Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for andre hunder


cash1234

Recommended Posts

Skrevet

Hei ,vet ikke hvordan jeg skal begynne,men min hund er engstelig etter å blitt angripet av en annen hund.Første gangen la han seg ned og ga tydelige signaler om at han var underdanig,men alikevel angreip hunden den andre hunden han.Rresultat måtte sy hos veteriner.Begynte så å komme seg igjen ,var på treff med tre andre hunder,han viste at han ikke var trygg på den ene,løp avgårde,kom så bort til meg,jeg klappet han,så kom den andre bort og fløy rett på han.Da sprang han avgårde,ropte men kom ikke tilbake..fant han sittende ca 600 meter vekk,han ville ikke tilbake.HAn bjeffer og på mennesker vi møter ,veldig usikker,men ikke aggressiv på noen måte :-) Men hva gjør jeg for å få han trygg igjen,han er 1 år og 2 mnd.

post-2868-1193216774_thumb.jpg

Skrevet

Stakkars lille hunden din da. Den var veldig søt, men du kan jo - ut fra det jeg vet om de to rasene som er blandet - ha fått en litt vár hund, som vil reagere med flukt i endel situasjoner. Colliene er jo blitt en ganske veik rase (sorry, collieentuasiaster), det er som oftest ikke whippetene - men de velger vel ofte å ta beina fatt i utsatte situasjoner, eller stikke litt unna og se ting an?

Og det at noen løper sin vei, det kan "trigge" enkelte hunder som kan begynne å jage dem. Da skal man være veldig barsk som tør å stoppe, og det er neppe din - ikke ut fra situasjonene han har erfart nå, alderen han er i, og ganske også den psyken han har? Noen "ekle" hunder plukker dessverre ut de litt pysete, forsiktige hundene for å herje med dem. Sånn er det bare. Du skriver jo ikke noe om hvordan han er mentalt ellers, det hadde jo vært interessant å ta med.

Men det jeg synes er felles med de to dårlige erfaringene han har, er at hunden din faktisk VISER usikkerhet - men likevel på en måte blir "tvunget" inn i situasjonene, han slipper ikke unna dem. Du sier ikke noe om den første hunden var løs, så den er jeg litt usikker på. Jeg ville, dersom det var mulig og hunden din viser at den er usikker/ukomfortabel, heller gått min vei - hvis du ikke VET at den andre hunden er grei og trivelig.

Men i situasjon to, som var et "treff", så viser din hund at den er ukomfortabel - og du BLIR på stedet. Når han faktisk velger å komme tilbake til deg, så blir han angrepet - og da velger han å holde seg unna deg.

Det er ikke så lett å vite alt... jeg har selv bommet stygt der en gang og lærte en gang for alle!

Tenk på det slik - din hund "sier fra" til deg og til andre at den er redd og usikker, og så "skjønner" ikke du det... derfor "lærer" du hunden din til at den ikke engang kan stole på deg. For meg er det et mål å ha hunder som kommer til meg "av seg selv" når det er noe, og det krever at man vurderer situasjonene godt. Ser jeg at mine mistrives sammen med en hund vi møter, så går jeg videre istedet - har jeg lært nå.

Det jeg tror du MÅ gjøre, er å bli en tryggere leder for hunden din. Han må vite at du ikke tar ham med inn i ekle situasjoner, at du ordner opp dersom noe skjer, og at du tar hensyn til ham når han viser at "her vil jeg ikke være". For hvis han er veldig ukomfortabel og stresset, så vil HAN reagere raskere - og andre hunder kan risikere å reagere raskere, og pådra ham enda flere dårlige erfaringer. Blir lett en ond sirkel, og du må være forsiktig når du skal ut av den.

Det er fint at du blir med på små treff, men du må være BOMBESIKKER på at de andre hundene er 1) greie og ingen slåsskjemper 2) at eierne er innforstått med din hunds problem, og at de har GOD kontroll på sine hunder.

Vet ikke hvor du bor, men kanskje du kunne blitt med på et hyggelig dressurkurs - bare for å venne ham til andre hunder RUNDT ham? Og så "sett an" noen av deltagerne, de med snille, trivelige hunder, snakket med dem, og kanskje fått noen som kunne gått litt tur sammen med deg? Går du turer sammen med hunder som han kjenner, blir det kanskje litt enklere for ham å møte fremmede hunder - når han har litt "støttegruppe" med seg.

