Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaste en leke mange ganger


bcshippi

Recommended Posts

Hei..

Er det dumt å kaste en leke til hunden mange ganger om dagen? Kan det øke jaktlysten dems?

Valpen min er et halvt år og pappa kaster leken til henne hver gang hu kommer tilbake med den når de er ute.

Han sier at han ikke vet en annen måte å leke med henne på. Hva synes dere om dette?

Noen andre måter vi kan leke på? Er bare litt redd for å få en stressa bikkje eller en som har veldig stort jaktinstingt.

Hilsen en jente som lurer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan øke stressnivået, så jeg ville heller ha begrenset lekekasting til 0 eller bittelitt dersom du har en hund du ikke kan kontrollere stressnivået på. Du har jo border collie også, og de er ikke akkurat kjent for å ha lavt stressnivå når det kommer til leke/ballkasting. Den rette hunden kunne sikkert holdt på en evighet. Det hjelper muligens dere med "avlastning", men hjelper det hunden? Neppe.

Finnes massevis av ting man kan gjøre. Man kan starte med enkle godbitsøk og avansere, trene lydighet, lære den å klatre opp på diverse lekestativer og gjøre en lek ut av det. Og man MÅ jo ikke leke med hunden på tur heller - det kan godt hende den aller helst liker å styre rundt for seg selv? Greit å ha en hund som ikke har forventninger til at noe skal skje hele tiden også, ikke sant? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi driver både med spor og godbitsøk, men er det noen annen måte man kan leke med hunden på? Vi trener også på triks og hverdagslydighet, men jeg ser ikke på det som leking..

Hu er en hund som slapper av nesten med en gang hu kommer inn så det er deilig. En ganske rolig border collie med andre ord:)

Men hu er veldig glad i at vi kaster ting med henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så redd for å drive apportlek, hvertfall ikke med tanke på jaktinnstikt. Som anebanana kan det øke stressnivået, men ikke tenk på det med mindre hunden faktisk har ett stressproblem.

Men hva med drakamper? Det er morsomt synes de fleste hunder. Du kan jo også leke litt sisten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på så du ikke kaster noe særlig med pinner i alle fall. En ball/leke kan du selv kontrollere, og putte i lomma når dere er ferdig, men pinner er det overalt - og turene kan bli svært stressende for både hunden og deg om hunden ender opp med å bli pinnegal.

Når det er sagt så ser jeg i grunnen ikke noe negativt med å kaste leker, så lenge man har litt regler og ikke holder på så lenge at hunden blir virkelig oppkavet. Om du kaster en tauknute, biteskinn e.l. kan du variere litt med å ha drakamp mellom kastene, eller du kan la hunden vinne leken og "jage" den litt mens den har leken i munnen - men da må du selvsagt ha såpass kontroll at du kan klare å få tilbake leken etterpå. :D

En annen variant er å ha f.eks. en ball med en snor i som du drar langs bakken med litt hopp og nykk - det er ofte veldig populært, også kan du avslutte med litt drakamp når hunden får tak i leken.

Jeg syns det er veldig positivt å leke mye med hunden så lenge den liker det. Hunden lærer seg forskjellen på passivitet og aktivitet (eller den bør i alle fall lære seg det), det styrker samholdet og man får en super forsterker som kan bli veldig verdifull om man for eksempel satser på agility, lydighet eller andre hundesporter.

Når du i tillegg kombinerer med spor, godbitsøk og annet hodebry får du fin variasjon, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ikke drevet med sånn lek med en BC-valp. Det er faktisk det siste jeg ville gjort.

Lær valpen drakamp istedet, "grunnreglene" for kamplek. (Hunden skal slippe når du er passiv, og all kontakt med tenner mot hud innebærer slutt på leken).

Må han absolutt kaste den leka, så få ham til å holde igjen hunden når han kaster, og kast den i høyt gress eller noe sånn at hunden må søke istedet.

