Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Fevarin?


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Mikey skal begynne på Fevarin for å "gjøre han mindre stresset, øke konsentrasjonsevnen, redusere sirkling og redusere engstelse/uro" (tatt fra referat fra møte med veterinær med etterutdanning innen adferd)...

Det er visst egentlig en menneskemedisin fordi det ikke er utviklet noe lignende til hund. Lever- og nyreverdier skal overvåkes nøye, men det var visst ikke vanlig med noe særlig bivirkninger. Er det noen som har noen erfaring med Fevarin på hund? Er veldig spent på om det vil hjelpe noe eller ikke.

Skrevet

Det eneste jeg vet er at de kan få endel rastløshet de første ukene de går på dette (foruroligende rastløshet, trasker mye rundt, slår seg ikke helt til ro)

Snakket med veterinæren til Mike ang dette før vi satt han på clomicalm, og han anbefalte ikke Fevarin da han kunne bli verre enn han var, risikoen er der, men han kan også bli bedre. Vet ikke om dette hjalp deg noe men...

Og det er selvfølgelig belastende for nyre og lever, men antar at du har tatt en blodprøve på han får å sjekke disse verdiene først?? Vitkig at han ikke er i noe form for overvekt fikk jeg også vite da de går på denne type medisiner...

Skrevet

Fevarin kunne visst forårsake mer aggressivitet hos noen hunder, men det er veldig sjeldent og lite sannsynlig at skjer i følge h*n vi var hos. Det ville i såfall være reaksjoner som kom fort og som ville gi seg hvis vi kuttet ut Fevarinen igjen. I tillegg til "vanlige" bivirkninger som kvalme o.l, da...

Tok blodprøve i går så skal ringe veterinæren etter 13.00 i dag for å høre at alt er som det skal. :) Er det det henter jeg Fevarinen etter jobb i dag, tror jeg. Vi skal ta ny blodprøve om en måned for å sjekke at ingenting har endret seg også skal det være oppfølging annen hver måned eller noe sånt etter det, om jeg ikke husker helt feil.. ;)

Hva er clomicalm?

Skrevet

Okey, men det er bra! veterinæren turte ikke å sette Mike på dette da han var ganske ille, og han var redd han kunne få verre utslag. Clomicalm er for seperasjonsangst hovedsakeli, men det har hjulpet Mike med å slappe mer av, ikke stresse så mye på tur eller i hverdagslie ting, spiser opp all maten sin, kan være mer alene hjemme, tar ting rett og slett mer med ro. Nå kan vi faktisk passere biler og mennesker uten en eneste lyd fra han, når det gjelder å passere andre hunder, så går det greit så lenge han får sto rolig å se at den andre hunden går forbi. Denne forbedringen er mer enn jeg noen gang hadde håpet så. Det er litt mindre bivirkninger med dette, men behandlingen må foregå i sammarbeid med adferdstrener.

Skrevet

Så ålreit at det har hatt så god virkning på Mike, da! Håper Fevarinen kan gjøre noe av det samme for Mikey... Han kunne hatt godt av å klare å "lande litt" innimellom!

Skrevet

Ja, får håpe det. Er hvertfall utrolig gla for at vi fant noe til Mike som kunne roe ned nervene hans litt, han skal gå på de i 2 måneder til, så skal vi ta han av litt, for å se hvordan han blir uten igjen. Lykke til hvertfall, hold oss oppdatert på hvordan det går!

Skrevet
Hvilke problemer har dere for å få skrivd ut sånn type medisin?

Mikey har et svært høyt stressnivå. Det er hovedgrunnen. Han skal få Fevarin for å senke stresset så vi kan få mer utbytte av en treningen vi prøver å få til med han. (Bli vant til å se hunder uten å gå fullstendig av skaftet av glede, usikkerhet og opphisselse)

Må de gå på det resten av livet?

Nei. Det er et forsøk for å se om det kan hjelpe han. Det er ingen garanti for at det hjelper, men det er sannsynlig. Da skal han gå på det en stund og så når vi kommer et stykke ut i treningen er planen å trappe ned Fevarinen og se hvordan det går.

----------------------

Altså, jeg kan tenke meg at endel her inne som har fått med seg hva jeg og Mikey har prøvd før lurer på hva pokkern jeg driver med. Andre tenker sikkert med seg selv at "han høres jo bare ut som en vanlig schæfer" (fått det som kommentar før :) ) og jeg kan i grunn skjønne tankene dems da jeg har hatt mange av dem selv. Men jeg har også sett den utviklinga og de endringene Mikey har gjennomgått det siste 1 1/2året og den har vært stor. Jeg håper vi kan klare å løse dette sist problemet med andre hunder (han er ikke aggressiv, har bare aldri lært åssen han skal oppføre seg), men jeg aner ikke om det noensinne blir løst. Fevarinen kan kanskje gjøre denne treningen litt enklere for han. Uansett hva som skjer er han sikra et godt og stabilt hjem resten av livet.

Skrevet
Hvilke problemer har dere for å få skrivd ut sånn type medisin?

Må de gå på det resten av livet?

Som du kanskje har lest på litt forskjellige tråder her så har Mike endel problemer med nerver, og har sliti mye med å passere og se andre mennesker, hunder, han bjeffer febrilsk og hiver seg mot det "skumle" har fått seperasjonsangst etter flytting og hatt endel vonde opplevelser tidligere (kasterering som gikk galt osv..) som gjør at han sliter litt den dag i dag med å takle ting. Etter vi begynte med Clomicalm og adferdstrener, så har det gått over all forventning, han skal selvfølgelig ikke gå på medsinene hele livet, men et par måneder for å roe han ned og kanskje forstå at verden ikke er så farli som han tror og har opplevd... Nå om dagen er han er rolig og samlet cocker som tar ting litt mer med ro og kan til og med være alene et par timer... Så helt klart resultater.. men er ikke en sånn medisin du bare får hvis hunden din er litt stressa... Må være en ganske god grunn til at dem får det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...