Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlig oppførsel av "dyrevernet"


Mud

Recommended Posts

Jeg antar det er dyrebeskyttelsen som egentlig er den "skyldige" her, og ikke mattilsynet..

En treningsvennine av meg har en omplasseringshund. Hun vet lite om fortiden til hunden, bare at den levde på gaten sammen med en narkoman som døde av overdose.

Hunden har i lange perioder slitt med låsninger i bekkenet som eier og dyrlege ikke helt har funnet ut av. Dette er en veldig stabil og trygg hund men den har en dille: den takler ikke lukten av død, hverken når det er døde mus eller mennesker, den klikker fullstendig og blir livredd. Dette har eier fortalt oss ved flere anledninger og vi har alle stusset litt.

Hunden har gjentatte ganger gått til behandling og ved en tilfeldighet viste det seg at dyrlegen til denne hunden kjente hundens forrige dyrlege! Så vidt jeg forsto møttes hunden og den forrige dyrlegen ved en ren tilfeldighet i forrige uke når den var inne til behandling. Dyrlegen husket hunden svært godt (ikke en vanlig rase å se på gaten) og kunne fortelle at hunden har hatt en alvorlig korsbåndskade som måtte opereres. Dette var selvfølgelig opphavet til låsningene som bare var et sekundærsymptom.

Hun kunne også fortelle at hunden lå sperret inne i et rom sammen med forrige eier i hele 3 dager etter overdosen før noen oppdaget bortfallet.

Dette forklarer jo hundens overdrevne reaksjon på lukten av noe som har dødd...

Det merkligste ved denne historien var at dyrlegen gjentatte ganger hadde bedt dyrebeskyttelsen om å få snakke med ny eier for å få informert om skaden. Dette ble blankt avvist. Hun hadde også spurt om de ikke i det minste kunne gi ny eier tlf nummeret hennes, men dette var visst heller ikke lov. Ny eier fikk bare beskjed om at hunden var frisk og rask...

Hva er dette for noe da?? Alvorlig talt! Her var risikoen at hunden måtte leve resten av livet med smerter de ikke fant ut av! Er dette dyrevern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ret kritisabelt af dyrevernet, når de faktisk skulle være til for dyrene. Kan forstå hvis det var en tidligere ejer der ville i kontakt med ny ejer. men her drejer det sej jo om en dyrlæge, der vil informere ny ejer om evt problemer, som de har behov for at vide om for at kunne give hunden et optimalt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Er det virkelig slik at de holder tilbake informasjon om skader/sykdom for å lettere få omplassert dyrene? Samme hva slags livskvalitet dyret får i etterkant? Trodde ikke mine egne ører jeg, det er jo under enhver kritikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes mildt sagt merkelig ut.. Er det virkelig det "offisielle" dyrevernet som har håndtert denne omplasseringen eller er det en privat omplassering?

Ut fra hva jeg skjønner så er det Dyrebeskyttelsen som har hatt ansvaret for omplasseringen og ikke Mattilsynet - hvor Dyrevernet er en underlagt avdeling.

Det er uhørt at de ikke opplyste ny eier om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Enig..skal nevne det for henne i morgen. Tror egentlig hun er sliten av hele greia, hunden er renraset, men var uregistrert og hun ønsker å konkurere og det var visst et lite mareritt å få i stand en slags kontrakt med familien til tidligere eier + myndigheter og for så å få den etteregistrert i NKK. Prosessen tok visst bortimot et år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Dyrevernet er underlagt Mattilsynet, noen bruker navnet Dyrevernet enda, også de som jobber i Mattilsynet.

Om hunden er tatt vare på av myndighetene, er det nok Mattilsynet/dyrevernet som står for omplasseringen. At eier i det hele tatt har fått papirer på hunden er jo utrolig. De pleier være sable vriene på den biten der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pratet med damen igjen i dag, og det var helt bestemt dyrevernet. Tanken var visst at alle bånd med dyrenes forrige liv skulle kuttes ble hun forklart når hun prøvde å ordne papirer etc før hun skulle konkurere (bruks). Hun har ikke vært i kontakt med de etter at hun fant ut som skaden, tror neppe hun orker og gidder heller, men det er jo under enhver kritikk.

Jeg har aldri vært av de som stiller meg fryktelig skeptisk til dyrevernet, men nå ble jeg det.. Dette er bare kynisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har inntrykk av at "standarden" på Dyrevernet varierer mye fra avdeling til avdeling. Uansett syns jeg Dyrevernet i denne sammenhengen har oppført seg skikkelig teit. Den nye eieren brudte jo fått så mye informasjon som mulig om hundens fortid uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...