Det er så mye enklere å forebygge stresset på en BC enn å gjøre noe med det når det har kommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de som sier begrens kasting til et minimum. Du kan gjemme leken i stedet, og la hunden finne den. Eller gjem deg selv. Problemløsning er fin lek:

Hvordan komme seg rundt, over, under eller inni saker og ting for å få tak i godbit eller leke. Bruk fantasien og det du har for hånden. Hagemøbler, pappkasser, tomme plastflasker, voksduk, tomme isbokser o.l. er kjempeflotte ting å bruke til kamuflasje eller hindringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa kaster den opp på hverandaen så hu må finne ut hvor den landet der. Han kaster ikke bare sånn rett bort i grasset. Kanskje det er litt søking inn i bildet da?

Hun er veldig flink til å slippe leken og med en gang jeg sier "Takk" så detter den ut av munnen hennes uansett hvor stor fart hu har:)

Åssen er det man ser på bikkja om den stresset da? Peser den lenge etterpå eller noe? Jenta mi går bare å legger seg når vi kommer inn igjen hu så jeg tror ikke hu blir stresset av det akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa kaster den opp på hverandaen så hu må finne ut hvor den landet der. Han kaster ikke bare sånn rett bort i grasset. Kanskje det er litt søking inn i bildet da?

Hun er veldig flink til å slippe leken og med en gang jeg sier "Takk" så detter den ut av munnen hennes uansett hvor stor fart hu har:)

Åssen er det man ser på bikkja om den stresset da? Peser den lenge etterpå eller noe? Jenta mi går bare å legger seg når vi kommer inn igjen hu så jeg tror ikke hu blir stresset av det akkurat...

Det mest fremtredende negative aspektet er om de blir "ballgal" eller "pinnegal".

Foreldrene mine har noen venner som har BC. Den ligger utenfor inngangsdøra hele dagen, og styrer med en fotball. For eierne ser det ut som om den koser seg, fordi den har noe å gjøre på. Kommer noen på besøk, så kommer hunden bort med ballen, og ber intenst om at du skal sparke den. Søtt mener nok mange, men det er helt klart tvangshandlinger og hunden koser seg nok ikke. Det er langt fra å kaste leken litt til det med galskapen jeg nevner, men veldig mange kaster mer og mer fordi hunden ikke blir sliten nok, og da har man plutselig en "gal" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når border collie tispa mi kom til meg var hun ballgal.. og pinnegal, pinnene var værst. Hver eneste pinne hun så skulle drepes og legges foran bena mine(eller andre personer) slik man kunne kaste dem. Nå skal jeg ikke si sikkert men tipper det var en stor del av livet hennes før hun kom til meg(flott mosjon vet dere! :rolleyes: ) Så jeg sluttet å kaste pinner til henne uansett hvor mye hun maste, dette var i jan/feb i år(har skjedd uhell da), men ennå prøver hun seg.

Det med ball har jeg avsluttet gradvis, jeg brukte den for å erstatte pinnen... tror ikke at det var så veldig smart men jeg gjore nå det.

Men jeg kaster den aldri på en eng frem og tilbake opplegg, jeg tar henne i bli ved siden av meg, så går jeg og gjemmer den eller kaster den en plass hun ikke ser, så sier jeg fri. Så løper hun og leter. Litt praktisk at hun er så "tent" på ballen, da det er en super forsterker, men bruker den kun av og til. F.ex på agility banen når vi trener på fremmadsending.

Men jeg hadde vært svært forsiktig med å kaste pinne til en valp, hvertfall bc. Har sett hva det kan gjøre, og jeg skal ALDRI gjøre den samme feilen med mine hunder, for hun er skikkelig stressa rundt pinner nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder lek (og særlig med hunder som BC), så synes jeg lek skal foregå sammen med fører (fille, kong med tau eller noe sånt), og særdeles sjeldent kaste leken fra seg. Det er du som skal ha kontroll over leken, gjenstanden dere leker med, og når dere skal leke/avslutte leken. Gjenstanden dere bruker skal aldri være tilgjengelig for hunden ellers.

På den måten unngår man at hunden går maser om lek, særlig i forhold til pinner, det er pinner overalt ute..

Men har sporet litt av her nå i forhold til det hun egentlig spurte om.

