Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd torden


C.J

Recommended Posts

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det tordner om dagen eller om aftenen før du går i seng, så kan du sørge for der er godt med lys der hvor du er i din bolig og skrue lidt op for noget musik, og sørge for at du ikke selv reagerer på tordenen, og ikke gøre noget stort nummer ud af det, men bare sidde og læse et blad, og små snakke til hunden.

om natten hvis den kommer løbende ind til dig, bare lad som ingenting, men små snak da også med hunde din.

Håber at det vil hjælpe på det.

Har selv gjordt det da mine var hvalpe, og ingen af dem er bange for torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

De aller fleste hunder med en slik "fobi" lider dessverre av det i mer eller mindre grad så lenge de lever. Om hundes redsel for torden eller skudd er tilllært, så kan man starte på et avlæringsprogram og da kan en lyd cd med torden lyd være et bra redskap. Er det en klassisk betinget reaksjon (medfødt), så vil en slik lyd cd heller ha motsatt effekt. Så før du starter et ev avlæringsprogram, må du nesten vite om det er en lydfobi eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Problemet med en skuddredd hund er at dette er genetisk betinget og det er uhyre komplisert og vanskelig å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er dette ikke trenbart, desverre. Men du kan ta kontakt med noen som kan adferd og be de se på hunden din i forbindelse med skuddredsel og evt få et treningsopplegg utifra dette. Men jeg hadde ikke hatt store forhåpninger om stor fremgang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ha droppet småsnakkingen, hvis dette ikke er noe du driver med vanligvis. Jeg tror det er lurt å prøve å skape inntrykk av at torden er en helt ordinær hendelse, og hvis man ikke normalt småprater med hunden vil den jo tolke det som noe som gjør tordenen annerledes, og altså noe det er grunn til å være engstelig for. Lese avisen og gjøre andre helt dagligdagse ting kan være en god ide. Bølgeblikkplater lager vel en tordenlignende lyd, hvis du kunne hatt mulighet til å trene med slike hadde det kanskje vært lurt (god avstand først, og gradvis nærmere når redselen avtar). Og igjen, dagligdagse aktiviteter og normal omgang. Alternativt gjøre det til en happening - jippi, nå tordner det igjen, la oss leke med ballen/kongen/whatever hunden elsker mest av alt. Dette krever vel at hunden ikke er så redd at den ikke klarer å konsentrere seg om noe annet, og jeg tror det er lurt å velge ett av alternativene og holde seg til det lenge nok til at man kan se om det fungerer.

Edit: Her er link til en artikkel med et forslag til fremgangsmåte i forhold til skuddtrening, og som sier en del av det jeg prøvde å si (bare bedre) i forhold til reduksjon av avstand ved trening:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=25&start=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skuddredd hund. Jeg styrte fært i ett par år, men fant ut at det bare gjorde saken verre. Klikket og belønnet og holdt på med lek. For her skulle det avlæres. Vel... når jeg hadde jobbet lenge nok hadde jeg jobbet meg frem til ett realt problem. Så etter råd fra andre, så ble det mye selvtillitsarbeide og jeg gjorde ikke noe ut av det. Er han engstelig nå og trenger kontakt, får han komme til meg, men jeg fortsetter med det jeg drev det har hatt en godt resultat. Han er fortsatt redd, det er noe jeg har måttet innse at jeg aldri blir kvitt, men jeg kan gjøre det tryggere for han, ved å være den jeg normalt er.

Så mitt råd til deg er at du lar han få komme opp i sengen din, men legg en arm om han og fortsett å sov. kjempelett med ett digert pesende, klengete beist oppå seg :) Reagerer han forresten på raketter? Min reagerer voldsomt på det. Jeg styrer ikke noe med det, men har en fast plass i huset som ligger midt i uten vinduer. Her står vaskemaskin og tørketrommel å går hele nyttårsaften. Veeeeeeeldig mye rent tøy, for noe går faktisk to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Raketter reagerer hun ikke på. Hun kan faktisk være ute i hagen mens rakettene smeller.. Om fobiet hennes er tillært eller medfødt vet jeg ikke, men kan ikke huske at hun har hatt en negativ opplevelse av skudd/smell. Lyd-CD er jo noe jeg kunne prøvd, men ingar nevner at denne kan ha en negativ effekt dersom fobiet er medfødt. Hvilke "bivirkninger" er det snakk om? Hvordan kan det å være skuddredd være medfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var også utrolig redd for Skydd/rakett. Vi går tur der folk skyter på blink i blant. jeg var med far min på hesten. Så kjørte vi da bort til denne skogen. plutselig hørte vi skyting. jeg så at han ble nervøs av det. Men far min gad ikke snu. vi kjører jo i en "bane" rundt skogen. Så vi kom jo nermere og nermere skyddene hele tiden. Jeg sa ikke så mye til han, ignorerte han for det meste. Eneste jeg sa var at han var veldig flink, slik fikk han opp selvtilliten og forsatte videre. Og etter det har han ikke reagert noe særlig på skydd... Eneste han har gjort i ettertid når han hører skydd, er at han holder seg mer til meg kanskje. Og får noen gode ord om hvor flink han er, og kanskje noe kos :rolleyes: . men han er ikke sånn redd lenger.

men tror forsatt han er redd for raketter.. han får lov til å være inne på nyttårsaften, siden han er så innmari redd og nervøs stakkar. Da peser han veldig og søker trøst, eller så gjemmer han seg under bordet, stoler og alt som er. Hestene våre er også veldig redde da. De svetter sikkert flere tonn :rolleyes::) . Neida. men de svetter og går rundt i ring. Vi hører jo rakettene ekstra godt siden vi bor så langt oppe + at VELDIG mange folk går opp på tinghaug (ligger rett ved siden av oss) for å se og skyte opp rakketter.

Lyn vet jeg ikke om han er redd :D ... Lyner så sjeldent her, så jeg vet ikke rett og slett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...