Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor oppmerksom er hunden din?


jaktlykke

Recommended Posts

Det er så fint å vite at alle på andre siden av landet som aldri har sett Amigo i virkeligheten og aldri har tatt på han vet så mye mer om adferden hans en Helga-Mari. Nesten synd de med all den kunnskapen ikke skal ta avgjørelsen på om han bør avlives for dette her også, eller hva?

Ps; om noen nord for Molde vil ta seg av mentalbeskrivelsen på min hund over sonen, rop ut da! ; -)

(Det er jo tydeligvis mange eksperter på internett-mental-beskriving her, jeg skal sende et bilde jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Det er ikke vi som har lagt ut video av Amigo og bedt om svar på hvor oppmerksomme andres hunder er. Og hvis det er å være oppmerksom å spole avgårde på parketten med rompa nesten under seg - så håper jeg egentlig at jeg aldri får en oppmerksom hund.

Det har blitt svart på flere ganger at det ikke er noen andre her som har bikkjer som freaker ut på vrengte JAKKElommer - faktisk - eller bytte av BRØDKURVER? Jeg har hatt en rimelig paranoid hund sjøl, men sånt ensa han IKKE! Han så en annen hund på flere hundre meters avstand og syns hjelmen i lastebilen til naboen var skummel (men i motsetning til folk i denne tråden, så syns jeg ikke hysteri ala det er gøy) men å registrere vrengte jakkelommer eller utskifta kjøkkenutstyr gjorde han ikke!

Det er ingen som har nevnt noe om avlivning her, så vidt jeg kan se, men at dette skal være morsomt å se på - ei bikkje som får noia av en BALL i sin egen stue - skjønner ikke jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skikkelig 'vaktmester' som får med seg mye, men han reagerer heldigvis ikke med full panikk. Han stivner og fikserer blikket og når han har funnet ut at det ikke er noe farlig så går han videre. Senest i dag var det satt en trehjulssykel utenfor nabodøren som hunden får øye på i det vi kommer opp trappen. Han stivner til og rett før han skal til å løpe bort til den, så tar han seg sammen, går bort og snuser på denne gjenstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BINGO.

"klippet".

Jeg har i alle fall lært èn ting eller to. Skal man skrive noe på sonen så må man tenke seg grundig om i forhold til hvordan man ordlegger seg; folk her inne tenderer til å plukke ord for ord fra hverandre og komme fram med egne sannheter og tilslutt lurer man på om man i det hele tatt snakker samme språk.

I tillegg er det flere som tolker ting ihjel. Skal man ta alt for god fisk her inne? Da hadde veien til adferdsspesialist eller veterinær vært kort gitt.

Det er bare en av grunnene til at jeg slett ikke gidder å skrive her inne lenger. Det er alt for mange besservitere som hele vettet :P:P .

Jeg har fulgt Amigo siden vi konkurrerte i valpeBIG ringen på ORRE og har min egen oppfatning av ham. Det stemmer ikke med noen av uttalelsene her iallefall.

Har selv hatt en skikkelig skittredd Schæfertispe (var redd fra valpestadiet) og det er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Det er utrolig krevende og lite morsomt.

.....så lister jeg meg tilbake til tausheten igjen.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo ofte sånn at når man ser en sekvens av en hund i en spesiell situasjon kan man få ett feilaktig inntrykk av hvordan hunden "er". Det man ser er jo bare hunden i den ene situasjonen og ikke nødvendigvis en helhet. Akkurat som hvis jeg hadde lagt ut en videosnutt av min hund som blir satt i en hundegård, så ville dere ha sett en hund som løper i sirkler kun mot høyre, det ville ha blitt definert som stress og tvangsadferd og nevrotiske handlinger. Alt det er jeg enig i. I den settingen. Det er ikke dermed sagt at hunden jeg bor med er et nevrotisk vrak i alle andre sammenhenger.

Når det gjelder denne spesifikke saken hadde jeg bestemt meg for ikke å uttale meg, men så klarer jeg visst ikke å la være likevel. Jaktlykke; jeg kjenner ikke din hund, ikke rasen så godt heller har kun møtt noen få av dem. Men det jeg ser på videoen er en hund som reagerer med usikkerhet på et fremmed objekt. Før han får muligheten til å undersøke objektet skikkelig, endrer situasjonen seg og objektet blir en trussel (ballen kommer mot), hunden flykter. Deretter stopper filmen så vi ser ikke hva slags avreaksjon han har desverre, det er nemlig det som hadde vært inntressangt å se når han oppfatter trusselen som så stor.

