Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruerende atferd


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

To hunder jeg kjenner har den siste tiden ødelagt veldig mye, spesiellt når de er sammen. De er av to forskjellige aktive raser og har ikke akkurat fått mengder med mosjon så vidt jeg vet (ta det med en klype salt). Den ene har innbilt svangerskap, kan det ha noe med saken å gjøre? Ingen av hundene er så destruerende til vanlig. Hva kan være årsaken til dette? Det er liksom ett eller annet som blir tygd i stykker hver dag..Nå har de satt hundene i bur for å stoppe ødeleggingen.

Ødelegger deres hunder mye? De gangene de gjør det, hvorfor?

Skrevet

Tulla ødelegger "aldri". De to gangene hun har gjort det, har det vært på armlenet på en stol. Begge gangene var det i forbindelse med at hun var hjemme alene. Den første gangen var hun ung, og kunne nok ikke å være alene så godt, stolen var ny og det klødde nok i tennene. Andre gangen prøvde jeg å jobbet dobbelt skift, dvs tidligvakt først, så hjem en liten time og lufte henne, for så å dra på jobb igjen. Det taklet hun ikke så godt, og jeg kommer aldri til å jobbe dobbelt igjen.

Skrevet

Buster ødela mye frem til han var en 15-20 mnd, og han var ikke understimulert, det kom vel mer av kjedsomhet tror jeg (kan jo ikke vite det for sikkert men understimulert var han ikke). Han har ikke ødelagt noe på noen år nå, så jeg tror han vokste det av seg.

Decoy ødelegger enda litt, men der er det mest når han leter etter mat :rolleyes: Han er ikke understimulert han heller, men tror han kjeder seg fort iløpet av de 7-8 timene de er alene. Men det er ikke snakk om store ødeleggelser, og det har som oftest skjedd når han har lett etter noe spiselig.

Skrevet

Hm, såvidt jeg vet har de ikke særlig med leker eller hjernetrim til hundene? Det kan rett og slett være av kjedsomhet - tror jeg, er nok derfor Tia ofte tar ting når jeg er borte. Men hun gjør det aldri når hun har noe å drive på med (f.eks bein, kong med godbiter i etc).

Men jeg ville ikke tatt hunden i bur av den grunn, da ville jeg heller ha gjemt bort tingene mine ekstra godt. Å putte den i bur gjør ikke at hunden kjeder seg mindre akkurat

Skrevet

Endel hunder går jo til åtak på ting som lukter av eieren, enten det er fjernkontroller eller puter eller hva det måtte være. Så lenge det ikke er valper, så er det vel et tegn på en viss usikkerhet - kanskje det innbilte svangerskapet har gjort et visst utslag, og at den andre hunden bare "blir med"?

Jean Donaldson skriver jo litt om det i "kulturkollisjonen", den utmerkede boken som nå er på norsk, om hvorfor hunder gjør dette - det er for å døyve litt savn og venting, og så reagerer eier negativt, og så blir det mer usikkerhet i hjemmealenesituasjonen for hunden, og så er sirkelen igang.

Kanskje det bare er forbigående, så det å hindre hundens tilgang til ting å ødelegge (jeg ville nå stengt av et rom, brukt valpegrind, og ikke bur) til en eller annen periode er over kan være nok.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg mener hunder i utgangspunktet tygger på og ødelegger ulike ting uansett om de er alene eller ikke. Noen mer eller mindre enn andre selvfølgelig. Hunder som vanligvis tygger på ting i en alene situasjon men som ikke gjør når de er sammen med andre mennesker eller eieren, har rett og slett lært å ikke gjøre det i den situasjonen. Blir de alene, så endres kriteriene og da er det fritt fram å tygge fordi den har aldri lært å la det være i den settingen. Jeg mener at det ikke har med usikkerhet og redsel for å være alene å gjøre..mer kjedsomhet og understimulanse.. Et daglidags senarie: Eieren kommer hjem og møter en glad og lykkelig hund innenfor døren. Så går de inn i stuen og eieren oppdager sofaputen i filler. Kjefter på hunden og blir irritert. Neste dag møter hunden igjen opp innenfor døren like glad og fornøyd, men nekter å bli med inn i stuen. Årsaken er klar. Å bli med i stuen er ikke ok for det ble effektivt straffet i går. Den ødelagte sofaputen var allerede historie dagen før når hunden hørte eieren komme. Eierens irritasjon og straff vil heller ikke ha noen negativ virkning på at hunden igjen blir alene neste dag. Bare å bli med inn i stuen. Det har med timing å gjøre

Skrevet

Selv er jeg ganske heldig med en hund som ligger rolig når den er hjemme alene og ikke ødelgger ting, men hvordan hadde det vært hvis det var to? Tror neppe min hund hadde ligget like rolig da og den ene hunden kan trekke den andre opp. Min hund er alltid på utkikk etter 'action' og lar seg ikke be to ganger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...