Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor privat er PM'er for deg?


Renate A

Recommended Posts

Privat melding er PRIVAT.Er det noe mer å diskutere?At enkelte kan ha et stort behov for å ytre ting om andres hunder på grunnlag av spørsmål/råd rundt den hunden,får være deres problem.Ofte er det de som er anonyme som skriker høyest og vet best.Selv er de vel kanskje livredde for å bli uthengt og trakkasert,men henger tydeligvis ut folk selv som det måtte passe?Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PMer er private. Men selvsagt ser jeg an personen og hva det er snakk om. Jeg fikk fx tilbud av ei her på sonen om å delta på MH med henne, og jeg ser ikke noen grunn til at det skulle holdes hemmelig, så det har jeg skrevet i bloggen min, og kanskje også her, det husker jeg ikke. Det er jo mer logisk å skrive en PM enn å lage en tråd om kanskje jeg ville delta på MH?! :icon_redface:

Atferd og andre "hemmeligheter" har jeg ikke noe behov for å broadcaste på hele sonen, men jeg sletter ikke PMene etterhvert nei. Jeg har de lagret, i tilfelle jeg vil lese de en gang til. Hvis noen har behov for å gi uttrykk for at hunden deres er "bedre" enn den kanskje er, så er ikke det min sak, og de har sikkert en grunn til det. Skjønner det egentlig fryktelig godt også, siden det til tider kan hagle med avlivningsforslag her.. <_< for å sette det på spissen selvsagt. Hvis man da vet at man vil takle noe sånt dårlig, så er det vel greit å fremstille hunden sin som litt bedre enn det den er, det skader jo ingen akkurat, så lenge man vet med seg selv at det kanskje er pyntet litt på.

Sånn apropos til denne jaktlykke-tråden, som vi tydeligvis diskuterer; jeg skrev forsåvidt noe i den tråden også om at man bør tenke litt over hva man legger ut og ikke. Det mener jeg fremdeles, for det kommer så veldig an på hvordan det blir tolket, hva man vil ha ut av det, hvordan det fremstilles, hvem som leser tråden og bryr seg med å svare, osv osv. Man styrer litt selv hvilket inntrykk sonen skal ha av hunden sin; jeg hadde kunnet svartmale Tulla om jeg ville det, skrevet bare om negative ting med henne, fortalt om episoder hvor hun avreagerer dårlig, viser dårlige sider av seg selv osv. Eller jeg kan velge å fokusere på de positive tingene og ikke si så mye om de negative; bare være klar over at de er der og bør jobbes med. Men tåler man ikke å få høre andres tolkning av hunden, så bør man kanskje tenke seg om tre ganger før man skriver noe om den.. Og det er ikke til å stikke under en stol at noen (nå snakker jeg generelt om folk her på sonen) kan være ganske "harde/krasse/bastante/...." i måten de uttaler seg på. For noen som da sitter på andre siden av skjermen og er litt usikker på om de bør stole på vedkommende, eller er usikre på ting ang hunden sin, eller kanskje er litt sårbar en dag, så kan noen kommentarer føles fæle.

Tilbake til PMer: Noe kan også være hemmelig en stund, fx da jeg skrev PM til MrsPowers og spurte om ting ang IS. Da ba jeg henne om å ikke si noe om det, men nå er det jo ingen hemmelighet mer at det er en rase jeg vurderer, så hvis hun vil skrive det hun skrev i PM til meg i tråden, blir jeg ikke sint for det. :icon_redface:

Tror nok ting er litt mer nyansert enn akkurat svart/hvitt (offentlig/privat), men at dette skjønner vel hver enkelt helt utmerket selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...