Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart


Marianne
 Share

Recommended Posts

Dette er Junior, hunden til søsteren min! Skjønningen til tante har blitt så stor...!

På de første bildene har han fått skikkelig psyko øyne, de er ikke sånn til vanlig assa...!

Marianesbilder031.jpg

Marianesbilder029.jpg

Marianesbilder030.jpg

Drakamp er gøy assa!!

Marianesbilder016.jpg

Raptus!!! Skjekk Tequila skygger banen ganske kjapt! :wink:

Marianesbilder021.jpg

Marianesbilder019.jpg

Marianesbilder023.jpg

Marianesbilder028.jpg

Kodakmoment...! 8)

Marianesbilder024.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

En liten informasjon om en hunderase som blir mer og mer populær,

ikke bare for hundeeiere, men også for andre interesserte.

Vi ønsker med denne lille informasjonen å fortelle noe om disse hundene, som i 1937 i anledning til den "Grønne Uken" i Berlin ble anerkjent som rasen "Hovawart".

fenrisopp.jpg

Hovawarten, sier historien, er en bofast, tysk hunderase, som allerede i middelalderen var nevnt i håndskriftene. Etter denne tid er det ikke funnet noen opplysninger om Hovawarten, inntil i begynnelsen av dette århundre da noen hundevenner igjen begynte å avle på denne rasen. Det ble fremstilt en rasestandard og en streng avlsorden. "Rassezuchtverein fur Hovawart-Hunde e.V. (RZV)" (raseklubb for hovawart-hunder). Første og største avlsbokførende klubb innen VDH (tysk kennelklubb); legger mye vekt på sunnhet og karakter av de hunder de har avlet frem.

Veldig tidlig og mye tidligere en andre raseklubber har denne klubben jobbet imot f.eks. HD. Hovawarten er en av de friskeste hunderaser vi har.

For å kunne realisere målet med avl på internasjonalt nivå, etablerte i 1983 RZV sammen med andre hovawart-klubber fra Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983

Hovawarten, som den fremstår i dag, er en behagelig familiehund og en begeistret kompis når det gjelder hundesport. Pga det sikre vesen og den store lærevilligheten er det mulig å utdanne dem til redningshunder, førerhunder og brukshunder. Hovawarten er en godkjent brukshunderase.

De er mellomstore (skulderhøyde tispene 58-65 cm, hannene 63-70 cm). Kroppen er kraftig og muskuløs, med et fint og velformet hode hos tispene og litt mer kompakt hodeformat hos hannene. Kraftige benstammer og en dyp, bred front viser at den er en god løper. Pelsen dens er lang, tjukk og beskytter den mot alt slags vær. Spesielt pelsen i fronten, ved benene og ved halen er veldig lang og fin. Likevel er pelsen til hovawarten enkel å stelle.

Hovawarten finnes i følgende farger "svart med tegn" (smt), som vil si brune tegninger på hode, front og bena, "blond" og "svart".

Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med "sin" familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i dem. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås med hunden.

Årvåkenheten og vaktinnsikten er veldig bra utviklet uten at den trenger å bjeffe hele tiden. Den er en ubestikkelig vokter for gård og hus. Hovawarten er en ideell huskamerat, dersom han får nok plass og bevegelse. Det er ikke nok med hage, den trenger mosjon og trening hver dag. Det er lurt å "utdanne" en Hovawart, fordi en såpass stor og kraftig hund må man ha kontroll på, slik at den kan bli en trofast følgesvenn for familien.

Når det gjelder Norsk Hovawart klubb har vi flere kurstilbud, treff og aktiviteter å tilby våre medlemmer. Vi har et meget trivelig og positivt miljø. Vi har distriktskontakter i forskjellige deler av landet der det er stor aktivitet. Disse kan du kontakte for informasjon om hva som skjer i ditt distrikt.

Tekst hentet fra www.hovawart.no, med tilatelse.

fenrisen1.jpg

Rasestandard:

Forhistorie om rasen:

Hovawart er en gammel tysk rase. Navnet stammer fra Hova = Hof (gård) og Wart = wacher (vakt). Det er funnet tegninger av hunder som er ganske lik Hovawart, disse er fra 1200-tallet. I begynnelsen av 1920-årene ble rasen nesten utryddet. Kurt König fattet interesse for denne rasen, da var rasen nesten utryddet. Han begynte en rekonstruksjon av rasen. Han fant noen eksemplarer av rasen på den tyske landsbygda. König krysset disse hundene med Schäfer, Kuvasz, Newfoundlands hunder og Leonberger. Hans krav til hundene som ble brukt i avlen var veldig strenge, og til slutt var rasen igjen en "ren" rase.

