2 valper vs 1 valp

[Lilli]

Vi er fortsatt i tenkeprosessen når det gjeld å skaffe oss hund, dvs at vi m.a. går gjennom alle mulige senarioer som vil oppstå viss vi en gang skal ha hund i hus.

Så kom jeg til å tenke litt på hvordan situasjonen ville vært om det ble to valper i stedet for en. Min tanke er at så lenge en har plass og tid til en hund så blir vel ikke omveltninga så mye større om en har to?

Noen som vil dele litt av sin erfaring med oss?

[Aussieglis]

Hehehehe, jeg tror ikke to valper på èn gang er noe for folk som ikke er spesielt interesserte. Hvorfor to? Hvorfor er det ikke nok med èn? Har man to valper i hus vil det fort bli litt sånn "hundene og menneskene" da valpene naturligvis vil være mest opptatt av hverandre. Så har man alt èn valp har krav på i valpetiden, som sosialisering, miljøtrening, hverdagsdressur, turer osv. Små valper burde gjennomgå akkurat den delen alene og ikke sammen med en av søskene sine for valper henter utrolig mye støtte fra hverandre. Når de da skal en plass alene så har de ingen støtte og hente, og ramler helt sammen. De må lære å takle verden på egenhånd, lære å ta sine egne avgjørelser og finne ut av ting alene.

Jobber dere? Hvis ja, hvordan skulle dere da få tid til to valper og alt de skal igjennom? Jeg gikk verken skole eller jobbet når jeg hadde valp, men bare da skulle jeg nesten hatt mer tid!

Har man to valper så skal det godt gjøres at DU blir det kuleste i valpenes øyne - jeg ser fort for meg at de blir det kuleste for hverandre. Du blir å må "kampe" mye om oppmerksomheten fra de begge, og du vil kanskje få noen problemer når de begynner å bli voksne også. Hunder i samme alder kan ofte bli mer knuffete med hverandre når de begynner å bli voksne. Har man da to hanner kan man fort få et problem, samme om man har to tisper.

Nei, jeg tror nok at èn er nok i gangen for 98% av befolkningen jeg altså. Hvorfor ikke få èn valp, vente et år eller to, for så å vurdere å få en til når den første er ferdigoppdratt? Hva om den ene får alvorlige atferdsproblemer - VIL du virkelig sitte der med TO på samme alder, samme aktivitetsnivå?

[Lilli]

Hehe jo en valp er nok:) Tanken var vel at de kunne ha selskap i hverandre, men jeg forstår jo nå at det dermed ville bli vanskeligere for oss mennesker å bli bestis med den lille. Med dette sagt så var ikke tanken at de skulle ha selskap i hverandre fordi vi skulle få bedre tid til andre ting...

Vi er begge studenter, og dagene er ikke så lange. Men som sagt før, hund blir ikke aktuelt før om ett år eller to og da kan masse ha forandret seg. Vil i utgangspunktet finne ett kull der vi kan overta valpen seint på våren så vi har hele sommerferien på oss sammen. Men detaljplanlegging ligg i fremtiden;)

[Heidi P]

jeg har aldri hatt to valper, men kan ikke skjønne at det skal være noe problem ? Spesielt så lenge dere faktisk er to også, så kan dere jo hele tiden trene valpene individuelt. og det går jo fint fra start også å ta med seg hver sin valp på forskjellige steder ? tenk så herlig å få vokse opp med en lekekamerat da

[vipsen]

En er en og to er ti når det kommer til valper mener jeg man sier...

[Aussieglis]

Ja, det er akkurat det jeg også mener. Dessuten har jeg kanskje et litt rart syn på det, men jeg mener en liten valp fortjener å få ALL "valpeoppmerksomheten" når den er valp. Mennesker har en tendens til å bli nokså oppslukte i valper, og jeg syns man burde bruke den energien på èt ungt liv om gangen. Såklart vil valpene synes det er stas å ha hverandre - men etterhvert kan det også fort dukke opp små problemer. Noen forsvinner kanskje av seg selv, noen klarer man å jobbe med mens noen kan vokse seg større. Da er det greit å muligens ende opp med èn problemhund og ikke to...

Jeg ser kanskje for meg det værste med en gang, men jeg prøver å være realistisk. Hunder er dyr og de går ikke på skinner. Det som virker som idyll de første mnd kan fort bli noe man ønsker seg langt vekk fra. Dårlig samvittighet er heller ikke morsomt.

