Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlig oppførsel av "dyrevernet"


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg antar det er dyrebeskyttelsen som egentlig er den "skyldige" her, og ikke mattilsynet..

En treningsvennine av meg har en omplasseringshund. Hun vet lite om fortiden til hunden, bare at den levde på gaten sammen med en narkoman som døde av overdose.

Hunden har i lange perioder slitt med låsninger i bekkenet som eier og dyrlege ikke helt har funnet ut av. Dette er en veldig stabil og trygg hund men den har en dille: den takler ikke lukten av død, hverken når det er døde mus eller mennesker, den klikker fullstendig og blir livredd. Dette har eier fortalt oss ved flere anledninger og vi har alle stusset litt.

Hunden har gjentatte ganger gått til behandling og ved en tilfeldighet viste det seg at dyrlegen til denne hunden kjente hundens forrige dyrlege! Så vidt jeg forsto møttes hunden og den forrige dyrlegen ved en ren tilfeldighet i forrige uke når den var inne til behandling. Dyrlegen husket hunden svært godt (ikke en vanlig rase å se på gaten) og kunne fortelle at hunden har hatt en alvorlig korsbåndskade som måtte opereres. Dette var selvfølgelig opphavet til låsningene som bare var et sekundærsymptom.

Hun kunne også fortelle at hunden lå sperret inne i et rom sammen med forrige eier i hele 3 dager etter overdosen før noen oppdaget bortfallet.

Dette forklarer jo hundens overdrevne reaksjon på lukten av noe som har dødd...

Det merkligste ved denne historien var at dyrlegen gjentatte ganger hadde bedt dyrebeskyttelsen om å få snakke med ny eier for å få informert om skaden. Dette ble blankt avvist. Hun hadde også spurt om de ikke i det minste kunne gi ny eier tlf nummeret hennes, men dette var visst heller ikke lov. Ny eier fikk bare beskjed om at hunden var frisk og rask...

Hva er dette for noe da?? Alvorlig talt! Her var risikoen at hunden måtte leve resten av livet med smerter de ikke fant ut av! Er dette dyrevern?

Skrevet

Det er faktisk ret kritisabelt af dyrevernet, når de faktisk skulle være til for dyrene. Kan forstå hvis det var en tidligere ejer der ville i kontakt med ny ejer. men her drejer det sej jo om en dyrlæge, der vil informere ny ejer om evt problemer, som de har behov for at vide om for at kunne give hunden et optimalt liv.

Skrevet

Ikke sant? Er det virkelig slik at de holder tilbake informasjon om skader/sykdom for å lettere få omplassert dyrene? Samme hva slags livskvalitet dyret får i etterkant? Trodde ikke mine egne ører jeg, det er jo under enhver kritikk!

Skrevet
Dette hørtes mildt sagt merkelig ut.. Er det virkelig det "offisielle" dyrevernet som har håndtert denne omplasseringen eller er det en privat omplassering?

Ut fra hva jeg skjønner så er det Dyrebeskyttelsen som har hatt ansvaret for omplasseringen og ikke Mattilsynet - hvor Dyrevernet er en underlagt avdeling.

Det er uhørt at de ikke opplyste ny eier om dette.

Skrevet

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Skrevet

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Skrevet
Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Enig..skal nevne det for henne i morgen. Tror egentlig hun er sliten av hele greia, hunden er renraset, men var uregistrert og hun ønsker å konkurere og det var visst et lite mareritt å få i stand en slags kontrakt med familien til tidligere eier + myndigheter og for så å få den etteregistrert i NKK. Prosessen tok visst bortimot et år..

Skrevet
Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Dyrevernet er underlagt Mattilsynet, noen bruker navnet Dyrevernet enda, også de som jobber i Mattilsynet.

Om hunden er tatt vare på av myndighetene, er det nok Mattilsynet/dyrevernet som står for omplasseringen. At eier i det hele tatt har fått papirer på hunden er jo utrolig. De pleier være sable vriene på den biten der.

Skrevet

Pratet med damen igjen i dag, og det var helt bestemt dyrevernet. Tanken var visst at alle bånd med dyrenes forrige liv skulle kuttes ble hun forklart når hun prøvde å ordne papirer etc før hun skulle konkurere (bruks). Hun har ikke vært i kontakt med de etter at hun fant ut som skaden, tror neppe hun orker og gidder heller, men det er jo under enhver kritikk.

Jeg har aldri vært av de som stiller meg fryktelig skeptisk til dyrevernet, men nå ble jeg det.. Dette er bare kynisk..

Skrevet

Har inntrykk av at "standarden" på Dyrevernet varierer mye fra avdeling til avdeling. Uansett syns jeg Dyrevernet i denne sammenhengen har oppført seg skikkelig teit. Den nye eieren brudte jo fått så mye informasjon som mulig om hundens fortid uansett...

Skrevet

Jeg har definitivt ikke noen gode opplevelser med Dyrevernet/mattilsynet, så dette er ikke noe overraskende for meg.. Men fryktelig, fryktelig kritikkverdig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...