Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrasjon + fjerning av cyste...Oppdatert!


Bambings

Recommended Posts

Jeg bekymrer meg alltid for mye, og dette er intet unntak..

Hunden min, en sheltiehann på 10 måneder fikk for ca. halvannen måned siden en utvekst på snuten. Den har gradvis vokst seg større og er nå på størrelse med en liten peanøtt. Vi var hos veterinæren for to uker siden, som da foreløpig diagnostiserte det som histiocytoma (godartet "arrdannelse", som kan komme etter insektbitt o.l.)

Da jeg var hos veterinæren i dag synes hun at det vil være best å fjerne utveksten fordi den har vokst og ser rød og aggressiv ut..

Samtidig nevnte jeg for veterinæren at Buster lider av kryptorkisme, dvs at han bare har en testikkel i pungen. Hun anbefalte meg da å kastrere ham samtidig som vi fjerner utveksten på snuten.

Jeg er veldig tvilsom til dette. Jeg vil heller at de bare skal fjerne den inaktive testikkelen, for jeg er redd for at han skal forandre personlighet på noen måte hvis vi velger å kastrere ham..

Jeg lurer på hva dere der ute mener om dette? Noen som har erfaringer?

Jeg er også bekymret for anestesien...selv om det er standard prosedyre og alt det der så finnes det jo alltid en fare for at det skal gå galt... og etter å ha lest forskjellige tråder her inne er jeg også bekymret for blødninger og infeksjoner i buken ved kastrasjon...huff, ikke lett dette :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forandret ikke adferd etter kastereringen, eller han gjorde kanskje det, men det var pga kastereringen gikk så dårlig og han ble redd fremmede mennesker etter alt han måtte igjennom. Men utenom det, så har jeg ikke merket noenting på han. Like leken og glad enda, ikke lagt noe på seg, ikke noe slapp eller daff, litt mer kosete bare, ikke så brautende mot andre hunder, går overens med alle hunder nå (også hannhunder) og markerer ikke for hver 3 skritt han tar, og han stresser ikke i 3 dager etter vi har møtt en tispe med løpetid :(

Men jeg skjønner at du er redd for det med kastereringen, jeg hadde aldri verden gjort dette igjen for å si det mildt, men nå var det et ekstremt tilfelle Mike måtte igjennom, og jeg tipper det vil gå bra. Finn en veterinær du stoler på og VET er flink, betal heller noen hundrelapper for mye for kompetanse og erfaring og behandlig hos en veterinær. Du har kanskje ikke så mye valg når den har den ene testikkelen i buken??

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar...jeg har jo lest om deg og dine erfaringer og kjenner angsten kommer sigende..hehe..

Jeg har selvfølgelig valgt veterinær med omhu, og penger skal det ALDRI stå på når det gjelder busters helse..

Er likevel fylt av angst for alt som kan gå galt, og for at han skal ha vondt..lille gullet mitt..

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HEr kommer en annen historie ved kastrering. Jeg har en hanne som ikke var veldig hormonell men som fikk prostata problemer. Valgte å kastrere og adferden endret seg ikke han fikk tingene på plass og orket mere enn før han ble kastrert. Her gikk opperasjonen helt fint. Var litt rart å se han tisse første kvelden. Han måtte mange ganger ut og tisse og det virket som han syns det var lettere å tisse og tenkte på det så det måtte sjekkes opp flere ganger. Såret grodde lynfort og stingene kunne tas før tiden. Jeg var sår i rompa for det morsomste han viste var å gå forbi meg på trange plasser. Skjermen ble skvist i løpet av de dagene det varte.

Jeg ville kastrert igjen så lenge det gavner hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun gode erfaringer med kastration af mine han hunde. Og de elsker stadig at besøge dyrlægen, ingen traumer eller noget, operations såret helede på dem efter ca 10 dage. De var groggy 1-3 dage men var ved godt humør, en af de bedste beslutninger jeg har taget.

Det at dyrlæge har sagt at han/hun vil operere begge dele samtidig, er for at du kan spare penge, så du ikke skal betale anestesi 2 gange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger, det gjør det litt lettere. Jeg vurderer å kastrere nå...høres jo ut som om han kan få det bedre også..

