Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for andre hunder


cash1234

Recommended Posts

Skrevet

Hei ,vet ikke hvordan jeg skal begynne,men min hund er engstelig etter å blitt angripet av en annen hund.Første gangen la han seg ned og ga tydelige signaler om at han var underdanig,men alikevel angreip hunden den andre hunden han.Rresultat måtte sy hos veteriner.Begynte så å komme seg igjen ,var på treff med tre andre hunder,han viste at han ikke var trygg på den ene,løp avgårde,kom så bort til meg,jeg klappet han,så kom den andre bort og fløy rett på han.Da sprang han avgårde,ropte men kom ikke tilbake..fant han sittende ca 600 meter vekk,han ville ikke tilbake.HAn bjeffer og på mennesker vi møter ,veldig usikker,men ikke aggressiv på noen måte :-) Men hva gjør jeg for å få han trygg igjen,han er 1 år og 2 mnd.

post-2868-1193216774_thumb.jpg

Skrevet

Stakkars lille hunden din da. Den var veldig søt, men du kan jo - ut fra det jeg vet om de to rasene som er blandet - ha fått en litt vár hund, som vil reagere med flukt i endel situasjoner. Colliene er jo blitt en ganske veik rase (sorry, collieentuasiaster), det er som oftest ikke whippetene - men de velger vel ofte å ta beina fatt i utsatte situasjoner, eller stikke litt unna og se ting an?

Og det at noen løper sin vei, det kan "trigge" enkelte hunder som kan begynne å jage dem. Da skal man være veldig barsk som tør å stoppe, og det er neppe din - ikke ut fra situasjonene han har erfart nå, alderen han er i, og ganske også den psyken han har? Noen "ekle" hunder plukker dessverre ut de litt pysete, forsiktige hundene for å herje med dem. Sånn er det bare. Du skriver jo ikke noe om hvordan han er mentalt ellers, det hadde jo vært interessant å ta med.

Men det jeg synes er felles med de to dårlige erfaringene han har, er at hunden din faktisk VISER usikkerhet - men likevel på en måte blir "tvunget" inn i situasjonene, han slipper ikke unna dem. Du sier ikke noe om den første hunden var løs, så den er jeg litt usikker på. Jeg ville, dersom det var mulig og hunden din viser at den er usikker/ukomfortabel, heller gått min vei - hvis du ikke VET at den andre hunden er grei og trivelig.

Men i situasjon to, som var et "treff", så viser din hund at den er ukomfortabel - og du BLIR på stedet. Når han faktisk velger å komme tilbake til deg, så blir han angrepet - og da velger han å holde seg unna deg.

Det er ikke så lett å vite alt... jeg har selv bommet stygt der en gang og lærte en gang for alle!

Tenk på det slik - din hund "sier fra" til deg og til andre at den er redd og usikker, og så "skjønner" ikke du det... derfor "lærer" du hunden din til at den ikke engang kan stole på deg. For meg er det et mål å ha hunder som kommer til meg "av seg selv" når det er noe, og det krever at man vurderer situasjonene godt. Ser jeg at mine mistrives sammen med en hund vi møter, så går jeg videre istedet - har jeg lært nå.

Det jeg tror du MÅ gjøre, er å bli en tryggere leder for hunden din. Han må vite at du ikke tar ham med inn i ekle situasjoner, at du ordner opp dersom noe skjer, og at du tar hensyn til ham når han viser at "her vil jeg ikke være". For hvis han er veldig ukomfortabel og stresset, så vil HAN reagere raskere - og andre hunder kan risikere å reagere raskere, og pådra ham enda flere dårlige erfaringer. Blir lett en ond sirkel, og du må være forsiktig når du skal ut av den.

Det er fint at du blir med på små treff, men du må være BOMBESIKKER på at de andre hundene er 1) greie og ingen slåsskjemper 2) at eierne er innforstått med din hunds problem, og at de har GOD kontroll på sine hunder.

Vet ikke hvor du bor, men kanskje du kunne blitt med på et hyggelig dressurkurs - bare for å venne ham til andre hunder RUNDT ham? Og så "sett an" noen av deltagerne, de med snille, trivelige hunder, snakket med dem, og kanskje fått noen som kunne gått litt tur sammen med deg? Går du turer sammen med hunder som han kjenner, blir det kanskje litt enklere for ham å møte fremmede hunder - når han har litt "støttegruppe" med seg.

