Hvor oppmerksom er hunden din?

[akela]

Tja, jeg fikk som såvidt nevnt en PM fra trådstarter selv for en tid siden, om noe hun SELV definerte som et problem - og som hun ikke ville "oute" på forumet. Skal fremdeles ikke si om hva, men det HAR noe med helheten å gjøre i mine øyne, og det er derfor jeg blir litt grinete over at det lates som ingenting; at man ikke vil "svekke" det gode inntrykket av hunden utad.

Derfor har jeg kanskje skrevet mer enn jeg "burde". Men kanskje man også burde unngått å legge ut en slik video - eller kanskje man ikke innså hvordan folk med endel atferdsinteresse og -kunnskap ville oppleve den?

Nå har jeg sagt mitt, og ja, kanskje jeg ikke burde sagt noe - for ikke å ødelegge idyllen. Jeg har da kjent hunder som har hatt sine svakheter, men som likevel har vært fantastiske hunder som folk som har kjent dem har vært svært begeistret for - så det handler jo ikke om hunden og dens "verdi" eller hva det måtte være, men om hvordan man opplever/behandler hunden og rasen. For det har noe med rasen å gjøre også; en hund som gjør det så flott på sine felt som denne hunden gjør, "risikerer" å bli brukt i avl. Og det er et stort ansvar. Så kanskje det spøker litt i bakhodet også; at jeg tar dette for alvorlig?

Men dette var vel egentlig ikke ment fra min side å være en diskusjon om et individ, men mer om hvordan man ser en RASE - og "vil" at den skal være... eller tror den "må" være, ut fra gamle tradisjoner som - muligens? - er utdatert eller man vet mer om idag?

[Tøfflus]

Jeampi, Scarlet, bare gi opp. "Noen" har sett en filmsnutt på, var det 15 sec?, og Amigo er...puh...skal jeg virkelig gidde bla meg igjennom hele tråden igjen for å finne alle de negative betegnelsene han har fått? Nei, jeg har tydeligvis ikke peil så jeg overlater til de "profesjonelle" å fortsette "nett-diagnostiseringen" av Amigo.

BTW Jaktlykke, selv jeg hadde reagert på en diger, blå ball midt i stua som ikke pleier være der. Hadde nok ikke boffet, men det hadde nok kommet noen gloser og skal love deg jeg hadde skvettet raskt unna om den plutselig hadde begynt rulle mot meg. Men klart, jeg ER jo paranoid og angstnevrotiker da........

Kos deg med din "håpløse" hund, vi er flere i samme båt og det rare er at hundene våre faktisk fungerer. Merkelig.

[Margrete]

Jeg ser en trend her på sonen nå, og det er mangel på viljen til å lese hele innlegg. Ingen snakker lenger om Amigo, slik jeg leser diskusjonen nå så handler det mer om rasen i sin helhet og ikke Amigo, for han er jo normal i forhold til sin rase. Jeg mangler forresten svar på hva slags nytte en hund har av å være så sensitiv for nye gjenstander som både står stille og rører seg. Huff nå fikk jeg bilde i hodet av en staby som får fnatt fordi en muldvarp spretter ut av hullet sitt... Skal de virkelig være slik?

BTW Jaktlykke, selv jeg hadde reagert på en diger, blå ball midt i stua som ikke pleier være der. Hadde nok ikke boffet, men det hadde nok kommet noen gloser og skal love deg jeg hadde skvettet raskt unna om den plutselig hadde begynt rulle mot meg. Men klart, jeg ER jo paranoid og angstnevrotiker da........

Eh, da vil jeg si du sliter litt faktisk... Og ja da er du paranoid og bør oppsøke lege så du får litt hjelp. Mulig du faktisk er det og bare tøyset her, og da beklager jeg, for slikt er svært alvorlig for den som opplever det.

[Siri]

Men dette var vel egentlig ikke ment fra min side å være en diskusjon om et individ, men mer om hvordan man ser en RASE - og "vil" at den skal være... eller tror den "må" være, ut fra gamle tradisjoner som - muligens? - er utdatert eller man vet mer om idag?

