Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoste etter skade


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet om det går kennelhoste i Trondheimsområdet?

Grunnen til at jeg spør, er fordi Tulla for et par-tre dager siden begynte å hoste. Egentlig mistenker jeg en skade på pusterøret, eller noe slikt. Det er fordi hun for noen dager siden stod i bånd ute i hagen mens vi holdt på å lage gjerde. Så kom en nabo på besøk, Tulla løper frem for å hilse, og får et krafitg rykk i båndet. Hun har ikke strup på seg, men et veldig bredt og mykt halvstup (som ikke er så stramt at det struper litt engang). Hun bråstopper selvsagt, og begynner å hoste og harke og brekker seg skikkelig. Det var ganske ekkelt, men jeg tenkte ikke mer over det.

Men når hun er i aktivitet kan hun nå plutselig stoppe opp for å harke og brekke seg, hvis hun kommer løpende ned trappen fra 2. etasje, eller vi kaster ball i hagen (nå inngjerdet, så hun er løs) eller ved andre anstrengelser. Men dette ligner jo også på symptomene på kennelhoste, selv om det er litt rart at hun begynte med det dagen hun fikk dette rykket. Så vidt jeg husker i alle fall.. :icon_redface:

Bør jeg gå til dyrlegen med det, eller tror dere dette kommer til å gå over av seg selv? Evt, hva kan dyrlegen hjelpe til med, bortsett fra å fastslå om det er kennelhoste eller skade det dreier seg om? Vi var på canistrening for en uke siden (tirsdag), så hun har jo vært i område med hunder, men hun fikk ikke hilse på så mange (to som kom bort til henne). Smitter kennelhoste så fort, evt når dukker sypmtomene opp? Hun var på kennel helgen før, men jeg ville fått høre om det hvis det gikk kennelhoste der.. men det er ikke godt å si; kanskje en hund var smittebærer, men ikke hadde symptomer. Mange muligheter.

Vil bare høre litt meninger om hva dere tror det kan være, og hva jeg evt bør gjøre med det?

Skrevet

Det lyder mere som om det er noget form for strubekatar, da det opstod da han trak i båndet og begyndte og hoste. Har selv det samme problem med min cocker, og går som regel over efter et par dage hvis det ikke er så værst, i dårlige tilfælde kan der godt gå 2-3 uger før den holder op med og hoste, og der må ikke dras i halsbåndet, da det kan forværre det.

Håber det var lidt til hjælp

Skrevet

Strupekatarr har jeg aldri hørt om før. Har du fått den diagnosen av en veterinær? Og hvordan fant de i så fall ut av det, og hva var behandlingen, hvis det var noen?

Skrevet

Jeg skal verken si om det er det ene eller andre, men det jeg vet er at det går en del kennelhoste i Trondheimsområdet.

Skrevet

strubekatar opstår nemt hvis hunden drar for meget i halsbåndet, var til dyrlægen i danmark og fik det konstateret. går med sele på hunden, da han begynder at jage hver andet minut, og derefter begynder at hoste.

Skrevet

Ved kennelhoste kan hunden begynne å hoste når som helst. Er den sterkt angrepet vil den hoste opp et slags slim. Hvis ikke hosten gir seg etter 3-5 dager ville jeg tatt en tur til dyrlegen... Og hvis det er kennehoste kan du sammenligne det med feber hos oss... Altså ikke kult med lange og slitsomme turer/treninger...

God bedring! :icon_redface:

Skrevet

Okei, tusen takk for svar! Jeg hadde ikke tilgang til internett i går, så jeg fikk ikke skjekket noe svar. Bestilte time til Tulla, og har nå nettopp kommet tilbake fra den.

Mest sannsynlig er det en slags betennelse (om det er betennelse i det hele tatt), i luftrøret. Sannsynligvis kommer det av rykket. Men det er ikke godt å si egentlig hva det er enda. Hun har noen ganger hostet opp grønnlig slim (som når vi harker opp noe fra halsen - helt likt). Dyrlegen kjente lenge og vel på halsen hennes, men hun viste ingen ting til smerte (typisk), og han kjente heller ikke at hun hadde fått en brist i luftrøret, som var det vi fryktet. Kennelhoste er en ting, ødelagt luftrør er noe annet..

