Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten oppklaring om cane corso med hjertefeil


pjallal

Recommended Posts

Jeg ser det har vært en LANG diskusjon om min forhund Aqua(cane corso) og hennes "hjertefeil".... Før jeg skriver noe mer vil jeg bare si at dette kommer ikke til å inneholde "skittkasting" (selv om jeg har veldig lyst ut i fra det jeg nå har lest) bare en liten utredning om hvordan ting faktisk ligger ann med Aqua..

Aqua blir straks fire år(i november), hun lever i beste velgående og står ikke i fare for å dø i nærmeste fremtid. Verken av å få valper eller på andre måter. Ja hun har en bilyd på hjerte og det er en hjerteklaff som ikke opererer som den skal. MEN, dette har ingen betydning for Aquas helse på nåværende tidspunk. Hun er fremdeles under utredning for det er ingen dyrleger som har kunnet gi oss en endelig diagnose på dette bortsett fra at de kaller det for en vandrende pacemaker. Hva nå det er....? Aqua skal med tiden inn på vetrinærhøgskolen for å bli undersøkt der. Og en ting vil jeg gjøre klart med en gang! Aquas eier har vært for og med på denne utredningen hele veien. Min samboer hadde med seg Aqua og vår cc hanne til dyrlegen for årlig helsesjekk og vaksine. Der mente dyrlegen at han kunne høre en "blåselyd" på hjerte hennes. Han ville sende hende til en spesialist. Hun fikk da dyrlegen til å ringe eier og forklare det intrufne. Dyrlege og eier ble da enige om å bestille time hos en spesialist for videre undersøkelser. Aqua gikk igjennom en to timer lang EKG undersøkelse og en nesten like langvarig ultralyd undersøkelse. Ut i fra dette ble "diagnosen" vandrene pacemaker, som i seg selv ikke er noen diagnose. Vi har også fått mange forklaringer på hva dette er, men for å være helt ærlig har jeg ikke skjønt mye ut av det bortsett fra at det ikke er farlig.

Oppdretter/eier har også selv vært i kontakt med enkelte personer på veterinærhøgskolen i håp om å få mer utfyllende svar om dette. Det de er kommet frem til er at hun skal inn på ett 24t opphold med EKG vest for å sjekke om det er tilfeldige(som ved stress) eller konstante "blåsninger" fra hjerte. Etter det vil de prøve å finne ut om det er arvelig, med født eller ingen av delene. så langt er alt blitt dekket av forsikring og hadde dette vært en medfødt defekt hadde det ikke blitt dekket av vår forsikring(Agria).

Aqua lever i dag i beste velgående og vi har aldri merket noe til hennes defekt i det daglige og hun er en veldig aktiv dame.

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl hvis dette kunne være skadelig for henne, og ingen av dyrlegene vi har vært i kontakt med, har noensinne uttalt at hun kan dø av å få valper! Når alt dette er ferdig og vi har alle fakta selv vil det bli lagt ut full info om saken på både vår hjemmeside og oppdretters side. Der vil det bli opplyst om eventuelle diagnoser og hva vi kommer til å gjøre videre fremover.

Håper dette har ført litt mer klarhet i saken og at de som engasjerte seg setter pris på denne infoen, selv om det er lenge siden dette var ett hett tema for noen. Jeg er bare lei meg for at jeg ikke var her inne da og fikk avklart mye med en gang.

Vil legge til at både vi og eier har vært åpne om hva som har kommet frem ovenfor de som faktisk er blitt berørt av saken, som valpekjøperene fra det aktuelle kullet. Som faktisk ble født nesten ett år før feilen ble oppdaget. Aqua har jo også gjevnlig vært til undersøkelse hos dyrlege både før og etter valpene ble født og at ingenting ble oppdaget den gangen. Hun var jo også på ultralyd mens hun var drektig og hadde full helsesjekk uten at noe ble oppdaget da heller. Dette er ikke noen "vanlig" sykdom på rasen, det er så vidt vi vet ikke funnet noen andre tilfeller på rasen og kan jo da også være ett resultat av utenfor stående hendelser som vi ikke vet hva er eller at hun i utgangspunktet hadde ett dårlig hjerte som over tid har fått en slitasje som har resultert i dette. det er jo sånt som kan hende med oss mennesker så hvorfor ikke en hund?