Jeg synes DEN diskusjonen kunne vært veldig interessant å ta jeg - for flere raser egentlig. Man hører jo stadig vekk folk bortforklare hunders litt aparte adferd med at rasen skal VÆRE sånn... Men hvem har bestemt at rasen skal VÆRE SÅNN ? Har det noen funksjon for bruksområdet - eller er det bare noe som har dukket opp fordi man ikke helt har vært bevisst på farene ?

Man kan jo ta norsk elghund grå som jo for en god del år siden ble ansett som en litt mannevond sak, som kunne bite for et godt ord. Var dette hensiktmessig i forhold til deres funksjon som elgjeger ? Neppe... Her var vel imidlertid elghundklubben veldig obs og tok tak i dette problemet - og har greid å gjøre noe med det. De har fått mer sosiale hunder som likevel har jaktinstiktet sitt i behold. Nå er jo dette en stor rase med mange individer å ta av også - og da er det selvsagt lettere å velge ut avlshunder i forhold til om man har en antallsmessig mindre rase...

[Jeampi]

Der treffer du virkelig blink - du vet, egentlig har ingen av oss hund engang, så vi er så grusomt misunnelige på alle som har det, at vi bruker vår vankunne til å finne på fæle ting som ikke har rot i sannheten. Vi er alle avslørt nå...

Spøk til side, LES litt det som sies, så er det litt å lære - hvis du klarer å legge av deg rollen som høy beskytter. Prisverdig å tale andres sak, men det er noe med det å ha NOE å komme med da, annet enn fjortisargumentasjon som i siste innlegg.

Ja jeg ville hatt NOE å komme med, hvis du bare hadde hatt en verdig grunn til påstandene dine

Du kaller MEG fjortis? Du som liksom skal prøve å dra en atferdsanalyse basert på en filmsnutt på 15 sek? hihi

[Guest Belgerpia]

Ja jeg ville hatt NOE å komme med, hvis du bare hadde hatt en verdig grunn til påstandene dine

Du kaller MEG fjortis? Du som liksom skal prøve å dra en atferdsanalyse basert på en filmsnutt på 15 sek? hihi

Hold deg til saken, og ja - du er barnslig - og ja, det er mulig å danne seg ett bilde av en hund basert på en 15. sekunders snutt kombinert med andre uttalelser om hunden - fra eier.

Det er INGEN her som sier at Amigo er ett vrak, men hunden har tydelige "issues" - rasetypiske eller ei - det er ikke spesielt positivt.

Vi er mange her som har veldig lang erfaring med ymse typer hund, dvs. vi har sett flere hunder enn gjennomsnittet her og også hatt en viss andel hunder med "feil og mangler" - samt at vi faktisk har giddet å tilegne oss en smule kunnskap om dette med å lese språk, lese om hva som gjør at en hund tikker (adferd) osv.

For eksempel så vet vi - som har noen år mer på baken (kalles erfaring) - at en hund som er sosial og trivelig til folk ikke nødvendigvis behøver å være en stjerne når det kommer til miljø. Bare sånn for å dra en greie om akkurat den biten - ut i fra erfaring med egen hund: Min første belger, en groenendael var livredd folk - dvs. hun var ikke sosial og folk var ekle og hun frøs til is om hun ikke kom unna - i miljø derimot var hun utrolig stødig, fikset svingdører, rulletrapper og ekle underlag hur enkelt som helst - hjemme derimot skulle ikke miljøet endre seg særlig - da brukte hun lang tid på tilpasse seg, f.eks. ved ommøblering - en blå ball i hennes stue ville vært krise.

Denne hunden var UTSTILLINGSSTJERNE - dvs. hun vant det som var å vinne omtrent - og av 47 utstillinger har jeg ikke EN eneste kritikk som sier at hun er veik, dårlig mentalt, sky eller noe - faktisk står det på så og si samtlige "utmerket temperament" - og det hadde hun, for hun hadde lært å takle utstillingsringen, hun flirtet med dommere -hilste villig på folk rundt ringen, taklet haller osv. og fremstod som en svært så stødig og trivelig belger............ Men altså - den hunden hadde "major issues" - men de syntes ikke offisielt.