(allikevel så er det bra vi sier ifra tidlig, sånn at hun er advart iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med å spille litt fotball med henne, men siden hu etterhvert ble veldig glad i dette og ikke klarte å konsentrere seg om noe annet nesten når en fotball var i nærheten, så sluttet jeg med dette og nå får hu ikke lov til å spille fotball med seg selv engang. Jeg sier "Nei" hver gang hu prøver å leke med en.

Ute i hagen så kaster vi som regel ikke pinner. Det er mere lekene hennes. Og inne skal det ikke lekes så hu har blitt ganske flink nå synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

At faren din kaster leike til Bc din ute på tur ser eg på som ein kjempe positiv ting! Når ho kjem tilbake med den, og viss ho roer seg ned med ein gong ho kjem inn, så er eg heilt sikker på at stress er noko du IKKJE treng å bekymre deg om. Ja, det finnes mange stress Bc, men trenger ikkje kutte ut /kutte ned mykje leik med ho. At ho avleverer til deg/dere eg super bra, tren meir på dette seier berre eg! Kan ikkje få gjort det nok.. Kos dere med leikingen :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at hunden din har en leke den elsker! Jeg tror heller ikke at du trenger å bekymre deg for annet stress enn ballmas. Hunden her elsker også å leke med ball. Hun var superstressa. Når du ikke helt vet hva det er, kan du være sikker på at din hund ikke er det.

Men det går an å tenke litt lurt. Når hunden har en leke/aktivitet den er superglad i, kan du jo bruke den som forsterker. Hun leverer jo tilogmed ballen, så du har jo full kontroll. Her trener jeg gjerne inn nye ting ved bruk av klikker, eller "bra" og godbit, for så ganske fort å bruke ballkast i steden. Det er svært skjelden jeg kaster ball, bare for å gjøre det, liksom. Draleke er litt mer anvendelig sånn blandt andre, men vi trener stort sett for oss selv inni skogen og da kan vi jo løpe langt og fort, uten at det plager noen.

Men altså. Ball er kult. Vær litt kjip på den. Det er trene som er gøy, ball er forsterker. Meningsløs flying etter ball, er da ikke godt for noe. Hvorfor det, liksom? Etterhvert (eller ganske fort) vil hun komme og tilby diverse atferder, når hun vet at ballen er i lomma og så kan dere ha det hundre ganger så morsomt , begge to! Lykke til. :tongue:

EDIT: Du, Svein Tore, jeg putter bare ballen i lomma, jeg så er det slutt. Ser en del andre ulemper med å ha ballkasting som forsterker, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bc som er ballgal og pinnegal.. Hun elsker å leke med baller, og pinner er som nr 2.. Virker som en del er mener at BC ikke kan leke, og at de stresser uansett.. Det gjør de ikke, BCer er hunder som kan leke på lik linje med andre hunder.. Kan jo si at man må slutte å gi godbiter til enkelte andre hunder da også, fordi de blir helt godbitfiksert og stenger allt annet ute... :glare:

Min BC har flere ganger løpt ned på banen å deltatt i kampen når det har vært herrekamp.. (Til alles fortvilelse :P ) Pinlig å hente henne da jah.. Jeg kaster også masse pinner og leker til henne, som hun kommer tilbake med. Jeg har også drakamp med henne, der hun ofte vinner.. Om jeg slipper tauet, sånn at hun vinner, så stapper hun det opp i hendene på meg og vil dra litt til..

Eneste som kan sies å være litt sånn tvangstanke fra hennes del, er at hun er steingal.. Skal grave opp å flytte store digre steiner.. Noe som ofte ikke går, og fører til hyling og skriking.. DA er hun stresset, så steinlek er forbudt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest fremtredende negative aspektet er om de blir "ballgal" eller "pinnegal".

