Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for andre hunder


cash1234

Recommended Posts

Hei ,vet ikke hvordan jeg skal begynne,men min hund er engstelig etter å blitt angripet av en annen hund.Første gangen la han seg ned og ga tydelige signaler om at han var underdanig,men alikevel angreip hunden den andre hunden han.Rresultat måtte sy hos veteriner.Begynte så å komme seg igjen ,var på treff med tre andre hunder,han viste at han ikke var trygg på den ene,løp avgårde,kom så bort til meg,jeg klappet han,så kom den andre bort og fløy rett på han.Da sprang han avgårde,ropte men kom ikke tilbake..fant han sittende ca 600 meter vekk,han ville ikke tilbake.HAn bjeffer og på mennesker vi møter ,veldig usikker,men ikke aggressiv på noen måte :-) Men hva gjør jeg for å få han trygg igjen,han er 1 år og 2 mnd.

post-2868-1193216774_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille hunden din da. Den var veldig søt, men du kan jo - ut fra det jeg vet om de to rasene som er blandet - ha fått en litt vár hund, som vil reagere med flukt i endel situasjoner. Colliene er jo blitt en ganske veik rase (sorry, collieentuasiaster), det er som oftest ikke whippetene - men de velger vel ofte å ta beina fatt i utsatte situasjoner, eller stikke litt unna og se ting an?

Og det at noen løper sin vei, det kan "trigge" enkelte hunder som kan begynne å jage dem. Da skal man være veldig barsk som tør å stoppe, og det er neppe din - ikke ut fra situasjonene han har erfart nå, alderen han er i, og ganske også den psyken han har? Noen "ekle" hunder plukker dessverre ut de litt pysete, forsiktige hundene for å herje med dem. Sånn er det bare. Du skriver jo ikke noe om hvordan han er mentalt ellers, det hadde jo vært interessant å ta med.

Men det jeg synes er felles med de to dårlige erfaringene han har, er at hunden din faktisk VISER usikkerhet - men likevel på en måte blir "tvunget" inn i situasjonene, han slipper ikke unna dem. Du sier ikke noe om den første hunden var løs, så den er jeg litt usikker på. Jeg ville, dersom det var mulig og hunden din viser at den er usikker/ukomfortabel, heller gått min vei - hvis du ikke VET at den andre hunden er grei og trivelig.

Men i situasjon to, som var et "treff", så viser din hund at den er ukomfortabel - og du BLIR på stedet. Når han faktisk velger å komme tilbake til deg, så blir han angrepet - og da velger han å holde seg unna deg.

Det er ikke så lett å vite alt... jeg har selv bommet stygt der en gang og lærte en gang for alle!

Tenk på det slik - din hund "sier fra" til deg og til andre at den er redd og usikker, og så "skjønner" ikke du det... derfor "lærer" du hunden din til at den ikke engang kan stole på deg. For meg er det et mål å ha hunder som kommer til meg "av seg selv" når det er noe, og det krever at man vurderer situasjonene godt. Ser jeg at mine mistrives sammen med en hund vi møter, så går jeg videre istedet - har jeg lært nå.

Det jeg tror du MÅ gjøre, er å bli en tryggere leder for hunden din. Han må vite at du ikke tar ham med inn i ekle situasjoner, at du ordner opp dersom noe skjer, og at du tar hensyn til ham når han viser at "her vil jeg ikke være". For hvis han er veldig ukomfortabel og stresset, så vil HAN reagere raskere - og andre hunder kan risikere å reagere raskere, og pådra ham enda flere dårlige erfaringer. Blir lett en ond sirkel, og du må være forsiktig når du skal ut av den.

Det er fint at du blir med på små treff, men du må være BOMBESIKKER på at de andre hundene er 1) greie og ingen slåsskjemper 2) at eierne er innforstått med din hunds problem, og at de har GOD kontroll på sine hunder.

Vet ikke hvor du bor, men kanskje du kunne blitt med på et hyggelig dressurkurs - bare for å venne ham til andre hunder RUNDT ham? Og så "sett an" noen av deltagerne, de med snille, trivelige hunder, snakket med dem, og kanskje fått noen som kunne gått litt tur sammen med deg? Går du turer sammen med hunder som han kjenner, blir det kanskje litt enklere for ham å møte fremmede hunder - når han har litt "støttegruppe" med seg.

Ellers er det alltid lurt å ha så god kontroll som mulig på hunder som er litt forsiktige, engstelige eller litt småbjeffete av seg, da kan du få ropt dem inn i dumme situasjoner. Med mennesker har han vel ikke dårlige erfaringer, der er det kanskje colliens dårligere sider som slår til - men der blir det å trene med hyggelige mennesker, som ikke herjer med ham, men som oppfører seg rolig og balansert. Han behøver ikke hilse på alt og alle, men lære seg til at han holder seg til deg - og at det ikke er han som skal varsle på noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å finn en rolig og snill voksen hund som du kan la din egen få være sammen med. Jo fler gode erfaringer hunden din får med andre hunder jo bedre. Og så skal du passe på som en smed så ikke andre bråkebøtter kommer borti hunden din igjen. Tre hunder på en gang syntes jeg er for mye for en hund som er redd. Hold deg til en og en og kun stabile trygge eksemplarer. I tillegg kan det være lurt å trene opp selvtilliten på din hund generelt.