Jeg kunne lett ha sagt om denne hunden at den var helt super, jeg kunne avlet på henne osv. - heldigvis så valgte jeg aldri å gjøre det - for bikkja var ikke bra - ikke litt engang............. Jeg kunne forklart alle hennes querks med at rasen skulle være sånn, og jeg kunne fått flere ti-talls oppdrettere til å være dønn enig - også andre eiere - fordi en del belgere faktisk er nettopp sånn - (og mange bruker enda det som en forklaring på idiotisk oppførsel på belgere, at de skal være sånn - oppdrettere forteller til og med valpekjøperne sine at de skal være sånn -hvilket selvsagt er tull). Heldigvis for meg så har og hadde jeg en oppdretter i ryggen som sa rett ut at sånn skulle de ikke være - og som senere har gitt meg belgere av en helt annen dimensjon enn det vraket (som forøvrig var den som ble eldst av hele kullet, ene og alene fordi jeg vennet meg til å bo med henne).

OK, dette ble langt - men igjen - hunder som har store issues behøver ikke være vrak i alle sammenhenger - og dette gjelder helt klart Amigo også - poenget er at han HAR slike ting slik filmsnutten viser - og det er drit trist at enkelte av dere syntes dette er morsomt, det er ikke det - det er bare trist.

[Tøfflus]

Men dette var vel egentlig ikke ment fra min side å være en diskusjon om et individ, men mer om hvordan man ser en RASE - og "vil" at den skal være... eller tror den "må" være, ut fra gamle tradisjoner som - muligens? - er utdatert eller man vet mer om idag?

Jeg synes DEN diskusjonen kunne vært veldig interessant å ta jeg - for flere raser egentlig. Man hører jo stadig vekk folk bortforklare hunders litt aparte adferd med at rasen skal VÆRE sånn... Men hvem har bestemt at rasen skal VÆRE SÅNN ? Har det noen funksjon for bruksområdet - eller er det bare noe som har dukket opp fordi man ikke helt har vært bevisst på farene ?

Enig, Akela og Siri. Det kan bli en utrolig interessant diskusjon.

Min opplevelse er også ofte at mange bortforklarer en litt ”rar” adferd med at rasen skal være slik.

Og det til tross for at det strider totalt imot av hvordan rasen var ”fra gammelt av”.

Og motsatt, hvis noen viser slik adferd som er naturlig for dem, ”fra gammelt av”, kan det bli oppfattet som ”uønsket adferd” i vårt moderne samfunn.

Med ”fra gammelt av” mener jeg slik rasen var/er fra sitt opprinnelsesland.

Ta for eksempel salukien, som jo ligger mitt hjerte nærmest.

Her i landet er det gjengs oppfatning at den ikke kan løpe løs uten på inngjerdete områder da den stikker av, kommer ikke på innkalling, og returnerer når det passer den. Hvilket nok også er ”normalt” for mange av de vestlige salukiene.

Men ta for eksempel Syria, hvor flere stammer lever slik de har gjort i århundrer (seff med en del moderne innspill da ). Der gjerder de ikke inn sine salukier ei heller går tur med dem i bånd. De lever et løst liv og det kunne ikke falle dem inn i halv søvne å stikke av fra ”flokken” sin. Fra ”gammelt av” var saluki og menneske avhengig av hverandre for å overleve og det er slik de har avlet. Utseende spiller liten rolle så lenge den kan jakte og fungere i flokken. Løs. Avvik blir ikke avlet videre på. Og avlen er meget selektiv ”der nede”.

Mitt syriske eks er ikke egen erfaring, men tatt fra folk som har vært der, levd med dem en stund, snakket med dem og høstet erfaringer derfra.

Så har du de som ER slik også her i den vestlige verden. De jakter og forsvarer byttet sitt fra utenforstående. Det kan i mange tilfeller bli sett på som agressivitet hos oss, mens det fra opprinnelseslandet ble oppfattet som en god egenskap da ”flokken” var avhengig av dette og ikke hadde anledning til å gi fra seg byttet skulle de overleve.

At man må ”tilpasse” en rase i et moderne samfunn sier seg vel selv, man kan jo ikke slippe løs jaktende raser etter eget forgodtbefinnende og forvente at samfunnet skal godta det. Men hvis den stikker av blir det forklart med at det er rasetypisk. Og forsvarer den sitt ”bytte” fra andre flokker er det ikke rasetypisk. Noe mitt syriske eks motstrider.

