Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd torden


C.J

Recommended Posts

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det tordner om dagen eller om aftenen før du går i seng, så kan du sørge for der er godt med lys der hvor du er i din bolig og skrue lidt op for noget musik, og sørge for at du ikke selv reagerer på tordenen, og ikke gøre noget stort nummer ud af det, men bare sidde og læse et blad, og små snakke til hunden.

om natten hvis den kommer løbende ind til dig, bare lad som ingenting, men små snak da også med hunde din.

Håber at det vil hjælpe på det.

Har selv gjordt det da mine var hvalpe, og ingen af dem er bange for torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

De aller fleste hunder med en slik "fobi" lider dessverre av det i mer eller mindre grad så lenge de lever. Om hundes redsel for torden eller skudd er tilllært, så kan man starte på et avlæringsprogram og da kan en lyd cd med torden lyd være et bra redskap. Er det en klassisk betinget reaksjon (medfødt), så vil en slik lyd cd heller ha motsatt effekt. Så før du starter et ev avlæringsprogram, må du nesten vite om det er en lydfobi eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Problemet med en skuddredd hund er at dette er genetisk betinget og det er uhyre komplisert og vanskelig å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er dette ikke trenbart, desverre. Men du kan ta kontakt med noen som kan adferd og be de se på hunden din i forbindelse med skuddredsel og evt få et treningsopplegg utifra dette. Men jeg hadde ikke hatt store forhåpninger om stor fremgang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ha droppet småsnakkingen, hvis dette ikke er noe du driver med vanligvis. Jeg tror det er lurt å prøve å skape inntrykk av at torden er en helt ordinær hendelse, og hvis man ikke normalt småprater med hunden vil den jo tolke det som noe som gjør tordenen annerledes, og altså noe det er grunn til å være engstelig for. Lese avisen og gjøre andre helt dagligdagse ting kan være en god ide. Bølgeblikkplater lager vel en tordenlignende lyd, hvis du kunne hatt mulighet til å trene med slike hadde det kanskje vært lurt (god avstand først, og gradvis nærmere når redselen avtar). Og igjen, dagligdagse aktiviteter og normal omgang. Alternativt gjøre det til en happening - jippi, nå tordner det igjen, la oss leke med ballen/kongen/whatever hunden elsker mest av alt. Dette krever vel at hunden ikke er så redd at den ikke klarer å konsentrere seg om noe annet, og jeg tror det er lurt å velge ett av alternativene og holde seg til det lenge nok til at man kan se om det fungerer.

Edit: Her er link til en artikkel med et forslag til fremgangsmåte i forhold til skuddtrening, og som sier en del av det jeg prøvde å si (bare bedre) i forhold til reduksjon av avstand ved trening:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=25&start=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skuddredd hund. Jeg styrte fært i ett par år, men fant ut at det bare gjorde saken verre. Klikket og belønnet og holdt på med lek. For her skulle det avlæres. Vel... når jeg hadde jobbet lenge nok hadde jeg jobbet meg frem til ett realt problem. Så etter råd fra andre, så ble det mye selvtillitsarbeide og jeg gjorde ikke noe ut av det. Er han engstelig nå og trenger kontakt, får han komme til meg, men jeg fortsetter med det jeg drev det har hatt en godt resultat. Han er fortsatt redd, det er noe jeg har måttet innse at jeg aldri blir kvitt, men jeg kan gjøre det tryggere for han, ved å være den jeg normalt er.

Så mitt råd til deg er at du lar han få komme opp i sengen din, men legg en arm om han og fortsett å sov. kjempelett med ett digert pesende, klengete beist oppå seg :) Reagerer han forresten på raketter? Min reagerer voldsomt på det. Jeg styrer ikke noe med det, men har en fast plass i huset som ligger midt i uten vinduer. Her står vaskemaskin og tørketrommel å går hele nyttårsaften. Veeeeeeeldig mye rent tøy, for noe går faktisk to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Raketter reagerer hun ikke på. Hun kan faktisk være ute i hagen mens rakettene smeller.. Om fobiet hennes er tillært eller medfødt vet jeg ikke, men kan ikke huske at hun har hatt en negativ opplevelse av skudd/smell. Lyd-CD er jo noe jeg kunne prøvd, men ingar nevner at denne kan ha en negativ effekt dersom fobiet er medfødt. Hvilke "bivirkninger" er det snakk om? Hvordan kan det å være skuddredd være medfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var også utrolig redd for Skydd/rakett. Vi går tur der folk skyter på blink i blant. jeg var med far min på hesten. Så kjørte vi da bort til denne skogen. plutselig hørte vi skyting. jeg så at han ble nervøs av det. Men far min gad ikke snu. vi kjører jo i en "bane" rundt skogen. Så vi kom jo nermere og nermere skyddene hele tiden. Jeg sa ikke så mye til han, ignorerte han for det meste. Eneste jeg sa var at han var veldig flink, slik fikk han opp selvtilliten og forsatte videre. Og etter det har han ikke reagert noe særlig på skydd... Eneste han har gjort i ettertid når han hører skydd, er at han holder seg mer til meg kanskje. Og får noen gode ord om hvor flink han er, og kanskje noe kos :rolleyes: . men han er ikke sånn redd lenger.

men tror forsatt han er redd for raketter.. han får lov til å være inne på nyttårsaften, siden han er så innmari redd og nervøs stakkar. Da peser han veldig og søker trøst, eller så gjemmer han seg under bordet, stoler og alt som er. Hestene våre er også veldig redde da. De svetter sikkert flere tonn :rolleyes::) . Neida. men de svetter og går rundt i ring. Vi hører jo rakettene ekstra godt siden vi bor så langt oppe + at VELDIG mange folk går opp på tinghaug (ligger rett ved siden av oss) for å se og skyte opp rakketter.

Lyn vet jeg ikke om han er redd :D ... Lyner så sjeldent her, så jeg vet ikke rett og slett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...