Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?


QUEST

Recommended Posts

Forhåpentligvis er det nok av medmennesker i omgivelsene som kan fortelle oppdretter eller dyrebeskyttelsen hva som er på ferde. Hvis en misstenker at en hund lider, har en faktisk muligheten, eller rettere sakt ansvar for å sørge for at lidelsene blir avsluttet.

Dette blir litt som de ungene i gata, som en vet har det ****** hjemme eller har en adferd som tilsier at en bør kontakte barnevernet, men overser av komforthensyn eller usikkerhet. Ta initiativ og gjør noe med det, vær en god nabo, venn, veileder, dyrebeskytter eller rett og slett ett medmenneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Hvis en ser på rasestandarden til Boerboel, vil en under beskrivelsen temperament finne ordene:

"Boerboelen er pålitelig, lydig og intelligent, med sterkt vakt instinkt. Den er selvsikker og fryktløs".

I og med at denne standarden er nokså lett tilgjengelig, tror jeg nok at de fleste vet at en Boerboel KAN ha et sterkt vaktinstinkt. Det jeg der i mot er mer tvilende til, er hvor kompetente en del hundeeire er til å mestre en Boerboel med sterke vaktinstinkter. Her kan en selvfølgelig stille spørsmålstegn ved hvorfor noen av de Boerboelene med sterke vaktinstinkter havner i ukompetente hender - det er det nok forskjellige svar på. Feilvurdering av oppdretter, og egne evner til å mestre hunden, er sansynligvis i stor overvekt. Men - jeg vil påstå at dette ikke er ett typisk problem for Boerboelen. Den vanlige BB - eier er faktisk den gjennomsnittlige familie, noe som bekreftes ved de ulike BB - treffene vi har vert eneste år. Det er ett lite og oversiktelig miljø, heldigvis :icon_fun:

Og på en hjemmeside for en oppdretter av rasen i landet står det følgende:

I motsetning til de fleste andre mastiffer har Boerboelen holdt seg uforandret gjennom århundrer og er i dag stort sett den samme hunden som den Boerboelen som måtte forsvare sin familie på 17 og 18 hundretallet i den Afrikanske bushen.

Mener du seriøst at vi har behov for de samme egenskapene i Norge, som de har hatt gjennom århundre i den afrikanske bushen? Og tror du virkelig at den gjengse valpekjøper skjønner hva det egentlig innebærer? Det før nevnte paret kjøpte forøvrig boerboel fordi de ikke stikker av.. Det står noe om det på den samme siden:

Et av boerboelens særtrekk er at den alltid holder seg tett til sin familie og er aldri langt unna. Et annet særtrekk ved rasen er at den er uten jaktinstinkter, og vil ikke være en fare for ville dyr.

Det høres jo helt fantastisk ut! De aller fleste vil ha en hund som er sånn helt av seg selv, tror du ikke?

Hvis en kjøper en hund basert på hva som står i salgsannonsen på finn.no...ja da fortjener en rett og slett alle de problemer en hund kan by på! Hvis en ikke er mer seriøs ift kjøp av hund, så håper jeg hunden lager ett helvette i det hjemmet, uansett rase. Da kanskje, vil ikke det mennesket gå til anskaffelse av flere hunder...

Vel, jeg skulle jo ønske at folk gadd å undersøke litt mer når de kjøpte seg hund, samme hva slags rase de ønsker seg. Faktum er at det gjør de ikke, det er derfor folk kjøper seg BC og tror den er født lydig, eller en schäfer fordi de har sett Rex på tv, eller dalmis fordi de har sett 101 Dalmatinere, eller cocker fordi de har sett Lady og Landstrykeren. Og det kjedelige er at jo flere hunder som havner i hjem de ikke burde ha vært i - og "lager ett helvette i det hjemmet" som du skriver - jo dårligere rykte får hunder generelt, rasene spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du kanskje har fått ett dårlig førsteinntrykk gjennom møte med denne Boerboelen du nevner. Heldigvis er de sjeldne...