Gemytt:

Hovawart er en arbeidshund med flere muligheter. Innendørs er den rolig, men energisk når den kommer ut! Hunden er lojal til familien sin, men har en tendens til å bli knyttet til èn person. Bestemt, arbeidsvillig og hengivende, spesielt overfor den som bestemmer. Hovawarten er beskyttende, har god overlevelses-evne, har stor selvtillit, takler stress, "lett" gemytt og har en veldig god nese. Hunden vokter eiendommen din med stor iver og glede. Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang. Rasen er lett å dressere og lærer raskt. For å oppnå best resultat, bør treningen være intensiv og kjærlig balansert. Den går godt sammen med barn, men en fordel at de er vant med unger fra de er valper. Ofte har hunden en leken oppførsel, til og med når den blir gammel. Deres velproporsjonerte kropp og hengivenhet for familien, gjør at de er en pålitelig venn, vakthund, sporhund og redningshund. Men bør ha god erfaring med hunder før men anskaffer en Hovawart.

Hode:

Neseryggen er rett og parallell med skallen. Skallen er kraftig, med bred hvelvet panne og moderat men godt synlig stopp.

fehoo2.jpg

Ansikt:

Velutviklede nesebor. Sorte og Sorte med tegninger (Smt) har sort pigmentert nese. Blonde har også sort nese, men "vinternese" er ikke uvanlig. Snuten er kraftig, sett i profil og ovenfra blir den litt smalere. Leppene er stramme. Tennene er kraftige med saksebitt (tangbitt er tillatt), komplett tannsett består av 42 tenner. Øyene er ovale, ikke utstående eller dyptliggende. Medium størrelse. Fargen varierer fra mørke til medium brun. Stramme øyelokksrender. Ørene er trekantede og ligger løst inn til hodet. Plassert høyt på hodet, men bredt fra hverandre, dette for at skallen skal se bredere ut. Den avrundete øretippen når minst ned til munnviken. Normalt henger ørene rett ned, men løftes opp (og bakkanten ut) når oppmerksomheten rettes mot noe/noen.

Hals:

Kraftig, middels lang. Huden er stram.

Ryggen:

Rett og sterk.

Kryss:

Middels lang og gradvis lavere. Bryst: Bredt og dypt. Sterkt.

Hale:

Rekker ned til hasene, men ikke ned i bakken. Bustete. Hvordan den bæres er avhengig av humøret; høyt over ryggen (men ikke som en elghund eller grønnlandshund) eller hengende ned.

Forlemmer:

Skuldrene er muskuløse. Skulderbladene ligger godt inntil kroppen. Bena er kraftige og rette (sett forfra og siden). Albuene ligger inntil kroppen. Kneleddet er kraftig, avtar ned mot potene.

Baklemmer:

Bakbena er kraftige og rette (sett bakfra). Velvinklede. Lårene er veldig muskuløse.

Potene:

Potene er runde, kraftige og kompakte. Tærne står rett. Sorte og Smt har sort-pigmenterte negler. Blonde kan ha mindre pigment.

Skinn:

Stram hud. Sorte og Smt har blåskjær, mens blonde har rosaskjær.

Pels:

Det er tre fargevariasjoner; Sort, Sort med tegninger (Smt) og blond.

Langhåret , lett bølget pels som ligger inntil kroppen, lite underull. Pelsen er lengre på brystet, magen, på baksiden av forbena og baksiden av lårene og på halen. Litt kortere rundt ribb-bena og lårene. Kort hår på hodet og på framsiden av for- og bakbena. Pelsen er tett.

Sort: Pelsen er skinnende sort. Noen hvite hår på brystet, tærne og haletippen kan forekomme.

buck2.jpg

Smt: Pelsen er skinnende sort, tegningene er middels blond. På hodet "starter" tegningene under neseryggen, bakover til (og med) munnvikene og ned til strupen. Flekkene over øyene er godt markert. På brystet er det to flekker, som kan berøre hverandre, men ikke fortsette ned til bena. Når man ser frambena fra siden, starter tegningene på baksiden av albuen, utvider seg nedover og dekker poten. Når man ser bakbena fra siden, er tegningen en bred stripe fra hasen og nedover, og som en smal stripe oppover på framsiden til magenivået. Noen har tegning på "undersiden" av halen. Fleste Smt har tegning i baken.

Blond: Pelsen er mellomblond og skinnende. Den blir lysere nedover mot bena og på magen.

odin190307_1.jpg

Størrelse:

Hannhund; Skulderhøyden er 63 - 70 cm.

