Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Skessa

Recommended Posts

Det er jeg på sett og vis enig i :) De har det sjarmerende midtskillet som går fra begynnelsen av nesebrusken, langs hodet, rygg og nesten helt til tuppen av halen :)

Uffameg...ble nettopp grilla av to brune øyne. Satt og spiste nystekte boller til kvelds og fant raskt ut at her var det flere som ville ha. Klarer jo ikke å motstå ham,jeg... :) :angel: Han er egentlig VELDIG kresen når det gjelder mat, men nystekte boller faller til og med i smak hos kattene... men bare om de er stjelt. Og tigging nytter nesten alltid, spesielt om han sitter pent og kikker mellom bolla og meg, eller om han legger seg ned og ser veeeldig sulten ut (selv om han har fått kveldsmaten sin)

Nå kommer han bort hit og vil ha nuss. Sofaen er ikke så veldig høy at det gjør noe, og når jeg sitter foroverbøyd mot salongbordet, kan han bare stikke den digre, sorte, våte nesen sin borti meg ^__^ Sender et nuss ifra ham til dere også. Han gir bort til alle helt gratis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg er også veldig interessert i å se bilder :)

Ellers vil jeg si at jeg synes det er FLOTT at du har tatt deg selv i nakken. Jeg skal innrømme at jeg ble rimelig provosert av de første innleggene dine, hvor jeg fikk et inntrykk av at hunden(e) gikk for lut og kaldt vann. Nå derimot virker det som du har innsett hva en hund trenger og fortjener, og at du faktisk har oppdaget hvor moro det kan være å drive med hund. Det står stor respekt av valget du har tatt og av helomvendingen du har gjort i synet på hund og hundehold. Jeg ønsker dere lykke til videre, og håper den gode trenden fortsetter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selv om jeg ikke gikk tur med dem før, annet enn en liten tissetur i ny og ne, gikk de ikke på lut og kaldt vann :) Men de har det mye bedre nå. Jeg også.

I dag fikk de erfare hvordan det er å bli omfavnet av 20 sjetteklassinger.

Mamma leverer hundene på skola mi når jeg er ferdig slik at jeg kan gå med dem hjem. Da går jeg via skogen, som tar oss en timers tid. Barneskola, ungdomsskola og videregående ligger tvers over veien for hverandre, og da møter vi av og til elever i diverse aldre som er ute og går. I dag var det noen sjetteklassinger ute og gikk. Dachsen måtte demonstrere hvor "stor" hun er. Enda hun er dverg. Så hun boffet litt på ungeflokken som sukket og pratet i munnen på hverandre om "ulvehunden" og "den lille søte hunden". Beardien min er kortklippen, for det gjør det lettere å stelle pelsen hans, sikkert derfor de syntes han lignet en ulv.

Da vi passerte skolebarna på den nokså trange skogsveien, var det èn hund (dachsen) som hadde det svært travelt med å komme seg forbi, og så var det den andre hunden (beardien) som GRAVDE seg inn i barnehendene som strøk og klappet på ham. Alle sa de "Åååå så søte de er!" Beardien min elsker at folk duller med ham, så han nøt det i fulle drag, ble smal i øynene og smiiilte. Dachsfrøkna er nok litt sjenert og kostbar. Ingen barn har vært stygge med henne, men det er jo noen hunder som ikke liker barn like godt som andre. Gjelder oss mennesker også. Så hundene mine er rake motsetninger av hverandre. Den ene er liten og småhissig, og den andre er "Den godmodige Kjempen" Han ser jo stor ut for barna.

Litt lengre inn i skogen fikk de se et ekorn. Jeg elsker ekorn, og synes de er utrolig vakre. Hundene derimot fikk fart på lokomotivene sine og halte og dro i båndet for å få tak i det hurtige krapylet som hoppet over veien fremfor oss. Jeg stoppet opp og ventet til ekornet hadde satte seg godt oppi et tre før jeg måtte avbryte moroa for de nokså oppspilte villdyrene jeg hadde i bånd.

Jeg prøver å legge inn noen bilder av voffsene mine inn på galleriet. Har slitt i en uke for å få dette til, men har ikke tenkt å gi meg enda. Kan hende dere ser dem i løpet av helga. Med mindre dere har noen magiske trylleord som overfører bildene automatisk inn på galleriet mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke lest alt her, men må bare klappe for en flott utvikling av selvinnsikt og evne til å ta ansvar! Jeg tror både du og hundene vil få det bedre hvis dere fortsetter sånn! Både fysisk og ikke minst bedre med dere selv (jada, litt menneskliggjøring må til :icon_redface: ). Selvfølgelig er det dager da man helst vil bli sittende i sofaen, men det er det som er så fint med hund. Man blir dratt med ut av to småhypre bedende øyne forde.

Og så en helt annen ting. Hvis du føler du har litt lite å gjøre på fritiden så kan du jo prøve å kontakte en hundeklubb i nærheten og begynne å trene litt lydighet, agility eller bruks sånn for moro skyld (må jo ikke være i klubb). Da blir man kjente med masse hyggelige mennesker, få trene hund og ikke minst lære masse om hund. Du må selvfølgelig ikke, helt frivillig, men det er en fin måte å være litt sosial på samtidig som man har det gøy og trener hund. Bare et lite tips. Jeg har ihvertfall lært mye om trening av hund gjennom klubbtreningene.

Kos deg masse med hundene i skogen og hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og snufser. Får så mye positiv tilbakemelding at jeg blir rørt til tårer- bokstavelig talt :icon_redface:

Det med hundeklubben var ikke så dumt. Våknet opp som et lys idag morges og tenkte "Ja! Jeg vet hva jeg skal bli! Jeg skal jobbe i politiet som fører av tjenestehund!" Har alltid slitt med at jeg ikke vet hva jeg skal bli. Endelig vet jeg det. Jeg har alt som skal til, bortsett fra alder, er ikke ferdig med videregående enda, og at jeg muligens har pittelitt dårlig kondis :blink: Men det hjelper jo hundene mine meg med:D Så om jeg tok hundene mine med på trening på hundeklubben, kan jeg jo forberede meg på det som om et par år kommer meg i møte! Pluss at jeg skal få til å engasjere mine foreldre angående hundene slik at jeg vet at de kommer til å ta seg av dem når jeg flytter til Oslo eller Bodø (blir desverre slik) :icon_redface: Når jeg er ferdig med politiutdannelsen, flytter jeg "hjem" igjen og søker meg jobb her slik at jeg kan fortsette å ta meg av voffsene mine. Det er jo et ansvar som ligger på meg uansett hvor voksen jeg er,da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...