Jeg vet ikke om dette er normal adferd eller ikke for jeg er ikke hverken mentalbeskriver eller dommer, men hvis du leser igjennom tråden engang til så vil du nok se at du har uttalt deg litt klønete i de første innleggene, hvis dette ikke er beskrivende for din hunds oppførsel i hverdagen, men i en gitt situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Det har blitt svart på flere ganger at det ikke er noen andre her som har bikkjer som freaker ut på vrengte JAKKElommer - faktisk - eller bytte av BRØDKURVER?

Hvem snakker om at bikkja freaker ut? Han bjeffer - snuser på - og er ferdig med det. Han hverken pisser i buksa, angriper, stikker av eller har ukontrollerte skjelvinger som jeg ville ha ment hørte til under benevnelsen freake ut.

...å registrere vrengte jakkelommer eller utskifta kjøkkenutstyr gjorde han ikke!

Nå er stabijen litt annerledes på dette punktet enn hunder flest. Jeg har vært i kontakt med stabijeiere i Nederland og henvist til denne tråden og her et svar derfra:

"Stabijs are dogs bred for noticing the smallest of changes in things. They are the one breed in the world that actually catches moles by hearing where and how these animals dig.

They are ultra-sensitive dogs and that is what they are supposed to be.

Educate the Norwegian people and maybe they will understand this is just a sign of very sensitive and special temperament".

Til Gråtass: jeg ser jo det at jeg har ordlagt meg klønete - ellers hadde det vel neppe blitt så mye diskusjon tenker jeg. Dette er ikke hvordan hverdagen vår er - men i en gitt situasjon som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis dette er atferd som raseekspertene mener er kjempefint, at hunder er "ultra-sensitive", så er jeg nå blitt "utdannet" til å synes at dette er en rase som jeg synes ikke høres særlig tiltalende ut. Kanskje det er dette som også er årsaken til det du spurte om i PMen? Det burde du jo spørre samme eksperter om, og ikke oss som ikke skjønner de finere nyanser i denne verdens mest sensitive hunderase, eller hva de nå kalte den.

Jeg har da hatt særlig en hund som virkelig fikk med seg ALT, men den var nysgjerrig - og ting som var skumle (forøvrig gjerne de "ekte" skumle tingene, og ikke fryktinngytende, nye brødbokser), ble avreagert like kjapt på - og så vokste hunden på erfaringen. For meg er det STOR forskjell på OPPMERKSOM og på MISTENKSOM.

Og fordi jeg, slik Loke også er så inne på, faktisk ikke syntes var festlig eller mente var "rasetypisk", men som jeg syntes var trist å se. Særlig i eget hjem.

Igjen... så synes jeg et såkalt rasetrekk blir brukt til å forklare litt for mye. En oppmerksom hund ER vel neppe det samme som en mistenksom hund? Det er STOR forskjell på det, akkurat slik jeg har sett andre raser med merkelappen "reservert" begynne å bli skeptiske og nærmest redde og iblant fryktaggressive - fordi "reservert" ble brukt til å forklare ALT som var av ymse atferd, og så avlet man i vei på rubbel og bit. Mens andre oppdrettere, med andre linjer og andre definisjoner på reservert og om det faktisk var ØNSKELIG, siden man ikke brukte hunden til det opprinnelige formålet, hadde sånn passe uinteresserte, men avslappede og trygge hunder.

Istedet for å gå i skyttergraver, så kanskje kan man tenke litt etter om ting kan henge sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører alt for mye om "jeg har hatt", "en jeg kjenner har hatt" "jeg har hørt at det er farlig"

HALLO!? Om man har hatt en hund med super dårlig mental helse så betyr IKKE det at man kan konstantere over NETTET at en hund er ustabil ved å ha sett EN film og ALDRI møtt hunden! MAKAN til bedrevitere! Jeg blir dårlig........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke videoen de fleste reagerer på (selv om den var fryktelig ufestlig i mine øyne, en redd hund som blir ytterligere skremt), det er det Jaktlykke selv forteller; at hun har en hund som kan finne på å henge seg opp i detaljer som ikke er "som vanlig" i hjemmet, bli skremt og ikke klare å avreagere på egenhånd. Det med avreageringen er det vel folk henger seg opp i, ikke videoen. Er det rasetypisk at de ikke klarer å avreagere på uskyldige ting i sitt eget hjem så er det ikke en rase jeg ønsker meg for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å si ett eneste ord om Amigo, der tror jeg eier har adskillig bedre forutsetning...

