Gå til innhold
Hundesonen.no

Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.


QUEST

Recommended Posts

kan vi please gå tilbake til debatten?

Som var?

Hvorvidt "snille" hundeeiere skaper farlige hunder?

- og mitt svar er fremdeles: Udugelige og/eller uheldige hundeeiere skaper farlige hunder.

JA, det er viktig at folk skjønner at alle hunder kan bite - og at noen av dem er i stand til å gjøre stor skade. Det gjelder uansett hvilken "skole" eller treningsform de bekjenner seg til - om noen. Det er ikke bruk av eller mangel på positiv straff i seg selv som skaper farlige hunder, og ærlig talt tror jeg som regel det spiller liten rolle i det store bildet også.

Det er klart bruk av aversiver for å trene inn en god innkalling, f.eks., kan stoppe en aggressiv hund fra å angripe - men noen klarer faktisk å trene inn en god innkalling ved hjelp av positive metoder. Og hvor mange av de alvorlige bittepisodene kunne vært stoppet ved hjelp av innkalling? De fleste skjer jo i hjemmet, mot husets egne barn? Og ikke tror jeg at en hund som allerede er i det modus som beskrives i de verste angrepene, lar seg stoppe av verken godord eller en aversivt innlært stoppkommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

I denne tråden har det vel heller vært det at "postitivistene" har blitt tilegna visse egenskaper de ikke har, og om man sier man trener positivt eller gudforby klikkertrener så er man i samme slengen både dilletante, naivt snill og skyldig i all verdens ondskap (satt litt på spissen), mens det i grunn viser seg at "traddiser" (fint ord! :blink: ) er ganske så like snille...

Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Ja, selvfølgelig... "tradisjonell trening" har vi jo ikke definert ennå, i hvert fall ikke blitt enige... Det skal ikke være lett... :)

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??
Antagelig har den ikke det så veldig mye i alle fall for en del av Nkk`s instruktør utdanning i dag kjenner i igjen fra mitt eget stoff. Men ja kanskje litt. Jeg satt selv egenhendig i ukesvis på oppdrag fra Nkk da de startet sitt første utdanningsprogram og skrev nøysomt ned et omfattende kompendium for utdannelse av lydighetsinstruktrører. Siden har dette blitt oppgradert av nye koster, og de var og lånte mitt stoff som grunnlag. Hmm.. det har jeg forresten ikke fått tilbake...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke å finne alt som er blitt sagt og ment om tradisjonell trening, men det er veldig mye. Bare tidligere i denne tråden ble det spurt om hva vi "slemminger" mente om lederskap. For meg blir det da ett lite hint om at det blir tillagt "meg" en mening jeg ikke har, siden jeg trener tradisjonelt og det har jo også ett rykte på seg for å bruke røffere metoder som øreklyp og tvangsapport og krav. Hvilket har blitt prøvd avvist gang på gang. I denne diskusjonen synes jeg vi har kommet nærmere hverandre enn vi noen sinne har klart tidligere, hvilket jeg setter stor pris på. Selv om jeg møter holdningen om at jeg joda jeg trener med straff, og ja jeg gjør kanskje det når jeg sier "nei vi prøver igjen" og har høyere krav til hva jeg forventer av han, men jeg rører han IKKE fysisk! Aldri, ever, never! Dog blir man likevel satt i bås, lik "du" blir satt i bås. Diskusjonene flyr på de fleste fora om de snille og de slemme. Noen roper misforstått snillisme, andre roper om lederskap og tvang (krav). Det er ikke godt for deg å oppleve at du blir sett på som en som diller og daller med hunden din, og jeg synes ikke det er noe særlig å bli mistenkt for å slå bikkja mi bare fordi jeg har valgt en metode som fungerer for meg og som jeg har samvittighet til å drive med.

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Personlig nekter jeg å innse at når jeg sier "øy" til Z når han er på vei ut forbi markør og rett ut til apport er så grusomt negativt.

Jeg klarer heller ikke å se Ingar at noen sier du oppfører deg dillette ovenfor bikkjene dine, så hvorfor så hårsår? Du vet jo hva og hvordan, så da er det vel egentlig bare å heve seg over de som sier slikt? Eller funker ikke læringsteorien på den måten :blink:*dukker og løper*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Amen - fryktelig godt å lese...

Jeg må innrømme at jeg har hoppet over ganske mange sider i denne diskusjonen, rett og slett fordi jeg er så grusomt lei av disse "metodedebattene" som alltid utarter til at folk sitter defensive på sine tuer og føler de må forklare igjen og igjen at de enten "ikke banker bikkja" eller at de "setter grenser de også". Denne demoniseringen, enten den nå er reell eller innbilt (noe som kan være minst like mye det siste som det første, har jeg inntrykk av), er fryktelig lite konstruktiv, ganske så søkt og ikke minst en skikkelig turn-off i forhold til å bli inspirert til å gå ut og trene hunden sin. Hadde man truffet hverandre på treningsbanen hadde man nok funnet ut at man gjør minst 90 prosent de samme tingene. At dårlig trening (uansett metode) bærer galt avsted, er vel knapt noe man må være rakettforsker for å forstå...

Jeg ser jo selvsagt verdien i å ha mer grunnleggende debatter, og jeg innser jo også verdien av å ha en grunnfilosofi i bånn når man forholder seg til hunden sin.

Men jeg skulle likevel gjerne lest mer om konkret trening - hvordan folk velger å løse problemer som oppstår i hverdagen - det er jo der de små tingene som faktisk skiller oss blir interessante. Men så er jeg jo pragmatiker av natur også da, og finner det stort sett mer matnyttig å se ting i sammenheng med faktiske situasjoner - det er lett å være bombastisk når man snakker teori. Men enn så lenge virker det jo som om denne typen diskusjoner er mye mer interessant for de fleste enn å faktisk komme med konkrete treningsproblemer/-tips, og så diskutere konkret på bakgrunn av disse (jmf lav aktivitet i "hundesport"-foraene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...