Også har man jo det "kjønn"problemet. Skulle man hatt en av hvert kjønn? Det er kanskje det tryggeste med tanke på når valpene blir kjønnsmodne. To like gamle tisper kan fort bli forbanna på hverandre for å si det sånn, og det samme gjelder to hanhunder. Når to valper så blir kjønnsmodne i samme hus, masse hormoner i lufta og masse drifter som våkner til verden, da kan det fort bli litt sirkus i stua. Man KAN jo være heldig å få en hanhund som er grei på det med løpetid og slikt, men det er man langt ifra garantert på noe vis. Plutselig så sitter man der med en "uler" som uler hele dagen, natta.. Eller enda værre: en pistrer, som pistrer hele tiden.

Ønsker man seg et greit og hyggelig hundehold, uten for mange knuter på tråden, så gjør man lurt i å ha en valp om gangen. JEG synes det er mest rettferdig mot valpen også.

[sveintore]

En er en og to er ti når det kommer til valper mener jeg man sier...

Må bare sitere denne for å understreke hvor rett det er.

En valp om gangen takk

[akela]

Har kjent flere oppdrettere som har beholdt to, og jeg ser at det ikke er spesielt heldig - og da snakker vi om erfarne hundefolk, med gode fasiliteter og muligheten for å ta ut en hund av gangen. Og de har kanskje litt mindre ønske om en valps "altoppslukende" oppmerksomhet, enn den vanlige hundeeier. Det bare blir krøkkete - to valper girer hverandre opp, de kan være ujevnt matchet så ingen av dem "klarer" å stoppe lek og herjing, eier vil slite, som Anniken påpeker, med å få oppmerksomheten siden "de er seg selv nok".

Og så er det ute da... det å klare å oppdra TO valper, når svært mange synes det er slitsomt nok med ÉN som springer avgårde, som ikke har den helt store innkallingen. Og når de blir eldre, så kan to stykker "rotte seg sammen" mot andre hunder, og utvikle atferdsmønstre som en enkelthund kanskje ikke ville fått. En slik "oppdretter" (det var snakk om et blandingskull på slump, av krevende raser) måtte la en av hannhundene gå da de begynte å bli for mye å håndtere - selv da de var 5-6 måneder.

Så kan de begynne å bråke seg i mellom i rette alderen - enten det er to hannhunder eller to tisper - og hvis du tror du skal ha en av hver, så innebærer det at du nærmest må PLANLEGGE å kastrere en av partene (hvilket jeg synes er en uting å gjøre bare for egen bekvemmelighet). Likevel vil for eksempel en kastrert ung hannhund stresse seg mye opp, særlig hvis det er en ung tispe som ikke klarer å si fra ordentlig.

Nei, start med en - og ta det derfra. Er du en dyktig hundeeier, ville du kanskje klart to. Men det VET du ikke

Se på tvillingforeldre. Mens noen bare stresser og styrer med "to som er som ti", så har andre nærmest ikke et problem i verden og er roen selv. Men hvorfor ta sjansen? Oppdrettere jeg kjenner, sier det er stor forskjell på å sitte igjen med to valper kontra en valp, hvis det er litt aktive hunder. Nei, ta fatt i en valp av gangen - og vent og se hvordan hunden utvikler seg. Så slipper du kanskje en trist atferd, eller flere problemer enn nødvendig.

Valpetiden skal være koselig for BEGGE parter. Og selv om de to valpene kanskje har det kult, så for deg som eier tror jeg høyst sannsynlig at det blir lite kos med to

[Aya]

For å si det sånn; de fleste valpeeiere med bare EN valp forbanner innimellom valpetiden (noen av oss gjør det hele tiden), river seg i håret og føler seg som spebarnforeldre- det er MYE slit, og sånne passelige mengder kos. Som Akela sier, det er mye styr med to, og det er mye med to også for erfarne hundeeiere. Husk at det første halve året må: begge ha individuell alene hjemme-trening, altså hver for seg, individuell tur-trening, individuell bil-trening, individuell sosialisering med andre hunder og med alle omgivelser, for ellers er det så veldig lett at de støtter seg kjempemye på hverandre, og blir lite trygge alene, dersom f.eks den ene skulle dø av sykdom. Alt må gjøres dobbelt opp, og ikke samtidig. Renslighetstreningen blir tyngre, for valpene må mest sannsynlig bli tatt ut hver for seg- siden det ellers er altfor lett at doturen, som skulle være rolig og kontrollert, bli vill herjing i hagen og tisseflekk på stuegulvet etterpå. Jeg tror nok en valp av gangen er mer enn nok for de aller, aller fleste.

[Lilli]

Tror nok det ville blitt ei altfor stor utfordring for oss å ha to valper ja, kunne ha gått, men tar heller sjansen på ei roligere overgangstid fra mamma og søsken:)

så får jeg heller bli kjent med enda flere som har hund i området!