Gå til innhold
Hundesonen.no

Feil hund til feil eier - omplassering


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Guest Gråtass
Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

I utgangspunktet så er det vel ikke vanskligere å få gode valpekjøpere på denne rasen enn andre. Det er jo sånn at de som er seriøse kjøpere undersøker vel litt mer enn å sjekke finn.no før de kjøper hund. Da spiller det i liten grad noen rolle om det snørtenogførti andre som avler på uprøvde gjeterhunder med middels HD.. Det går bare utover de som ikke gidder å gjøre ett minimumsarbeid før man MÅ ha hund, helst i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterne må nok bli flinkere til å sile ut "dritten", selvom hundeiere må tenke seg mer om før de skaffer seg BC også, men noen vet bare ikke bedre, og tror de får en lydig, rolig hund.

Men en annen ting, hvorfor avle sååå mye på rasen. Ser noen oppdrettere som har kull hele tiden, er det virkelig nødvendig? Da må det også bli vanskeligere å finne seriøse kjøpere.

De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gode oppdretterne med mye erfaring og godt omdømme har ingen problemer med å få solgt valpene sine, og mange av de krever også at hunden f.eks skal brukes i gjeting, lydighet, bruks eller agility. Stueoppdretterne som kanskje har minst like krevende hunder, bare litt mindre stødige mentalt, og som selger til hva som helst og hvem som helst er vel det største problemet tror jeg..

Jeg skal ikke si for mye, så det fort kommer ut hvem det er eller noe. Men når man stadig har kull, og de også selges til hvermansen (f.eks eldre par som kun ønsker en kosehund), og det er etter gode gjeterlinjer, så blir jeg litt sånn: "har de problemer med å få solgt til egnete folk, eller gir de f... i hvem som kjøper". Så der bør det gjøres noe, enten sette høyere krav til avlsindividene og ikke avle på alle hundene som har fått godkjent gjeterhundprøve f.eks? Jeg vil ikke kalle dem useriøse, for det er dem absolut ikke.

Men ja, jeg syns en eller flere av de "ordentlige" oppdretterne avler litt for mye, og ikke stiller høye nok krav til kjøp av valp av dem.

EDIT, selvfølgelig er det de "andre" som er det største problemet, men (beklager å måtte si det) de vet ikke bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, BC passer vel best for de "unge". Helt opp til 50 år, men når man kommer i 60 åra så hadde vel en roligere rase som Golden, eller kanskje en mindre en som en terrier? 81 år passer vel det med en rolig type. Men at noen selger en BC til noen på den alderen er vel at de ikke tørr å si nei? Eller så er de litt "useriøse" og kjekker ikke eieren godt nok? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All ære til de som bruker BC aktivt, gammel eller ung. Også "lydighets-hunder" generelt. Det finnes mange eldre som passer godt som BC eiere, men finnes også de som ikke skulle hatt en. MEN det gjelder også alle andre rasene.

Visst nok er jeg ung, men en BC bli faktisk litt for mye for meg. Holder meg til min dalmiser, myndene og rottisen.

Desverre er det mange der ute som skaffer seg hund fordi de er pene, man ser dem på tv, eller man ser en voksen BC som er lydig. Noen raser trenger mer lydgihet enn andre. Dette gjelder også individuelt for hunder av forskjellige raser. Somsagt feil grunnlag. Desverre er det en trend i mange raser.

Ta dalmisen f. eks. Folk skaffer seg en fordi de er berømte for å ha vært i en film eller 2. Mang brukes i lydighet. Dalmisen er en pen hund og litt "spesielle" med sine flekker. Det folk ikke tenker på er at dalmisen er mye mer en flekker og pent utseende. Dalmisen er faktisk mer krevende enn som så.

Jeg har ingen erfaring med BC, men tror også dette gjelder for denne rasen. Folk skaffer seg rett å slett ikke informasjon om rasen. De vil bare ha en. Jeg vil ærlig innrømme at det var nettopp derfor jeg fikk min første dalmis i hus. Jeg hadde sett de fra en film. Eh, feil grunnlag!!!!!!! Men heldigvis er dalmisen en typisk rase for meg:) Men årene har jeg fått mer erfaring og vet nå at informasjon om rasene jeg eventuelt vil ha er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...