Jeg er enig med dyrlegen i at vi burde gjøre begge inngrepene samtidig..jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men det er vel godt for ham (og meg) at han slipper anestesi og smerter to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du mener at du bare har hatt fordeler av at han er kastrert? Han har aldri vært aggressiv mot andre hannhunder ennå...men så er han jo bare 10 måneder også, og har aldri hatt noen negative opplevelser. Men han er sterkt hyperseksuell for tiden, og jeg tror han sliter litt med å tisse pga det...så noe må jo gjøres! Dessuten er det økt fare for kreft, så den ene testikkelen må ut uansett...er bare usikker på dette med kastrering..

jeg har bare hatt fordeler ja, han gikk ikke overens med andre hannhunder før, noen gikk det greit med (hvis de var unge) Han er mye roligere og samlet enn før, og han markerer ikke overalt lenger, og det er veldig behagelig, før så gikk han med nesa i bakken konstant og stoppa på hver 2. meter for å snuse, og han kunne stå der i 10 minutters tid. Fikk han så vidt med meg på tur, nå så kan vi faktisk gå avgårde, og han snuser jo enda, men det holder med 30 sek. så er han ferdig og tusler videre. Vi målte også testosteron nivået i kroppen hans før vi kastererte han og prøvde kjemisk kasterering på han først.

Ønsker deg veldig lykke til hvertfall og håper virkelig det går bra (som det sikkert også gjør)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ble også kastert. før dette var det nesten ikke mulig å klappe han, var helt febrilsk med å småbite. nå elsker han å kose, noe småbiting/klyping kommer noenganger, men ikke av den vonde arten, han bare liker å ta "oss" i munnen. men dette jobber vi med for å få slutt på. uansett, han var litt uheldig etter operasjonen og fikk litt infeksjon, men det gikk over. Under heleprosessen mens det grodde var det en livlig hund å se. var ikke noe tegn på negativ forandring innenfor oppførsel. holdt på som normalt og kragen hemmet han ikke... bare se på bildet, det taler for seg selv.

post-2548-1192783485_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer tok med Buster til veterinær/akupunktør/homeøpat Are Thoresen i Ramnes i dag. Han så på både utveksten på snuten, som han tror er en godartet svulst, og han vurderte på den manglende testikkelen. Han forklarte mye som jeg ikke klarer å gjengi, og satt til slutt to akupunkturnåler i bakdelen på Buster. Det er langtidsnåler som skal være der i 4 uker. Han forklarte at enten kommer den savnede testikkelen ut, ellers så er den trolig ikke der. Han trodde også at svulsten vil slutte å vokse, og kanskje gå tilbake av seg selv. Hvis ikke, må vi kutte den bort.

Nå akkurat oppdaget jeg noe utrolig: den har kommet ut. Jeg er helt lamslått!

Jeg har virkelig troen på denne mannen etter dette. Og jeg er SÅ lettet og glad for at jeg fikk tips om at han fantes...

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss det er jo helt fantastisk!

Lurer på hvordan det da stiller seg med tanke på å gjør det samme på hunder man egentlig skulle brukt i avl og utstilling? Det vil jo fremdeles være arvelig...

Ja, mon tro? Jeg ville nok ikke avlet på ham...jeg er bare bekymret for helsen!

Men hvis de i fremtiden rett og slett kan kurere dette så enkelt, vil det jo ikke være så farlig lenger? Men lite vet jo jeg om Buster kun er et engangstilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

det er jo helt utrolig da:-)

Skal si fra hun som har kullbroren til min tispe, hans ene stein kommer heller ikke ned.

Are thoresen er veldig dyktig! Den ene valpen fra forrige kullet hos min oppdretter fikk konstantert kreft når hun var ca 3 mnd gammel. Vetrinæren fortale at hun hadde max 2-4 mnd igjen og leve og at de ikke kunne behandle kreften ( var kreft i kjeven).

Hun som eier hunden, fikk tips om akupunktur hos Are thoresen og begynte og gå dit til behandling. Hunden fikk behandling 1-2 ganger i mnd til og begynne med, etter hvert begynte de og trappe ned. Hunden ble kvitt kreften og lever den dag i dag! det kommer forresten i se og hør snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...