Jobb også med miljøtrening. Jeg liker å sitte på en benk utenfor kjøpesenteret å bare trene på at mennesker går forbi uten å ta kontakt. Vi sitter der bare og har det hyggelig sammen, jeg og hunden. De andre bryr vi oss ikke om. I begynnelsen, da hunden min kunne tenkes å bjeffe på de som kom bort til oss, ba jeg dem om de kunne hjelpe oss ved kun å snakke med meg. Ikke gi oppmerksomhet til hunden, bortsett fra å slippe en godbit på bakken i ny og ne. Få gjerne med deg vante hundefolk til å være figuranter. Begynner han å bjeffe, gå lenger unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en glad lykkelig gutt,veldig lydig,kommer når jeg roper på han ,noe han ikke gjorde ,når siste hunden angreip han :-( Den var løs .Vi er gjerne en gjeng som treffes,og så kommer det nye hunder til.Er mye isammen med en annen hund som han leker ,løper og koser seg med,med mennesker har han ingen dårlig erfaring,en bortskjemt liten hund he he.Alle hjemme og i familien er bare snille og greie mot han :-) Men er alikevel skeptisk til mennesker ,når vi går tur bjeffer han på de,med mennesker m hund bjeffer han,da går han i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela kommer med gode råd. Jeg har også en hund som ikke alltid syns det er så greit med slike frislepp der hunden skal herje rundt og leke og styre mens de voksne står og prater, selvom hun fort blir rimelig hurpete når hun er usikker. Jeg husker ikke om det var til meg eller i en tråd jeg kjente meg igjen i at Akela anbefalte meg (eller en annen) å være i bevegelse. Det har jeg prøvd å følge siden. Vi unngår slike frislepp uten mål og mening, men går gjerne tur med andre.

Hunden min har også andre områder der andre hunder aldri er noe problem. Som Skraperudtjern. Der er hun opptatt av ballern sin og vannet og deler gjerne med andre, men driter egentlig i dem. Den som fanger ballen har den og den som slipper den har mistet den. Grei regel.

Det spiller jo egentlig ingen rolle om dere er en gjeng som pleier å møtes, hvis hunden din ikke trives med det, eller du ikke kan garantere at han ikke vil oppleve ekle episoder. Fibi lekte også med hvem som helst til hun var drøye året. Da hun var nærmere halvannet, fikk hun første løpetiden og da var det jamt slutt. Hun leker med mamman sin og enkelte utvalgte, men vil stort sett snuse rundt i samme grøftekant og slikt med hunder hun ikke kjenner så godt. Jeg går tur med andre fordi det er trivelig for meg, men for hunden min tror jeg det er revnende likgyldig om det er med flere bikkjer.

Det er også en idè å finne noen å trene sammen med. Da har man felles opplevelser, uten at hundene blir tvunget inn i noe samspill de skal ordne opp i selv med hundene dere er sammen med.

Nå vet jeg at en del av dere pleier å komme med unnskyldninger når dere trekker fram eksempler fra egne hunder. Det har jeg egentlig ikke tenkt å gjøre, for jeg har nå engang ikke så mye annen erfaring enn min egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.
    • Hei!  Hadde kokt torsk til hundebassen min ca klokken 12 i dag, rett før jeg skulle reise på jobb… da var han ikke sulten og spiste det ikke. Leverte han til pass, dro på jobb og hadde helt glemt at der var fisk i skåla når jeg slapp han inn døra hjemme… han sprang selvfølgelig rett til skåla og innhalerte fisken, som da har stått ute i snart ni timer😫😫 Han viser ingen tegn på forgiftning foreløpig, men det er jo bare ca en time siden han spiste den også..  Er dette veldig farlig? Kan jeg avvente, eller må jeg ringe vetrinærvakta så han får brekningsmiddel??    Liten yorkie, 2 år 
    • Hei. Vi har en valp på 9 1/2 uker som er veldig selvstendig på dagtid. Finner roen alene i senga si eller buret. På nattestid er det verre. Vi har sovet på madrass i valpegården, han har et bur som står åpent og lå fint i buret sitt de første fire nettene uten problemer. Men de siste nettene vil han ikke sove i buret og kommer å legger seg på madrassen sammen med oss. Vi har prøvd å legge oss på utsiden av valpebingen, men da bare hyler han og valpehjertet klarer ikke å høre på hylingen mer enn 15min. Han roer seg ikke hvis vi putter hånda inn eller noe. Vi har prøvd å gå inn når han er rolig og han sovner. Men med engang vi går ut våkner han og hylekoret er igang igjen. Tips og triks for å få han til å sove alene uten og ligge oppå oss?
    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...