Hun har fått respet på smertestillende med betennelsesdempende midler, så får vi håpe det bedrer seg innen kuren er ferdig. Hvis ikke skal hun tilbake og ta endoskopi i halsen for å utelukke større skader som vi ikke kan kjenne. Hun må gå med "kryss-sele", sånn der selen går mellom beina og ikke over brystet, og halsbånd er fy-fy. Halsbåndet hun stod med da hun fikk rykket, er noe av det beste hun kunne stått med fikk jeg høre, så takk og pris for at jeg alltid har likt brede, myke halsbånd som er best mulig å ha på seg for hunden. Hadde hun fx hatt strup, tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde gått. Eller bare et smalere ett for den saks skyld..

Og bare sånn at det er konstatert: kennelen hun var på for noen helger siden, har ikke vært plaget med kennelhoste, og det var ikke kennelhoste der da hun var der. Ellers har hun ikke vært så mye i kontakt med andre hunder i det siste, det er evt canis-treningen som jo er i Trondheim. Her i Orkdal går det lite kennelhoste for tiden, som dyrlegene vet om i alle fall.

Skrevet

Vel vel.. Dette ble jo ikke så morsomt. Har skrevet i bloggen om dyrlegebesøket i dag, det andre i rekken. Fatter ikke hvordan folk kan drive på å rykke i båndet til hunden, når de risikerer noe sånt! :blink:

Skrevet
Vel vel.. Dette ble jo ikke så morsomt. Har skrevet i bloggen om dyrlegebesøket i dag, det andre i rekken. Fatter ikke hvordan folk kan drive på å rykke i båndet til hunden, når de risikerer noe sånt! :blink:

Uff, det var trist å lese.. Håper de finner ut av hva det er, og at dere slipper operasjon!

Det er utrolig frustrerende å ikke vite hva som er galt, Orry er fremdeles et mysterium. Og til alt uhell overlot jeg betaling av forsikring til noen andre i familien, og det har selvfølgelig blitt glemt. Så jeg ser for meg en altfor høy regning innen vi finner ut hva som er galt, men heldigvis har dette familiemedlemmet påtatt seg å betale alle utgifter. Puh sier jeg, vi er oppe i flere tusenlapper allerede...

Uansett, nok OT: håper alt går bra med Tulla, vi krysser fingre og labber! :)

Skrevet
Uff, det var trist å lese.. Håper de finner ut av hva det er, og at dere slipper operasjon!

Det er utrolig frustrerende å ikke vite hva som er galt, Orry er fremdeles et mysterium. Og til alt uhell overlot jeg betaling av forsikring til noen andre i familien, og det har selvfølgelig blitt glemt. Så jeg ser for meg en altfor høy regning innen vi finner ut hva som er galt, men heldigvis har dette familiemedlemmet påtatt seg å betale alle utgifter. Puh sier jeg, vi er oppe i flere tusenlapper allerede...

Uansett, nok OT: håper alt går bra med Tulla, vi krysser fingre og labber! :blink:

Heh! Og jeg som fremdeles går og irriterer meg for at jeg ikke har gitt Agria beskjed om at jeg er medlem i NKK sånn at jeg får 10% rabatt..! :glare: Men jeg har i alle fall forsikring.. :) Håper pengene holder, sånn at dere finner ut av det! Så krysser jeg fingrene for at forsikringen vår dekker det vi trenger..

Skrevet
Vel vel.. Dette ble jo ikke så morsomt. Har skrevet i bloggen om dyrlegebesøket i dag, det andre i rekken. Fatter ikke hvordan folk kan drive på å rykke i båndet til hunden, når de risikerer noe sånt! :blink:

Kan jeg heller ikke, jeg er bare så uheldig at have en hund der jager så snart han kan komme til det, derfor har jeg valgt at bruge sele på ham.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...