Hva er rett og hva er galt?

Håper denne diskusjonen kommer i gang. Det er en utrolig interessant spørsmålssetting. Og det blir forhåpentligvis lærerikt å høre andres erfaringer og meninger om både denne og andre raser.

Sorry hvis jeg beveger meg innpå et tema tråden ikke var ment for, men da kan vi vel starte en ny tråd?

[jaktlykke]

Jeg kan bare si at jeg er oppriktig lei meg for at jeg i det hele tatt startet denne tråden. Jeg mener - det er helt greit å diskutere på generelt grunnlag hvordan den enkelte rase er - eksteriørt, funksjonelt, mentalt eller whatever - men synes det er svært ubehagelig at det er min hund som er lagt på hoggestabben og blir diskutert i det vide og det brede. For det er slik det oppleves - og det er gjør meg utilpass.

Jeg har levd med dyret i 2 1/2 år og har hittil hatt et stort sett sorgløst liv med ham. Nå er han blitt så gjennomanalysert at jeg skvetter hver gang han gjesper eller bjeffer og begynner å tenke "hvorfor reagerer han slik og er det normalt da?". Jeg kjenner meg nesten litt paranoid Og dette er en følelse jeg slett ikke liker. Dere har påvirket meg negativt og hunderiet er faktisk ikke så grådig gøy lenger. For jeg føler at dere sitter på skuldrene mine og peker og tisker og sier "hmmmm, det der er unormalt ja". Vet jeg uttrykker meg teit nå, men det er slik jeg føler meg. Selvsagt er det ikke slik det er - men dere skulle visst hvordan det føltes å sitte i andre enden.

Herved overlater jeg diskusjonen til dere - jeg trekker meg helt ut.

[Turnip]

Jeg syns denne diskusjonen burde stenges nå egentlig... Når man ser hvordan Jaktlykke har det basert på at denne tråden har sklidd helt feil ut... Syns det er synd at du skal føle det slik, og vet hvordan det føles da jeg selv har blitt "halshugget" i et inlegg som tok en helt annen retning, en retning som fikk meg til å tvile på hundeholdet og hunden min og jeg hadde det rett og slett ikke godt i lang tid før jeg fikk masse oppmuntende ord av treneren min. Er ikke lett å sitte i "andre enden"

[Tøfflus]

Min sympati går til deg, Jaktlykke. Du har en normal hund. Kan gi deg bøttevis på tilsvarende eks fra mine, både nålevende og ikke, og de er velfungerende hunder allikevel.

La oss heller vri tråden over på generelt. Og du, ikke gå, du har MYE å bidra med.

[Huldra]

For å svare på det opprinnelige spørsmålet: Tulla er sånn passe oppmerksom. Hun har, i likhet med Amigo, reagert på en slik stor ball (dog rosa, men det er vel av mindre betydning). Hun har også blitt "gal" av en annen rosa ball, volleyball denne gangen. Gal, i den forstand at den skulle drepes. Hun var ikke redd, hun skulle bare rive og slite i den nye leken sin. Dessverre var ballen for mye blåst opp, Tulla tygde hull på, og den small. Hun enset ikke smellet en gang, og fortsatte å rive ballen, som ikke lenger var en ball, i filler.

Hadde jeg filmet dette, ville Tulla i den første situasjonen ha vært en nervøs og skeptisk hund, med noget dårlige nerver. Hadde jeg filmet den andre situasjonen, hadde jeg kanskje fått kommentarer på jaktinstinkt eller bytte/kamp... Men redd? Njes, det ville jeg ikke fått høre. Det kommer vel helt an på hva man vil fortelle om hunden sin, og siden det på forum (kanskje spesielt dette), er lett å få en mentaltest over nettet, så blr man kanskje velge ut hva man vil si og ikke si?