Hvis du ønsker ett mer nyansert, eller flere Boerboeler å sammenligne med, er du hjertelig velkommen hjem til meg for å møte mine Boerboelr hvis du er i Stavanger traktene...ta gjerne med deg hunder og familie også, mine er godt sosialisert og UTEN sterke vaktinstinkter, tror faktisk ikke de har vaktinstinkter i det hele tatt :lol:

Bor en på Østlandet har BB - klubben årlig treff på Tyriheimen Campingplass i mai (I nærheten av Askim og Ski), og SABT bedømmning på Sokna (Hønefoss) i august - her er det ikke uvanlig med 100 Boerboeler sammlet på en gang, BB - vest har flere treff på Karmøy i løpet av vinteren - på dette treffet slippes 10 -20 Boerboeler i alle aldre og fasonger løs på ett 50 mål+ jorde, til nå har ingen Boerboeler laget trøbbel på disse treffene .... Sånn Generelt på disse treffene er det intet raseskille og alle er velkommne, med eller uten Boerboel...ta en tur og opplev hundene, kanskje en får ett annet inntrykk av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver, K&Z&C, er nærmest identisk med det som amstaffolket pleide å si - "bare vent til du treffer VÅRE hunder". Og ja, det er alltid noen som får til SINE hunder! Det finnes flotte pitbuller som er snille med andre hunder, fantastiske schäfere som aldri har skremt en levende sjel, rørende snille cockere som aldri har drømt om et aldri så lite raserianfall - men det "beviser" ingenting annet enn at vettuge, dyktige eiere som kjøper hunder som oppfyller minimumskrav også klarer å håndtere hundene SINE.

"Beviser" noe gjør heller ikke rasetreff, som helt sikkert ikke tiltrekker de som sliter med hundene sine - eller de som har kjøpt "ikke godkjente" hunder, som er like mye boerboel som de sanksjonerte fra raseklubben i Sør-Afrika.

Endel raser går godt sammen med sine egne rasefrender, fordi de er jevnt matchet og det VET hundene - det er heller ikke noe "bevis" for at de er "snille" mot andre hunder, som har en annen væremåte som kan trigge dem eller irritere dem. Så det nylig i en park, der det var en rekke store mastiffaktige hunder: En ung og diger bråkmaker var "på" flere andre hunder av andre raser og provoserte, så eierne måtte gå unna - så kommer det en stor, selvsikker hanne som bare SER på bråkmakeren og så blir det ikke mer tull. Hunder er ikke dumme, de vet hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg.

INGEN hunder er jevnt over snille hele tiden... det ville vært en internasjonal rekord om boerboel brått skulle være eneste "gjennomsnille" rase av alle de 300-400 som finnes...

Så det jeg savner også her, er en slags realisme om hundens bakgrunn - og kunnskap om at hunder som ikke ER "modige og fryktløse", slik de skulle være, kan bli over mot det farlige hvis de har vaktinstinktet i behold. Det vil alltid variere på individene innen raser, dette med mot og med usikkerhet - dette er GODT kjent i bruksraser der det er vanlig å teste hundene sine på funksjonsanalyser/svenske MH/svenske korninger. Man ønsker en balansert hund. En hund som er veik men som har vaktinstinktet på plass, vil gjerne demonstrere det i fullt monn på grunn av usikkerhet. Dette VET folk som driver for eksempel med tjenestehundoppdrett - at det er en vesentlig balansegang.

For det som gjerne skjer med endel "nye" raser, er at man prøver å tilpasse dem til norsk virkelighet - og da skal man faktisk KUNNE noe om mentalitet og om hvordan de ulike egenskapene har en viktig sammenheng, ikke bare si "den er snill mot alt og alle og vokter ikke den".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du kanskje har fått ett dårlig førsteinntrykk gjennom møte med denne Boerboelen du nevner. Heldigvis er de sjeldne...

