Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier


Ninahz

Recommended Posts

Hei hei

Joa vår lille familie består av meg og samboer og hunden Theo 6mnd. Vi tenker litt frem i tid, altså på hund nr. 2

Theo skal såklart bli gamlere før det er en realitet, men planlegging kan vel aldri skade. Samboer skal nå få velge rase og han er veldig nysgjerrig på Boston Terrieren. Jeg må si jeg er kjempe happy. Noen her som har kjennskap eller info om rasen.

Fortell alt :icon_redface: Rett og slett på infojakt her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Fikk min første Boston Terrier i 1989, Silja ble 15 år og var hunden som jeg vokste opp med fra å være 12 år til jeg ble 27 år og voksen.

Boston terrieren er usa`s nasjonalhund og de fleste vet hvem rase du prater om dersom du sier at det er hunden som er avbildet på skokremesken.

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, ikke gneldrete eller bjeffete, jeg pleier å si : en stor hund i lite format!

Lite pelsstell er også et stort pluss for denne rasen.

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

Boston Terrieren minner meg veldig mye om Boxeren, og det er vel ikke for ingen ting at det er mange oppdrettere på Boston i Norge som også driver med Boxere. En av grunnene for at jeg valgte Boxer som neste hund etter Boston Terrieren var nettopp pga de rasene var mentalt så like, men at Boxeren var en mye større hund og det var det jeg ønsket meg.

En liten opplysning, denne lyden er noe av den kosligste lyden jeg vet om : Bostonterriere snorker... :icon_redface:

Jeg har laget en tråd ang Boston valper, jeg var så heldig å fikk være med på min storesøsters hundvalpekull fra parring til sluttproduktet ( 5 deilige valper )

Jeg tror det alltid vil være Boston Terrier i vår familie, har du først forelsket deg i den rasen så er det gjort :icon_redface:

Sjekk ut tråden min og se bildene av de vakre valpene :

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=26700

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tusen takk for svar. Jeg håper du ikke har noe imot at du akkurat ble min "the person to ask" når det gjelder denne rasen :icon_redface:

Å helledussen for en herlig tråd, så masse flotte bilder. Gjorde jo ikke ønsket om en boston terrier i hus mindre. Hehe tror nok jeg må være ute allerede nå dersom vi skal få valp om 1-2 år dersom valpelisten var på 20! Joda nå skal jeg virkelig søke og studere meg frem til masse om rasen, ser jo kjempe herlige ut. Etter beskrivelsen her høres det ut som en rase som passer til vår family:) Å snorking har jeg plenty av fra samboer så why not one more :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Jøss, det var utrolig syns jeg, hva feilte de dem ?

Det er bare registrert 250-300 Boston i NKK. Jeg har møtt en GOD DEL av de og har hatt kontakter i Boston-miljøet siden -89, men har aldri hørt om noen sykdommer eller at rasen skulle vært plaget av noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Jøss, det har jeg aldri møtt på før.

Tror vel ikke det finnes en rase som ingen individer har hatt en sykdom av ett eller annet slag, og tror fremdeles at Boston i Norge er en utrolig frisk rase, men som sagt : alle kan bli syke, mitt inntrykk av rasen etter så mange år er ihvertfall at den er lite plaget med sykdom og fant heller ikke noe på nettet som sier noe annet.

Så til trådstarter : helt ærlig har jeg ikke vært borti Boston her til lands med sykdommer av noen slag, så jeg hadde ihvertfall ikke tvilt 2 ganger på å kjøpe en Boston.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...