Foreldrene mine har noen venner som har BC. Den ligger utenfor inngangsdøra hele dagen, og styrer med en fotball. For eierne ser det ut som om den koser seg, fordi den har noe å gjøre på. Kommer noen på besøk, så kommer hunden bort med ballen, og ber intenst om at du skal sparke den. Søtt mener nok mange, men det er helt klart tvangshandlinger og hunden koser seg nok ikke. Det er langt fra å kaste leken litt til det med galskapen jeg nevner, men veldig mange kaster mer og mer fordi hunden ikke blir sliten nok, og da har man plutselig en "gal" hund.

hvordan vet du at den ikke koser seg? Vår bc elsker baller, og kan oppføre seg på samme måte.. Hun koser seg helt klart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke koselig med en lekefiksert hund. Eller godbitfiksert. Det er ikke så vanskelig å se når leken har gått for langt og blitt til en slags nevrose. Dessuten skjønner jeg ikke helt hvorfor vi skal drive med slik "leking" uten mål og mening. Hva skal det være godt for og for hvem? I små porsjoner, selvfølgelig, men jeg mener fremdeles at det bør være en tanke bak. Etablering av forsterker, forsterker, lek med ball blandt andre hunder og med andre hunder, så man ikke får en hund full av dingseforsvar etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det ikke tipper over for hunden ser jeg ikke problemet :P . Folk tror jo at BC'er tipper over i negativt stress som varer livet ut om man kaster en pinne til de, eller ikke gir de 5 timer tur hverdag kombinert med 6 timer organisert trening.

Hun beskriver at faren kaster pinner/leker, så hunden må søke etter de osv. Hunden kommer tilbake med tingen, og dermed kan faren kontrollere leken ved å ikke kaste den en gang til. Og hadde den ikke kommet tilbake kan man jo bare gå, eller ta hunden i bånd. Folk har kastet pinner til hundene sine i mange mange år, og det er da svært få som har tatt skade av det.

Ikke minst har man jo en superduper forsterker til trening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det ikke tipper over for hunden ser jeg ikke problemet :P . Folk tror jo at BC'er tipper over i negativt stress som varer livet ut om man kaster en pinne til de, eller ikke gir de 5 timer tur hverdag kombinert med 6 timer organisert trening.

Hun beskriver at faren kaster pinner/leker, så hunden må søke etter de osv. Hunden kommer tilbake med tingen, og dermed kan faren kontrollere leken ved å ikke kaste den en gang til. Og hadde den ikke kommet tilbake kan man jo bare gå, eller ta hunden i bånd. Folk har kastet pinner til hundene sine i mange mange år, og det er da svært få som har tatt skade av det.

Ikke minst har man jo en superduper forsterker til trening :P

Hun spør om vi syns det er dumt og det syns jeg, hvis man ikke bruker denne "lekingen" til noe nyttig. Hvorfor du må komme med slike vrøvlete overdrivelser for å angripe folk som prøver å svare på det det blir spurt om, skjønner jeg ikke.

Det er vel heller ingen hemmelighet at flere her inne mener at det forplikter å ha brukshund. Nettopp, den skal brukes. En 6 måneders gammel valp er i den flotteste alderen å etablere skikkelig læreiver og treningsglede, så hvorfor kaste bort en flott BC på balltull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten skjønner jeg ikke helt hvorfor vi skal drive med slik "leking" uten mål og mening. Hva skal det være godt for og for hvem?

Det skal være godt for kropp og sjel. Både hund og eier gjør noe de synes er morsomt.

Forøvrig er det jo ganske mange BCer som kun benyttes til agility. Agility er ikke noe annet enn "meningsløs lek" det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være godt for kropp og sjel. Både hund og eier gjør noe de synes er morsomt.

Forøvrig er det jo ganske mange BCer som kun benyttes til agility. Agility er ikke noe annet enn "meningsløs lek" det heller.

Det er da ikke morsomt å stå og hive en ball oppatt og oppatt? Agility er forresten den eldste hundesporten sa de på hundeskolen sist. Litt artig å tenke på, egentlig. Det ligger mye trening, hodebry og fysiske utfordringer bak en agilityutøver. For hunden spiller det ingen rolle om den går over en vippe for å få leka etter siste hinder, eller om den går over tilsvarende vippe i naturen for å få leka etter å ha markert den mina som kanskje lå der i stedenfor neste hinder.