Men helt nøytralt i så måte - leste om en undersøkelse nylig som kanskje kan være relevant; Kenth Svartbergs doktoravhandling i etologi, "Personality in dogs". særlig i forhold til det som sies om rasens sensitivitet.

De 70 mest representerte rasene i svensk MH er rangert etter de ulike egenskapene som kom fram på testene, og der kommer Stabyen aller nederst på lista for variabelen "Nyfikenhet/orädsla". Det betyr at den reagerer med mest redsel, avreagerer dårligst og er minst nysgjerrig i momenter som overraskelse, lydfølsomhet og spøkelsene. Rasen scoret også tredje lavest på "Boldness" (en samlebetegnelse for egenskapene innen sosialitet, lekfullhet og nyfikenhet/orädsla. Undersøkelsen viser sikre indikasjoner på at jo høyere boldness, jo større mulighet for å lykkes med hunden i hundesport og -arbeid). Så det som sies om rasens sensitivitet kan jo se ut til å stemme med virkeligheten...

Svartberg har så sammenfattet disse tallene med egne spørreundersøkelser der hundeeiere har svart på ca 140 spørsmål om hundens oppførsel i hverdagen (blant annet for å se om MH har nytteverdi også som "selskapshund-test").

Han fant en tydelig sammenheng mellom frykt/lav nysgjerrighet på MH og miljøredsel (sterk reaksjon på lyder og overraskelser) i hverdagen.

Han presiserer vel å merke at rankinglista ikke nødvendigvis betyr "bra" eller "dårlig" - han mener det får være opp til den enkelte eier, oppdretter eller raseklubb å vurdere om egenskapen er ønsket. I tillegg sier jo et rasegjennomsnitt fint lite om den enkelte hund.

Så spørsmålet er kanskje - selv om det sikkert hadde egnet seg i en annen diskusjon - om stabyfolket mener rasen skal ha en slik score når det gjelder fryktreaksjon og avreagering? Er det et "nødvendig onde" i forhold til å bevare opprinnelige egenskaper?

Vet det finnes en link til undersøkelsen på www.svartbergs.se men pc-en min krasjer når jeg prøver å åpne -pdf-filer. Vet ikke om det bare er et kort sammendrag, eller om tallmaterialet ligger der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spørsmålet er kanskje - selv om det sikkert hadde egnet seg i en annen diskusjon - om stabyfolket mener rasen skal ha en slik score når det gjelder fryktreaksjon og avreagering? Er det et "nødvendig onde" i forhold til å bevare opprinnelige egenskaper?

Ja, det har jeg lurt på gjennom hele diskusjonen. Hvor kommer denne atferden til nytte i rasens opprinnelse? Jeg ser nytten av å ha hørselen i orden når du jakter på mulvarp, men resten? De trenger jo ikke å reagere slik på nye ting som dukker opp.

Leste i en rasestandard at de er en svært dugelig vakthund... For å få til det må de vel ha ett vist mot? Eller er vakthund en type hund som egentlig er usikker? Nei nå ble det mange spørsmål fra min kant, håper noen

gidder å svare meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke videoen de fleste reagerer på (selv om den var fryktelig ufestlig i mine øyne, en redd hund som blir ytterligere skremt), det er det Jaktlykke selv forteller; at hun har en hund som kan finne på å henge seg opp i detaljer som ikke er "som vanlig" i hjemmet, bli skremt og ikke klare å avreagere på egenhånd. Det med avreageringen er det vel folk henger seg opp i, ikke videoen. Er det rasetypisk at de ikke klarer å avreagere på uskyldige ting i sitt eget hjem så er det ikke en rase jeg ønsker meg for å si det slik.

