Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrasjon + fjerning av cyste...Oppdatert!


Bambings

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bekymrer meg alltid for mye, og dette er intet unntak..

Hunden min, en sheltiehann på 10 måneder fikk for ca. halvannen måned siden en utvekst på snuten. Den har gradvis vokst seg større og er nå på størrelse med en liten peanøtt. Vi var hos veterinæren for to uker siden, som da foreløpig diagnostiserte det som histiocytoma (godartet "arrdannelse", som kan komme etter insektbitt o.l.)

Da jeg var hos veterinæren i dag synes hun at det vil være best å fjerne utveksten fordi den har vokst og ser rød og aggressiv ut..

Samtidig nevnte jeg for veterinæren at Buster lider av kryptorkisme, dvs at han bare har en testikkel i pungen. Hun anbefalte meg da å kastrere ham samtidig som vi fjerner utveksten på snuten.

Jeg er veldig tvilsom til dette. Jeg vil heller at de bare skal fjerne den inaktive testikkelen, for jeg er redd for at han skal forandre personlighet på noen måte hvis vi velger å kastrere ham..

Jeg lurer på hva dere der ute mener om dette? Noen som har erfaringer?

Jeg er også bekymret for anestesien...selv om det er standard prosedyre og alt det der så finnes det jo alltid en fare for at det skal gå galt... og etter å ha lest forskjellige tråder her inne er jeg også bekymret for blødninger og infeksjoner i buken ved kastrasjon...huff, ikke lett dette :(

Skrevet

Min forandret ikke adferd etter kastereringen, eller han gjorde kanskje det, men det var pga kastereringen gikk så dårlig og han ble redd fremmede mennesker etter alt han måtte igjennom. Men utenom det, så har jeg ikke merket noenting på han. Like leken og glad enda, ikke lagt noe på seg, ikke noe slapp eller daff, litt mer kosete bare, ikke så brautende mot andre hunder, går overens med alle hunder nå (også hannhunder) og markerer ikke for hver 3 skritt han tar, og han stresser ikke i 3 dager etter vi har møtt en tispe med løpetid :(

Men jeg skjønner at du er redd for det med kastereringen, jeg hadde aldri verden gjort dette igjen for å si det mildt, men nå var det et ekstremt tilfelle Mike måtte igjennom, og jeg tipper det vil gå bra. Finn en veterinær du stoler på og VET er flink, betal heller noen hundrelapper for mye for kompetanse og erfaring og behandlig hos en veterinær. Du har kanskje ikke så mye valg når den har den ene testikkelen i buken??

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall :(

Skrevet

Takk for svar...jeg har jo lest om deg og dine erfaringer og kjenner angsten kommer sigende..hehe..

Jeg har selvfølgelig valgt veterinær med omhu, og penger skal det ALDRI stå på når det gjelder busters helse..

Er likevel fylt av angst for alt som kan gå galt, og for at han skal ha vondt..lille gullet mitt..

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

Guest lijenta
Skrevet

HEr kommer en annen historie ved kastrering. Jeg har en hanne som ikke var veldig hormonell men som fikk prostata problemer. Valgte å kastrere og adferden endret seg ikke han fikk tingene på plass og orket mere enn før han ble kastrert. Her gikk opperasjonen helt fint. Var litt rart å se han tisse første kvelden. Han måtte mange ganger ut og tisse og det virket som han syns det var lettere å tisse og tenkte på det så det måtte sjekkes opp flere ganger. Såret grodde lynfort og stingene kunne tas før tiden. Jeg var sår i rompa for det morsomste han viste var å gå forbi meg på trange plasser. Skjermen ble skvist i løpet av de dagene det varte.

Jeg ville kastrert igjen så lenge det gavner hunden.

Skrevet

Jeg har kun gode erfaringer med kastration af mine han hunde. Og de elsker stadig at besøge dyrlægen, ingen traumer eller noget, operations såret helede på dem efter ca 10 dage. De var groggy 1-3 dage men var ved godt humør, en af de bedste beslutninger jeg har taget.

Det at dyrlæge har sagt at han/hun vil operere begge dele samtidig, er for at du kan spare penge, så du ikke skal betale anestesi 2 gange.

Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldinger, det gjør det litt lettere. Jeg vurderer å kastrere nå...høres jo ut som om han kan få det bedre også..

Jeg er enig med dyrlegen i at vi burde gjøre begge inngrepene samtidig..jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men det er vel godt for ham (og meg) at han slipper anestesi og smerter to ganger...

Skrevet
Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

jeg har bare hatt fordeler ja, han gikk ikke overens med andre hannhunder før, noen gikk det greit med (hvis de var unge) Han er mye roligere og samlet enn før, og han markerer ikke overalt lenger, og det er veldig behagelig, før så gikk han med nesa i bakken konstant og stoppa på hver 2. meter for å snuse, og han kunne stå der i 10 minutters tid. Fikk han så vidt med meg på tur, nå så kan vi faktisk gå avgårde, og han snuser jo enda, men det holder med 30 sek. så er han ferdig og tusler videre. Vi målte også testosteron nivået i kroppen hans før vi kastererte han og prøvde kjemisk kasterering på han først.

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall og håper virkelig det går bra (som det sikkert også gjør)

Skrevet

min ble også kastert. før dette var det nesten ikke mulig å klappe han, var helt febrilsk med å småbite. nå elsker han å kose, noe småbiting/klyping kommer noenganger, men ikke av den vonde arten, han bare liker å ta "oss" i munnen. men dette jobber vi med for å få slutt på. uansett, han var litt uheldig etter operasjonen og fikk litt infeksjon, men det gikk over. Under heleprosessen mens det grodde var det en livlig hund å se. var ikke noe tegn på negativ forandring innenfor oppførsel. holdt på som normalt og kragen hemmet han ikke... bare se på bildet, det taler for seg selv.

post-2548-1192783485_thumb.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Skrevet
Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Skrevet
Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Ja, mon tro? Jeg ville nok ikke avlet på ham...jeg er bare bekymret for helsen!

Men hvis de i fremtiden rett og slett kan kurere dette så enkelt, vil det jo ikke være så farlig lenger? Men lite vet jo jeg om Buster kun er et engangstilfelle...

Skrevet

Jøss, dette var både koselig og imponerende å lese!

Er så glad på dine vegne!

God klem til Buster!

  • 2 weeks later...
Skrevet

det er jo helt utrolig da:-)

Skal si fra hun som har kullbroren til min tispe, hans ene stein kommer heller ikke ned.

Are thoresen er veldig dyktig! Den ene valpen fra forrige kullet hos min oppdretter fikk konstantert kreft når hun var ca 3 mnd gammel. Vetrinæren fortale at hun hadde max 2-4 mnd igjen og leve og at de ikke kunne behandle kreften ( var kreft i kjeven).

Hun som eier hunden, fikk tips om akupunktur hos Are thoresen og begynte og gå dit til behandling. Hunden fikk behandling 1-2 ganger i mnd til og begynne med, etter hvert begynte de og trappe ned. Hunden ble kvitt kreften og lever den dag i dag! det kommer forresten i se og hør snart!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...