Gå til innhold
Hundesonen.no

Feil hund til feil eier - omplassering


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Guest Gråtass
Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

I utgangspunktet så er det vel ikke vanskligere å få gode valpekjøpere på denne rasen enn andre. Det er jo sånn at de som er seriøse kjøpere undersøker vel litt mer enn å sjekke finn.no før de kjøper hund. Da spiller det i liten grad noen rolle om det snørtenogførti andre som avler på uprøvde gjeterhunder med middels HD.. Det går bare utover de som ikke gidder å gjøre ett minimumsarbeid før man MÅ ha hund, helst i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterne må nok bli flinkere til å sile ut "dritten", selvom hundeiere må tenke seg mer om før de skaffer seg BC også, men noen vet bare ikke bedre, og tror de får en lydig, rolig hund.

Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Jeg skal ikke si for mye, så det fort kommer ut hvem det er eller noe. Men når man stadig har kull, og de også selges til hvermansen (f.eks eldre par som kun ønsker en kosehund), og det er etter gode gjeterlinjer, så blir jeg litt sånn: "har de problemer med å få solgt til egnete folk, eller gir de f... i hvem som kjøper". Så der bør det gjøres noe, enten sette høyere krav til avlsindividene og ikke avle på alle hundene som har fått godkjent gjeterhundprøve f.eks? Jeg vil ikke kalle dem useriøse, for det er dem absolut ikke.

Men ja, jeg syns en eller flere av de "ordentlige" oppdretterne avler litt for mye, og ikke stiller høye nok krav til kjøp av valp av dem.

EDIT, selvfølgelig er det de "andre" som er det største problemet, men (beklager å måtte si det) de vet ikke bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, BC passer vel best for de "unge". Helt opp til 50 år, men når man kommer i 60 åra så hadde vel en roligere rase som Golden, eller kanskje en mindre en som en terrier? 81 år passer vel det med en rolig type. Men at noen selger en BC til noen på den alderen er vel at de ikke tørr å si nei? Eller så er de litt "useriøse" og kjekker ikke eieren godt nok? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All ære til de som bruker BC aktivt, gammel eller ung. Også "lydighets-hunder" generelt. Det finnes mange eldre som passer godt som BC eiere, men finnes også de som ikke skulle hatt en. MEN det gjelder også alle andre rasene.

Visst nok er jeg ung, men en BC bli faktisk litt for mye for meg. Holder meg til min dalmiser, myndene og rottisen.

Desverre er det mange der ute som skaffer seg hund fordi de er pene, man ser dem på tv, eller man ser en voksen BC som er lydig. Noen raser trenger mer lydgihet enn andre. Dette gjelder også individuelt for hunder av forskjellige raser. Somsagt feil grunnlag. Desverre er det en trend i mange raser.

Ta dalmisen f. eks. Folk skaffer seg en fordi de er berømte for å ha vært i en film eller 2. Mang brukes i lydighet. Dalmisen er en pen hund og litt "spesielle" med sine flekker. Det folk ikke tenker på er at dalmisen er mye mer en flekker og pent utseende. Dalmisen er faktisk mer krevende enn som så.

Jeg har ingen erfaring med BC, men tror også dette gjelder for denne rasen. Folk skaffer seg rett å slett ikke informasjon om rasen. De vil bare ha en. Jeg vil ærlig innrømme at det var nettopp derfor jeg fikk min første dalmis i hus. Jeg hadde sett de fra en film. Eh, feil grunnlag!!!!!!! Men heldigvis er dalmisen en typisk rase for meg:) Men årene har jeg fått mer erfaring og vet nå at informasjon om rasene jeg eventuelt vil ha er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...