Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Fevarin?


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Mikey skal begynne på Fevarin for å "gjøre han mindre stresset, øke konsentrasjonsevnen, redusere sirkling og redusere engstelse/uro" (tatt fra referat fra møte med veterinær med etterutdanning innen adferd)...

Det er visst egentlig en menneskemedisin fordi det ikke er utviklet noe lignende til hund. Lever- og nyreverdier skal overvåkes nøye, men det var visst ikke vanlig med noe særlig bivirkninger. Er det noen som har noen erfaring med Fevarin på hund? Er veldig spent på om det vil hjelpe noe eller ikke.

Skrevet

Det eneste jeg vet er at de kan få endel rastløshet de første ukene de går på dette (foruroligende rastløshet, trasker mye rundt, slår seg ikke helt til ro)

Snakket med veterinæren til Mike ang dette før vi satt han på clomicalm, og han anbefalte ikke Fevarin da han kunne bli verre enn han var, risikoen er der, men han kan også bli bedre. Vet ikke om dette hjalp deg noe men...

Og det er selvfølgelig belastende for nyre og lever, men antar at du har tatt en blodprøve på han får å sjekke disse verdiene først?? Vitkig at han ikke er i noe form for overvekt fikk jeg også vite da de går på denne type medisiner...

Skrevet

Fevarin kunne visst forårsake mer aggressivitet hos noen hunder, men det er veldig sjeldent og lite sannsynlig at skjer i følge h*n vi var hos. Det ville i såfall være reaksjoner som kom fort og som ville gi seg hvis vi kuttet ut Fevarinen igjen. I tillegg til "vanlige" bivirkninger som kvalme o.l, da...

Tok blodprøve i går så skal ringe veterinæren etter 13.00 i dag for å høre at alt er som det skal. :) Er det det henter jeg Fevarinen etter jobb i dag, tror jeg. Vi skal ta ny blodprøve om en måned for å sjekke at ingenting har endret seg også skal det være oppfølging annen hver måned eller noe sånt etter det, om jeg ikke husker helt feil.. ;)

Hva er clomicalm?

Skrevet

Okey, men det er bra! veterinæren turte ikke å sette Mike på dette da han var ganske ille, og han var redd han kunne få verre utslag. Clomicalm er for seperasjonsangst hovedsakeli, men det har hjulpet Mike med å slappe mer av, ikke stresse så mye på tur eller i hverdagslie ting, spiser opp all maten sin, kan være mer alene hjemme, tar ting rett og slett mer med ro. Nå kan vi faktisk passere biler og mennesker uten en eneste lyd fra han, når det gjelder å passere andre hunder, så går det greit så lenge han får sto rolig å se at den andre hunden går forbi. Denne forbedringen er mer enn jeg noen gang hadde håpet så. Det er litt mindre bivirkninger med dette, men behandlingen må foregå i sammarbeid med adferdstrener.

Skrevet

Så ålreit at det har hatt så god virkning på Mike, da! Håper Fevarinen kan gjøre noe av det samme for Mikey... Han kunne hatt godt av å klare å "lande litt" innimellom!

Skrevet

Ja, får håpe det. Er hvertfall utrolig gla for at vi fant noe til Mike som kunne roe ned nervene hans litt, han skal gå på de i 2 måneder til, så skal vi ta han av litt, for å se hvordan han blir uten igjen. Lykke til hvertfall, hold oss oppdatert på hvordan det går!

Skrevet
Hvilke problemer har dere for å få skrivd ut sånn type medisin?

Mikey har et svært høyt stressnivå. Det er hovedgrunnen. Han skal få Fevarin for å senke stresset så vi kan få mer utbytte av en treningen vi prøver å få til med han. (Bli vant til å se hunder uten å gå fullstendig av skaftet av glede, usikkerhet og opphisselse)

Må de gå på det resten av livet?

Nei. Det er et forsøk for å se om det kan hjelpe han. Det er ingen garanti for at det hjelper, men det er sannsynlig. Da skal han gå på det en stund og så når vi kommer et stykke ut i treningen er planen å trappe ned Fevarinen og se hvordan det går.

----------------------

Altså, jeg kan tenke meg at endel her inne som har fått med seg hva jeg og Mikey har prøvd før lurer på hva pokkern jeg driver med. Andre tenker sikkert med seg selv at "han høres jo bare ut som en vanlig schæfer" (fått det som kommentar før :) ) og jeg kan i grunn skjønne tankene dems da jeg har hatt mange av dem selv. Men jeg har også sett den utviklinga og de endringene Mikey har gjennomgått det siste 1 1/2året og den har vært stor. Jeg håper vi kan klare å løse dette sist problemet med andre hunder (han er ikke aggressiv, har bare aldri lært åssen han skal oppføre seg), men jeg aner ikke om det noensinne blir løst. Fevarinen kan kanskje gjøre denne treningen litt enklere for han. Uansett hva som skjer er han sikra et godt og stabilt hjem resten av livet.

Skrevet
Hvilke problemer har dere for å få skrivd ut sånn type medisin?

Må de gå på det resten av livet?

Som du kanskje har lest på litt forskjellige tråder her så har Mike endel problemer med nerver, og har sliti mye med å passere og se andre mennesker, hunder, han bjeffer febrilsk og hiver seg mot det "skumle" har fått seperasjonsangst etter flytting og hatt endel vonde opplevelser tidligere (kasterering som gikk galt osv..) som gjør at han sliter litt den dag i dag med å takle ting. Etter vi begynte med Clomicalm og adferdstrener, så har det gått over all forventning, han skal selvfølgelig ikke gå på medsinene hele livet, men et par måneder for å roe han ned og kanskje forstå at verden ikke er så farli som han tror og har opplevd... Nå om dagen er han er rolig og samlet cocker som tar ting litt mer med ro og kan til og med være alene et par timer... Så helt klart resultater.. men er ikke en sånn medisin du bare får hvis hunden din er litt stressa... Må være en ganske god grunn til at dem får det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...