Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrasjon + fjerning av cyste...Oppdatert!


Bambings

Recommended Posts

Jeg bekymrer meg alltid for mye, og dette er intet unntak..

Hunden min, en sheltiehann på 10 måneder fikk for ca. halvannen måned siden en utvekst på snuten. Den har gradvis vokst seg større og er nå på størrelse med en liten peanøtt. Vi var hos veterinæren for to uker siden, som da foreløpig diagnostiserte det som histiocytoma (godartet "arrdannelse", som kan komme etter insektbitt o.l.)

Da jeg var hos veterinæren i dag synes hun at det vil være best å fjerne utveksten fordi den har vokst og ser rød og aggressiv ut..

Samtidig nevnte jeg for veterinæren at Buster lider av kryptorkisme, dvs at han bare har en testikkel i pungen. Hun anbefalte meg da å kastrere ham samtidig som vi fjerner utveksten på snuten.

Jeg er veldig tvilsom til dette. Jeg vil heller at de bare skal fjerne den inaktive testikkelen, for jeg er redd for at han skal forandre personlighet på noen måte hvis vi velger å kastrere ham..

Jeg lurer på hva dere der ute mener om dette? Noen som har erfaringer?

Jeg er også bekymret for anestesien...selv om det er standard prosedyre og alt det der så finnes det jo alltid en fare for at det skal gå galt... og etter å ha lest forskjellige tråder her inne er jeg også bekymret for blødninger og infeksjoner i buken ved kastrasjon...huff, ikke lett dette :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forandret ikke adferd etter kastereringen, eller han gjorde kanskje det, men det var pga kastereringen gikk så dårlig og han ble redd fremmede mennesker etter alt han måtte igjennom. Men utenom det, så har jeg ikke merket noenting på han. Like leken og glad enda, ikke lagt noe på seg, ikke noe slapp eller daff, litt mer kosete bare, ikke så brautende mot andre hunder, går overens med alle hunder nå (også hannhunder) og markerer ikke for hver 3 skritt han tar, og han stresser ikke i 3 dager etter vi har møtt en tispe med løpetid :(

Men jeg skjønner at du er redd for det med kastereringen, jeg hadde aldri verden gjort dette igjen for å si det mildt, men nå var det et ekstremt tilfelle Mike måtte igjennom, og jeg tipper det vil gå bra. Finn en veterinær du stoler på og VET er flink, betal heller noen hundrelapper for mye for kompetanse og erfaring og behandlig hos en veterinær. Du har kanskje ikke så mye valg når den har den ene testikkelen i buken??

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar...jeg har jo lest om deg og dine erfaringer og kjenner angsten kommer sigende..hehe..

Jeg har selvfølgelig valgt veterinær med omhu, og penger skal det ALDRI stå på når det gjelder busters helse..

Er likevel fylt av angst for alt som kan gå galt, og for at han skal ha vondt..lille gullet mitt..

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HEr kommer en annen historie ved kastrering. Jeg har en hanne som ikke var veldig hormonell men som fikk prostata problemer. Valgte å kastrere og adferden endret seg ikke han fikk tingene på plass og orket mere enn før han ble kastrert. Her gikk opperasjonen helt fint. Var litt rart å se han tisse første kvelden. Han måtte mange ganger ut og tisse og det virket som han syns det var lettere å tisse og tenkte på det så det måtte sjekkes opp flere ganger. Såret grodde lynfort og stingene kunne tas før tiden. Jeg var sår i rompa for det morsomste han viste var å gå forbi meg på trange plasser. Skjermen ble skvist i løpet av de dagene det varte.

Jeg ville kastrert igjen så lenge det gavner hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun gode erfaringer med kastration af mine han hunde. Og de elsker stadig at besøge dyrlægen, ingen traumer eller noget, operations såret helede på dem efter ca 10 dage. De var groggy 1-3 dage men var ved godt humør, en af de bedste beslutninger jeg har taget.

Det at dyrlæge har sagt at han/hun vil operere begge dele samtidig, er for at du kan spare penge, så du ikke skal betale anestesi 2 gange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger, det gjør det litt lettere. Jeg vurderer å kastrere nå...høres jo ut som om han kan få det bedre også..

Jeg er enig med dyrlegen i at vi burde gjøre begge inngrepene samtidig..jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men det er vel godt for ham (og meg) at han slipper anestesi og smerter to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

jeg har bare hatt fordeler ja, han gikk ikke overens med andre hannhunder før, noen gikk det greit med (hvis de var unge) Han er mye roligere og samlet enn før, og han markerer ikke overalt lenger, og det er veldig behagelig, før så gikk han med nesa i bakken konstant og stoppa på hver 2. meter for å snuse, og han kunne stå der i 10 minutters tid. Fikk han så vidt med meg på tur, nå så kan vi faktisk gå avgårde, og han snuser jo enda, men det holder med 30 sek. så er han ferdig og tusler videre. Vi målte også testosteron nivået i kroppen hans før vi kastererte han og prøvde kjemisk kasterering på han først.

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall og håper virkelig det går bra (som det sikkert også gjør)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ble også kastert. før dette var det nesten ikke mulig å klappe han, var helt febrilsk med å småbite. nå elsker han å kose, noe småbiting/klyping kommer noenganger, men ikke av den vonde arten, han bare liker å ta "oss" i munnen. men dette jobber vi med for å få slutt på. uansett, han var litt uheldig etter operasjonen og fikk litt infeksjon, men det gikk over. Under heleprosessen mens det grodde var det en livlig hund å se. var ikke noe tegn på negativ forandring innenfor oppførsel. holdt på som normalt og kragen hemmet han ikke... bare se på bildet, det taler for seg selv.

post-2548-1192783485_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Ja, mon tro? Jeg ville nok ikke avlet på ham...jeg er bare bekymret for helsen!

Men hvis de i fremtiden rett og slett kan kurere dette så enkelt, vil det jo ikke være så farlig lenger? Men lite vet jo jeg om Buster kun er et engangstilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

det er jo helt utrolig da:-)

Skal si fra hun som har kullbroren til min tispe, hans ene stein kommer heller ikke ned.

Are thoresen er veldig dyktig! Den ene valpen fra forrige kullet hos min oppdretter fikk konstantert kreft når hun var ca 3 mnd gammel. Vetrinæren fortale at hun hadde max 2-4 mnd igjen og leve og at de ikke kunne behandle kreften ( var kreft i kjeven).

Hun som eier hunden, fikk tips om akupunktur hos Are thoresen og begynte og gå dit til behandling. Hunden fikk behandling 1-2 ganger i mnd til og begynne med, etter hvert begynte de og trappe ned. Hunden ble kvitt kreften og lever den dag i dag! det kommer forresten i se og hør snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...