Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlig oppførsel av "dyrevernet"


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg antar det er dyrebeskyttelsen som egentlig er den "skyldige" her, og ikke mattilsynet..

En treningsvennine av meg har en omplasseringshund. Hun vet lite om fortiden til hunden, bare at den levde på gaten sammen med en narkoman som døde av overdose.

Hunden har i lange perioder slitt med låsninger i bekkenet som eier og dyrlege ikke helt har funnet ut av. Dette er en veldig stabil og trygg hund men den har en dille: den takler ikke lukten av død, hverken når det er døde mus eller mennesker, den klikker fullstendig og blir livredd. Dette har eier fortalt oss ved flere anledninger og vi har alle stusset litt.

Hunden har gjentatte ganger gått til behandling og ved en tilfeldighet viste det seg at dyrlegen til denne hunden kjente hundens forrige dyrlege! Så vidt jeg forsto møttes hunden og den forrige dyrlegen ved en ren tilfeldighet i forrige uke når den var inne til behandling. Dyrlegen husket hunden svært godt (ikke en vanlig rase å se på gaten) og kunne fortelle at hunden har hatt en alvorlig korsbåndskade som måtte opereres. Dette var selvfølgelig opphavet til låsningene som bare var et sekundærsymptom.

Hun kunne også fortelle at hunden lå sperret inne i et rom sammen med forrige eier i hele 3 dager etter overdosen før noen oppdaget bortfallet.

Dette forklarer jo hundens overdrevne reaksjon på lukten av noe som har dødd...

Det merkligste ved denne historien var at dyrlegen gjentatte ganger hadde bedt dyrebeskyttelsen om å få snakke med ny eier for å få informert om skaden. Dette ble blankt avvist. Hun hadde også spurt om de ikke i det minste kunne gi ny eier tlf nummeret hennes, men dette var visst heller ikke lov. Ny eier fikk bare beskjed om at hunden var frisk og rask...

Hva er dette for noe da?? Alvorlig talt! Her var risikoen at hunden måtte leve resten av livet med smerter de ikke fant ut av! Er dette dyrevern?

Skrevet

Det er faktisk ret kritisabelt af dyrevernet, når de faktisk skulle være til for dyrene. Kan forstå hvis det var en tidligere ejer der ville i kontakt med ny ejer. men her drejer det sej jo om en dyrlæge, der vil informere ny ejer om evt problemer, som de har behov for at vide om for at kunne give hunden et optimalt liv.

Skrevet

Ikke sant? Er det virkelig slik at de holder tilbake informasjon om skader/sykdom for å lettere få omplassert dyrene? Samme hva slags livskvalitet dyret får i etterkant? Trodde ikke mine egne ører jeg, det er jo under enhver kritikk!

Skrevet
Dette hørtes mildt sagt merkelig ut.. Er det virkelig det "offisielle" dyrevernet som har håndtert denne omplasseringen eller er det en privat omplassering?

Ut fra hva jeg skjønner så er det Dyrebeskyttelsen som har hatt ansvaret for omplasseringen og ikke Mattilsynet - hvor Dyrevernet er en underlagt avdeling.

Det er uhørt at de ikke opplyste ny eier om dette.

Skrevet

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Skrevet

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Skrevet
Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Enig..skal nevne det for henne i morgen. Tror egentlig hun er sliten av hele greia, hunden er renraset, men var uregistrert og hun ønsker å konkurere og det var visst et lite mareritt å få i stand en slags kontrakt med familien til tidligere eier + myndigheter og for så å få den etteregistrert i NKK. Prosessen tok visst bortimot et år..

Skrevet
Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Dyrevernet er underlagt Mattilsynet, noen bruker navnet Dyrevernet enda, også de som jobber i Mattilsynet.

Om hunden er tatt vare på av myndighetene, er det nok Mattilsynet/dyrevernet som står for omplasseringen. At eier i det hele tatt har fått papirer på hunden er jo utrolig. De pleier være sable vriene på den biten der.

Skrevet

Pratet med damen igjen i dag, og det var helt bestemt dyrevernet. Tanken var visst at alle bånd med dyrenes forrige liv skulle kuttes ble hun forklart når hun prøvde å ordne papirer etc før hun skulle konkurere (bruks). Hun har ikke vært i kontakt med de etter at hun fant ut som skaden, tror neppe hun orker og gidder heller, men det er jo under enhver kritikk.

Jeg har aldri vært av de som stiller meg fryktelig skeptisk til dyrevernet, men nå ble jeg det.. Dette er bare kynisk..

Skrevet

Har inntrykk av at "standarden" på Dyrevernet varierer mye fra avdeling til avdeling. Uansett syns jeg Dyrevernet i denne sammenhengen har oppført seg skikkelig teit. Den nye eieren brudte jo fått så mye informasjon som mulig om hundens fortid uansett...

Skrevet

Jeg har definitivt ikke noen gode opplevelser med Dyrevernet/mattilsynet, så dette er ikke noe overraskende for meg.. Men fryktelig, fryktelig kritikkverdig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...