Hvis du ønsker ett mer nyansert, eller flere Boerboeler å sammenligne med, er du hjertelig velkommen hjem til meg for å møte mine Boerboelr hvis du er i Stavanger traktene...ta gjerne med deg hunder og familie også, mine er godt sosialisert og UTEN sterke vaktinstinkter, tror faktisk ikke de har vaktinstinkter i det hele tatt :lol:

Bor en på Østlandet har BB - klubben årlig treff på Tyriheimen Campingplass i mai (I nærheten av Askim og Ski), og SABT bedømmning på Sokna (Hønefoss) i august - her er det ikke uvanlig med 100 Boerboeler sammlet på en gang, BB - vest har flere treff på Karmøy i løpet av vinteren - på dette treffet slippes 10 -20 Boerboeler i alle aldre og fasonger løs på ett 50 mål+ jorde, til nå har ingen Boerboeler laget trøbbel på disse treffene .... Sånn Generelt på disse treffene er det intet raseskille og alle er velkommne, med eller uten Boerboel...ta en tur og opplev hundene, kanskje en får ett annet inntrykk av rasen.

Du tar feil, jeg likte hunden jeg. I mine øyne behøvde heller ikke de egenskapene ha vært et stort problem. Poenget er at det var ikke min hund, den ble solgt til folk som ikke helt visste hva de kunne forvente, fordi de ikke helt forsto hva rasebakgrunn har å si.

Jeg anbefaler ikke min rase til kreti og pleti heller, og jeg prøver å ikke rosemaler til folk som er interesserte. Jeg har ikke lyst til at folk skal tro at det er den perfekte familiehunden for hvem som helst, at visse raseegenskaper er uproblematiske for hvem som helst. Jeg foretrekker at min rase havner hos folk som veit hva de får - på godt og vondt - fremfor å se at de samme valpekjøperene JEG har skrytt av rasen til, få problemer og måtte velge å omplassere eller avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du kanskje har fått ett dårlig førsteinntrykk gjennom møte med denne Boerboelen du nevner. Heldigvis er de sjeldne...

Hvis du ønsker ett mer nyansert, eller flere Boerboeler å sammenligne med, er du hjertelig velkommen hjem til meg for å møte mine Boerboelr hvis du er i Stavanger traktene...ta gjerne med deg hunder og familie også, mine er godt sosialisert og UTEN sterke vaktinstinkter, tror faktisk ikke de har vaktinstinkter i det hele tatt :lol:

Så de er ikke særlig rasetypiske altså? Driver ikke du oppdrett av denne rasen og henviser til "atferdstester" og rasestandard, og så avler du på utypiske hunder???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger skal "hva amstaff folket gjorde" argumentet og utsagnet bli gjentatt til det kjedsomlige? Hører jo knapt snakk om noe annet.

Nei, glad jeg ikke har småbikkjer, burde vært forbudt, skadelig for hørselen.

Det blir vel sagt til det går inn? At DEN tilnærminga til problemet ikke hjalp en dr***, og at det kan lønne seg å skifte taktikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle meg hva Amstaff folket gjorde feil, hvordan, og hvorfor det gikk galt, siden du tilsynelatende har mye kunnskap om temaet, er jeg genuint intressert i å høre ditt synspunkt på saken. Jeg betviler at du vet noe som helst om hva de/vi i NDCK gjør, hvordan vi promoterer rasene våres eller i det heletatt. Det begynner å bli Canis tilstander her på forumet, eller det har det vel vært ganske lenge.

- - -

Våres tilnærming til problemet er å prøve å normalisere hundene, vise de frem og være aktive i forskjellige hundemiljøer, vi kurser oss mer enn gjennomsnittlig vil jeg påstå og er aktive ute. Dette å vise frem hvordan hundene er, er viktig for oss- vi legger ikke skjul på hvordan rasen er. Vi planlegger også MH Tester. Og hva som er feil og farlig å gjøre av disse tingene, det aner jeg ikke -om man ikke kan gjøre disse tingene ja da er det vel ikke mye håp for hverken rasen eller hundenorge generelt.