Med det mener jeg ikke at man skal i privatlivet overse alle de negative sidene, man bør være klar over de, og kanskje jobbe med de. Men for å unngå sånne kjipe situasjoner som det har blitt nå, så ville jeg ikke lagt ut en sånn film av Tulla. Jeg synes ikke det er morsomt å se når hun reagerer på den store rosa ballen, jeg ser en redd hund, som ikke klarer å avreagere, som prøver å dytte i den for å se hva som skjer (fremdeles redd), som bjeffer, som knurrer og småbiter på ballen. Jeg ser en hund som prøver å "leke frykten bort", og jeg har hatt en slik hund før (i andre situasjoner), og det var ikke morsomt. Ikke når jeg skjønte hva som foregikk. Og nåde den som dytter ballen mot henne..! Men en viktig ting er kanskje at denne måten å reagere på, har jeg ikke sett i andre situasjoner i dagliglivet. De andre gangene jeg har sett det, er på MHen hennes. Men jeg syns ikke det er morsomt, samtidig som jeg er fullstendig klar over at min hund har andre kvaliteter, og gode nerver i andre situasjoner, og jeg vet også at hun vanligvis har veldig god avreaksjon. Men denne store rosa ballen, nei, den blir hun nok aldri helt trygg på...

(spent på om Tulla også blir mentalvurdert her nå..)

Nå vet ikke jeg hva som har vært skrevet på PM, eller i andre tråder for den saks skyld, så det føles kanskje som om en fjær er blitt til ti høns. Ellers vil jeg bare si meg enig i Belgerpia; en hund kan i en situasjon være "vrak" (for å dra det langt), og i en annen være en "engel". Det jeg reagerer på, er at vrengte jakkelommer og nye brødkurver er kanskje noe merkelig å reagere på, i motsetning til en diger blå ball som plutselig lå i stua... Det er i mine øyne en viss forskjell der..

[Jeampi]

Hold deg til saken, og ja - du er barnslig - og ja, det er mulig å danne seg ett bilde av en hund basert på en 15. sekunders snutt kombinert med andre uttalelser om hunden - fra eier.

Guri meg, hvorfor er JEG barnslig? Fordi jeg ikke er enig med deg? Fordi at jeg prøver å være kjerringa mot strømmen i denne diskusjonen og stå på mitt? Vel det er ikke jeg som skriver at folk er fjortis pga en påstand som jeg ikke var enig i, så jeg vet vel ikke hvem som er barnslig jeg.........?

Jeg står på mitt, og jeg mener at det er TULL å drive å diskutere jaktlykke sin hund her, for det var IKKE det som var meningen med tråden.

Jeg gidder heller ikke mer, for det er trist at du må ty til ord som "fjortis" for å få argumentene mine til å se dårlige ut så sier vel det mer om deg enn om min alder...

[Guest Belgerpia]

Jeg gidder heller ikke mer, for det er trist at du må ty til ord som "fjortis" for å få argumentene mine til å se dårlige ut så sier vel det mer om deg enn om min alder...

*ler* - ja, du kan jo begynne med å holde orden på hvem som kalte deg fjortis først kanskje?

Og det var vel du som startet med å gå off topic? Vi andre kommenterte det vi så - og mens noen av dere syntes det var rasende festlig så mener en del av oss andre at det er det slett ikke.......

DET er saken, og igjen - det er ingen som sier at Amigo er ett vrak, men at han har issues og at det ikke nødvendigvis er ett kvalitetsstempel.

Foreslår at du går igjennom og leser alle innleggene igjen NØYE

[akela]

Hehe, det var nok meg, det Belgerpia <_<

Men jeg kalte ikke vedkommende FOR fjortis, jeg påpekte at det er "fjortisARGUMENTASJON" å hevde at "vi andre" nærmest bare var misunnelige på trådstarter fordi hun var så flink. Ergo har jeg ikke kalt noen for "fjortis", bare påpekt at debattnivået til denne personen kanskje lå et stykke under gjennomsnittalderen.

Og det står jeg for - slik jeg definerer "fjortisargumentasjon", så er det barnslig argumentasjon - som faller ekstra igjennom også fordi det har vært så mange gode og nyanserte innlegg, som det virkelig er verdt å lese.

Nå i ettertid ser jeg at enkelte av de andre - inklusive dine, Jeampi - innleggene kanskje dessverre har vært med på å "dra opp" stemningen, fordi ting bare er blitt benektet og avfeid eller funnet "festlige", og det kan ha vært med på å gjøre tråden "verre" for trådstarter enn det den ellers kunne blitt. Det er også verdt å tenke på, det skal jeg iallfall selv gjøre.

