Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags kjøpere?


Line_

Recommended Posts

Til dere som er oppdrettere:

Hva slags mennesker selger dere helst valpene til?

Når vi skulle finne valp så virka det som alle ville selge til gammle mennesker som var hjemme hele dagen...hmm... :)

Syns for mange oppdrettere undervurderer familier med barn. Det kommer helt an på hva de kan osv. Ville heller solgt til en barnefamilie med litt eldre barn, sånn over 6, enn et gammelt ektepar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke oppdretter, men.. :wink:

Det burde jo komme mye ann på rasen..? Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg f.eks syns en enslig gammel dame (som klarte å gå ut da) var en fin match for en kinesisk nakenhund e.l. (liten selskapssyk kosete hund liksom..), men hadde neppe solgt henne en weimeraner unghund e.l.. (med mindre hun var noe skikkelig utenom gjennomsnitts-gammeldame da) :) Og ville nok kviet meg for å selge en skjør liten følsom og/eller hissig hund til familier med små barn osv osv.. Ville prøvd å mache type hund - famile..

Men hmmm... det er vel en sånn klisje med gamle damer med pudler.. :roll: selv om jeg syns det er rart.. Kunne godt tenke meg en puddel jeg :) tøffe sporty hunder :) Da jeg drev å sjekket ut puddelannonser en periode (storpuddel, før jeg fikk mexikaneren) ville de fleste helst ha eiere som ville drive aktivt med agility, lydighet e.l. i tillegg til evt utstilling), noen hadde det også som krav. =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger kjøpere som er oppriktig interessert i rasen, d.v.s folk som har satt seg inn i rasen både positivt og negativt. Jeg selger valp til folk som vil bruke hunden... så et gammelt ektepar som så vidt beveger seg utenfor døra vil være relativt uaktuelt for meg...

Selger mye heller til barnefamilier, men da har jeg først et "kurs" med barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjøpere som spør og graver mye om foreldrenene og ikke minst om rasen og som jeg har en god følelse over for etter noen samtaler kan jeg selge til. men også til folk som har hatt rasen før og har god kjennskap til dem, det er folk som ikke er å forakte. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en dag er offisiell oppdretter av jakt-labrador, så vil jeg sette en del krav til valpekjøpere. De må ha interesse for bruks, jakt eller politiarbeid og hatt hund før, samt grunnleggende kunnskap om rasen og dens egenskaper. De bør også ikke bare være interessert i de nevnte "sportene", men være aktive. Om de har barn betyr ikke så mye i utgangspunktet. Det viktigste er at hunden blir brukt, kanskje får premieringer slik at jeg som oppdretter har hunder og vise til, at kjøperne er stødige og erfarne mennesker slik at jeg vet at hundene vil få det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som er oppdrettere:

<Hva slags mennesker selger dere helst valpene til? >

Helst aktive mennesker, kan gjerne være familier, men de må ha tid nok til turer og trening. Trening er veldig viktig. Jeg ville også sett på hva slags forhold de har til dyr...

Det er vanskelig å finne rett eier til en hund... Mange fall lemmer...

<Når vi skulle finne valp så virka det som alle ville selge til gammle mennesker som var hjemme hele dagen...hmm... >

Jeg ville gjerne solgt til unge mennesker, så lenge de er egnet til å ha hund :) Jeg ville også sett på hvordan personen er og hva slags forhold personen har til dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger kjøpere som er oppriktig interessert i rasen, d.v.s folk som har satt seg inn i rasen både positivt og negativt. Jeg selger valp til folk som vil bruke hunden... så et gammelt ektepar som så vidt beveger seg utenfor døra vil være relativt uaktuelt for meg...

Selger mye heller til barnefamilier, men da har jeg først et "kurs" med barna.

:D Kan jeg få lov til å se på når du har kurs for barnefamiliene? Please :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...