Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier


Ninahz

Recommended Posts

Hei hei

Joa vår lille familie består av meg og samboer og hunden Theo 6mnd. Vi tenker litt frem i tid, altså på hund nr. 2

Theo skal såklart bli gamlere før det er en realitet, men planlegging kan vel aldri skade. Samboer skal nå få velge rase og han er veldig nysgjerrig på Boston Terrieren. Jeg må si jeg er kjempe happy. Noen her som har kjennskap eller info om rasen.

Fortell alt :icon_redface: Rett og slett på infojakt her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Fikk min første Boston Terrier i 1989, Silja ble 15 år og var hunden som jeg vokste opp med fra å være 12 år til jeg ble 27 år og voksen.

Boston terrieren er usa`s nasjonalhund og de fleste vet hvem rase du prater om dersom du sier at det er hunden som er avbildet på skokremesken.

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, ikke gneldrete eller bjeffete, jeg pleier å si : en stor hund i lite format!

Lite pelsstell er også et stort pluss for denne rasen.

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

Boston Terrieren minner meg veldig mye om Boxeren, og det er vel ikke for ingen ting at det er mange oppdrettere på Boston i Norge som også driver med Boxere. En av grunnene for at jeg valgte Boxer som neste hund etter Boston Terrieren var nettopp pga de rasene var mentalt så like, men at Boxeren var en mye større hund og det var det jeg ønsket meg.

En liten opplysning, denne lyden er noe av den kosligste lyden jeg vet om : Bostonterriere snorker... :icon_redface:

Jeg har laget en tråd ang Boston valper, jeg var så heldig å fikk være med på min storesøsters hundvalpekull fra parring til sluttproduktet ( 5 deilige valper )

Jeg tror det alltid vil være Boston Terrier i vår familie, har du først forelsket deg i den rasen så er det gjort :icon_redface:

Sjekk ut tråden min og se bildene av de vakre valpene :

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=26700

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tusen takk for svar. Jeg håper du ikke har noe imot at du akkurat ble min "the person to ask" når det gjelder denne rasen :icon_redface:

Å helledussen for en herlig tråd, så masse flotte bilder. Gjorde jo ikke ønsket om en boston terrier i hus mindre. Hehe tror nok jeg må være ute allerede nå dersom vi skal få valp om 1-2 år dersom valpelisten var på 20! Joda nå skal jeg virkelig søke og studere meg frem til masse om rasen, ser jo kjempe herlige ut. Etter beskrivelsen her høres det ut som en rase som passer til vår family:) Å snorking har jeg plenty av fra samboer så why not one more :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Jøss, det var utrolig syns jeg, hva feilte de dem ?

Det er bare registrert 250-300 Boston i NKK. Jeg har møtt en GOD DEL av de og har hatt kontakter i Boston-miljøet siden -89, men har aldri hørt om noen sykdommer eller at rasen skulle vært plaget av noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Jøss, det har jeg aldri møtt på før.

Tror vel ikke det finnes en rase som ingen individer har hatt en sykdom av ett eller annet slag, og tror fremdeles at Boston i Norge er en utrolig frisk rase, men som sagt : alle kan bli syke, mitt inntrykk av rasen etter så mange år er ihvertfall at den er lite plaget med sykdom og fant heller ikke noe på nettet som sier noe annet.

Så til trådstarter : helt ærlig har jeg ikke vært borti Boston her til lands med sykdommer av noen slag, så jeg hadde ihvertfall ikke tvilt 2 ganger på å kjøpe en Boston.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...