[ida]

Jaktlykke: Prøv å ikke ta det personlig. Vi er mange som har trodd at vi har spurt eller informert om noe her på sonen også blir det til noe ganske annet etter et par innlegg fra medsonister. I ettertid må jeg innrømme at de noen ganger har hatt svært så rett og det er jo litt hardt å svelge innimellom. På den andre siden, er noen av de jeg kan kverulere, eller diskutere både egne og andres bikkjeproblemer hardest og "sintest" med, de samme som jeg både beundrer og respekterer sånn egentlig. Jeg vet at jeg kan være ganske direkte og krass selv. Det er faktisk ikke ment som personlig kritikk, men jeg blir bare så engasjert i diskusjonen.

Husker dere han med den filmsnutten av dachsen med godbit på nesa? Han fikk så hatten passet for sin "lek" med hunden. Jeg var sikkert med på det. Av en eller annen grunn forsvant han aldeles fra sonen, eller gjorde han ikke?

[QUEST]

Jeg har en rase som er ekstremt oppmerksom på nye ting. Ingenting unngår Amigos argusøyne og da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den Da er det liksom greit.

Det kan være at jakka mi f.eks en dag henger med vranga ut - det ser han med èn gang. Eller at det er kommet nye puter i sofaen.

I dag tok jeg fram en rød brødkurv som har stått innerst i skapet i flere år. Brått hører jeg masse murring fra kjøkkenet og der står Amigo med øyene spent fast i korga og kjefter.

Jeg skal starte med noe som kanskje er litt OT i denne tråden men siden det også henvises til en filmsnutt her, syns jeg det kan gå. Jeg har sett mange filmsnutter på Youtube, som tydeligvis er ment å være morsomme (eier/ eller den som filmer) ler gjerne høyt og hjertelig(?) og kommenterer hvor morsomt det er.. Ja, for det er vel hysterisk morsomt å se mer eller mindre vettskremte hunder/andre dyr/barn? Jeg har mer enn en gang blitt rystet over mangelen på vett og ikke minst empati, hos de som legger ut slike filmer..bedre står det forresten ikke til med en stor del av "kommentatorne" heller..

Så til hovedsaken her; "oppmerksomme" hunder.. la mg først si, at jeg har aldri truffet den aktuelle hunden her, så min kommentar bygger utelukkende på eiers uttalelser om hunden, her på forum.

En hund (uansett rase) som er så "oppmerksom" og reagerer som eier opplyser om her, på helt dagligdagse og fullstendig udramatiske ting som, ny brødkurv, nye puter i sofaen og en jakke som henger med vrangen ut, vil jeg karakterisere som ubalansert, for å si det pent.. Hvis dette virkelig anses som normalt for rasen(eller hvilken som helst rase, for den del) så undres jeg på om en slik adferd egentlig er så ønskelig, selv hos raseentusiastene, eller om det er enklere å erklære det som normalt, og dermed slippe å gjøre noe med det?

[Scarlet]

Min sympati går til deg, Jaktlykke. Du har en normal hund. Kan gi deg bøttevis på tilsvarende eks fra mine, både nålevende og ikke, og de er velfungerende hunder allikevel.

La oss heller vri tråden over på generelt. Og du, ikke gå, du har MYE å bidra med.

Kanskje Jaktlykke også, som flere av oss har fått nok her inne?

Guri meg, hvorfor er JEG barnslig? Fordi jeg ikke er enig med deg? Fordi at jeg prøver å være kjerringa mot strømmen i denne diskusjonen og stå på mitt? Vel det er ikke jeg som skriver at folk er fjortis pga en påstand som jeg ikke var enig i, så jeg vet vel ikke hvem som er barnslig jeg.........?

Jeg står på mitt, og jeg mener at det er TULL å drive å diskutere jaktlykke sin hund her, for det var IKKE det som var meningen med tråden.

Jeg gidder heller ikke mer, for det er trist at du må ty til ord som "fjortis" for å få argumentene mine til å se dårlige ut så sier vel det mer om deg enn om min alder...

