Gå til innhold
Hundesonen.no

Feil hund til feil eier - omplassering


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

I utgangspunktet så er det vel ikke vanskligere å få gode valpekjøpere på denne rasen enn andre. Det er jo sånn at de som er seriøse kjøpere undersøker vel litt mer enn å sjekke finn.no før de kjøper hund. Da spiller det i liten grad noen rolle om det snørtenogførti andre som avler på uprøvde gjeterhunder med middels HD.. Det går bare utover de som ikke gidder å gjøre ett minimumsarbeid før man MÅ ha hund, helst i går.

Skrevet
Oppdretterne må nok bli flinkere til å sile ut "dritten", selvom hundeiere må tenke seg mer om før de skaffer seg BC også, men noen vet bare ikke bedre, og tror de får en lydig, rolig hund.

Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Skrevet
De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Jeg skal ikke si for mye, så det fort kommer ut hvem det er eller noe. Men når man stadig har kull, og de også selges til hvermansen (f.eks eldre par som kun ønsker en kosehund), og det er etter gode gjeterlinjer, så blir jeg litt sånn: "har de problemer med å få solgt til egnete folk, eller gir de f... i hvem som kjøper". Så der bør det gjøres noe, enten sette høyere krav til avlsindividene og ikke avle på alle hundene som har fått godkjent gjeterhundprøve f.eks? Jeg vil ikke kalle dem useriøse, for det er dem absolut ikke.

Men ja, jeg syns en eller flere av de "ordentlige" oppdretterne avler litt for mye, og ikke stiller høye nok krav til kjøp av valp av dem.

EDIT, selvfølgelig er det de "andre" som er det største problemet, men (beklager å måtte si det) de vet ikke bedre.

Skrevet

Nja, BC passer vel best for de "unge". Helt opp til 50 år, men når man kommer i 60 åra så hadde vel en roligere rase som Golden, eller kanskje en mindre en som en terrier? 81 år passer vel det med en rolig type. Men at noen selger en BC til noen på den alderen er vel at de ikke tørr å si nei? Eller så er de litt "useriøse" og kjekker ikke eieren godt nok? :lol:

Skrevet

All ære til de som bruker BC aktivt, gammel eller ung. Også "lydighets-hunder" generelt. Det finnes mange eldre som passer godt som BC eiere, men finnes også de som ikke skulle hatt en. MEN det gjelder også alle andre rasene.

Visst nok er jeg ung, men en BC bli faktisk litt for mye for meg. Holder meg til min dalmiser, myndene og rottisen.

Desverre er det mange der ute som skaffer seg hund fordi de er pene, man ser dem på tv, eller man ser en voksen BC som er lydig. Noen raser trenger mer lydgihet enn andre. Dette gjelder også individuelt for hunder av forskjellige raser. Somsagt feil grunnlag. Desverre er det en trend i mange raser.

Ta dalmisen f. eks. Folk skaffer seg en fordi de er berømte for å ha vært i en film eller 2. Mang brukes i lydighet. Dalmisen er en pen hund og litt "spesielle" med sine flekker. Det folk ikke tenker på er at dalmisen er mye mer en flekker og pent utseende. Dalmisen er faktisk mer krevende enn som så.

Jeg har ingen erfaring med BC, men tror også dette gjelder for denne rasen. Folk skaffer seg rett å slett ikke informasjon om rasen. De vil bare ha en. Jeg vil ærlig innrømme at det var nettopp derfor jeg fikk min første dalmis i hus. Jeg hadde sett de fra en film. Eh, feil grunnlag!!!!!!! Men heldigvis er dalmisen en typisk rase for meg:) Men årene har jeg fått mer erfaring og vet nå at informasjon om rasene jeg eventuelt vil ha er veldig viktig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...