Men det er ingen som har spurt om du ønsker deg den rasen! Herlighet altså, og selv om kanskje jaktlykke må bort noen ganger for å hjelpe ham med å forstå at det ikke er farlig så betyr ikke det at han ikke KLARER å avreagere, men kanskje han bruker LENGRE TID på det enn evt andre raser. Dere drar konklusjoner opp fra ingenting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå av de som lot være å svare i tråden sånn med en gang, fordi jeg var sikker på at jeg måtte ha misforstått hele greia. Etter det jeg til nå har visst om hunder, så skal de rimelig kjapt avreagere etter å ha blitt skremt, etc. Det er ikke noe unormalt å bjeffe på en diger ball som plutselig dukker opp i stua, men altså å fortsette å bjeffe ut over noen sekunder for så å snuse bort og "ufarligjøre" ballen, tyder på at alt ikke er helt som det skal med avreageringen og dermed nervene på bikkja. Trodde jeg i min enfoldighet. Samtidig vet jeg jo at dette er en "svakhet" hos myke raser som f.eks tolleren. I et av de siste retrivernytt (tror jeg det var), skrev en dame om rasen at opplevelser som andre hunder bare rister av seg, kan tolleren "bære" med seg i lang lang tid. Det er blandt annet derfor man skal være forsiktig med "grensesetting" eller "positiv straff" om man vil. Du risikerer å få en hund som blir redd deg, hendene dine eller situasjoner som minner om den du brølte, eller tok tak i hunden din i og det kan jo få alvorlige og videre smittende følger. Dette er altså noe som ligger "latent" hos såkalte "myke" hunder. I min enfoldighet trodde jeg at det er om å gjøre å ikke fyre oppunder slike tendenser, men tvert i mot bygge selvtilitt, pøse på med gode erfaringer og aldri aldri "leke" med disse genetiske disposisjonene (trille ballen som hunden i utgangspunktet viste en tydelig skepsis mot. Den gjorde da det....).

Slik tenker en som har en hund med alle disse disposisjonene tjukt utapå huden, men som slett ikke ser på dem som en kvalitet, men noe å hele tiden ha i bakhodet når man utsetter hunden for ulike stimuli. Min hund reagerer derimot ikke på rot i heimen. Hadde hun gjort det, hadde hun nok dødd av vrengte hesteklær på gulvet i gangen, skolesaker utover hele stua, oppvask i ulike hauger på kjøkkenet eller aftenposten i diverse eksemplarer både her og der, for lenge siden.

Så beklager hvis du oppfatter dette innlegget som uberettiget kritikk av en som ikke har peiling på rasen. Jeg har ikke peiling på rasen, så hvis dette er et flott reaksjonsmønster hos denne rasen spesiellt, har jeg jammen meg gått rett i baret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har gått over alle støvleskaft folkens - har dere røyka sokkene deres eller hva er det med dere?? Om dere tror at bikkja går omkring skvettnervøs for enhver liten ting som dukker opp i heimen eller får angstanfall av rot på stuebordet - ja da har dere jaggu misforstått alvorlig logik.png

Har noen av dere truffet Amigo (foruten Scarlet, Ricco og Femidotten) og sett hvordan han er sånn i hverdagen siden dere kan uttale dere så skråsikkert?? Basert på ÈN videosekvens på 15 sekunder så har dere laget en diger hønsefarm av ei pittelita fjør. Gratulerer!

Om han skulle vært et sånt nervevrak som dere framstiller ham så synes jeg det er et mirakel at han i det hele tatt har klart å bli ettersøkshund for det er jo dritskummelt å springe rundt i mørket på ukjente steder og treffe masse skumle ting (digre fæle kuer, fremmede brautende menn, trailere som suser forbi på 2 m hold der vi søker, høyballer og ikke minst få skudd avfyrt rett over ørene sine). Han burde jo blokkere totalt og ikke klare å prestere en tøddel. Det er jo i tillegg utrolig at han klarte å kvalifisere seg til NM... det er bare helt fantastisk gjort med en slik nervøs hund!

De som kjenner ham vet at han er en rolig hund som tar ting som de kommer. Han er nysgjerrig og har pågangsmot - det er faktisk enormt viktig i jobben hans. Han MÅ ha evnen til å sortere ut og konsentrere seg om det han er satt til å gjøre - og ikke la seg påvirke av ytre stimuli. Det er nok av bikkjer som ikke klarer å fullføre sporprøver f.eks fordi det dukker opp noe uventet.

At han AV OG TIL har reagert på ting som er på "feil plass" eller har en rar form gjør ham ikke til en tulling av den grunn. Dette ligger til rasen og det er ikke noe problem folkens. Vel det var vel ikke helt sant... Det er et problem for DERE siden det er skrevet så uhorvelig mange svar her.

Jaja. Jeg får vel høre det nå tenker jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen som har spurt om du ønsker deg den rasen! Herlighet altså, og selv om kanskje jaktlykke må bort noen ganger for å hjelpe ham med å forstå at det ikke er farlig så betyr ikke det at han ikke KLARER å avreagere, men kanskje han bruker LENGRE TID på det enn evt andre raser. Dere drar konklusjoner opp fra ingenting!

