Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier


Ninahz

Recommended Posts

Hei hei

Joa vår lille familie består av meg og samboer og hunden Theo 6mnd. Vi tenker litt frem i tid, altså på hund nr. 2

Theo skal såklart bli gamlere før det er en realitet, men planlegging kan vel aldri skade. Samboer skal nå få velge rase og han er veldig nysgjerrig på Boston Terrieren. Jeg må si jeg er kjempe happy. Noen her som har kjennskap eller info om rasen.

Fortell alt :icon_redface: Rett og slett på infojakt her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Fikk min første Boston Terrier i 1989, Silja ble 15 år og var hunden som jeg vokste opp med fra å være 12 år til jeg ble 27 år og voksen.

Boston terrieren er usa`s nasjonalhund og de fleste vet hvem rase du prater om dersom du sier at det er hunden som er avbildet på skokremesken.

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, ikke gneldrete eller bjeffete, jeg pleier å si : en stor hund i lite format!

Lite pelsstell er også et stort pluss for denne rasen.

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

Boston Terrieren minner meg veldig mye om Boxeren, og det er vel ikke for ingen ting at det er mange oppdrettere på Boston i Norge som også driver med Boxere. En av grunnene for at jeg valgte Boxer som neste hund etter Boston Terrieren var nettopp pga de rasene var mentalt så like, men at Boxeren var en mye større hund og det var det jeg ønsket meg.

En liten opplysning, denne lyden er noe av den kosligste lyden jeg vet om : Bostonterriere snorker... :icon_redface:

Jeg har laget en tråd ang Boston valper, jeg var så heldig å fikk være med på min storesøsters hundvalpekull fra parring til sluttproduktet ( 5 deilige valper )

Jeg tror det alltid vil være Boston Terrier i vår familie, har du først forelsket deg i den rasen så er det gjort :icon_redface:

Sjekk ut tråden min og se bildene av de vakre valpene :

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=26700

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tusen takk for svar. Jeg håper du ikke har noe imot at du akkurat ble min "the person to ask" når det gjelder denne rasen :icon_redface:

Å helledussen for en herlig tråd, så masse flotte bilder. Gjorde jo ikke ønsket om en boston terrier i hus mindre. Hehe tror nok jeg må være ute allerede nå dersom vi skal få valp om 1-2 år dersom valpelisten var på 20! Joda nå skal jeg virkelig søke og studere meg frem til masse om rasen, ser jo kjempe herlige ut. Etter beskrivelsen her høres det ut som en rase som passer til vår family:) Å snorking har jeg plenty av fra samboer så why not one more :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Jøss, det var utrolig syns jeg, hva feilte de dem ?

Det er bare registrert 250-300 Boston i NKK. Jeg har møtt en GOD DEL av de og har hatt kontakter i Boston-miljøet siden -89, men har aldri hørt om noen sykdommer eller at rasen skulle vært plaget av noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Jøss, det har jeg aldri møtt på før.

Tror vel ikke det finnes en rase som ingen individer har hatt en sykdom av ett eller annet slag, og tror fremdeles at Boston i Norge er en utrolig frisk rase, men som sagt : alle kan bli syke, mitt inntrykk av rasen etter så mange år er ihvertfall at den er lite plaget med sykdom og fant heller ikke noe på nettet som sier noe annet.

Så til trådstarter : helt ærlig har jeg ikke vært borti Boston her til lands med sykdommer av noen slag, så jeg hadde ihvertfall ikke tvilt 2 ganger på å kjøpe en Boston.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...