Ellers er det alltid lurt å ha så god kontroll som mulig på hunder som er litt forsiktige, engstelige eller litt småbjeffete av seg, da kan du få ropt dem inn i dumme situasjoner. Med mennesker har han vel ikke dårlige erfaringer, der er det kanskje colliens dårligere sider som slår til - men der blir det å trene med hyggelige mennesker, som ikke herjer med ham, men som oppfører seg rolig og balansert. Han behøver ikke hilse på alt og alle, men lære seg til at han holder seg til deg - og at det ikke er han som skal varsle på noen.

Skrevet

Prøv å finn en rolig og snill voksen hund som du kan la din egen få være sammen med. Jo fler gode erfaringer hunden din får med andre hunder jo bedre. Og så skal du passe på som en smed så ikke andre bråkebøtter kommer borti hunden din igjen. Tre hunder på en gang syntes jeg er for mye for en hund som er redd. Hold deg til en og en og kun stabile trygge eksemplarer. I tillegg kan det være lurt å trene opp selvtilliten på din hund generelt.

Jobb også med miljøtrening. Jeg liker å sitte på en benk utenfor kjøpesenteret å bare trene på at mennesker går forbi uten å ta kontakt. Vi sitter der bare og har det hyggelig sammen, jeg og hunden. De andre bryr vi oss ikke om. I begynnelsen, da hunden min kunne tenkes å bjeffe på de som kom bort til oss, ba jeg dem om de kunne hjelpe oss ved kun å snakke med meg. Ikke gi oppmerksomhet til hunden, bortsett fra å slippe en godbit på bakken i ny og ne. Få gjerne med deg vante hundefolk til å være figuranter. Begynner han å bjeffe, gå lenger unna.

Skrevet

Han er en glad lykkelig gutt,veldig lydig,kommer når jeg roper på han ,noe han ikke gjorde ,når siste hunden angreip han :-( Den var løs .Vi er gjerne en gjeng som treffes,og så kommer det nye hunder til.Er mye isammen med en annen hund som han leker ,løper og koser seg med,med mennesker har han ingen dårlig erfaring,en bortskjemt liten hund he he.Alle hjemme og i familien er bare snille og greie mot han :-) Men er alikevel skeptisk til mennesker ,når vi går tur bjeffer han på de,med mennesker m hund bjeffer han,da går han i bånd.

Skrevet

Stakkars liten :)

Ikke noe kjekt å bli jaget av stygge hunder..

Kjenner dere noen små rolige hunder dere kan være sammen med, slik at han igjen blir trygg på hunder? :D

Skrevet

Akela kommer med gode råd. Jeg har også en hund som ikke alltid syns det er så greit med slike frislepp der hunden skal herje rundt og leke og styre mens de voksne står og prater, selvom hun fort blir rimelig hurpete når hun er usikker. Jeg husker ikke om det var til meg eller i en tråd jeg kjente meg igjen i at Akela anbefalte meg (eller en annen) å være i bevegelse. Det har jeg prøvd å følge siden. Vi unngår slike frislepp uten mål og mening, men går gjerne tur med andre.

Hunden min har også andre områder der andre hunder aldri er noe problem. Som Skraperudtjern. Der er hun opptatt av ballern sin og vannet og deler gjerne med andre, men driter egentlig i dem. Den som fanger ballen har den og den som slipper den har mistet den. Grei regel.

Det spiller jo egentlig ingen rolle om dere er en gjeng som pleier å møtes, hvis hunden din ikke trives med det, eller du ikke kan garantere at han ikke vil oppleve ekle episoder. Fibi lekte også med hvem som helst til hun var drøye året. Da hun var nærmere halvannet, fikk hun første løpetiden og da var det jamt slutt. Hun leker med mamman sin og enkelte utvalgte, men vil stort sett snuse rundt i samme grøftekant og slikt med hunder hun ikke kjenner så godt. Jeg går tur med andre fordi det er trivelig for meg, men for hunden min tror jeg det er revnende likgyldig om det er med flere bikkjer.

Det er også en idè å finne noen å trene sammen med. Da har man felles opplevelser, uten at hundene blir tvunget inn i noe samspill de skal ordne opp i selv med hundene dere er sammen med.

Nå vet jeg at en del av dere pleier å komme med unnskyldninger når dere trekker fram eksempler fra egne hunder. Det har jeg egentlig ikke tenkt å gjøre, for jeg har nå engang ikke så mye annen erfaring enn min egen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...