Gå til innhold
Hundesonen.no

Underlig oppførsel av "dyrevernet"


Mud

Recommended Posts

Jeg antar det er dyrebeskyttelsen som egentlig er den "skyldige" her, og ikke mattilsynet..

En treningsvennine av meg har en omplasseringshund. Hun vet lite om fortiden til hunden, bare at den levde på gaten sammen med en narkoman som døde av overdose.

Hunden har i lange perioder slitt med låsninger i bekkenet som eier og dyrlege ikke helt har funnet ut av. Dette er en veldig stabil og trygg hund men den har en dille: den takler ikke lukten av død, hverken når det er døde mus eller mennesker, den klikker fullstendig og blir livredd. Dette har eier fortalt oss ved flere anledninger og vi har alle stusset litt.

Hunden har gjentatte ganger gått til behandling og ved en tilfeldighet viste det seg at dyrlegen til denne hunden kjente hundens forrige dyrlege! Så vidt jeg forsto møttes hunden og den forrige dyrlegen ved en ren tilfeldighet i forrige uke når den var inne til behandling. Dyrlegen husket hunden svært godt (ikke en vanlig rase å se på gaten) og kunne fortelle at hunden har hatt en alvorlig korsbåndskade som måtte opereres. Dette var selvfølgelig opphavet til låsningene som bare var et sekundærsymptom.

Hun kunne også fortelle at hunden lå sperret inne i et rom sammen med forrige eier i hele 3 dager etter overdosen før noen oppdaget bortfallet.

Dette forklarer jo hundens overdrevne reaksjon på lukten av noe som har dødd...

Det merkligste ved denne historien var at dyrlegen gjentatte ganger hadde bedt dyrebeskyttelsen om å få snakke med ny eier for å få informert om skaden. Dette ble blankt avvist. Hun hadde også spurt om de ikke i det minste kunne gi ny eier tlf nummeret hennes, men dette var visst heller ikke lov. Ny eier fikk bare beskjed om at hunden var frisk og rask...

Hva er dette for noe da?? Alvorlig talt! Her var risikoen at hunden måtte leve resten av livet med smerter de ikke fant ut av! Er dette dyrevern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ret kritisabelt af dyrevernet, når de faktisk skulle være til for dyrene. Kan forstå hvis det var en tidligere ejer der ville i kontakt med ny ejer. men her drejer det sej jo om en dyrlæge, der vil informere ny ejer om evt problemer, som de har behov for at vide om for at kunne give hunden et optimalt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Er det virkelig slik at de holder tilbake informasjon om skader/sykdom for å lettere få omplassert dyrene? Samme hva slags livskvalitet dyret får i etterkant? Trodde ikke mine egne ører jeg, det er jo under enhver kritikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes mildt sagt merkelig ut.. Er det virkelig det "offisielle" dyrevernet som har håndtert denne omplasseringen eller er det en privat omplassering?

Ut fra hva jeg skjønner så er det Dyrebeskyttelsen som har hatt ansvaret for omplasseringen og ikke Mattilsynet - hvor Dyrevernet er en underlagt avdeling.

Det er uhørt at de ikke opplyste ny eier om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier burde tatt kontakt med de som er ansvarlige for omplasseringen og forhørt seg om hvorfor de nektet å videreformidle så pass alvorlige opplysninger om hundens helsetilstand. Dette høres helt bak mål ut, hvis du har fått korrekt informasjon, så kan man så absolutt spørre seg om hvem som har blitt tatt hensyn til her..Det virker ikke som om det er hunden i alle fall..

Enig..skal nevne det for henne i morgen. Tror egentlig hun er sliten av hele greia, hunden er renraset, men var uregistrert og hun ønsker å konkurere og det var visst et lite mareritt å få i stand en slags kontrakt med familien til tidligere eier + myndigheter og for så å få den etteregistrert i NKK. Prosessen tok visst bortimot et år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iflg eier Dyrevernet. Jeg har forstått det slik at dyrevernet ikke eksisterer lengre, så jeg er åpen for at hun mener dyrebeskyttelsen. Det er ikke en privat omplassering, hunden ble tatt hånd om av myndighetene etter dødsfallet.

Dyrevernet er underlagt Mattilsynet, noen bruker navnet Dyrevernet enda, også de som jobber i Mattilsynet.

Om hunden er tatt vare på av myndighetene, er det nok Mattilsynet/dyrevernet som står for omplasseringen. At eier i det hele tatt har fått papirer på hunden er jo utrolig. De pleier være sable vriene på den biten der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pratet med damen igjen i dag, og det var helt bestemt dyrevernet. Tanken var visst at alle bånd med dyrenes forrige liv skulle kuttes ble hun forklart når hun prøvde å ordne papirer etc før hun skulle konkurere (bruks). Hun har ikke vært i kontakt med de etter at hun fant ut som skaden, tror neppe hun orker og gidder heller, men det er jo under enhver kritikk.

Jeg har aldri vært av de som stiller meg fryktelig skeptisk til dyrevernet, men nå ble jeg det.. Dette er bare kynisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har inntrykk av at "standarden" på Dyrevernet varierer mye fra avdeling til avdeling. Uansett syns jeg Dyrevernet i denne sammenhengen har oppført seg skikkelig teit. Den nye eieren brudte jo fått så mye informasjon som mulig om hundens fortid uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...