- - -

Jeg er også intressert i å høre om DINE erfaringer 2ne, med Presa Canario, hvor mange du har møtt og hvordan de var. Siden du har uttalt deg, og uttaler deg om rasen skal du ha erfaring fra virkligheten og ikke et oppdikta dokument fra kamphundererfarligeogspierbarnadine.com..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det du skriver, K&Z&C, er nærmest identisk med det som amstaffolket pleide å si - "bare vent til du treffer VÅRE hunder". Og ja, det er alltid noen som får til SINE hunder! Det finnes flotte pitbuller som er snille med andre hunder, fantastiske schäfere som aldri har skremt en levende sjel, rørende snille cockere som aldri har drømt om et aldri så lite raserianfall - men det "beviser" ingenting annet enn at vettuge, dyktige eiere som kjøper hunder som oppfyller minimumskrav også klarer å håndtere hundene SINE.
Jeg er vel ikke uenig med deg, Akela, men på den andre siden synes jeg det er en smule unfair ovenfor noen raser at dersom en, to eller fem prosent "do misbehave" så skal det vurderes som representativt for rasen som helhet. Jeg synes det minner litt om departementets vurdering av schäferhund for noen år tilbake hvor det ærede skrev at det hadde vurdert forbud mot schäferhund men på grunn av rasens samfunnsmessige nytte overså man det høye antall bittskader som rasen hadde forårsaket og besluttet den tillatt. Så kanskje er Kong Salomo og Jørgen hattemaker ikke så like ovefor loven likevel, selv om de i vårt tilfelle har fire bein istedet for to?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LÆR av det som skjedde rundt Hundeloven, det ble skrevet mye på den tiden, og let det frem og les det - i arkiver, i høringsnotater etc. Se på hva som ble holdt mot rasen, og hvordan man svarte - eller ikke svarte. Det er lærerikt, nettopp fordi så mye av det var basert på sammenblanding av fakta og myter, av en sammensausing av hundeaggresjon (som antagelig bekymret lovgiverne midt i ryggen) og menneskeaggresjon (i kjølvannet av Johannes-saken), etc. Ikke syt om at det er "urettferdig" etc, for ja, det kan det sikkert også oppleves som - men LÆR noe av det da... så vi unngår dette. Jeg sier som var det Susanne L, at jeg bekymrer meg mest for HUNDEholdet, og mindre for mulige raser som kan bli forbudt.

Se også hva bullterrierfolket gjorde for å unngå å bli tatt med på forslagslisten over de forbudte rasene, det ble jo omtalt, kanskje klubber for raser i faresonen burde ta en prat med noen av pådriverne i bullterrier-"aksjonen" for å få gode råd? Ikke benekt rasens fortid eller bagatelliser den, dere ser her hva folk reagerer på - men ha GODE svar klare, som for eksempel uttalte avlsmål som man kan støtte seg til mentaltester for å vise relevansen i etc. Har en hund mot og selvtillit på plass, er vaktinstinkt på toppen håndterbart - kontra en usikker men vaktsom hund; dette vet brukshundmiljøer mye om.

Og sist, men ikke minst: Bli med i det offisielle systemet, dra i gang med MH-tester som gjør at man har noe å slå i bordet med, få folk til å engasjere seg i organiserte hundesporter med rasene sine, og få positive oppslag i Hundesport, såvel som å vinne venner også UTENOM rasemiljøet. Se på svenskene med sin RAS-strategi, kanskje man i det små kan ta litt fatt i dette også på den mentale og helsemessige siden. Styrk klubbene, ikke la oppdretterne være "enerådende", og gå inn i ulike samarbeidsorganisasjoner. Ser at Dogo Canario-klubben såvel som Amerikansk Bulldog-klubben skal være tilstede under Hundelivsmessen, og det er bra. Begge disse later til på hjemmesidene sine til å være rett på sak, uten å rosemale, og hvis da oppdretterne følger det opp (?) så er jo det eksempel til etterfølgelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også intressert i å høre om DINE erfaringer 2ne, med Presa Canario, hvor mange du har møtt og hvordan de var. Siden du har uttalt deg, og uttaler deg om rasen skal du ha erfaring fra virkligheten og ikke et oppdikta dokument fra kamphundererfarligeogspierbarnadine.com..