Hvis han, som Jaktlykke selv skriver, trenger hjelp til å avreagere så betyr det at han ikke klarer avreagere på egenhånd ikke sant? Man må vel nesten få lov til å stole på hennes beskrivelser av sin egen hund? Har du lest hva hun skriver?

Nei, jeg ønsker meg ikke en hund til som ikke klarer å avreagere på egenhånd, fordi jeg får vondt av hunden.

På samme måte som det ikke er fordi at jeg har så innmari lyst til å gå ut og se på raketter nyttårsaften jeg skulle ønske Loke ikke var skuddredd liksom, jeg skulle ønske han slapp å være redd. Det er ingen god følelse å være redd, det være seg for raketter eller brødkurver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Kjenner ikke rasen, men bruksområdene er vel ikke så annerledes enn andre hunder? Dvs følge med og reagere hvis man må. Selv om man har en hund som reagerer (les: overreagerer) på enkelte ting så er det viktig at hunden får samlet seg igjen.

Min egen hund er en skikkelig mammadalt og skal passe på det meste. Mentalt sterk er han ikke. Allikevel så tåler han det meste, slik som nye ting i hjemmet, nyttårsraketter, motorsager og dynamitt. Hvis den hadde sett en stor og ukjent treningsball her i egen stue så hadde den tatt den som en ny og morsom leke og forsøkt å' drepe' den først av alt. Baller med luft duger ikke.. poenget er nettopp avreaksjonl Det er greit å reagere, men enda bedre å avreagere. Og tro meg, jeg har brukt mye energi på å få hunden til å godta alt det merkelige som skjer i i en stor by. Nå går det meste greit, men det kommer ikke av seg selv. Og hadde jeg hele tiden sagt til meg selv at hunden ikke kan gå rulletrapper så hadde den heller aldri gått en rulletrapp. Dette handler om miljøtrening og gradvis tilvenning til alt som kan skje - også store og ukjente gjenstander i eget hjem dynamitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Slike filmer er IKKE morsomme - punktum!

Ei heller er det spesielt morsomt å høre om en hund som brått står å knurrer på en rød brødkurv som den ikke har sett før.

Ja, rasen skal være oppmerksom - men ikke paranoid. Det ER en viss forskjell på å være oppmerksom og på tro at det er verdens undergang til man får hjelp til å løse problemet.

Nei, jeg sier ikke at Amigo er sånn hele tiden, men det er tydelig at han sliter med å avreagere på enkelte ting - og det er ikke morsomt...... sorry

Amigo er nok en søt og hyggelig hund, og det er INGEN her som sier han er ett eneste stort nervevrak - men vi er da en del som ikke synes denne typen reaksjon er noe morsom, det er ikke gøy å se hunder som freaker ut. Og det er det han gjør i denne settingen (og med vrengt jakke, brødkurv osv.). Han er sikkert ikke sånn på alt, men vi må få lov til å kommentere det du forteller...

Les forøvrig innlegget til Flash - det sier faktisk mer enn noe......... for der refereres det til en større sammenheng, og det er i mine øyne ikke positivt, men det kan jo være at det skal være sånn og at man vil ha det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært så heldig å treffe Amigo på utstilling her i området. Da var vi inne i en hall med masse hunder og mennesker og skrålende unger osv. I tillegg var det mange fremmede som gikk rett bort og plukket på ham og Amigo var virkelig roligheten selv i den situasjonen. Jeg opplevde han som en trygg og god hund den gangen iallefall. Nysgjerrig på ting, men slett ikke nervøs.

Likevel synes jeg dette var en voldsom reaksjon for en ganske liten ting, og jeg synes ikke det var så lurt å trille den ballen mot hunden når han var såpass 'nervøs' for den allerede. Med andre ord er jeg enig i det Belgerpia skriver under her (quoten), uten at jeg mener Amigo går rundt som et nervevrak. Men, han har jo en dårlig evne til å avreagere på enkelte ting, det beskriver du jo selv.

Slike filmer er IKKE morsomme - punktum!

Ei heller er det spesielt morsomt å høre om en hund som brått står å knurrer på en rød brødkurv som den ikke har sett før.

Ja, rasen skal være oppmerksom - men ikke paranoid. Det ER en viss forskjell på å være oppmerksom og på tro at det er verdens undergang til man får hjelp til å løse problemet.

