Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for andre hunder


cash1234

Recommended Posts

Hei ,vet ikke hvordan jeg skal begynne,men min hund er engstelig etter å blitt angripet av en annen hund.Første gangen la han seg ned og ga tydelige signaler om at han var underdanig,men alikevel angreip hunden den andre hunden han.Rresultat måtte sy hos veteriner.Begynte så å komme seg igjen ,var på treff med tre andre hunder,han viste at han ikke var trygg på den ene,løp avgårde,kom så bort til meg,jeg klappet han,så kom den andre bort og fløy rett på han.Da sprang han avgårde,ropte men kom ikke tilbake..fant han sittende ca 600 meter vekk,han ville ikke tilbake.HAn bjeffer og på mennesker vi møter ,veldig usikker,men ikke aggressiv på noen måte :-) Men hva gjør jeg for å få han trygg igjen,han er 1 år og 2 mnd.

post-2868-1193216774_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille hunden din da. Den var veldig søt, men du kan jo - ut fra det jeg vet om de to rasene som er blandet - ha fått en litt vár hund, som vil reagere med flukt i endel situasjoner. Colliene er jo blitt en ganske veik rase (sorry, collieentuasiaster), det er som oftest ikke whippetene - men de velger vel ofte å ta beina fatt i utsatte situasjoner, eller stikke litt unna og se ting an?

Og det at noen løper sin vei, det kan "trigge" enkelte hunder som kan begynne å jage dem. Da skal man være veldig barsk som tør å stoppe, og det er neppe din - ikke ut fra situasjonene han har erfart nå, alderen han er i, og ganske også den psyken han har? Noen "ekle" hunder plukker dessverre ut de litt pysete, forsiktige hundene for å herje med dem. Sånn er det bare. Du skriver jo ikke noe om hvordan han er mentalt ellers, det hadde jo vært interessant å ta med.

Men det jeg synes er felles med de to dårlige erfaringene han har, er at hunden din faktisk VISER usikkerhet - men likevel på en måte blir "tvunget" inn i situasjonene, han slipper ikke unna dem. Du sier ikke noe om den første hunden var løs, så den er jeg litt usikker på. Jeg ville, dersom det var mulig og hunden din viser at den er usikker/ukomfortabel, heller gått min vei - hvis du ikke VET at den andre hunden er grei og trivelig.

Men i situasjon to, som var et "treff", så viser din hund at den er ukomfortabel - og du BLIR på stedet. Når han faktisk velger å komme tilbake til deg, så blir han angrepet - og da velger han å holde seg unna deg.

Det er ikke så lett å vite alt... jeg har selv bommet stygt der en gang og lærte en gang for alle!

Tenk på det slik - din hund "sier fra" til deg og til andre at den er redd og usikker, og så "skjønner" ikke du det... derfor "lærer" du hunden din til at den ikke engang kan stole på deg. For meg er det et mål å ha hunder som kommer til meg "av seg selv" når det er noe, og det krever at man vurderer situasjonene godt. Ser jeg at mine mistrives sammen med en hund vi møter, så går jeg videre istedet - har jeg lært nå.

Det jeg tror du MÅ gjøre, er å bli en tryggere leder for hunden din. Han må vite at du ikke tar ham med inn i ekle situasjoner, at du ordner opp dersom noe skjer, og at du tar hensyn til ham når han viser at "her vil jeg ikke være". For hvis han er veldig ukomfortabel og stresset, så vil HAN reagere raskere - og andre hunder kan risikere å reagere raskere, og pådra ham enda flere dårlige erfaringer. Blir lett en ond sirkel, og du må være forsiktig når du skal ut av den.

Det er fint at du blir med på små treff, men du må være BOMBESIKKER på at de andre hundene er 1) greie og ingen slåsskjemper 2) at eierne er innforstått med din hunds problem, og at de har GOD kontroll på sine hunder.

Vet ikke hvor du bor, men kanskje du kunne blitt med på et hyggelig dressurkurs - bare for å venne ham til andre hunder RUNDT ham? Og så "sett an" noen av deltagerne, de med snille, trivelige hunder, snakket med dem, og kanskje fått noen som kunne gått litt tur sammen med deg? Går du turer sammen med hunder som han kjenner, blir det kanskje litt enklere for ham å møte fremmede hunder - når han har litt "støttegruppe" med seg.