Jeg gidder ikke å lese igjennom 6 sider for å se OM jeg har skrevet noe spesifikt om Presaen, så vidt jeg husker, har jeg fortalt om en boerboel? Men host opp et sitat der jeg uttaler meg om presaen her, så skal jeg svare :lol:

EDIT: Gadd å bla meg gjennom 6 sider allikevel, og jeg har ikke uttalt meg om presaen i det hele tatt. Jeg har fortalt om min erfaring med en boerboel, og skrevet litt om dette med å ha en gjeterhund med gjeterinstinkter til tross for at rasen ikke har vært avlet for gjeting siden før krigen en gang.

Men siden du er interessert, Lockheed, så har jeg ingen inngående kunnskap om rasen, jeg har heller ikke uttalt meg om rasen. Det jeg svarte på lenger opp her, var hva amstaff-folket gjorde som var så galt, som dere gjentar nå - å prøve å rosemale rasen dere har ved å si de er "snille, søte og perfekte familiehunder som er så greie mot folk", når det ikke nødvendigvis er aggresjon mot folk vi snakker om (det har jo flere her skrevet og, at det er ikke seg selv de er mest bekymret for når man møter disse rasene med kamphund-bakgrunn, men bikkja). Les hva Akela og SusanneL skriver, de formulerer problematikken veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle meg hva Amstaff folket gjorde feil, hvordan, og hvorfor det gikk galt, siden du tilsynelatende har mye kunnskap om temaet, er jeg genuint intressert i å høre ditt synspunkt på saken. Jeg betviler at du vet noe som helst om hva de/vi i NDCK gjør, hvordan vi promoterer rasene våres eller i det heletatt. Det begynner å bli Canis tilstander her på forumet, eller det har det vel vært ganske lenge.

- - -

Hva amstaff-folket gjorde feil er vel ikke så enkelt å si, men jeg minns i hvert fall samme fremgangsmåte som bedrives her... Glorifisere og fortelle om alt det flotte ved rasen, sende bilder av barn og hund, hund med andre dyr (sendte selv sjarmerende bilder både med barn, ara-papegøyen, og en kanin) Alle solskinnshistorier ble fortalt osv... Men nei, det hjalp ikke en dritt! "Alle" hadde satt hva som kunne bo i rasen, fordi enkelte personer hadde misbrukt hundene sine....

Det jeg savnet den gangen jeg selv hadde amstaff, var at amstaff-folket selv kunne innrømmet rasens svakheter "Alle andre" visste om de, men ikke "vi selv" fremsto det som, og dermed ble også de negative sidene ekstra negative...

Det hadde stått mye mer respekt om eiere fremsto som om de visste hva de hadde i hendene og at de tok ansvar og forholdsregler i forhold til det... Og ja, det finnes (og fantes) supersosiale, snille og flotte amstaffer, men faktum er vel at de fleste sjelden gikk godt overens med eget kjønn, at de "ikke lar seg pelle på nesa", og at "rullgardina" detter ned OM det skulle smelle... Er man klar over dette, og faktisk kan innrømme det også, er det jo virkelig ikke noe stort problem... Da tar man de nødvendige forholdsreglene.

Edit: endret "gått" til "godt" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren har krympa litt slik som jeg ser det...

Sambo har hatt flere Boxere i sitt liv..muligens fra andre linjer,men han er sjokkert over hvor små de er blitt.

Jeg la til at kanskje det har noe med at vi har en større rase nå...men føler selv de har krympet.

Et par jeg kjenner hadde en gammel Boxer,og den var siste sort av sin type som jeg har sett.

Uansett så var poenget at det blir gjort forandringer i våre raser som det er gjort med de fleste.

Jeg har da ingenting imot Boxeren,men lurte bare på hvorfor ingen går på andre siden av gata i møte med en.

For det er en kjennsgjerning for dem som er på utstilling og ser,at denne rasen er aggressiv i ringen.

Så til den Boxer aktige CC`en på FINN som ikke er direkte blandet med Boxer i nyere tid,men som er et resultat av at Boxeren blandt andre er innblandet i generasjoner bakover,og dette vil komme igjen.

