Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten oppklaring om cane corso med hjertefeil


pjallal

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser det har vært en LANG diskusjon om min forhund Aqua(cane corso) og hennes "hjertefeil".... Før jeg skriver noe mer vil jeg bare si at dette kommer ikke til å inneholde "skittkasting" (selv om jeg har veldig lyst ut i fra det jeg nå har lest) bare en liten utredning om hvordan ting faktisk ligger ann med Aqua..

Aqua blir straks fire år(i november), hun lever i beste velgående og står ikke i fare for å dø i nærmeste fremtid. Verken av å få valper eller på andre måter. Ja hun har en bilyd på hjerte og det er en hjerteklaff som ikke opererer som den skal. MEN, dette har ingen betydning for Aquas helse på nåværende tidspunk. Hun er fremdeles under utredning for det er ingen dyrleger som har kunnet gi oss en endelig diagnose på dette bortsett fra at de kaller det for en vandrende pacemaker. Hva nå det er....? Aqua skal med tiden inn på vetrinærhøgskolen for å bli undersøkt der. Og en ting vil jeg gjøre klart med en gang! Aquas eier har vært for og med på denne utredningen hele veien. Min samboer hadde med seg Aqua og vår cc hanne til dyrlegen for årlig helsesjekk og vaksine. Der mente dyrlegen at han kunne høre en "blåselyd" på hjerte hennes. Han ville sende hende til en spesialist. Hun fikk da dyrlegen til å ringe eier og forklare det intrufne. Dyrlege og eier ble da enige om å bestille time hos en spesialist for videre undersøkelser. Aqua gikk igjennom en to timer lang EKG undersøkelse og en nesten like langvarig ultralyd undersøkelse. Ut i fra dette ble "diagnosen" vandrene pacemaker, som i seg selv ikke er noen diagnose. Vi har også fått mange forklaringer på hva dette er, men for å være helt ærlig har jeg ikke skjønt mye ut av det bortsett fra at det ikke er farlig.

Oppdretter/eier har også selv vært i kontakt med enkelte personer på veterinærhøgskolen i håp om å få mer utfyllende svar om dette. Det de er kommet frem til er at hun skal inn på ett 24t opphold med EKG vest for å sjekke om det er tilfeldige(som ved stress) eller konstante "blåsninger" fra hjerte. Etter det vil de prøve å finne ut om det er arvelig, med født eller ingen av delene. så langt er alt blitt dekket av forsikring og hadde dette vært en medfødt defekt hadde det ikke blitt dekket av vår forsikring(Agria).

Aqua lever i dag i beste velgående og vi har aldri merket noe til hennes defekt i det daglige og hun er en veldig aktiv dame.

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl hvis dette kunne være skadelig for henne, og ingen av dyrlegene vi har vært i kontakt med, har noensinne uttalt at hun kan dø av å få valper! Når alt dette er ferdig og vi har alle fakta selv vil det bli lagt ut full info om saken på både vår hjemmeside og oppdretters side. Der vil det bli opplyst om eventuelle diagnoser og hva vi kommer til å gjøre videre fremover.

Håper dette har ført litt mer klarhet i saken og at de som engasjerte seg setter pris på denne infoen, selv om det er lenge siden dette var ett hett tema for noen. Jeg er bare lei meg for at jeg ikke var her inne da og fikk avklart mye med en gang.

Vil legge til at både vi og eier har vært åpne om hva som har kommet frem ovenfor de som faktisk er blitt berørt av saken, som valpekjøperene fra det aktuelle kullet. Som faktisk ble født nesten ett år før feilen ble oppdaget. Aqua har jo også gjevnlig vært til undersøkelse hos dyrlege både før og etter valpene ble født og at ingenting ble oppdaget den gangen. Hun var jo også på ultralyd mens hun var drektig og hadde full helsesjekk uten at noe ble oppdaget da heller. Dette er ikke noen "vanlig" sykdom på rasen, det er så vidt vi vet ikke funnet noen andre tilfeller på rasen og kan jo da også være ett resultat av utenfor stående hendelser som vi ikke vet hva er eller at hun i utgangspunktet hadde ett dårlig hjerte som over tid har fått en slitasje som har resultert i dette. det er jo sånt som kan hende med oss mennesker så hvorfor ikke en hund?

Her får dere imidlertid ett bilda av Aqua i vanlig stil. Det sier vel egentlig mer enn tusen ord...

post-2872-1193270314_thumb.jpg

Guest Belgerpia
Skrevet

Poenget er vel til syvende og sist at man rett og slett bare ikke avler på hunder med sykdom. Uansett om man gjemmer seg bak at det ikke er arvelig, eller ikke kan bevises å være arvelig.

Hjertefeil har høy arvelig faktor, derom hersker vel liten eller ingen tvil.

Jeg har forøvrig ikke lest tråden som tydeligvis har florert her ett sted, men jeg tenker ikke først og fremst på den syke hunden når man snakker om kull - jeg tenker mer på de stakkars valpekjøperne som kanskje risikerer å få en hund med hjertefeil som dør ung..........

Når det gjelder Agria så dekker de faktisk også arvelige defekter dersom de ikke er vanlig på rasen - sånn at dersom det ikke er vanlig at rasen har hjertefeil så dekkes det av Agria. Det den imidlertid IKKE dekker er om avkommene hennes får hjertefeil - så ikke bare risikerer man å selge syke valper, men man risikerer faktisk at de som kjøper dem ikke får noe igjen dersom den dør ung, og da er brått oppdretter veldig erstatningspliktig og det kan jo bli dyrt.

Skrevet

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Skrevet

Litt snodig da,at du selv fortalte til flere at du var frustrert over at oppdretteren hennes ville bruke henne i avl til tross for feilen med hjerte.Og du uttalte jo selv også at hun kunne risikere å dø om hun fikk kull,dette hadde du fått opplyst fra veterinær.Og dette har du jo sagt direkete til minst to personer innen canemiljøet.Du var så og si rasende på oppdretteren hennes og hadde mest av alt lyst til å sterilisere henne,Aqua altså.Du fikk jo også veterinæren til å skrive det IKKE var arvelig slik at du fikk det dekket av forsikringen.

Men,nå er det flere som kjenner til denne oppdretteren da og vet hvordan denne er mht sitt oppdrett.Masse gode og fine ord men når det kommer trøbbel så får man det slengt tilbake og all skyld blir lagt på en selv.

Ren gjetning,men også en del spekulasjoner er det blitt rundt dette med at dere forverter til Aqua plutselig ble så tyst når et par valpekjøpere tok kontakt med oppdretteren.Ingen som ville blitt sjokkert om der hadde foreligget "trusler" om å hente Aqua tilbake om dere gikk ut med mere info.Men,dette er jo ren spekulasjon da innen miljøet.Jeg mener,når oppdretteren er forvert for en annen oppdretters hund og har lovet å ha henne hjemme hos seg men så skal sette denne ut på foravtale igjen.Det er jo ikke spesielt seriøst da.Sette ut en annens hund på foravtale,når man selv har den på foravtale mener jeg.

Du uttalte jo også at dere merket på Aqua at hun ikke var like aktiv og sprek lenger,at hun hadde forandret seg og ble fortere tungpustet.Var dette bare løgn det da?

Er ellers enig i at man ikke skal avle på en hund som er syk,ente det er arvelig eller ikke.Syke hunder skal ikke ha valper.

Guest Belgerpia
Skrevet
Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Ja, nå husker jeg tråden...... sorry...

Vel - gjort er gjort og spist er spist - fint at hun ikke skal gå mer i avl i alle fall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...