Tispe; Skulderhøyden er 58 - 65 cm.

Bevegelse:

Parallell og jordvinnende i alle gangarter. Kraftige fraspark fra bakbena. Jordvinnende, langt trav.

fenris1.JPG

På bildene: Sort med tegninger: Dratini's Alakazam Fenris, Sort: Hoffeknausen's Duncan av Canto (Buck), Blond: Flymossens Dratini

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hovawarten er erfaren hundeeier? Pga. vaktinstinktet? Og er rasen en god vakthund når den godtar besøkende med én gang? Mulig jeg misforstod - menes det kanskje at når familien godtar besøket, da godtar hunden det også? Eller-?

Hunden skal godta fremmede når eieren viser at det er greit (det er jo det Fenrisgutten skrev...).

Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang.

F.eks en av våre naboer kom inn uten å ringe på først. Hverken jeg eller sambo'n hadde sakt at det var greit og hundene stoppet han. Og da mener jeg stoppet, IKKE bet. De varsler med intensiv bjeffing mot personen(e) og avventer til disse gjør noe eller eieren sier at det er ok. For å si det slik, om noen kommer inn hos oss og vi ikke er hjemme, kommer vedkommende inn, men ikke ut...

Det er mange "nye" hundeeiere som takler denne rasen, men det er anbefalt at nye eiere har erfaring med hunder fra tidligere. Og det er ikke pga vaktinstinktet, men fordi om eieren ikke har full kontroll, vil hovawarten ta over og bli hersker og da har eieren store problemer...

I tillegg har jeg dette om rasen:

Hovawart ble først nevnet tilbake i 1210, i den Tyske borgen "Ordensritterburg". Borgen ble angrepet og sønnen av herren ble reddet av en "Hofwart" tilhørende borgen. Til tross for hans skader klarte hunden til å slepe barnet til en av borgene i nærheten. Dette barnet, Eike von Repkow, som senere skrev den eldste Tyske lovboka "Der Sachsenspiegel 1274" , hadde kun rosende ord for denne rasen og han nevnte selv at en erstatning måtte bli betalt hvis en slik hund ble stjålet eller ble drept. I 1473 er Hovawart blitt funnet i listen av de 5 meste adelige rasene, hvor han blir beskrevet da "en idealforfølgelseshund til å jage ned alle slags forbrytere".

Hovawartene ble brukt og oppdrettet av Baronene i Tyskland som pålitelige vakthunder og beskyttere av dyrene, borgene og gårdene.

Hovawarten tilhører en meget gammel gruppe av arbeidshunder som ble funnet i mellom Europa og ved Middelhavslandene. Oppgaven var å vokte hans familie og eiendom mot mennesker og rovdyr. Den måtte være av middels høyde, være sterk istedet for rask, da hans oppgave var å overvåke og kontrollere, men ikke å gjete.

Nå er medlemslandene tilknyttet IHF (Internationale Hovawart Föderation) økt opp til 15 medlemsland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 2 weeks later...
Guest Dratini
Hvordan er jakt og gjeterinstinktet til Hovawarten?

Hovawarten er en vakt/vokterhund, ingen gjeter-rase...

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Om det kan kalles gjeterinstinkt eller om det faktisk kun er flokk-tilhørelsen (med familien) skal jeg ikke uttale meg om, men når vi går turer med våre hoffer, så er det nesten umulig for en av oss til å gjemme seg, fordi hundene har ett øye med at alle blir med på turen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen individer kan jo ha jaktinstinkt likevel.. ;) Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! Det er vel utrolig vanskelig å finne en rase som driter i alt som heter vilt, selv om de har vært avlet for et annet bruksområde de siste hundre årene. Det er jo fremdeles snakk om hunder, som stammer fra ulven, som er et rovdyr; så noen hunder har jo mer av dette jaktinstinktet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe* Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! *klippe*

Huldra, som jeg skrev:

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Fenris' mor og søster springer også etter enkelte dyr (dog ikke sauer, de er ikke allrighte dyr synes de), men de dreper ikke byttet, ergo de er slik det står i rasebeskrivelsen: skal jage bort, men IKKE ha byttegripende. Og for Tulla er byttegripende noe som ligger til rasen, men slik er det ikke for en hovawart.

Jaktinstinketet er noe vi ser på f.eks. det lille byttet ved MH og FA. Hundene springer villig etter "byttet", men fåtallet av hovawarter TAR filla som er der. De snuser som regel på den, men griper den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...