Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hund som er ganse usikker og redd fra før. Dette er noe hun har vært hele livet, men vi har fått trent endel på det, så hun har blitt tryggere nå det siste året. Det største problemet er hennes forhold til naboen. Han er en ganske stor mann, med dyp og mørk stemme. Elwira har vært livredd for han i lang tid, og jeg kan ikke skjønne hva det kommer av ettersom hun er vant til store menn. Det er noe spesielt mellom de to. I kveld ringte han på her for å hente post vi hadde tatt inn for han. Det var mørkt ute, og elwira blir mye usikkrer i mørket. Jeg lot han komme inn, og Elwira klikka helt. Hun knurra, reiste bust, beste og bjeffa som en gal. Halen var lav, og det syntes lang vei at hunden var livredd. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere på dette. Naboen blei litt satt ut og prøvde å sette seg ned og holde ut hånda mens jeg prøvde å finne den posten til han. Elwira gikk etter meg som en skygge, og prøvde å beskytte meg mot han. Jeg ba naboen gi henne en brødbit (som er noe av det beste hun vet), han holdt den fram, og hun tok den og skvatt unna igjen. Det var som å se en sky ulv, har aldri sett henne så redd før. Når han hadde gått satt Elwira igjen og skalv, og busta var fremdeles oppe. Hun var livredd enda, og reagerte med skrekk på mine bevegelser. Jeg prøvde å roe henne ned, og nå ligger hun ved beina mine og er rolig igjen. Det er ca. 20 min siden han gikk. Jeg kan ikke fatte hvorfor hun er så redd for han. Hun har ALDRI oppført seg sånn mot noen andre. Hvordan skal jeg egentlig reagere i en slik situasjon om det skjer igjen? Hvordan skal jeg få trent på dette uten å gjøre det verre? Jeg vil virkelig ikke at dette skal fortsette, orker ikke å se henne så redd som hun var nå. Noen som har noen forslag? Jeg fikk sjokk, og reagerte garantert uvanlig, noe hun merket. Hadde jeg visst at naboen skulle komme nå, hadde jeg forbrett meg bedre med å slippe Elwira ut bak huset eller noe for å spare henne for det, men jeg kan jo ikke alltid forutse nåe han kommer heller. Skremmende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...