Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrasjon + fjerning av cyste...Oppdatert!


Bambings

Recommended Posts

Jeg bekymrer meg alltid for mye, og dette er intet unntak..

Hunden min, en sheltiehann på 10 måneder fikk for ca. halvannen måned siden en utvekst på snuten. Den har gradvis vokst seg større og er nå på størrelse med en liten peanøtt. Vi var hos veterinæren for to uker siden, som da foreløpig diagnostiserte det som histiocytoma (godartet "arrdannelse", som kan komme etter insektbitt o.l.)

Da jeg var hos veterinæren i dag synes hun at det vil være best å fjerne utveksten fordi den har vokst og ser rød og aggressiv ut..

Samtidig nevnte jeg for veterinæren at Buster lider av kryptorkisme, dvs at han bare har en testikkel i pungen. Hun anbefalte meg da å kastrere ham samtidig som vi fjerner utveksten på snuten.

Jeg er veldig tvilsom til dette. Jeg vil heller at de bare skal fjerne den inaktive testikkelen, for jeg er redd for at han skal forandre personlighet på noen måte hvis vi velger å kastrere ham..

Jeg lurer på hva dere der ute mener om dette? Noen som har erfaringer?

Jeg er også bekymret for anestesien...selv om det er standard prosedyre og alt det der så finnes det jo alltid en fare for at det skal gå galt... og etter å ha lest forskjellige tråder her inne er jeg også bekymret for blødninger og infeksjoner i buken ved kastrasjon...huff, ikke lett dette :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forandret ikke adferd etter kastereringen, eller han gjorde kanskje det, men det var pga kastereringen gikk så dårlig og han ble redd fremmede mennesker etter alt han måtte igjennom. Men utenom det, så har jeg ikke merket noenting på han. Like leken og glad enda, ikke lagt noe på seg, ikke noe slapp eller daff, litt mer kosete bare, ikke så brautende mot andre hunder, går overens med alle hunder nå (også hannhunder) og markerer ikke for hver 3 skritt han tar, og han stresser ikke i 3 dager etter vi har møtt en tispe med løpetid :(

Men jeg skjønner at du er redd for det med kastereringen, jeg hadde aldri verden gjort dette igjen for å si det mildt, men nå var det et ekstremt tilfelle Mike måtte igjennom, og jeg tipper det vil gå bra. Finn en veterinær du stoler på og VET er flink, betal heller noen hundrelapper for mye for kompetanse og erfaring og behandlig hos en veterinær. Du har kanskje ikke så mye valg når den har den ene testikkelen i buken??

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar...jeg har jo lest om deg og dine erfaringer og kjenner angsten kommer sigende..hehe..

Jeg har selvfølgelig valgt veterinær med omhu, og penger skal det ALDRI stå på når det gjelder busters helse..

Er likevel fylt av angst for alt som kan gå galt, og for at han skal ha vondt..lille gullet mitt..

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HEr kommer en annen historie ved kastrering. Jeg har en hanne som ikke var veldig hormonell men som fikk prostata problemer. Valgte å kastrere og adferden endret seg ikke han fikk tingene på plass og orket mere enn før han ble kastrert. Her gikk opperasjonen helt fint. Var litt rart å se han tisse første kvelden. Han måtte mange ganger ut og tisse og det virket som han syns det var lettere å tisse og tenkte på det så det måtte sjekkes opp flere ganger. Såret grodde lynfort og stingene kunne tas før tiden. Jeg var sår i rompa for det morsomste han viste var å gå forbi meg på trange plasser. Skjermen ble skvist i løpet av de dagene det varte.

Jeg ville kastrert igjen så lenge det gavner hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun gode erfaringer med kastration af mine han hunde. Og de elsker stadig at besøge dyrlægen, ingen traumer eller noget, operations såret helede på dem efter ca 10 dage. De var groggy 1-3 dage men var ved godt humør, en af de bedste beslutninger jeg har taget.

Det at dyrlæge har sagt at han/hun vil operere begge dele samtidig, er for at du kan spare penge, så du ikke skal betale anestesi 2 gange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger, det gjør det litt lettere. Jeg vurderer å kastrere nå...høres jo ut som om han kan få det bedre også..

Jeg er enig med dyrlegen i at vi burde gjøre begge inngrepene samtidig..jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men det er vel godt for ham (og meg) at han slipper anestesi og smerter to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

jeg har bare hatt fordeler ja, han gikk ikke overens med andre hannhunder før, noen gikk det greit med (hvis de var unge) Han er mye roligere og samlet enn før, og han markerer ikke overalt lenger, og det er veldig behagelig, før så gikk han med nesa i bakken konstant og stoppa på hver 2. meter for å snuse, og han kunne stå der i 10 minutters tid. Fikk han så vidt med meg på tur, nå så kan vi faktisk gå avgårde, og han snuser jo enda, men det holder med 30 sek. så er han ferdig og tusler videre. Vi målte også testosteron nivået i kroppen hans før vi kastererte han og prøvde kjemisk kasterering på han først.

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall og håper virkelig det går bra (som det sikkert også gjør)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ble også kastert. før dette var det nesten ikke mulig å klappe han, var helt febrilsk med å småbite. nå elsker han å kose, noe småbiting/klyping kommer noenganger, men ikke av den vonde arten, han bare liker å ta "oss" i munnen. men dette jobber vi med for å få slutt på. uansett, han var litt uheldig etter operasjonen og fikk litt infeksjon, men det gikk over. Under heleprosessen mens det grodde var det en livlig hund å se. var ikke noe tegn på negativ forandring innenfor oppførsel. holdt på som normalt og kragen hemmet han ikke... bare se på bildet, det taler for seg selv.

post-2548-1192783485_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Ja, mon tro? Jeg ville nok ikke avlet på ham...jeg er bare bekymret for helsen!

Men hvis de i fremtiden rett og slett kan kurere dette så enkelt, vil det jo ikke være så farlig lenger? Men lite vet jo jeg om Buster kun er et engangstilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

det er jo helt utrolig da:-)

Skal si fra hun som har kullbroren til min tispe, hans ene stein kommer heller ikke ned.

Are thoresen er veldig dyktig! Den ene valpen fra forrige kullet hos min oppdretter fikk konstantert kreft når hun var ca 3 mnd gammel. Vetrinæren fortale at hun hadde max 2-4 mnd igjen og leve og at de ikke kunne behandle kreften ( var kreft i kjeven).

Hun som eier hunden, fikk tips om akupunktur hos Are thoresen og begynte og gå dit til behandling. Hunden fikk behandling 1-2 ganger i mnd til og begynne med, etter hvert begynte de og trappe ned. Hunden ble kvitt kreften og lever den dag i dag! det kommer forresten i se og hør snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...