Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruerende atferd


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

To hunder jeg kjenner har den siste tiden ødelagt veldig mye, spesiellt når de er sammen. De er av to forskjellige aktive raser og har ikke akkurat fått mengder med mosjon så vidt jeg vet (ta det med en klype salt). Den ene har innbilt svangerskap, kan det ha noe med saken å gjøre? Ingen av hundene er så destruerende til vanlig. Hva kan være årsaken til dette? Det er liksom ett eller annet som blir tygd i stykker hver dag..Nå har de satt hundene i bur for å stoppe ødeleggingen.

Ødelegger deres hunder mye? De gangene de gjør det, hvorfor?

Skrevet

Tulla ødelegger "aldri". De to gangene hun har gjort det, har det vært på armlenet på en stol. Begge gangene var det i forbindelse med at hun var hjemme alene. Den første gangen var hun ung, og kunne nok ikke å være alene så godt, stolen var ny og det klødde nok i tennene. Andre gangen prøvde jeg å jobbet dobbelt skift, dvs tidligvakt først, så hjem en liten time og lufte henne, for så å dra på jobb igjen. Det taklet hun ikke så godt, og jeg kommer aldri til å jobbe dobbelt igjen.

Skrevet

Buster ødela mye frem til han var en 15-20 mnd, og han var ikke understimulert, det kom vel mer av kjedsomhet tror jeg (kan jo ikke vite det for sikkert men understimulert var han ikke). Han har ikke ødelagt noe på noen år nå, så jeg tror han vokste det av seg.

Decoy ødelegger enda litt, men der er det mest når han leter etter mat :rolleyes: Han er ikke understimulert han heller, men tror han kjeder seg fort iløpet av de 7-8 timene de er alene. Men det er ikke snakk om store ødeleggelser, og det har som oftest skjedd når han har lett etter noe spiselig.

Skrevet

Hm, såvidt jeg vet har de ikke særlig med leker eller hjernetrim til hundene? Det kan rett og slett være av kjedsomhet - tror jeg, er nok derfor Tia ofte tar ting når jeg er borte. Men hun gjør det aldri når hun har noe å drive på med (f.eks bein, kong med godbiter i etc).

Men jeg ville ikke tatt hunden i bur av den grunn, da ville jeg heller ha gjemt bort tingene mine ekstra godt. Å putte den i bur gjør ikke at hunden kjeder seg mindre akkurat

Skrevet

Endel hunder går jo til åtak på ting som lukter av eieren, enten det er fjernkontroller eller puter eller hva det måtte være. Så lenge det ikke er valper, så er det vel et tegn på en viss usikkerhet - kanskje det innbilte svangerskapet har gjort et visst utslag, og at den andre hunden bare "blir med"?

Jean Donaldson skriver jo litt om det i "kulturkollisjonen", den utmerkede boken som nå er på norsk, om hvorfor hunder gjør dette - det er for å døyve litt savn og venting, og så reagerer eier negativt, og så blir det mer usikkerhet i hjemmealenesituasjonen for hunden, og så er sirkelen igang.

Kanskje det bare er forbigående, så det å hindre hundens tilgang til ting å ødelegge (jeg ville nå stengt av et rom, brukt valpegrind, og ikke bur) til en eller annen periode er over kan være nok.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg mener hunder i utgangspunktet tygger på og ødelegger ulike ting uansett om de er alene eller ikke. Noen mer eller mindre enn andre selvfølgelig. Hunder som vanligvis tygger på ting i en alene situasjon men som ikke gjør når de er sammen med andre mennesker eller eieren, har rett og slett lært å ikke gjøre det i den situasjonen. Blir de alene, så endres kriteriene og da er det fritt fram å tygge fordi den har aldri lært å la det være i den settingen. Jeg mener at det ikke har med usikkerhet og redsel for å være alene å gjøre..mer kjedsomhet og understimulanse.. Et daglidags senarie: Eieren kommer hjem og møter en glad og lykkelig hund innenfor døren. Så går de inn i stuen og eieren oppdager sofaputen i filler. Kjefter på hunden og blir irritert. Neste dag møter hunden igjen opp innenfor døren like glad og fornøyd, men nekter å bli med inn i stuen. Årsaken er klar. Å bli med i stuen er ikke ok for det ble effektivt straffet i går. Den ødelagte sofaputen var allerede historie dagen før når hunden hørte eieren komme. Eierens irritasjon og straff vil heller ikke ha noen negativ virkning på at hunden igjen blir alene neste dag. Bare å bli med inn i stuen. Det har med timing å gjøre

Skrevet

Selv er jeg ganske heldig med en hund som ligger rolig når den er hjemme alene og ikke ødelgger ting, men hvordan hadde det vært hvis det var to? Tror neppe min hund hadde ligget like rolig da og den ene hunden kan trekke den andre opp. Min hund er alltid på utkikk etter 'action' og lar seg ikke be to ganger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...