Gå til innhold
Hundesonen.no

feig eller tøff?


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet

Min kjære rex har nå tippet 2,5 år og etter 6 mnd som enebarn har nok selvtilliten økt i takt med hormonene og han har blitt en tøff liten sak. Han er fortsatt en myk sofapute innendørs og grei, om enn sta, utendørs (så lengde det ikker er bekkasiner i nærheten som kan jages skogen rundt...).

Men i den senere tid har han begynt å tøffe seg ovenfor andre hunder. Tidligre var dette omtrent bare av redsel, om ikke en fremmed hund lot han være når han ba om det knurret han og gikk sin vei ( og med det var de fleste situasjoner løst). Nå derimot reiser han bust, nurrer og "staser" seg opp ovenfor det meste på 4 ben med pels, poter og baller, men må vite at om han havner i nærkontakt med en slik en gjemmer vi oss bak mor og knurrer litt der istedet. Han har også "gått på" en hannhund direkte en gang under trening på fjellet (dessverre var det med pappa og ikke meg, så vet ikke helt omstendighetene rundt).

Hva er beste metode for å komme igjennom denne 2åringens hormoner og ut av det med en like grei og omgjengelig hund som vi gikk inn i det med?

må si det er flott å overta en hund i sin rette alder:P

Skrevet

Feig vil jeg sige. han er i en fase hvor han er ved at finde ud af om han kan skremme de andre hunde ved at puste sig op og være skremmende. havde det samme med cockeren. jeg gjorde det at han skulle hen og sige "hej" til den anden hund, men hvis han begyndte at gø eller puste sig op fik han et nej, men stadig skulle han hilse medmindre den anden hund følte sig truet af det. Hvis han blev ved med at puste sig op når han hilste på den anden hund eller hoppede på den (ikke dominans) så blev han straks korrigeret og skældt ud, og ros ved korrekt hilsen. Det har hjulpet med ham, han hilser på alle hunde, med undtagelse af en rase. jeg har ingen problemer mere med det, måske kan det være til hjælp for dig.

  • 3 weeks later...
Skrevet

En hund med slik adferd er stort sett usikker om med testostreon som kommer inn i tillegg så øker det stressnvået.

Dette er en selvforsterkende adferd.D.v.s at hunden føler det funker fordi han for dn avstanden fra andre hunder som han ønsker hver gang.Å gå inn å korrigere direkte å¨adferden her blir feil og gjør det værre og muligheten for at hunden omdirrigerer og biter eier (uten vilje).Her må man lære inn en uforenelig adferd.Dvs en adferd som gjør at hunden ikke kan utagere.Han kan bar gjøre en ting i slengen!Eker det beste over tid, shaping!Men, det er ordel å gå kurs for å få lagt opp treningsmetoden som passer for deg og akkurat DIN hund:Anbefaler Lundqvist hundeskole:Bare du ikke havner på kurs hos noen som ber deg"ta bikkja" o.s.v.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...