Gå til innhold
Hundesonen.no

Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.


QUEST

Recommended Posts

kan vi please gå tilbake til debatten?

Som var?

Hvorvidt "snille" hundeeiere skaper farlige hunder?

- og mitt svar er fremdeles: Udugelige og/eller uheldige hundeeiere skaper farlige hunder.

JA, det er viktig at folk skjønner at alle hunder kan bite - og at noen av dem er i stand til å gjøre stor skade. Det gjelder uansett hvilken "skole" eller treningsform de bekjenner seg til - om noen. Det er ikke bruk av eller mangel på positiv straff i seg selv som skaper farlige hunder, og ærlig talt tror jeg som regel det spiller liten rolle i det store bildet også.

Det er klart bruk av aversiver for å trene inn en god innkalling, f.eks., kan stoppe en aggressiv hund fra å angripe - men noen klarer faktisk å trene inn en god innkalling ved hjelp av positive metoder. Og hvor mange av de alvorlige bittepisodene kunne vært stoppet ved hjelp av innkalling? De fleste skjer jo i hjemmet, mot husets egne barn? Og ikke tror jeg at en hund som allerede er i det modus som beskrives i de verste angrepene, lar seg stoppe av verken godord eller en aversivt innlært stoppkommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

I denne tråden har det vel heller vært det at "postitivistene" har blitt tilegna visse egenskaper de ikke har, og om man sier man trener positivt eller gudforby klikkertrener så er man i samme slengen både dilletante, naivt snill og skyldig i all verdens ondskap (satt litt på spissen), mens det i grunn viser seg at "traddiser" (fint ord! :blink: ) er ganske så like snille...

Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Ja, selvfølgelig... "tradisjonell trening" har vi jo ikke definert ennå, i hvert fall ikke blitt enige... Det skal ikke være lett... :)

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??
Antagelig har den ikke det så veldig mye i alle fall for en del av Nkk`s instruktør utdanning i dag kjenner i igjen fra mitt eget stoff. Men ja kanskje litt. Jeg satt selv egenhendig i ukesvis på oppdrag fra Nkk da de startet sitt første utdanningsprogram og skrev nøysomt ned et omfattende kompendium for utdannelse av lydighetsinstruktrører. Siden har dette blitt oppgradert av nye koster, og de var og lånte mitt stoff som grunnlag. Hmm.. det har jeg forresten ikke fått tilbake...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke å finne alt som er blitt sagt og ment om tradisjonell trening, men det er veldig mye. Bare tidligere i denne tråden ble det spurt om hva vi "slemminger" mente om lederskap. For meg blir det da ett lite hint om at det blir tillagt "meg" en mening jeg ikke har, siden jeg trener tradisjonelt og det har jo også ett rykte på seg for å bruke røffere metoder som øreklyp og tvangsapport og krav. Hvilket har blitt prøvd avvist gang på gang. I denne diskusjonen synes jeg vi har kommet nærmere hverandre enn vi noen sinne har klart tidligere, hvilket jeg setter stor pris på. Selv om jeg møter holdningen om at jeg joda jeg trener med straff, og ja jeg gjør kanskje det når jeg sier "nei vi prøver igjen" og har høyere krav til hva jeg forventer av han, men jeg rører han IKKE fysisk! Aldri, ever, never! Dog blir man likevel satt i bås, lik "du" blir satt i bås. Diskusjonene flyr på de fleste fora om de snille og de slemme. Noen roper misforstått snillisme, andre roper om lederskap og tvang (krav). Det er ikke godt for deg å oppleve at du blir sett på som en som diller og daller med hunden din, og jeg synes ikke det er noe særlig å bli mistenkt for å slå bikkja mi bare fordi jeg har valgt en metode som fungerer for meg og som jeg har samvittighet til å drive med.

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Personlig nekter jeg å innse at når jeg sier "øy" til Z når han er på vei ut forbi markør og rett ut til apport er så grusomt negativt.

Jeg klarer heller ikke å se Ingar at noen sier du oppfører deg dillette ovenfor bikkjene dine, så hvorfor så hårsår? Du vet jo hva og hvordan, så da er det vel egentlig bare å heve seg over de som sier slikt? Eller funker ikke læringsteorien på den måten :blink:*dukker og løper*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Amen - fryktelig godt å lese...

Jeg må innrømme at jeg har hoppet over ganske mange sider i denne diskusjonen, rett og slett fordi jeg er så grusomt lei av disse "metodedebattene" som alltid utarter til at folk sitter defensive på sine tuer og føler de må forklare igjen og igjen at de enten "ikke banker bikkja" eller at de "setter grenser de også". Denne demoniseringen, enten den nå er reell eller innbilt (noe som kan være minst like mye det siste som det første, har jeg inntrykk av), er fryktelig lite konstruktiv, ganske så søkt og ikke minst en skikkelig turn-off i forhold til å bli inspirert til å gå ut og trene hunden sin. Hadde man truffet hverandre på treningsbanen hadde man nok funnet ut at man gjør minst 90 prosent de samme tingene. At dårlig trening (uansett metode) bærer galt avsted, er vel knapt noe man må være rakettforsker for å forstå...

Jeg ser jo selvsagt verdien i å ha mer grunnleggende debatter, og jeg innser jo også verdien av å ha en grunnfilosofi i bånn når man forholder seg til hunden sin.

Men jeg skulle likevel gjerne lest mer om konkret trening - hvordan folk velger å løse problemer som oppstår i hverdagen - det er jo der de små tingene som faktisk skiller oss blir interessante. Men så er jeg jo pragmatiker av natur også da, og finner det stort sett mer matnyttig å se ting i sammenheng med faktiske situasjoner - det er lett å være bombastisk når man snakker teori. Men enn så lenge virker det jo som om denne typen diskusjoner er mye mer interessant for de fleste enn å faktisk komme med konkrete treningsproblemer/-tips, og så diskutere konkret på bakgrunn av disse (jmf lav aktivitet i "hundesport"-foraene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...