Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlig oppførsel av "dyrevernet"


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg antar det er dyrebeskyttelsen som egentlig er den "skyldige" her, og ikke mattilsynet..

En treningsvennine av meg har en omplasseringshund. Hun vet lite om fortiden til hunden, bare at den levde på gaten sammen med en narkoman som døde av overdose.

Hunden har i lange perioder slitt med låsninger i bekkenet som eier og dyrlege ikke helt har funnet ut av. Dette er en veldig stabil og trygg hund men den har en dille: den takler ikke lukten av død, hverken når det er døde mus eller mennesker, den klikker fullstendig og blir livredd. Dette har eier fortalt oss ved flere anledninger og vi har alle stusset litt.

Hunden har gjentatte ganger gått til behandling og ved en tilfeldighet viste det seg at dyrlegen til denne hunden kjente hundens forrige dyrlege! Så vidt jeg forsto møttes hunden og den forrige dyrlegen ved en ren tilfeldighet i forrige uke når den var inne til behandling. Dyrlegen husket hunden svært godt (ikke en vanlig rase å se på gaten) og kunne fortelle at hunden har hatt en alvorlig korsbåndskade som måtte opereres. Dette var selvfølgelig opphavet til låsningene som bare var et sekundærsymptom.

Hun kunne også fortelle at hunden lå sperret inne i et rom sammen med forrige eier i hele 3 dager etter overdosen før noen oppdaget bortfallet.

Dette forklarer jo hundens overdrevne reaksjon på lukten av noe som har dødd...

Det merkligste ved denne historien var at dyrlegen gjentatte ganger hadde bedt dyrebeskyttelsen om å få snakke med ny eier for å få informert om skaden. Dette ble blankt avvist. Hun hadde også spurt om de ikke i det minste kunne gi ny eier tlf nummeret hennes, men dette var visst heller ikke lov. Ny eier fikk bare beskjed om at hunden var frisk og rask...

Hva er dette for noe da?? Alvorlig talt! Her var risikoen at hunden måtte leve resten av livet med smerter de ikke fant ut av! Er dette dyrevern?

Skrevet

Det er faktisk ret kritisabelt af dyrevernet, når de faktisk skulle være til for dyrene. Kan forstå hvis det var en tidligere ejer der ville i kontakt med ny ejer. men her drejer det sej jo om en dyrlæge, der vil informere ny ejer om evt problemer, som de har behov for at vide om for at kunne give hunden et optimalt liv.

Skrevet

Ikke sant? Er det virkelig slik at de holder tilbake informasjon om skader/sykdom for å lettere få omplassert dyrene? Samme hva slags livskvalitet dyret får i etterkant? Trodde ikke mine egne ører jeg, det er jo under enhver kritikk!

Skrevet
Dette hørtes mildt sagt merkelig ut.. Er det virkelig det "offisielle" dyrevernet som har håndtert denne omplasseringen eller er det en privat omplassering?

Ut fra hva jeg skjønner så er det Dyrebeskyttelsen som har hatt ansvaret for omplasseringen og ikke Mattilsynet - hvor Dyrevernet er en underlagt avdeling.

Det er uhørt at de ikke opplyste ny eier om dette.

Skrevet

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Skrevet

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Skrevet
Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Enig..skal nevne det for henne i morgen. Tror egentlig hun er sliten av hele greia, hunden er renraset, men var uregistrert og hun ønsker å konkurere og det var visst et lite mareritt å få i stand en slags kontrakt med familien til tidligere eier + myndigheter og for så å få den etteregistrert i NKK. Prosessen tok visst bortimot et år..

Skrevet
Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Dyrevernet er underlagt Mattilsynet, noen bruker navnet Dyrevernet enda, også de som jobber i Mattilsynet.

Om hunden er tatt vare på av myndighetene, er det nok Mattilsynet/dyrevernet som står for omplasseringen. At eier i det hele tatt har fått papirer på hunden er jo utrolig. De pleier være sable vriene på den biten der.

Skrevet

Pratet med damen igjen i dag, og det var helt bestemt dyrevernet. Tanken var visst at alle bånd med dyrenes forrige liv skulle kuttes ble hun forklart når hun prøvde å ordne papirer etc før hun skulle konkurere (bruks). Hun har ikke vært i kontakt med de etter at hun fant ut som skaden, tror neppe hun orker og gidder heller, men det er jo under enhver kritikk.

Jeg har aldri vært av de som stiller meg fryktelig skeptisk til dyrevernet, men nå ble jeg det.. Dette er bare kynisk..

Skrevet

Har inntrykk av at "standarden" på Dyrevernet varierer mye fra avdeling til avdeling. Uansett syns jeg Dyrevernet i denne sammenhengen har oppført seg skikkelig teit. Den nye eieren brudte jo fått så mye informasjon som mulig om hundens fortid uansett...

Skrevet

Jeg har definitivt ikke noen gode opplevelser med Dyrevernet/mattilsynet, så dette er ikke noe overraskende for meg.. Men fryktelig, fryktelig kritikkverdig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...