Nei, jeg sier ikke at Amigo er sånn hele tiden, men det er tydelig at han sliter med å avreagere på enkelte ting - og det er ikke morsomt...... sorry

Amigo er nok en søt og hyggelig hund, og det er INGEN her som sier han er ett eneste stort nervevrak - men vi er da en del som ikke synes denne typen reaksjon er noe morsom, det er ikke gøy å se hunder som freaker ut. Og det er det han gjør i denne settingen (og med vrengt jakke, brødkurv osv.). Han er sikkert ikke sånn på alt, men vi må få lov til å kommentere det du forteller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han, som Jaktlykke selv skriver, trenger hjelp til å avreagere så betyr det at han ikke klarer avreagere på egenhånd ikke sant? Man må vel nesten få lov til å stole på hennes beskrivelser av sin egen hund? Har du lest hva hun skriver?

Nei, jeg ønsker meg ikke en hund til som ikke klarer å avreagere på egenhånd, fordi jeg får vondt av hunden.

På samme måte som det ikke er fordi at jeg har så innmari lyst til å gå ut og se på raketter nyttårsaften jeg skulle ønske Loke ikke var skuddredd liksom, jeg skulle ønske han slapp å være redd. Det er ingen god følelse å være redd, det være seg for raketter eller brødkurver.

Jeg så hva hun skrev i første innlegg nå, sorry, my mistake. Men det betyr likevel ikke at han er livredd og nervøs.

Jeg tror de fleste her inne er blitt forhåndsdømt ved å ha skrevet et innlegg, og jeg sys at folk kaster VEL mye stein i glasshus. Hvis målet deres er å få jaktlykke lei seg,sint eller i det minste fustrert så har dere sikkert klart det. Det man kan gjøre i slike tilfeller hvis en har noe å ta opp med enkeltpersonen er så skrive en PM til henne om det, ikke bla det ut på et offentlig forum! Hennes spm var hvor oppmerksomme hundene VÅRES var, ikke om å analysere atferden til sin egen hund..

Igjen jeg er paff over folks oppførsel....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegget fra Flash var veldig bra, og fikk ting satt i en sammenheng. For en ting er at en god eier kan få slike hunder til å fungere, selv om det krever mye omtanke. Det er en kjent sak at hunder kan lene seg utrolig mye til eier, eller til erfaringer de gjør seg - særlig hvis de er "drevet" av medfødte egenskaper. Atskillige jakthunder er skuddredde som fy, og vettskremt av nyttårsraketter, men fungerer som tusan på jakt - fordi skuddet der kommer i en sammenheng hvor hundene ligger høyt oppe i drift. Et annet velkjent fenomen er at på hundeutstillinger blir det så overload, eller hundene lærer seg at de andre hundene er så kontrollert, at hundene ikke "gjør noe" særlig - på gamlerasen var det en riktig luring, fordi det effektivt kamuflerte en høy andel hannhundaggressive hunder. Men vil man ikke ha en hund som fungerer rundt andre hunder også, i andre situasjoner, i dagliglivet?

En annen ting er at det blir et stort ansvar, for eksempel til HVOR disse hundene selges hen - dersom de ligger så lavt til og kan tippe over så lett. I en "ny" gjeterhundrase raste diskusjonene om MH-testing, fordi noen mente at det ikke hadde betydning om denne rasen var skuddredd - de hørte jo til på vidda, right, i sin opprinnelse. Men i et moderne samfunn, der hunder ofte bor rundt byer, så er det nærmest et krav at de skal tåle hverdagen. Så der har vel de seriøse oppdretterne begynt å justere hundene. Vi er vel også blitt såpass etiske, at fordi om hunder er strålende på ETT bruksområde, så krever vi også at de skal fungere ellers - i motsetning til "gamle dager", der man kanskje heller valgte å se bort fra slike ting. For hvorfor skulle en jakthund være "barnevennlig" liksom? Den skulle jo jakte? Slike ting, som bare "ble sånn" - litt tilfeldig, ut fra hundene som grunnla en rase. Endel jegere jeg kjenner, bekymrer seg fint lite om harehunden deres eller slik eller så, så lenge den kan jakte - men der ville jo tilfeldighetene at det faktisk er trivelige raser.

