Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier


Ninahz

Recommended Posts

Hei hei

Joa vår lille familie består av meg og samboer og hunden Theo 6mnd. Vi tenker litt frem i tid, altså på hund nr. 2

Theo skal såklart bli gamlere før det er en realitet, men planlegging kan vel aldri skade. Samboer skal nå få velge rase og han er veldig nysgjerrig på Boston Terrieren. Jeg må si jeg er kjempe happy. Noen her som har kjennskap eller info om rasen.

Fortell alt :icon_redface: Rett og slett på infojakt her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Fikk min første Boston Terrier i 1989, Silja ble 15 år og var hunden som jeg vokste opp med fra å være 12 år til jeg ble 27 år og voksen.

Boston terrieren er usa`s nasjonalhund og de fleste vet hvem rase du prater om dersom du sier at det er hunden som er avbildet på skokremesken.

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, ikke gneldrete eller bjeffete, jeg pleier å si : en stor hund i lite format!

Lite pelsstell er også et stort pluss for denne rasen.

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

Boston Terrieren minner meg veldig mye om Boxeren, og det er vel ikke for ingen ting at det er mange oppdrettere på Boston i Norge som også driver med Boxere. En av grunnene for at jeg valgte Boxer som neste hund etter Boston Terrieren var nettopp pga de rasene var mentalt så like, men at Boxeren var en mye større hund og det var det jeg ønsket meg.

En liten opplysning, denne lyden er noe av den kosligste lyden jeg vet om : Bostonterriere snorker... :icon_redface:

Jeg har laget en tråd ang Boston valper, jeg var så heldig å fikk være med på min storesøsters hundvalpekull fra parring til sluttproduktet ( 5 deilige valper )

Jeg tror det alltid vil være Boston Terrier i vår familie, har du først forelsket deg i den rasen så er det gjort :icon_redface:

Sjekk ut tråden min og se bildene av de vakre valpene :

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=26700

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tusen takk for svar. Jeg håper du ikke har noe imot at du akkurat ble min "the person to ask" når det gjelder denne rasen :icon_redface:

Å helledussen for en herlig tråd, så masse flotte bilder. Gjorde jo ikke ønsket om en boston terrier i hus mindre. Hehe tror nok jeg må være ute allerede nå dersom vi skal få valp om 1-2 år dersom valpelisten var på 20! Joda nå skal jeg virkelig søke og studere meg frem til masse om rasen, ser jo kjempe herlige ut. Etter beskrivelsen her høres det ut som en rase som passer til vår family:) Å snorking har jeg plenty av fra samboer så why not one more :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Jøss, det var utrolig syns jeg, hva feilte de dem ?

Det er bare registrert 250-300 Boston i NKK. Jeg har møtt en GOD DEL av de og har hatt kontakter i Boston-miljøet siden -89, men har aldri hørt om noen sykdommer eller at rasen skulle vært plaget av noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Jøss, det har jeg aldri møtt på før.

Tror vel ikke det finnes en rase som ingen individer har hatt en sykdom av ett eller annet slag, og tror fremdeles at Boston i Norge er en utrolig frisk rase, men som sagt : alle kan bli syke, mitt inntrykk av rasen etter så mange år er ihvertfall at den er lite plaget med sykdom og fant heller ikke noe på nettet som sier noe annet.

Så til trådstarter : helt ærlig har jeg ikke vært borti Boston her til lands med sykdommer av noen slag, så jeg hadde ihvertfall ikke tvilt 2 ganger på å kjøpe en Boston.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...