Her får dere imidlertid ett bilda av Aqua i vanlig stil. Det sier vel egentlig mer enn tusen ord...

post-2872-1193270314_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget er vel til syvende og sist at man rett og slett bare ikke avler på hunder med sykdom. Uansett om man gjemmer seg bak at det ikke er arvelig, eller ikke kan bevises å være arvelig.

Hjertefeil har høy arvelig faktor, derom hersker vel liten eller ingen tvil.

Jeg har forøvrig ikke lest tråden som tydeligvis har florert her ett sted, men jeg tenker ikke først og fremst på den syke hunden når man snakker om kull - jeg tenker mer på de stakkars valpekjøperne som kanskje risikerer å få en hund med hjertefeil som dør ung..........

Når det gjelder Agria så dekker de faktisk også arvelige defekter dersom de ikke er vanlig på rasen - sånn at dersom det ikke er vanlig at rasen har hjertefeil så dekkes det av Agria. Det den imidlertid IKKE dekker er om avkommene hennes får hjertefeil - så ikke bare risikerer man å selge syke valper, men man risikerer faktisk at de som kjøper dem ikke får noe igjen dersom den dør ung, og da er brått oppdretter veldig erstatningspliktig og det kan jo bli dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snodig da,at du selv fortalte til flere at du var frustrert over at oppdretteren hennes ville bruke henne i avl til tross for feilen med hjerte.Og du uttalte jo selv også at hun kunne risikere å dø om hun fikk kull,dette hadde du fått opplyst fra veterinær.Og dette har du jo sagt direkete til minst to personer innen canemiljøet.Du var så og si rasende på oppdretteren hennes og hadde mest av alt lyst til å sterilisere henne,Aqua altså.Du fikk jo også veterinæren til å skrive det IKKE var arvelig slik at du fikk det dekket av forsikringen.

Men,nå er det flere som kjenner til denne oppdretteren da og vet hvordan denne er mht sitt oppdrett.Masse gode og fine ord men når det kommer trøbbel så får man det slengt tilbake og all skyld blir lagt på en selv.

Ren gjetning,men også en del spekulasjoner er det blitt rundt dette med at dere forverter til Aqua plutselig ble så tyst når et par valpekjøpere tok kontakt med oppdretteren.Ingen som ville blitt sjokkert om der hadde foreligget "trusler" om å hente Aqua tilbake om dere gikk ut med mere info.Men,dette er jo ren spekulasjon da innen miljøet.Jeg mener,når oppdretteren er forvert for en annen oppdretters hund og har lovet å ha henne hjemme hos seg men så skal sette denne ut på foravtale igjen.Det er jo ikke spesielt seriøst da.Sette ut en annens hund på foravtale,når man selv har den på foravtale mener jeg.

Du uttalte jo også at dere merket på Aqua at hun ikke var like aktiv og sprek lenger,at hun hadde forandret seg og ble fortere tungpustet.Var dette bare løgn det da?

Er ellers enig i at man ikke skal avle på en hund som er syk,ente det er arvelig eller ikke.Syke hunder skal ikke ha valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det har aldri vært snakk om å bruke Aqua i avl etter at hun ble syk. så det er jo ikke blitt brukt en syk hund i avl bevist! hunden ble erklært "syk" lenge etter valpene ble født.

Og NEI. Vår agria forsikring dekker ikke hvis det er medfødt. da skal hunden ha vært forsikret i samme selskap fra før hunden var tre mnd. Det er litt vanskelig i aqua sitt tilfelle for aqua er eldre enn det agria er her i norge...

Men poenge med mitt innlegg var å klargjøre akkurat det at aqua ikke skal brukes i avl og at oppdretter ikke hadde noe skyld i det som skjedde, som det ble hevdet. og at du sier du ikke har lest den tråden jeg referer til blir litt feil for jeg fant hvertfall tre innlegg fra deg der. og det ene var rimelig langt. men jeg er ikke intr i å verken krangle med noen eller diskutere dette. jeg ville bare gi dere den andre siden av saken. Og vise dere at vi faktisk gjør noe for å finne ordentlig info å gi til de som har kjøpt valper etter Aqua. Og vise det at Aquas oppdretter bryr seg faktisk om sine hunder.

Ja, nå husker jeg tråden...... sorry...

Vel - gjort er gjort og spist er spist - fint at hun ikke skal gå mer i avl i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...