kreft, hysteriske meg.

Så nå er det en uke igjen til stingene skal fjernes, og vi kan begynne å gå på tur igjen. Cindy er noe frusrert, prøv selv å holde en JRT innestengt i 14 dager :D Hun har gått opp et halvt kilo, men regner med det stabiliserer seg raskt når vi begynner å trimme igjen :P

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...