Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd torden


C.J

Recommended Posts

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det tordner om dagen eller om aftenen før du går i seng, så kan du sørge for der er godt med lys der hvor du er i din bolig og skrue lidt op for noget musik, og sørge for at du ikke selv reagerer på tordenen, og ikke gøre noget stort nummer ud af det, men bare sidde og læse et blad, og små snakke til hunden.

om natten hvis den kommer løbende ind til dig, bare lad som ingenting, men små snak da også med hunde din.

Håber at det vil hjælpe på det.

Har selv gjordt det da mine var hvalpe, og ingen af dem er bange for torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

De aller fleste hunder med en slik "fobi" lider dessverre av det i mer eller mindre grad så lenge de lever. Om hundes redsel for torden eller skudd er tilllært, så kan man starte på et avlæringsprogram og da kan en lyd cd med torden lyd være et bra redskap. Er det en klassisk betinget reaksjon (medfødt), så vil en slik lyd cd heller ha motsatt effekt. Så før du starter et ev avlæringsprogram, må du nesten vite om det er en lydfobi eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Problemet med en skuddredd hund er at dette er genetisk betinget og det er uhyre komplisert og vanskelig å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er dette ikke trenbart, desverre. Men du kan ta kontakt med noen som kan adferd og be de se på hunden din i forbindelse med skuddredsel og evt få et treningsopplegg utifra dette. Men jeg hadde ikke hatt store forhåpninger om stor fremgang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ha droppet småsnakkingen, hvis dette ikke er noe du driver med vanligvis. Jeg tror det er lurt å prøve å skape inntrykk av at torden er en helt ordinær hendelse, og hvis man ikke normalt småprater med hunden vil den jo tolke det som noe som gjør tordenen annerledes, og altså noe det er grunn til å være engstelig for. Lese avisen og gjøre andre helt dagligdagse ting kan være en god ide. Bølgeblikkplater lager vel en tordenlignende lyd, hvis du kunne hatt mulighet til å trene med slike hadde det kanskje vært lurt (god avstand først, og gradvis nærmere når redselen avtar). Og igjen, dagligdagse aktiviteter og normal omgang. Alternativt gjøre det til en happening - jippi, nå tordner det igjen, la oss leke med ballen/kongen/whatever hunden elsker mest av alt. Dette krever vel at hunden ikke er så redd at den ikke klarer å konsentrere seg om noe annet, og jeg tror det er lurt å velge ett av alternativene og holde seg til det lenge nok til at man kan se om det fungerer.

Edit: Her er link til en artikkel med et forslag til fremgangsmåte i forhold til skuddtrening, og som sier en del av det jeg prøvde å si (bare bedre) i forhold til reduksjon av avstand ved trening:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=25&start=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skuddredd hund. Jeg styrte fært i ett par år, men fant ut at det bare gjorde saken verre. Klikket og belønnet og holdt på med lek. For her skulle det avlæres. Vel... når jeg hadde jobbet lenge nok hadde jeg jobbet meg frem til ett realt problem. Så etter råd fra andre, så ble det mye selvtillitsarbeide og jeg gjorde ikke noe ut av det. Er han engstelig nå og trenger kontakt, får han komme til meg, men jeg fortsetter med det jeg drev det har hatt en godt resultat. Han er fortsatt redd, det er noe jeg har måttet innse at jeg aldri blir kvitt, men jeg kan gjøre det tryggere for han, ved å være den jeg normalt er.

Så mitt råd til deg er at du lar han få komme opp i sengen din, men legg en arm om han og fortsett å sov. kjempelett med ett digert pesende, klengete beist oppå seg :) Reagerer han forresten på raketter? Min reagerer voldsomt på det. Jeg styrer ikke noe med det, men har en fast plass i huset som ligger midt i uten vinduer. Her står vaskemaskin og tørketrommel å går hele nyttårsaften. Veeeeeeeldig mye rent tøy, for noe går faktisk to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Raketter reagerer hun ikke på. Hun kan faktisk være ute i hagen mens rakettene smeller.. Om fobiet hennes er tillært eller medfødt vet jeg ikke, men kan ikke huske at hun har hatt en negativ opplevelse av skudd/smell. Lyd-CD er jo noe jeg kunne prøvd, men ingar nevner at denne kan ha en negativ effekt dersom fobiet er medfødt. Hvilke "bivirkninger" er det snakk om? Hvordan kan det å være skuddredd være medfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var også utrolig redd for Skydd/rakett. Vi går tur der folk skyter på blink i blant. jeg var med far min på hesten. Så kjørte vi da bort til denne skogen. plutselig hørte vi skyting. jeg så at han ble nervøs av det. Men far min gad ikke snu. vi kjører jo i en "bane" rundt skogen. Så vi kom jo nermere og nermere skyddene hele tiden. Jeg sa ikke så mye til han, ignorerte han for det meste. Eneste jeg sa var at han var veldig flink, slik fikk han opp selvtilliten og forsatte videre. Og etter det har han ikke reagert noe særlig på skydd... Eneste han har gjort i ettertid når han hører skydd, er at han holder seg mer til meg kanskje. Og får noen gode ord om hvor flink han er, og kanskje noe kos :rolleyes: . men han er ikke sånn redd lenger.

men tror forsatt han er redd for raketter.. han får lov til å være inne på nyttårsaften, siden han er så innmari redd og nervøs stakkar. Da peser han veldig og søker trøst, eller så gjemmer han seg under bordet, stoler og alt som er. Hestene våre er også veldig redde da. De svetter sikkert flere tonn :rolleyes::) . Neida. men de svetter og går rundt i ring. Vi hører jo rakettene ekstra godt siden vi bor så langt oppe + at VELDIG mange folk går opp på tinghaug (ligger rett ved siden av oss) for å se og skyte opp rakketter.

Lyn vet jeg ikke om han er redd :D ... Lyner så sjeldent her, så jeg vet ikke rett og slett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...