Jeg sa da ikke at hunden så raseren ut?men den har ingenting med Corso og gjøre,og ser langt mer Boxer ut.

Så da er vel saken det at egenskapene til rasene er utvannet.At det ligger mer der enn hva en Golden har er ikke til å fnyse av,men her blir det jo nærmest hysteri om rasenes eldre historie og hva de mer brukt til.

Og hva gjelder den Napolitanske Mastiffen,så kunne dette ha vært hvilken som helst rase..

Den var grovt mishandlet og vanskjøttet i 3 hjem før den kom til oss i tidlige 9 mndrs alder.

Dvs ca 6 1/2 mnd fordelt på 3 hjem med styggeskap.

Vis meg hvilken som helst hund med den pakken og fortell meg hvordan den er.

Vi skal vite hva vi har ,og jeg har da skrevet så mange ganger om dette her opplegget at jeg er til og med blitt beskyldt for å være imot BB og CC (??) Bare fordi jeg er ærlig og sier at det spys ut på kull til alle mulige folk,og at jeg har sett uvitende folk trø rundt med slike raser som jeg selfølgelig ikke liker mindre selv om jeg sier sannheten.

Liker ikke når folk snur på det jeg sier.Kan ikke se at jeg blåøyd forsvarer rasen.

Jeg kan bare ikke se hvorfor vi skal presses til å si det flere vil ha oss til å si..

Altså at rasene våre er blodtørstige ,menneske og hundespisende troll som ikke burdte leve i vårt samfunn.

Jeg foreslår at vi finner den mest funksjonelle allroundhunden som kan brukes i både redningstjeneste,som politihund,sporhund,osv slik at alle kan ha samme rase.

På den den måten slipper de som har Papillon å være redd for dem som har Elghund,og dem med Elghunden slipper å være redd for dem som har Riesen osv.

Alle hundene er da på samme størrelse,med samme egenskaper...

Så om rasen da viser skumle sider,så kan vi trøste oss med at det er den eneste rasen vi har.

Det var lurt da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som gjør Amstaff argumentent helt håpløst er situasjonen rundt amstaffen som ikke er lik dagens situasjon i det heletatt og heller kommer ikke til å bli det. Men det er det desverre endel folk som nekter å se. Hvor mange pitbuller har blitt registrert som Presa? En av hovedgrunnene, om ikke hovedgrunnen til at Amstaff ble forbudt var nettop dette, Pit Buller, som var allerede ulovlig og unødvendig fryktet av alle etter media sine skrekkhistorier, ble registrert som Amstaffer- Politiet hadde vansklig for å se forskjell. Men du skal vel være ganske blind for å ikke se forskjellen på en liten pitbull og en Presa, evt andre såkalte kamphunder som finnes i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som gjør Amstaff argumentent helt håpløst er situasjonen rundt amstaffen som ikke er lik dagens situasjon i det heletatt og heller kommer ikke til å bli det. Men det er det desverre endel folk som nekter å se. Hvor mange pitbuller har blitt registrert som Presa? En av hovedgrunnene, om ikke hovedgrunnen til at Amstaff ble forbudt var nettop dette, Pit Buller, som var allerede ulovlig og unødvendig fryktet av alle etter media sine skrekkhistorier, ble registrert som Amstaffer- Politiet hadde vansklig for å se forskjell. Men du skal vel være ganske blind for å ikke se forskjellen på en liten pitbull og en Presa, evt andre såkalte kamphunder som finnes i dag.

Unnskyld at jeg spør - hva er en av hovedgrunnene til at pitbull ble forbudt, sier du???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg spør - hva er en av hovedgrunnene til at pitbull ble forbudt, sier du???

Hvis du hadde spurt lovgiver ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase.

Hadde du fulgt opp med hvorfor det regnes som en farlig rase ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase...

Finnes det noen konkret begrunnelse i det hele tatt???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvis du hadde spurt lovgiver ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase.

Hadde du fulgt opp med hvorfor det regnes som en farlig rase ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase...