Nei, Jeampi. Synes ikke du er barnslig.

Jaktlykke: Prøv å ikke ta det personlig. Vi er mange som har trodd at vi har spurt eller informert om noe her på sonen også blir det til noe ganske annet etter et par innlegg fra medsonister. I ettertid må jeg innrømme at de noen ganger har hatt svært så rett og det er jo litt hardt å svelge innimellom. På den andre siden, er noen av de jeg kan kverulere, eller diskutere både egne og andres bikkjeproblemer hardest og "sintest" med, de samme som jeg både beundrer og respekterer sånn egentlig. Jeg vet at jeg kan være ganske direkte og krass selv. Det er faktisk ikke ment som personlig kritikk, men jeg blir bare så engasjert i diskusjonen.

Husker dere han med den filmsnutten av dachsen med godbit på nesa? Han fikk så hatten passet for sin "lek" med hunden. Jeg var sikkert med på det. Av en eller annen grunn forsvant han aldeles fra sonen, eller gjorde han ikke?

Har iallefall vært helt taus.

Jeg skal starte med noe som kanskje er litt OT i denne tråden men siden det også henvises til en filmsnutt her, syns jeg det kan gå. Jeg har sett mange filmsnutter på Youtube, som tydeligvis er ment å være morsomme (eier/ eller den som filmer) ler gjerne høyt og hjertelig(?) og kommenterer hvor morsomt det er.. Ja, for det er vel hysterisk morsomt å se mer eller mindre vettskremte hunder/andre dyr/barn? Jeg har mer enn en gang blitt rystet over mangelen på vett og ikke minst empati, hos de som legger ut slike filmer..bedre står det forresten ikke til med en stor del av "kommentatorne" heller..

Så til hovedsaken her; "oppmerksomme" hunder.. la mg først si, at jeg har aldri truffet den aktuelle hunden her, så min kommentar bygger utelukkende på eiers uttalelser om hunden, her på forum.

En hund (uansett rase) som er så "oppmerksom" og reagerer som eier opplyser om her, på helt dagligdagse og fullstendig udramatiske ting som, ny brødkurv, nye puter i sofaen og en jakke som henger med vrangen ut, vil jeg karakterisere som ubalansert, for å si det pent.. Hvis dette virkelig anses som normalt for rasen(eller hvilken som helst rase, for den del) så undres jeg på om en slik adferd egentlig er så ønskelig, selv hos raseentusiastene, eller om det er enklere å erklære det som normalt, og dermed slippe å gjøre noe med det?

Som du selv sier, du kjenner ikke til Amigo . Han har faktisk bestått utrolig mange og vanskelige både prøver og tester, og det i en meget ung alder. Det står det faktisk ganske så mye respekt av!

Og da forsvinner også jeg ut fra sonen igjen. Kos dere her inne

[Mud]

Så klarte jeg ikke å forholde meg taus allikevel. Dette går som Jaktlykke selv sier, over alle støvelskaft. Helledussen, innehar du hele vettet når det gjelder Amigos gemytt? Jeg har truffet ham flere ganger og aldri opplevet hunden som hverken nervøs eller redd. Åja, vil du nok si.... jeg har ikke helt greie på dette. Må nok dessverre skuffe deg der. Jeg glemmer aldri da jeg var med på testing av politihunder en gang. Jeg så hunder som var stødigheten selv, ble pissredd fordi det kom en mann mot dem ikledd en pappeske!

Kom de imot hunden med vanlige klær eller kjeledress, var de på vakt igjen.

Kanskje vi kan for løye, arrangere en test på hundene her i distriktet. Har mange forslag på testmetoder (noen har jeg til og med vært med på) Da vil du helt sikkert bli ganske så overrasket over reaksjonen til hundene.

Vel, jeg har gått MH med egen hund og sett andres jeg..uten at det gjør meg til ekspert av den grunn*ler*

Det jeg har mye førstehåndserfaring med "desverre" er hunder som avreagerer dårlig og overreagerer på filleting. For meg er en god avreagering blitt det første jeg ser på når jeg sjekker potensielle foreldredyr til min neste valp, kontroversiellt nok før jeg sjekker skuddfasthet, aller helst vil jeg se video av MH/FA for å se hva som faktisk har skjedd i situasjonen.

