Gå til innhold
Hundesonen.no

feig eller tøff?


Shilamon

Recommended Posts

Min kjære rex har nå tippet 2,5 år og etter 6 mnd som enebarn har nok selvtilliten økt i takt med hormonene og han har blitt en tøff liten sak. Han er fortsatt en myk sofapute innendørs og grei, om enn sta, utendørs (så lengde det ikker er bekkasiner i nærheten som kan jages skogen rundt...).

Men i den senere tid har han begynt å tøffe seg ovenfor andre hunder. Tidligre var dette omtrent bare av redsel, om ikke en fremmed hund lot han være når han ba om det knurret han og gikk sin vei ( og med det var de fleste situasjoner løst). Nå derimot reiser han bust, nurrer og "staser" seg opp ovenfor det meste på 4 ben med pels, poter og baller, men må vite at om han havner i nærkontakt med en slik en gjemmer vi oss bak mor og knurrer litt der istedet. Han har også "gått på" en hannhund direkte en gang under trening på fjellet (dessverre var det med pappa og ikke meg, så vet ikke helt omstendighetene rundt).

Hva er beste metode for å komme igjennom denne 2åringens hormoner og ut av det med en like grei og omgjengelig hund som vi gikk inn i det med?

må si det er flott å overta en hund i sin rette alder:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feig vil jeg sige. han er i en fase hvor han er ved at finde ud af om han kan skremme de andre hunde ved at puste sig op og være skremmende. havde det samme med cockeren. jeg gjorde det at han skulle hen og sige "hej" til den anden hund, men hvis han begyndte at gø eller puste sig op fik han et nej, men stadig skulle han hilse medmindre den anden hund følte sig truet af det. Hvis han blev ved med at puste sig op når han hilste på den anden hund eller hoppede på den (ikke dominans) så blev han straks korrigeret og skældt ud, og ros ved korrekt hilsen. Det har hjulpet med ham, han hilser på alle hunde, med undtagelse af en rase. jeg har ingen problemer mere med det, måske kan det være til hjælp for dig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En hund med slik adferd er stort sett usikker om med testostreon som kommer inn i tillegg så øker det stressnvået.

Dette er en selvforsterkende adferd.D.v.s at hunden føler det funker fordi han for dn avstanden fra andre hunder som han ønsker hver gang.Å gå inn å korrigere direkte å¨adferden her blir feil og gjør det værre og muligheten for at hunden omdirrigerer og biter eier (uten vilje).Her må man lære inn en uforenelig adferd.Dvs en adferd som gjør at hunden ikke kan utagere.Han kan bar gjøre en ting i slengen!Eker det beste over tid, shaping!Men, det er ordel å gå kurs for å få lagt opp treningsmetoden som passer for deg og akkurat DIN hund:Anbefaler Lundqvist hundeskole:Bare du ikke havner på kurs hos noen som ber deg"ta bikkja" o.s.v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...