Finnes det noen konkret begrunnelse i det hele tatt???

Jeg måtte sette meg ned og "bla" i noen gamle mail fra en person som kjenner saken. Vedkommende skrev i 2005 (jeg har anonymisert og forkortet innholdet betydelig):

Fikk en mail fra x i Landbruksdep rundt rasen fila brasliero nylig. Utgangspunktet var en stilet forespørsel til justisdep fra en person om hvorfor rasen var forbudt. Justisdep hadde problemer med å svare og sendte henvendelsen til landbruksdep som igjen må innrømme at de heller ikke kan gjøre godt rede for dette. Og en sentral veterinær som var med i behandlingen er død, så da er det vel y i NKK da som må forklare dette, blir nok noe vanskelig for (y)

Diskusjonen innad landbruksdep ser ut til å gå internt om de i det hele tatt kan forsvare forbudene fra 91 (x merner personlig at de ikke kan det, men det er vel kjent for dere, men det får x ikke mene offentlig på departementets vegne)

Til per olav nevnte jeg at hundesport nektet å trykke den sivile hundeskolenens kritiske innlegg mot hunderaseforbudene i 91, denne korrespondansen finnes i landbruksdeps dokumenter og hadde vel vært på sin plass å sende NKK i dag som et slags historisk apropos?. Innlegget var saklig og spurte om Nkks grunnlag for å gå inn for raseforbudene bl.a. Samt faren for nye forbud senere. Å nekte å trykke dette var nå en oppsiktsvekkende avgjørelse. "Reklame for pitbull" omtalte NKK det som. Det eneste hundeskolen i så henseende tillot seg å gjøre var å nevne et par positive erfaringer med to eksemplar av hundetypen på deres hundeskoles dressurkurs før pitbull ble forbudt, hvor farlig atferd fra den påståtte verstingen ikke forekom, tvert i mot var hundene sosiale og fungerte godt på dressurkursene, så hun tillot seg altså å stille spm om nkks grunnlag for forbudet. Tilbake fikk hun medieartikkel fra storbritania, samt en påminnelse om at "det fantes mange tilsvarende".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig om at glorifisering og ensidig fokus på positive sider er unyttig i rasediskusjoner. Må ærlig innrømme at jeg føler de fleste hundeeiere gjør det om sin egen rase. Jeg sier til alle som ser min lille søte at dette slett ikke er en selskapshund, men en jakthund. Jaktinstinktene byr på problemer ifht kontakttrening, innkalling, gå i bånd og generell lydighet. Dessuten er de så sterke at ingen hund burde selges til noen som ikke driver jakt.

På samme vis bør (og gjør en del) eiere av "vakt"hunder og andre nye raser absolutt informere om egenskaper, dårlige og gode. Man må være nyansert.

Jeg skjønner derimot godt at det er kjempevanskelig når man møter så mye ensidig motstand fra de som ønsker forbud eller er "imot" rasene. De fokuserer jo kun på kamphund og aggresjon. Da er det ikke rart raseforkjemperne kommer med alt det positive. Kanskje det ikke er smart og strategisk, men likevel veldig naturlig. Begge sider bør kanskje få fram nyansene?

Det hjelper i alle fall ikke å springe rundt og rope "kamphund" om hver eneste korthåret, muskuløs hund. Et svært negativt og belastet "navn" som automatisk fører til teite ja-nei diskusjoner. Vi må dessuten huske på at vi typekaller hundene våre som oftest ut i fra aktiviteter de er blitt brukt til, ikke nødvendigvis egenskaper. Vakt, jakt, gjete, (selskapshund :lol: ). Dette sier noen om egenskapene som ligger i bunn og hva de kan brukes til, og er ikke egenskapene i seg selv.

Ta min basset fauve som eksempel; sier man jakthund har man sagt svært lite for det er mange måter å gjøre det på, sier man drivende jakthund er man nærmere en konkret beskrivelse av måten han kan brukes på, sporhund vil også si noe om hva han egnes for. Hvis man derimot skal beskrive egenskapene hans vil jeg heller si: ekstrem god nese, sterkt driv og arbeidslyst, selvstendig, mot, osv.

