Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruerende atferd


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

To hunder jeg kjenner har den siste tiden ødelagt veldig mye, spesiellt når de er sammen. De er av to forskjellige aktive raser og har ikke akkurat fått mengder med mosjon så vidt jeg vet (ta det med en klype salt). Den ene har innbilt svangerskap, kan det ha noe med saken å gjøre? Ingen av hundene er så destruerende til vanlig. Hva kan være årsaken til dette? Det er liksom ett eller annet som blir tygd i stykker hver dag..Nå har de satt hundene i bur for å stoppe ødeleggingen.

Ødelegger deres hunder mye? De gangene de gjør det, hvorfor?

Skrevet

Tulla ødelegger "aldri". De to gangene hun har gjort det, har det vært på armlenet på en stol. Begge gangene var det i forbindelse med at hun var hjemme alene. Den første gangen var hun ung, og kunne nok ikke å være alene så godt, stolen var ny og det klødde nok i tennene. Andre gangen prøvde jeg å jobbet dobbelt skift, dvs tidligvakt først, så hjem en liten time og lufte henne, for så å dra på jobb igjen. Det taklet hun ikke så godt, og jeg kommer aldri til å jobbe dobbelt igjen.

Skrevet

Buster ødela mye frem til han var en 15-20 mnd, og han var ikke understimulert, det kom vel mer av kjedsomhet tror jeg (kan jo ikke vite det for sikkert men understimulert var han ikke). Han har ikke ødelagt noe på noen år nå, så jeg tror han vokste det av seg.

Decoy ødelegger enda litt, men der er det mest når han leter etter mat :rolleyes: Han er ikke understimulert han heller, men tror han kjeder seg fort iløpet av de 7-8 timene de er alene. Men det er ikke snakk om store ødeleggelser, og det har som oftest skjedd når han har lett etter noe spiselig.

Skrevet

Hm, såvidt jeg vet har de ikke særlig med leker eller hjernetrim til hundene? Det kan rett og slett være av kjedsomhet - tror jeg, er nok derfor Tia ofte tar ting når jeg er borte. Men hun gjør det aldri når hun har noe å drive på med (f.eks bein, kong med godbiter i etc).

Men jeg ville ikke tatt hunden i bur av den grunn, da ville jeg heller ha gjemt bort tingene mine ekstra godt. Å putte den i bur gjør ikke at hunden kjeder seg mindre akkurat

Skrevet

Endel hunder går jo til åtak på ting som lukter av eieren, enten det er fjernkontroller eller puter eller hva det måtte være. Så lenge det ikke er valper, så er det vel et tegn på en viss usikkerhet - kanskje det innbilte svangerskapet har gjort et visst utslag, og at den andre hunden bare "blir med"?

Jean Donaldson skriver jo litt om det i "kulturkollisjonen", den utmerkede boken som nå er på norsk, om hvorfor hunder gjør dette - det er for å døyve litt savn og venting, og så reagerer eier negativt, og så blir det mer usikkerhet i hjemmealenesituasjonen for hunden, og så er sirkelen igang.

Kanskje det bare er forbigående, så det å hindre hundens tilgang til ting å ødelegge (jeg ville nå stengt av et rom, brukt valpegrind, og ikke bur) til en eller annen periode er over kan være nok.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg mener hunder i utgangspunktet tygger på og ødelegger ulike ting uansett om de er alene eller ikke. Noen mer eller mindre enn andre selvfølgelig. Hunder som vanligvis tygger på ting i en alene situasjon men som ikke gjør når de er sammen med andre mennesker eller eieren, har rett og slett lært å ikke gjøre det i den situasjonen. Blir de alene, så endres kriteriene og da er det fritt fram å tygge fordi den har aldri lært å la det være i den settingen. Jeg mener at det ikke har med usikkerhet og redsel for å være alene å gjøre..mer kjedsomhet og understimulanse.. Et daglidags senarie: Eieren kommer hjem og møter en glad og lykkelig hund innenfor døren. Så går de inn i stuen og eieren oppdager sofaputen i filler. Kjefter på hunden og blir irritert. Neste dag møter hunden igjen opp innenfor døren like glad og fornøyd, men nekter å bli med inn i stuen. Årsaken er klar. Å bli med i stuen er ikke ok for det ble effektivt straffet i går. Den ødelagte sofaputen var allerede historie dagen før når hunden hørte eieren komme. Eierens irritasjon og straff vil heller ikke ha noen negativ virkning på at hunden igjen blir alene neste dag. Bare å bli med inn i stuen. Det har med timing å gjøre

Skrevet

Selv er jeg ganske heldig med en hund som ligger rolig når den er hjemme alene og ikke ødelgger ting, men hvordan hadde det vært hvis det var to? Tror neppe min hund hadde ligget like rolig da og den ene hunden kan trekke den andre opp. Min hund er alltid på utkikk etter 'action' og lar seg ikke be to ganger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...