Selvfølgelig syns vi det er mer meningsfullt, eller ærefullt å finne miner, finne folk etter snøskred, spore opp skadet villt, enn å forsere en hinderbane på kortest mulig tid, men det gjør ikke hunden!

Så å påstå at agility er meningsløs lek, er rene nonsens. Det er snakk om å tilby hunden en meningsfyllt tilværelse. Ensidig ballkasting er ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det ikke tipper over for hunden ser jeg ikke problemet :P . Folk tror jo at BC'er tipper over i negativt stress som varer livet ut om man kaster en pinne til de, eller ikke gir de 5 timer tur hverdag kombinert med 6 timer organisert trening.

Hun beskriver at faren kaster pinner/leker, så hunden må søke etter de osv. Hunden kommer tilbake med tingen, og dermed kan faren kontrollere leken ved å ikke kaste den en gang til. Og hadde den ikke kommet tilbake kan man jo bare gå, eller ta hunden i bånd. Folk har kastet pinner til hundene sine i mange mange år, og det er da svært få som har tatt skade av det.

Ikke minst har man jo en superduper forsterker til trening :P

Problemet er jo at det ofte tipper over, og det er ikke alltid like lett å se det før det er "for sent". Første borderen min var en ung BChanne som kun var blitt brukt til joggeturer og ballkasting, og med han måtte ballen legges bort i et halvt år- han var fullstendig fiksert. Dersom man ikke selv klarer å se hundens grense, og stoppe lenge FØR man når den grensen, så bør man ikke drive med planløs kasting av leke med en BC synes jeg. Legg inn variasjoner som at hunden må ligge og vente til den får et ja (selvbeherskelse, kjekk ting), ikke kast leken, men gjem den, sånn at hunden må søke og ikke løpe og hente. Bruk fantasien og variasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke morsomt å stå og hive en ball oppatt og oppatt? Agility er forresten den eldste hundesporten sa de på hundeskolen sist. Litt artig å tenke på, egentlig. Det ligger mye trening, hodebry og fysiske utfordringer bak en agilityutøver. For hunden spiller det ingen rolle om den går over en vippe for å få leka etter siste hinder, eller om den går over tilsvarende vippe i naturen for å få leka etter å ha markert den mina som kanskje lå der i stedenfor neste hinder.

Selvfølgelig syns vi det er mer meningsfullt, eller ærefullt å finne miner, finne folk etter snøskred, spore opp skadet villt, enn å forsere en hinderbane på kortest mulig tid, men det gjør ikke hunden!

Så å påstå at agility er meningsløs lek, er rene nonsens. Det er snakk om å tilby hunden en meningsfyllt tilværelse. Ensidig ballkasting er ikke det.

Selv om du ikke synes det er morsomt å leke med hunden, så synes nok mange andre det. Siden det "ikke spiller noen rolle" for hunden så har det da ingenting å si om den henter en ball eller en død fugl?

Jeg anser ikker hinderløp, for meningsløst. Å hevde at det derimot er så forferdelig mye flottere enn apportering er litt sneversynt. Begge deler er aktivisering av hund og eier uten noe noblere mål enn det aktiveringa gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, med litt forbehold her om at jeg har høy feber, så kan jeg jo si hva jeg tenker.... Jeg er stort sett enig med Ida i det hun skriver, jeg ville nok også begynt å bruke ballen mer som forsterker (og vært litt gnien på å kaste den så mye en periode). Jeg har gjort det selv, med en bc som var ballgal, og hun er blitt kjempefin på ball o.l. nå :P Nå sitter og dekker hun kjemperaskt for å få leka (i og med at hun synes den er sååå kul).

Når det gjelder agility vs. apportering, så er det jo et faktum at agility blir mer variert enn kun apportering (som jo blir det hunden gjør når ballen kastes x antall ganger på en tur). Det er jo ingenting i veien for å trene på apportering, men det blir jo veldig ensidig å bare kaste ball, hunden kommer tilbake med leka, ballen kastes igjen osv.

Vet ikke hvor fornuftig dette ble, jeg sitter nå her med 39,7 i feber, så om noe er uklart er det derfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...