Sånn sett har jeg større tiltro til H&M sitt innlegg om hvilke egenskaper som ligger i bunn for en "kamphund", da referer man nemlig til egenskapene som faktisk er i hundene. Dette gjør bildet mer komplekst, og det trengs for å unngå slike enkle diskusjoner på tilnærmet idiot-nivå (ja-nei-ja-nei-ja-nei).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som gjør Amstaff argumentent helt håpløst er situasjonen rundt amstaffen som ikke er lik dagens situasjon i det heletatt og heller kommer ikke til å bli det. Men det er det desverre endel folk som nekter å se. Hvor mange pitbuller har blitt registrert som Presa? En av hovedgrunnene, om ikke hovedgrunnen til at Amstaff ble forbudt var nettop dette, Pit Buller, som var allerede ulovlig og unødvendig fryktet av alle etter media sine skrekkhistorier, ble registrert som Amstaffer- Politiet hadde vansklig for å se forskjell. Men du skal vel være ganske blind for å ikke se forskjellen på en liten pitbull og en Presa, evt andre såkalte kamphunder som finnes i dag.

Så dette røret skal oversettes til:

Hvis du hadde spurt lovgiver ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase.

Hadde du fulgt opp med hvorfor det regnes som en farlig rase ville du nok fått svaret; fordi det regnes som en farlig rase...

Finnes det noen konkret begrunnelse i det hele tatt???

???

Takk for oppklaringen :lol: - det er nesten så jeg skifter standpunkt i saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en utvikling vi desverre må se skje. Evolusjon av et eller annet slag. Jeg er enig om at mange skaffer seg en "tøff" hund for å virke tøffe og få status, men det skal ikke gå utover de som faktisk kan disse rasene og vet hva de driver med. Bare sosialiering i seg selv er jo for lite. Disse hundene trenger en fast hånd og eiere som vet hva de driver med.

Ta rottweileren f. eks. De går for å være aggressive (det er et som er fordommen hos mange), men det er rett å slett fordi folk avler og lærer de opp til dette. Jeg har selv hatt rottwiler og vet hva det går ut på. Nå er vel ikke rottisen den "værste".

Om hunden blir aggressiv eller ikke vil jeg påstå er helt opp til eieren. Jeg har jo sett "snille" hunder har vært aggressive. Og rottiser som elsker alle de ser.

Jeg synes det er helt greit med denne utviklingen så sant folk vet hva de går til. Desverre er det "uærlige" hundeeiere der ute som kun kjøper hun for å vise seg. Derfor er det også at mange hunder får et dårlig rykte.

Hva med dalmisen? Jo, de går jo selvfølgelig for å være snille hunder som elsker alt og alle. Vokterinstinkt? Pøh, det har vel ikke de snille hundene. Jo, dalmiser er vakthunder de også. Men de har ikke dårlig rykte på seg. Det er fordi folk som vil ha status tror de er snille hunder og overser dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, vokter og kamphunder er det viktig å sosialisere, men det er ikke noen vindunder kur, man må jobbe med hundene og la de jobbe med hjernen sin, drive med forskjellige aktiviteter for å stimulere de riktige instinktene. Man skal være klar over hva hver enkelt aktivitet styrker av instinkter, som f.eks. kamplyst osv. Dette er veldig viktig å huske på nestegang man trener weightpulling eller bitepølselek. Og dette er noe jeg tror de fleste eiere har i bakhodet når de trener med sin store hund. NDCK har vært flinke til å belyse dette temaet og det har oppdretterne i klubben også vært, og vi som eiere promoterer rasen uten å legge skjul på at det er en rase som kanskje trenger litt ekstra jobbing for å få til. Tror det ikke vil være en uting å si at Presaer og andre hunder av samme sort er hunder for vidrekommende eller folk med god bakgrunnskunnskap/stor stå-på-vilje.

- - -

Lotta:

Som vanlig er det umulig å forstå hva du vil frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...