Ellers er det alltid lurt å ha så god kontroll som mulig på hunder som er litt forsiktige, engstelige eller litt småbjeffete av seg, da kan du få ropt dem inn i dumme situasjoner. Med mennesker har han vel ikke dårlige erfaringer, der er det kanskje colliens dårligere sider som slår til - men der blir det å trene med hyggelige mennesker, som ikke herjer med ham, men som oppfører seg rolig og balansert. Han behøver ikke hilse på alt og alle, men lære seg til at han holder seg til deg - og at det ikke er han som skal varsle på noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å finn en rolig og snill voksen hund som du kan la din egen få være sammen med. Jo fler gode erfaringer hunden din får med andre hunder jo bedre. Og så skal du passe på som en smed så ikke andre bråkebøtter kommer borti hunden din igjen. Tre hunder på en gang syntes jeg er for mye for en hund som er redd. Hold deg til en og en og kun stabile trygge eksemplarer. I tillegg kan det være lurt å trene opp selvtilliten på din hund generelt.

Jobb også med miljøtrening. Jeg liker å sitte på en benk utenfor kjøpesenteret å bare trene på at mennesker går forbi uten å ta kontakt. Vi sitter der bare og har det hyggelig sammen, jeg og hunden. De andre bryr vi oss ikke om. I begynnelsen, da hunden min kunne tenkes å bjeffe på de som kom bort til oss, ba jeg dem om de kunne hjelpe oss ved kun å snakke med meg. Ikke gi oppmerksomhet til hunden, bortsett fra å slippe en godbit på bakken i ny og ne. Få gjerne med deg vante hundefolk til å være figuranter. Begynner han å bjeffe, gå lenger unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en glad lykkelig gutt,veldig lydig,kommer når jeg roper på han ,noe han ikke gjorde ,når siste hunden angreip han :-( Den var løs .Vi er gjerne en gjeng som treffes,og så kommer det nye hunder til.Er mye isammen med en annen hund som han leker ,løper og koser seg med,med mennesker har han ingen dårlig erfaring,en bortskjemt liten hund he he.Alle hjemme og i familien er bare snille og greie mot han :-) Men er alikevel skeptisk til mennesker ,når vi går tur bjeffer han på de,med mennesker m hund bjeffer han,da går han i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela kommer med gode råd. Jeg har også en hund som ikke alltid syns det er så greit med slike frislepp der hunden skal herje rundt og leke og styre mens de voksne står og prater, selvom hun fort blir rimelig hurpete når hun er usikker. Jeg husker ikke om det var til meg eller i en tråd jeg kjente meg igjen i at Akela anbefalte meg (eller en annen) å være i bevegelse. Det har jeg prøvd å følge siden. Vi unngår slike frislepp uten mål og mening, men går gjerne tur med andre.

Hunden min har også andre områder der andre hunder aldri er noe problem. Som Skraperudtjern. Der er hun opptatt av ballern sin og vannet og deler gjerne med andre, men driter egentlig i dem. Den som fanger ballen har den og den som slipper den har mistet den. Grei regel.

Det spiller jo egentlig ingen rolle om dere er en gjeng som pleier å møtes, hvis hunden din ikke trives med det, eller du ikke kan garantere at han ikke vil oppleve ekle episoder. Fibi lekte også med hvem som helst til hun var drøye året. Da hun var nærmere halvannet, fikk hun første løpetiden og da var det jamt slutt. Hun leker med mamman sin og enkelte utvalgte, men vil stort sett snuse rundt i samme grøftekant og slikt med hunder hun ikke kjenner så godt. Jeg går tur med andre fordi det er trivelig for meg, men for hunden min tror jeg det er revnende likgyldig om det er med flere bikkjer.

Det er også en idè å finne noen å trene sammen med. Da har man felles opplevelser, uten at hundene blir tvunget inn i noe samspill de skal ordne opp i selv med hundene dere er sammen med.

Nå vet jeg at en del av dere pleier å komme med unnskyldninger når dere trekker fram eksempler fra egne hunder. Det har jeg egentlig ikke tenkt å gjøre, for jeg har nå engang ikke så mye annen erfaring enn min egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...