Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten oppklaring om cane corso med hjertefeil


pjallal

Recommended Posts

Jeg ser det har vært en LANG diskusjon om min forhund Aqua(cane corso) og hennes "hjertefeil".... Før jeg skriver noe mer vil jeg bare si at dette kommer ikke til å inneholde "skittkasting" (selv om jeg har veldig lyst ut i fra det jeg nå har lest) bare en liten utredning om hvordan ting faktisk ligger ann med Aqua..

Aqua blir straks fire år(i november), hun lever i beste velgående og står ikke i fare for å dø i nærmeste fremtid. Verken av å få valper eller på andre måter. Ja hun har en bilyd på hjerte og det er en hjerteklaff som ikke opererer som den skal. MEN, dette har ingen betydning for Aquas helse på nåværende tidspunk. Hun er fremdeles under utredning for det er ingen dyrleger som har kunnet gi oss en endelig diagnose på dette bortsett fra at de kaller det for en vandrende pacemaker. Hva nå det er....? Aqua skal med tiden inn på vetrinærhøgskolen for å bli undersøkt der. Og en ting vil jeg gjøre klart med en gang! Aquas eier har vært for og med på denne utredningen hele veien. Min samboer hadde med seg Aqua og vår cc hanne til dyrlegen for årlig helsesjekk og vaksine. Der mente dyrlegen at han kunne høre en "blåselyd" på hjerte hennes. Han ville sende hende til en spesialist. Hun fikk da dyrlegen til å ringe eier og forklare det intrufne. Dyrlege og eier ble da enige om å bestille time hos en spesialist for videre undersøkelser. Aqua gikk igjennom en to timer lang EKG undersøkelse og en nesten like langvarig ultralyd undersøkelse. Ut i fra dette ble "diagnosen" vandrene pacemaker, som i seg selv ikke er noen diagnose. Vi har også fått mange forklaringer på hva dette er, men for å være helt ærlig har jeg ikke skjønt mye ut av det bortsett fra at det ikke er farlig.

Oppdretter/eier har også selv vært i kontakt med enkelte personer på veterinærhøgskolen i håp om å få mer utfyllende svar om dette. Det de er kommet frem til er at hun skal inn på ett 24t opphold med EKG vest for å sjekke om det er tilfeldige(som ved stress) eller konstante "blåsninger" fra hjerte. Etter det vil de prøve å finne ut om det er arvelig, med født eller ingen av delene. så langt er alt blitt dekket av forsikring og hadde dette vært en medfødt defekt hadde det ikke blitt dekket av vår forsikring(Agria).

Aqua lever i dag i beste velgående og vi har aldri merket noe til hennes defekt i det daglige og hun er en veldig aktiv dame.

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl hvis dette kunne være skadelig for henne, og ingen av dyrlegene vi har vært i kontakt med, har noensinne uttalt at hun kan dø av å få valper! Når alt dette er ferdig og vi har alle fakta selv vil det bli lagt ut full info om saken på både vår hjemmeside og oppdretters side. Der vil det bli opplyst om eventuelle diagnoser og hva vi kommer til å gjøre videre fremover.

Håper dette har ført litt mer klarhet i saken og at de som engasjerte seg setter pris på denne infoen, selv om det er lenge siden dette var ett hett tema for noen. Jeg er bare lei meg for at jeg ikke var her inne da og fikk avklart mye med en gang.

Vil legge til at både vi og eier har vært åpne om hva som har kommet frem ovenfor de som faktisk er blitt berørt av saken, som valpekjøperene fra det aktuelle kullet. Som faktisk ble født nesten ett år før feilen ble oppdaget. Aqua har jo også gjevnlig vært til undersøkelse hos dyrlege både før og etter valpene ble født og at ingenting ble oppdaget den gangen. Hun var jo også på ultralyd mens hun var drektig og hadde full helsesjekk uten at noe ble oppdaget da heller. Dette er ikke noen "vanlig" sykdom på rasen, det er så vidt vi vet ikke funnet noen andre tilfeller på rasen og kan jo da også være ett resultat av utenfor stående hendelser som vi ikke vet hva er eller at hun i utgangspunktet hadde ett dårlig hjerte som over tid har fått en slitasje som har resultert i dette. det er jo sånt som kan hende med oss mennesker så hvorfor ikke en hund?

Her får dere imidlertid ett bilda av Aqua i vanlig stil. Det sier vel egentlig mer enn tusen ord...

post-2872-1193270314_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget er vel til syvende og sist at man rett og slett bare ikke avler på hunder med sykdom. Uansett om man gjemmer seg bak at det ikke er arvelig, eller ikke kan bevises å være arvelig.

Hjertefeil har høy arvelig faktor, derom hersker vel liten eller ingen tvil.

Jeg har forøvrig ikke lest tråden som tydeligvis har florert her ett sted, men jeg tenker ikke først og fremst på den syke hunden når man snakker om kull - jeg tenker mer på de stakkars valpekjøperne som kanskje risikerer å få en hund med hjertefeil som dør ung..........

Når det gjelder Agria så dekker de faktisk også arvelige defekter dersom de ikke er vanlig på rasen - sånn at dersom det ikke er vanlig at rasen har hjertefeil så dekkes det av Agria. Det den imidlertid IKKE dekker er om avkommene hennes får hjertefeil - så ikke bare risikerer man å selge syke valper, men man risikerer faktisk at de som kjøper dem ikke får noe igjen dersom den dør ung, og da er brått oppdretter veldig erstatningspliktig og det kan jo bli dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snodig da,at du selv fortalte til flere at du var frustrert over at oppdretteren hennes ville bruke henne i avl til tross for feilen med hjerte.Og du uttalte jo selv også at hun kunne risikere å dø om hun fikk kull,dette hadde du fått opplyst fra veterinær.Og dette har du jo sagt direkete til minst to personer innen canemiljøet.Du var så og si rasende på oppdretteren hennes og hadde mest av alt lyst til å sterilisere henne,Aqua altså.Du fikk jo også veterinæren til å skrive det IKKE var arvelig slik at du fikk det dekket av forsikringen.

Men,nå er det flere som kjenner til denne oppdretteren da og vet hvordan denne er mht sitt oppdrett.Masse gode og fine ord men når det kommer trøbbel så får man det slengt tilbake og all skyld blir lagt på en selv.

Ren gjetning,men også en del spekulasjoner er det blitt rundt dette med at dere forverter til Aqua plutselig ble så tyst når et par valpekjøpere tok kontakt med oppdretteren.Ingen som ville blitt sjokkert om der hadde foreligget "trusler" om å hente Aqua tilbake om dere gikk ut med mere info.Men,dette er jo ren spekulasjon da innen miljøet.Jeg mener,når oppdretteren er forvert for en annen oppdretters hund og har lovet å ha henne hjemme hos seg men så skal sette denne ut på foravtale igjen.Det er jo ikke spesielt seriøst da.Sette ut en annens hund på foravtale,når man selv har den på foravtale mener jeg.

Du uttalte jo også at dere merket på Aqua at hun ikke var like aktiv og sprek lenger,at hun hadde forandret seg og ble fortere tungpustet.Var dette bare løgn det da?

Er ellers enig i at man ikke skal avle på en hund som er syk,ente det er arvelig eller ikke.Syke hunder skal ikke ha valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Ja, nå husker jeg tråden...... sorry...

Vel - gjort er gjort og spist er spist - fint at hun ikke skal gå mer i avl i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...