Men jeg liker dårlig raseklubber/miljøer som synes slik mistenksomhet og frykt er FINT eller som ler litt og sier "jamenn det er så typisk atte". Det er fullt mulig gjennom gjennomtenkt avl å "justere" raser - men det krever at man er enig i at det er negativt med hunder som er redde i dagligdagse situasjoner og som avreagerer dårlig, da (igjen sett i det større perspektiv, altså Svartberg-undersøkelsen, som er litt mer liksom enn én film), og man kanskje ser litt utover det som hevdes å være rasetypisk - og se etter hva som er "en god hund" og hva som skal til for "et godt hundeliv". Også med tanke på videre bruk i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg så hva hun skrev i første innlegg nå, sorry, my mistake. Men det betyr likevel ikke at han er livredd og nervøs.

Jeg tror de fleste her inne er blitt forhåndsdømt ved å ha skrevet et innlegg, og jeg sys at folk kaster VEL mye stein i glasshus. Hvis målet deres er å få jaktlykke lei seg,sint eller i det minste fustrert så har dere sikkert klart det. Det man kan gjøre i slike tilfeller hvis en har noe å ta opp med enkeltpersonen er så skrive en PM til henne om det, ikke bla det ut på et offentlig forum! Hennes spm var hvor oppmerksomme hundene VÅRES var, ikke om å analysere atferden til sin egen hund..

Igjen jeg er paff over folks oppførsel....!

Det er en viss forskjell på å være oppmerksom og på å være paranoid.

Vet du forresten hva det å kaste stein i glasshus betyr?

(jeg ser ikke glasshuset, ei heller hvem som kaster stein derfra - så jeg lurer på om du kanskje bruker utrykket litt feil, hvis ikke beklager jeg, men da er det fint om du forklarer).

Det vi REAGERER på er at folk synes det er morsomt å se en hund reagere med slik redsel (logring og lekestilling er noe en hund ofte bruker for å dempe når den er redd og betyr slett ikke at ting er fest og man ser på hele hunden at dette ikke er fest). Sånt er ikke morsomt.

I samme innlegg fortelles det om at den helt av seg selv gikk på kjøkkenet og bråoppdaget brødkurven som var ny og rød og begynte å skape seg - det er heller ikke noe som er positivt. På dette tidspunktet vil jeg igjen referere til innlegget til Flash - som sier noe om dette.

Tilbake til dette med å være oppmerksom....... gammeltispa som ble omplassert for snart to år siden er av typen som bjeffer på det minste - forklart her tidligere - den hunden hører stemmer i hodet sitt (som din f.eks.) - og kan bjeffe i hytt og pine fordi hun tror hun hører noe farlig - vel, det er IKKE positivt - heldigvis for henne så avreagerer hun kjapt.

Igjen, det er forskjell på å være oppmerksom og paranoid.

Jeg har belgere, de er oppmerksomme - følger med og er raskt på plass om noe spennende skjer, de er alltid klare for action, nysgjerrige på omgivelser og sjekker gjerne ut - men uten å tilte.

En belger med reaksjoner som f.eks. Amigo vil ikke være en god belger for å si det sånn, den ville være paranoid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste stein i glasshus vil jeg si betyr at man skal feie for egen dør først. Eller at man har gjerne egne problemer selv men rakker ned på andre. Vanskelig å forklare ord og uttrykk.

ANYWAY, så er det ikke sikkert at noen av disse personene syns det ER så morsomt, men ikke gidder å lage så sabla oppstyr rundt det som det nå er blitt, og heller slenger inn en liten "haha" kommentar. Ikke vet jeg, men jeg skjønner ikke at dere gidder å bruke tid og energi på å kverulere på dette når det er jaktlykke som kjenner hunden sin best, det er hun som virkelig har klart å oppnå noe her med hunden sin (det er kanskje mer enn mange kan si om seg selv? SELV om hunden ikke er "paranoid" som du kaller det) og en vet INGENTING om en hund ved å se en liten filmsnutt og en liten kommentar fra eier.

Bruk tiden og energien på noe annet, den eneste dere overbeviser på dette er dere selv...sorry...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der treffer du virkelig blink - du vet, egentlig har ingen av oss hund engang, så vi er så grusomt misunnelige på alle som har det, at vi bruker vår vankunne til å finne på fæle ting som ikke har rot i sannheten. Vi er alle avslørt nå... :(:rolleyes::(:rolleyes:

Spøk til side, LES litt det som sies, så er det litt å lære - hvis du klarer å legge av deg rollen som høy beskytter. Prisverdig å tale andres sak, men det er noe med det å ha NOE å komme med da, annet enn fjortisargumentasjon som i siste innlegg. Prøv for eksempel å les det som Kent Svartbergh sier generelt, blant annet på sin hjemmeside, om raser og personligheter - det er veldig, veldig bra. Forøvrig så tror jeg neppe Svartbergh sier slike ting om ulike hunderaser fordi HAN ikke får til noe; han har blant annet et svensk mesterskap i lydighet på merittlisten, i tillegg til en doktorgrad om hunders personlighet, slik Flash referer til.

