Gå til innhold
Hundesonen.no

Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.


QUEST

Recommended Posts

Skrevet
kan vi please gå tilbake til debatten?

Som var?

Hvorvidt "snille" hundeeiere skaper farlige hunder?

- og mitt svar er fremdeles: Udugelige og/eller uheldige hundeeiere skaper farlige hunder.

JA, det er viktig at folk skjønner at alle hunder kan bite - og at noen av dem er i stand til å gjøre stor skade. Det gjelder uansett hvilken "skole" eller treningsform de bekjenner seg til - om noen. Det er ikke bruk av eller mangel på positiv straff i seg selv som skaper farlige hunder, og ærlig talt tror jeg som regel det spiller liten rolle i det store bildet også.

Det er klart bruk av aversiver for å trene inn en god innkalling, f.eks., kan stoppe en aggressiv hund fra å angripe - men noen klarer faktisk å trene inn en god innkalling ved hjelp av positive metoder. Og hvor mange av de alvorlige bittepisodene kunne vært stoppet ved hjelp av innkalling? De fleste skjer jo i hjemmet, mot husets egne barn? Og ikke tror jeg at en hund som allerede er i det modus som beskrives i de verste angrepene, lar seg stoppe av verken godord eller en aversivt innlært stoppkommando.

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

I denne tråden har det vel heller vært det at "postitivistene" har blitt tilegna visse egenskaper de ikke har, og om man sier man trener positivt eller gudforby klikkertrener så er man i samme slengen både dilletante, naivt snill og skyldig i all verdens ondskap (satt litt på spissen), mens det i grunn viser seg at "traddiser" (fint ord! :blink: ) er ganske så like snille...

Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Guest Per Olav
Skrevet
Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Skrevet
Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Ja, selvfølgelig... "tradisjonell trening" har vi jo ikke definert ennå, i hvert fall ikke blitt enige... Det skal ikke være lett... :)

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??

Skrevet
Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??
Antagelig har den ikke det så veldig mye i alle fall for en del av Nkk`s instruktør utdanning i dag kjenner i igjen fra mitt eget stoff. Men ja kanskje litt. Jeg satt selv egenhendig i ukesvis på oppdrag fra Nkk da de startet sitt første utdanningsprogram og skrev nøysomt ned et omfattende kompendium for utdannelse av lydighetsinstruktrører. Siden har dette blitt oppgradert av nye koster, og de var og lånte mitt stoff som grunnlag. Hmm.. det har jeg forresten ikke fått tilbake...
Skrevet

Jeg orker ikke å finne alt som er blitt sagt og ment om tradisjonell trening, men det er veldig mye. Bare tidligere i denne tråden ble det spurt om hva vi "slemminger" mente om lederskap. For meg blir det da ett lite hint om at det blir tillagt "meg" en mening jeg ikke har, siden jeg trener tradisjonelt og det har jo også ett rykte på seg for å bruke røffere metoder som øreklyp og tvangsapport og krav. Hvilket har blitt prøvd avvist gang på gang. I denne diskusjonen synes jeg vi har kommet nærmere hverandre enn vi noen sinne har klart tidligere, hvilket jeg setter stor pris på. Selv om jeg møter holdningen om at jeg joda jeg trener med straff, og ja jeg gjør kanskje det når jeg sier "nei vi prøver igjen" og har høyere krav til hva jeg forventer av han, men jeg rører han IKKE fysisk! Aldri, ever, never! Dog blir man likevel satt i bås, lik "du" blir satt i bås. Diskusjonene flyr på de fleste fora om de snille og de slemme. Noen roper misforstått snillisme, andre roper om lederskap og tvang (krav). Det er ikke godt for deg å oppleve at du blir sett på som en som diller og daller med hunden din, og jeg synes ikke det er noe særlig å bli mistenkt for å slå bikkja mi bare fordi jeg har valgt en metode som fungerer for meg og som jeg har samvittighet til å drive med.

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Personlig nekter jeg å innse at når jeg sier "øy" til Z når han er på vei ut forbi markør og rett ut til apport er så grusomt negativt.

Jeg klarer heller ikke å se Ingar at noen sier du oppfører deg dillette ovenfor bikkjene dine, så hvorfor så hårsår? Du vet jo hva og hvordan, så da er det vel egentlig bare å heve seg over de som sier slikt? Eller funker ikke læringsteorien på den måten :blink:*dukker og løper*

Skrevet
La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Amen - fryktelig godt å lese...

Jeg må innrømme at jeg har hoppet over ganske mange sider i denne diskusjonen, rett og slett fordi jeg er så grusomt lei av disse "metodedebattene" som alltid utarter til at folk sitter defensive på sine tuer og føler de må forklare igjen og igjen at de enten "ikke banker bikkja" eller at de "setter grenser de også". Denne demoniseringen, enten den nå er reell eller innbilt (noe som kan være minst like mye det siste som det første, har jeg inntrykk av), er fryktelig lite konstruktiv, ganske så søkt og ikke minst en skikkelig turn-off i forhold til å bli inspirert til å gå ut og trene hunden sin. Hadde man truffet hverandre på treningsbanen hadde man nok funnet ut at man gjør minst 90 prosent de samme tingene. At dårlig trening (uansett metode) bærer galt avsted, er vel knapt noe man må være rakettforsker for å forstå...

Jeg ser jo selvsagt verdien i å ha mer grunnleggende debatter, og jeg innser jo også verdien av å ha en grunnfilosofi i bånn når man forholder seg til hunden sin.

Men jeg skulle likevel gjerne lest mer om konkret trening - hvordan folk velger å løse problemer som oppstår i hverdagen - det er jo der de små tingene som faktisk skiller oss blir interessante. Men så er jeg jo pragmatiker av natur også da, og finner det stort sett mer matnyttig å se ting i sammenheng med faktiske situasjoner - det er lett å være bombastisk når man snakker teori. Men enn så lenge virker det jo som om denne typen diskusjoner er mye mer interessant for de fleste enn å faktisk komme med konkrete treningsproblemer/-tips, og så diskutere konkret på bakgrunn av disse (jmf lav aktivitet i "hundesport"-foraene).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...