Ellers er det alltid lurt å ha så god kontroll som mulig på hunder som er litt forsiktige, engstelige eller litt småbjeffete av seg, da kan du få ropt dem inn i dumme situasjoner. Med mennesker har han vel ikke dårlige erfaringer, der er det kanskje colliens dårligere sider som slår til - men der blir det å trene med hyggelige mennesker, som ikke herjer med ham, men som oppfører seg rolig og balansert. Han behøver ikke hilse på alt og alle, men lære seg til at han holder seg til deg - og at det ikke er han som skal varsle på noen.

Skrevet

Prøv å finn en rolig og snill voksen hund som du kan la din egen få være sammen med. Jo fler gode erfaringer hunden din får med andre hunder jo bedre. Og så skal du passe på som en smed så ikke andre bråkebøtter kommer borti hunden din igjen. Tre hunder på en gang syntes jeg er for mye for en hund som er redd. Hold deg til en og en og kun stabile trygge eksemplarer. I tillegg kan det være lurt å trene opp selvtilliten på din hund generelt.

Jobb også med miljøtrening. Jeg liker å sitte på en benk utenfor kjøpesenteret å bare trene på at mennesker går forbi uten å ta kontakt. Vi sitter der bare og har det hyggelig sammen, jeg og hunden. De andre bryr vi oss ikke om. I begynnelsen, da hunden min kunne tenkes å bjeffe på de som kom bort til oss, ba jeg dem om de kunne hjelpe oss ved kun å snakke med meg. Ikke gi oppmerksomhet til hunden, bortsett fra å slippe en godbit på bakken i ny og ne. Få gjerne med deg vante hundefolk til å være figuranter. Begynner han å bjeffe, gå lenger unna.

Skrevet

Han er en glad lykkelig gutt,veldig lydig,kommer når jeg roper på han ,noe han ikke gjorde ,når siste hunden angreip han :-( Den var løs .Vi er gjerne en gjeng som treffes,og så kommer det nye hunder til.Er mye isammen med en annen hund som han leker ,løper og koser seg med,med mennesker har han ingen dårlig erfaring,en bortskjemt liten hund he he.Alle hjemme og i familien er bare snille og greie mot han :-) Men er alikevel skeptisk til mennesker ,når vi går tur bjeffer han på de,med mennesker m hund bjeffer han,da går han i bånd.

Skrevet

Stakkars liten :)

Ikke noe kjekt å bli jaget av stygge hunder..

Kjenner dere noen små rolige hunder dere kan være sammen med, slik at han igjen blir trygg på hunder? :D

Skrevet

Akela kommer med gode råd. Jeg har også en hund som ikke alltid syns det er så greit med slike frislepp der hunden skal herje rundt og leke og styre mens de voksne står og prater, selvom hun fort blir rimelig hurpete når hun er usikker. Jeg husker ikke om det var til meg eller i en tråd jeg kjente meg igjen i at Akela anbefalte meg (eller en annen) å være i bevegelse. Det har jeg prøvd å følge siden. Vi unngår slike frislepp uten mål og mening, men går gjerne tur med andre.

Hunden min har også andre områder der andre hunder aldri er noe problem. Som Skraperudtjern. Der er hun opptatt av ballern sin og vannet og deler gjerne med andre, men driter egentlig i dem. Den som fanger ballen har den og den som slipper den har mistet den. Grei regel.

Det spiller jo egentlig ingen rolle om dere er en gjeng som pleier å møtes, hvis hunden din ikke trives med det, eller du ikke kan garantere at han ikke vil oppleve ekle episoder. Fibi lekte også med hvem som helst til hun var drøye året. Da hun var nærmere halvannet, fikk hun første løpetiden og da var det jamt slutt. Hun leker med mamman sin og enkelte utvalgte, men vil stort sett snuse rundt i samme grøftekant og slikt med hunder hun ikke kjenner så godt. Jeg går tur med andre fordi det er trivelig for meg, men for hunden min tror jeg det er revnende likgyldig om det er med flere bikkjer.

Det er også en idè å finne noen å trene sammen med. Da har man felles opplevelser, uten at hundene blir tvunget inn i noe samspill de skal ordne opp i selv med hundene dere er sammen med.

Nå vet jeg at en del av dere pleier å komme med unnskyldninger når dere trekker fram eksempler fra egne hunder. Det har jeg egentlig ikke tenkt å gjøre, for jeg har nå engang ikke så mye annen erfaring enn min egen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...