For å snakke for meg selv, så blir jeg mest provosert av hvor feil hunden på filmen leses - av flere, og hvordan en ganske så negativ atferd forklares som helt grei FORDI den er rasetypisk. Nå er det veldig mange som ikke liker å finne feil på egen hund, men det er når man klarer å innse at det er visse problemer at man får mest forståelse og empati for hunden man har, og vet når den må skånes og når den må hjelpes og hva den ikke bør utsettes for, og når man også ser sammenhenger mellom et erklært problem og andre ting som hunden gjør som man ikke er helt innforstått med.

ALLE hunder har sine feil og mangler, og er det noen som vet om den feilfrie, perfekte hund så si fra! Bare ikke hør på eierne selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han, som Jaktlykke selv skriver, trenger hjelp til å avreagere så betyr det at han ikke klarer avreagere på egenhånd ikke sant? Man må vel nesten få lov til å stole på hennes beskrivelser av sin egen hund? Har du lest hva hun skriver?

Nei, jeg ønsker meg ikke en hund til som ikke klarer å avreagere på egenhånd, fordi jeg får vondt av hunden.

På samme måte som det ikke er fordi at jeg har så innmari lyst til å gå ut og se på raketter nyttårsaften jeg skulle ønske Loke ikke var skuddredd liksom, jeg skulle ønske han slapp å være redd. Det er ingen god følelse å være redd, det være seg for raketter eller brødkurver.

Så klarte jeg ikke å forholde meg taus allikevel. Dette går som Jaktlykke selv sier, over alle støvelskaft. Helledussen, innehar du hele vettet når det gjelder Amigos gemytt? Jeg har truffet ham flere ganger og aldri opplevet hunden som hverken nervøs eller redd. Åja, vil du nok si.... jeg har ikke helt greie på dette. Må nok dessverre skuffe deg der. Jeg glemmer aldri da jeg var med på testing av politihunder en gang. Jeg så hunder som var stødigheten selv, ble pissredd fordi det kom en mann mot dem ikledd en pappeske!

Kom de imot hunden med vanlige klær eller kjeledress, var de på vakt igjen.

Nå har jeg vært så heldig å treffe Amigo på utstilling her i området. Da var vi inne i en hall med masse hunder og mennesker og skrålende unger osv. I tillegg var det mange fremmede som gikk rett bort og plukket på ham og Amigo var virkelig roligheten selv i den situasjonen. Jeg opplevde han som en trygg og god hund den gangen iallefall. Nysgjerrig på ting, men slett ikke nervøs.

Likevel synes jeg dette var en voldsom reaksjon for en ganske liten ting, og jeg synes ikke det var så lurt å trille den ballen mot hunden når han var såpass 'nervøs' for den allerede. Med andre ord er jeg enig i det Belgerpia skriver under her (quoten), uten at jeg mener Amigo går rundt som et nervevrak. Men, han har jo en dårlig evne til å avreagere på enkelte ting, det beskriver du jo selv.

Kanskje vi kan for løye, arrangere en test på hundene her i distriktet. Har mange forslag på testmetoder (noen har jeg til og med vært med på) Da vil du helt sikkert bli ganske så overrasket over reaksjonen til hundene.

Jeg så hva hun skrev i første innlegg nå, sorry, my mistake. Men det betyr likevel ikke at han er livredd og nervøs.

Jeg tror de fleste her inne er blitt forhåndsdømt ved å ha skrevet et innlegg, og jeg sys at folk kaster VEL mye stein i glasshus. Hvis målet deres er å få jaktlykke lei seg,sint eller i det minste fustrert så har dere sikkert klart det. Det man kan gjøre i slike tilfeller hvis en har noe å ta opp med enkeltpersonen er så skrive en PM til henne om det, ikke bla det ut på et offentlig forum! Hennes spm var hvor oppmerksomme hundene VÅRES var, ikke om å analysere atferden til sin egen hund..

Igjen jeg er paff over folks oppførsel....!

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...