Èn hund kan ha avreagert raskt bare ikke funnet det nødvendig å snuse (ikke alle hunder er som schãfere) enn annen kan ha snust med en gang men tydelig bært belastningen videre.

Hunder er sammensatte dyr og etter min erfaring er ikke det viktigste at hunden ikke blir skremt så lett, det viktigste er hvordan hunden i etterhånd håndterer at den har blitt skremt. Etter hva som har blitt beskrivd her er denne rasen en rase som generellt sliter med avreagering og dårlig mot. Jeg klarer ikke å se i hvilken situasjon eller under hvilket bruksområde det skal være positivt.

[QUEST]

Som du selv sier, du kjenner ikke til Amigo . Han har faktisk bestått utrolig mange og vanskelige både prøver og tester, og det i en meget ung alder. Det står det faktisk ganske så mye respekt av!

Nei, som jeg sa, så baserte jeg min uttalelse på eiers beskrivelse av hunden..og jeg går da ut fra at den er korrekt? Hvilke prøver hunden har bestått overbeviser meg dessverre ikke om at den beskrevne adferden er hverken normal eller ønskelig.

[Margrete]

Jeg savner svar på hvorfor Stabyen skal ha slike egenskaper i forhold til bruksområdet den opprinnelig er ment for. Kan noen være så snille å forklare for meg!

Vel, jeg har gått MH med egen hund og sett andres jeg..uten at det gjør meg til ekspert av den grunn*ler*

Det jeg har mye førstehåndserfaring med "desverre" er hunder som avreagerer dårlig og overreagerer på filleting. For meg er en god avreagering blitt det første jeg ser på når jeg sjekker potensielle foreldredyr til min neste valp, kontroversiellt nok før jeg sjekker skuddfasthet, aller helst vil jeg se video av MH/FA for å se hva som faktisk har skjedd i situasjonen.

Èn hund kan ha avreagert raskt bare ikke funnet det nødvendig å snuse (ikke alle hunder er som schãfere) enn annen kan ha snust med en gang men tydelig bært belastningen videre.

Hunder er sammensatte dyr og etter min erfaring er ikke det viktigste at hunden ikke blir skremt så lett, det viktigste er hvordan hunden i etterhånd håndterer at den har blitt skremt. Etter hva som har blitt beskrivd her er denne rasen en rase som generellt sliter med avreagering og dårlig mot. Jeg klarer ikke å se i hvilken situasjon eller under hvilket bruksområde det skal være positivt.

Her må jeg si meg enig med Loke. Jeg var på FA (nå blir det pjatt om egen hund) med Z. Z var en hund som så spøkelser overalt, redd skudd og slet med ett enormt kontrollbehov. Her så jeg virkelig hvordan en hund avreager på ting. Z'n tisset på stubber og vandret litt rundt før han gikk bort til gjenstanden, personer gikk han rett bort til, noen ting var han ikke interessert i det hele tatt og det var ting han ikke hadde reagert på. Stresset hans økte så klart og mot slutten da kjelken kom i mot han slett han ørlite granne med å bli ferdig med den... han mente den skulle DØ og gikk rett på den, brukte ett minutt eller så på å bli ferdig med den. Skuddet stakk av han på. Kommentar fra testleder var (jeg har vitner) at dette var en test tjenestehundverdig test, synd med skuddet. Poenget mitt var han gikk gjennom veldig mange momenter, 15, før han bikket ørlite granne over, men hentet seg inn igjen. Han reagerte IKKE slik på første moment ei heller på neste. Han brukte altså 14 momenter på å øse seg opp.

Dere må gjerne se på Funksjonsanalysen hans, det som skjer på de første momentene er min skyld, for jeg slipper ikke kontrollen på han før testleder brøler til meg (Marianne kan støtte den...), når jeg lar han fikse selv så fikser han jammen selv Han ville aldri reagert på en stor rosa ball i stuen, vrengt jakkelomme betyr lettere tilgang til godbitene, rød brødkurv er i veien for plassen hans i vinduet rett og slett. Og dette er en hund jeg trodde var ett vrak.