Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor privat er PM'er for deg?


Renate A

Recommended Posts

Privat melding er PRIVAT.Er det noe mer å diskutere?At enkelte kan ha et stort behov for å ytre ting om andres hunder på grunnlag av spørsmål/råd rundt den hunden,får være deres problem.Ofte er det de som er anonyme som skriker høyest og vet best.Selv er de vel kanskje livredde for å bli uthengt og trakkasert,men henger tydeligvis ut folk selv som det måtte passe?Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PMer er private. Men selvsagt ser jeg an personen og hva det er snakk om. Jeg fikk fx tilbud av ei her på sonen om å delta på MH med henne, og jeg ser ikke noen grunn til at det skulle holdes hemmelig, så det har jeg skrevet i bloggen min, og kanskje også her, det husker jeg ikke. Det er jo mer logisk å skrive en PM enn å lage en tråd om kanskje jeg ville delta på MH?! :icon_redface:

Atferd og andre "hemmeligheter" har jeg ikke noe behov for å broadcaste på hele sonen, men jeg sletter ikke PMene etterhvert nei. Jeg har de lagret, i tilfelle jeg vil lese de en gang til. Hvis noen har behov for å gi uttrykk for at hunden deres er "bedre" enn den kanskje er, så er ikke det min sak, og de har sikkert en grunn til det. Skjønner det egentlig fryktelig godt også, siden det til tider kan hagle med avlivningsforslag her.. <_< for å sette det på spissen selvsagt. Hvis man da vet at man vil takle noe sånt dårlig, så er det vel greit å fremstille hunden sin som litt bedre enn det den er, det skader jo ingen akkurat, så lenge man vet med seg selv at det kanskje er pyntet litt på.

Sånn apropos til denne jaktlykke-tråden, som vi tydeligvis diskuterer; jeg skrev forsåvidt noe i den tråden også om at man bør tenke litt over hva man legger ut og ikke. Det mener jeg fremdeles, for det kommer så veldig an på hvordan det blir tolket, hva man vil ha ut av det, hvordan det fremstilles, hvem som leser tråden og bryr seg med å svare, osv osv. Man styrer litt selv hvilket inntrykk sonen skal ha av hunden sin; jeg hadde kunnet svartmale Tulla om jeg ville det, skrevet bare om negative ting med henne, fortalt om episoder hvor hun avreagerer dårlig, viser dårlige sider av seg selv osv. Eller jeg kan velge å fokusere på de positive tingene og ikke si så mye om de negative; bare være klar over at de er der og bør jobbes med. Men tåler man ikke å få høre andres tolkning av hunden, så bør man kanskje tenke seg om tre ganger før man skriver noe om den.. Og det er ikke til å stikke under en stol at noen (nå snakker jeg generelt om folk her på sonen) kan være ganske "harde/krasse/bastante/...." i måten de uttaler seg på. For noen som da sitter på andre siden av skjermen og er litt usikker på om de bør stole på vedkommende, eller er usikre på ting ang hunden sin, eller kanskje er litt sårbar en dag, så kan noen kommentarer føles fæle.

Tilbake til PMer: Noe kan også være hemmelig en stund, fx da jeg skrev PM til MrsPowers og spurte om ting ang IS. Da ba jeg henne om å ikke si noe om det, men nå er det jo ingen hemmelighet mer at det er en rase jeg vurderer, så hvis hun vil skrive det hun skrev i PM til meg i tråden, blir jeg ikke sint for det. :icon_redface:

Tror nok ting er litt mer nyansert enn akkurat svart/hvitt (offentlig/privat), men at dette skjønner vel hver enkelt helt utmerket selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...