Gå til innhold
Hundesonen.no

Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.


QUEST

Recommended Posts

kan vi please gå tilbake til debatten?

Som var?

Hvorvidt "snille" hundeeiere skaper farlige hunder?

- og mitt svar er fremdeles: Udugelige og/eller uheldige hundeeiere skaper farlige hunder.

JA, det er viktig at folk skjønner at alle hunder kan bite - og at noen av dem er i stand til å gjøre stor skade. Det gjelder uansett hvilken "skole" eller treningsform de bekjenner seg til - om noen. Det er ikke bruk av eller mangel på positiv straff i seg selv som skaper farlige hunder, og ærlig talt tror jeg som regel det spiller liten rolle i det store bildet også.

Det er klart bruk av aversiver for å trene inn en god innkalling, f.eks., kan stoppe en aggressiv hund fra å angripe - men noen klarer faktisk å trene inn en god innkalling ved hjelp av positive metoder. Og hvor mange av de alvorlige bittepisodene kunne vært stoppet ved hjelp av innkalling? De fleste skjer jo i hjemmet, mot husets egne barn? Og ikke tror jeg at en hund som allerede er i det modus som beskrives i de verste angrepene, lar seg stoppe av verken godord eller en aversivt innlært stoppkommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

I denne tråden har det vel heller vært det at "postitivistene" har blitt tilegna visse egenskaper de ikke har, og om man sier man trener positivt eller gudforby klikkertrener så er man i samme slengen både dilletante, naivt snill og skyldig i all verdens ondskap (satt litt på spissen), mens det i grunn viser seg at "traddiser" (fint ord! :blink: ) er ganske så like snille...

Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men nå skal det vel også sies at den såkalte tradisjonelle treningen har forandret seg litt de senere årene også...? Så vidt meg bekjent, fra den gangen jeg første gang møtte opp i en hundeklubb, så var ikke tradisjonell trening det den er i dag. Positiv straff VAR en mye større del av treningen tidligere. Eller.....? (Er jeg helt på vidda??)

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah :blink:

Det kommer jo helt an på hvilken vidde du går på. Hundetreningen hadde ulike "retninger" og filosofier den gang som nå.

Ja, selvfølgelig... "tradisjonell trening" har vi jo ikke definert ennå, i hvert fall ikke blitt enige... Det skal ikke være lett... :)

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men NKK's treningsopplegg er vel ganske "tradisjonellt", og har ikke også instruktørutdanningen der blitt litt "annerledes" de senere årene... ??
Antagelig har den ikke det så veldig mye i alle fall for en del av Nkk`s instruktør utdanning i dag kjenner i igjen fra mitt eget stoff. Men ja kanskje litt. Jeg satt selv egenhendig i ukesvis på oppdrag fra Nkk da de startet sitt første utdanningsprogram og skrev nøysomt ned et omfattende kompendium for utdannelse av lydighetsinstruktrører. Siden har dette blitt oppgradert av nye koster, og de var og lånte mitt stoff som grunnlag. Hmm.. det har jeg forresten ikke fått tilbake...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke å finne alt som er blitt sagt og ment om tradisjonell trening, men det er veldig mye. Bare tidligere i denne tråden ble det spurt om hva vi "slemminger" mente om lederskap. For meg blir det da ett lite hint om at det blir tillagt "meg" en mening jeg ikke har, siden jeg trener tradisjonelt og det har jo også ett rykte på seg for å bruke røffere metoder som øreklyp og tvangsapport og krav. Hvilket har blitt prøvd avvist gang på gang. I denne diskusjonen synes jeg vi har kommet nærmere hverandre enn vi noen sinne har klart tidligere, hvilket jeg setter stor pris på. Selv om jeg møter holdningen om at jeg joda jeg trener med straff, og ja jeg gjør kanskje det når jeg sier "nei vi prøver igjen" og har høyere krav til hva jeg forventer av han, men jeg rører han IKKE fysisk! Aldri, ever, never! Dog blir man likevel satt i bås, lik "du" blir satt i bås. Diskusjonene flyr på de fleste fora om de snille og de slemme. Noen roper misforstått snillisme, andre roper om lederskap og tvang (krav). Det er ikke godt for deg å oppleve at du blir sett på som en som diller og daller med hunden din, og jeg synes ikke det er noe særlig å bli mistenkt for å slå bikkja mi bare fordi jeg har valgt en metode som fungerer for meg og som jeg har samvittighet til å drive med.

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Personlig nekter jeg å innse at når jeg sier "øy" til Z når han er på vei ut forbi markør og rett ut til apport er så grusomt negativt.

Jeg klarer heller ikke å se Ingar at noen sier du oppfører deg dillette ovenfor bikkjene dine, så hvorfor så hårsår? Du vet jo hva og hvordan, så da er det vel egentlig bare å heve seg over de som sier slikt? Eller funker ikke læringsteorien på den måten :blink:*dukker og løper*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss stikke fingeren i jorda her nå. Tror vi kan enes om at 'noen' vil være snille med dyra sine og bikker fullstendig over og lar det gå over i noe som kan minne om dyremishandling. Som Fru Pettersen som overforer miniatyren sin for den ser jo så sulten ut. Eller Herr Hansen da, som mener lederskap er roten til alt godt her i verden og vrenger valpen ned i tisset sitt for den tisser jo inne for å klatre sant. Dette er ytterpunkter av hva vi alle her inne er! Vi som trener hund litt over middels interessert burde vite at vi er så nære midtlinjen at vi så godt som kan si at vi er på samme linje.

Amen - fryktelig godt å lese...

Jeg må innrømme at jeg har hoppet over ganske mange sider i denne diskusjonen, rett og slett fordi jeg er så grusomt lei av disse "metodedebattene" som alltid utarter til at folk sitter defensive på sine tuer og føler de må forklare igjen og igjen at de enten "ikke banker bikkja" eller at de "setter grenser de også". Denne demoniseringen, enten den nå er reell eller innbilt (noe som kan være minst like mye det siste som det første, har jeg inntrykk av), er fryktelig lite konstruktiv, ganske så søkt og ikke minst en skikkelig turn-off i forhold til å bli inspirert til å gå ut og trene hunden sin. Hadde man truffet hverandre på treningsbanen hadde man nok funnet ut at man gjør minst 90 prosent de samme tingene. At dårlig trening (uansett metode) bærer galt avsted, er vel knapt noe man må være rakettforsker for å forstå...

Jeg ser jo selvsagt verdien i å ha mer grunnleggende debatter, og jeg innser jo også verdien av å ha en grunnfilosofi i bånn når man forholder seg til hunden sin.

Men jeg skulle likevel gjerne lest mer om konkret trening - hvordan folk velger å løse problemer som oppstår i hverdagen - det er jo der de små tingene som faktisk skiller oss blir interessante. Men så er jeg jo pragmatiker av natur også da, og finner det stort sett mer matnyttig å se ting i sammenheng med faktiske situasjoner - det er lett å være bombastisk når man snakker teori. Men enn så lenge virker det jo som om denne typen diskusjoner er mye mer interessant for de fleste enn å faktisk komme med konkrete treningsproblemer/-tips, og så diskutere konkret på bakgrunn av disse (jmf lav aktivitet i "hundesport"-foraene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...