Førstegangsrase til førstegangseier?

[Guest Snusmumrikk]

Nå starta jeg egentlig å svare på emnet "Hvilken rase passer" til Mrs Powers, men tror egentlig det heller egner seg som en egen diskusjon.

Går det ann å si at en rase er en bra førstegangshund og en annen ikke? Er man interessert i rypejakt, kjøper man seg ikke en golden retriever bare fordi de er regnet som bra førstegangshunder? Da kjøper man seg den settern man ønsker seg og leser og snakker med folk så man er så godt forberedt som mulig. Helst selvfølgelig også finner seg noen med god greie på setter som kan være til hjelp og komme med tips underveis. Det er vel så frustrerende og sitte der med en hund med mye lavere aktivitetsnivå enn en selv som en som krever mer enn du kan gi den.

Jeg mener man uansett om man har hatt hun før eller ikke heller i utgangspnktet skal se på hvilke egenskaper man er ute etter enn om den er regna som førstegangshund. Nå ville jo vedkommende i den diskusjonen jeg viste til ha en middels hund med middels aktivitetsnivå, og da passer vel de fleste rasene som blir regna som førstegangshunder, men sånn generelt syns jeg det blir feil å se det sånn. Selvfølgelig er det nok noen raser man bør styre unna som førstegangseier, men de fleste raser kan en førsegangseier som har valgt rase ut i fra egenskaper og hva h*n faktisk kan gi hunden og er interessert i å lære klare.

Sånn som jeg får inntrykk av ut i fra denne diskusjonen og andre tilsvarende sier nesten alle at sin egen rase ikke er førstegangshund. Hva er det som kvalifiserer for å være en førstegangsrase? Liten, lat som ikke gjør noe ut av seg? Førstegangseiere er ikke nødvendigvis amøber heller. Selvfølgelig bør man ikke velge den mest mentalt/temperamentsmessig utfordrende (eller hva jeg skal kalle det) rasen, men jeg syns fortsatt man innenfor fornuftens grenser heller skal kjøpe den hunden man vil ha (ut i fra egenskaper) enn å kjøpe en enklere hund først under tankegangen at man må ha mer erfaring før man kan kjøpe den man egentlig vil ha. Skal man først kjøpe seg en øvelsesklut?

Hva er en førstegangsrase og hva er ikke en førstegangsrase?

Er nødvendigvis en førstegangseier som er interessert i å lære noe mindre egna til en krevende rase (som passer til sitt ønske om egenskaper og aktivitetsnivå) enn en som har hatt en familiehund som rusler rundt på tomta i alle år?

Er det riktig at en førstegangseier ikke skal kjøpe den hunden h*n tror passer sin livsstil fordi den ikke er "egna" som en førstegangshund? Må man kjøpe en typisk førstegangsrase bare fordi det er første gang man har hund?

Er det virkelig så vanskelig å være hundeeier som det gis inntrykk av på diverse sånne forum? Er vi overmennesker bare fordi vi klarer å ha hund? Og kanskje til og med en som fungerer greit i hverdagen?

[Moondance]

Det er selvsagt ikke sånn at spesielt interesserte som skal ha sin første hund ikke bør velge den de tror passer, men det er greit å advare litt generelt mot enkelte raser og heller anbefale andre.

Det blir litt sånn som "familie-ditt og datt". Selvsagt er det familier som kan kose seg med en sterk actionfilm, men man markedsfører alikevel ikke slike filmer som familiefilm.

Denne "merkelappen" gjør at de som er litt usikre (og kanskje ikke så dyktige?) har lettere for å velge riktig. De som har spesialinteresser og evne/lyst til å sette seg nærmere inn i valgmulighetene vil klare å skille ut hvilken informasjon de skal vektlegge og hva de skal se bortifra.

[Shilamon]

Først: en bra og viktig diskusjon tror jeg. Veldig gode spørsmål. For vi er vel egentlig ikke overmennesker selv om vi klarer å få til en hund tålelig bra?

Vi har vel alle våre tanker om hva som egner seg og ikke egner seg for en førstegangs hundeier. Jeg tror eiers type og interesser er vel så viktige som rasen i seg selv. her er det jo uansett individ egenskaper. For et halvt års tid siden satt jeg i samme rolle som mrs. Powers og skulle hjelpe en kamerat med å finne hund. Han er en distre og stresset kar som beskymrer seg for det meste, men han er smart, lettlært og har tidligere passet flere av hundene til oss i "gjengen". Så han visste til en vissgrad hva det innebar. Vi kartla terrenget og fant ut at han skulle ha en passelig stor turkamerat (fra springer- vorsther i str.). En turkamerat bør være rolig av type (tåle forskjellige situasjoner), men med god beveglighet, arbeidsvilje og aktivtet. Da min kamerat også er student trengte han at hunden kunne roe ned. RUndt han var det mest jakthund og husky og han var selvøflgelig inne på den tanken først, men etter å ha hatt en husky på prøve fant han ut at de ble for krevende og krevde for mye av han når det kom til mosjon, overvåkenthet og bestemthet. Han endte til slutt opp med en blanding av de 3 rasene han hadde mest lyst på: springer, labrador og flat. Så der fikk man det beste av to verdener.

Det jeg prøver å si med denne historien er at man må tenke på den enkelte situasjonen. det er nok en del som mener at flat ikke egner seg som 1.gangshund da de er relativt energiske. Selv tenker jeg at både labrador og springer egner seg godt som førstegangshunder. De har (iallefall mange av dem) et jevnt og godt gemytt, middels aktivtetsbehov og er greie å ha med å gjøre. Det er iallefall mitt inntrykk. Men skal du ha sofahund bør man vel lete i andre leire?

For å ta den ligaen jeg kjenner best så er fuglehunder generelt krevende hunder om man ikke er en aktiv hundeier, men hva er en bra førstegangshund for en kommende fuglehundeier? De fleste jeg kjenner og meg selv er enig om at pointer, setter og münstlender er relative gode hunder å starte med om du skal begynne med fuglehund. Som alle andre jakthunder krever de en god del mosjon, og man kjøper ikke en fuglehund om den ikke er tenkt brukt til jakt eller aktivt friluftsliv. Da kan man heller kjøpe seg en hund med andre egenskaper. Setterne kan til tider være særdeles sta og med det vanskelig å dressere, men de er fortsatt greie. Vorsthere er greie hunder, men mitt inntrykk er at de krever en noe dyktigere og mer bestemt eier en de 3 nevnte rasene. De er "tøffere i trynet", både mot "sjefen" og andre hunder. Men vet du hva du går til kan også vorsther bli en topp hund som førstegangshund. En generelt problem som sikkert en del ferske hundeiere som kjøper seg fuglehud fordi de er fine erfarer er at hundene kan ha en stor trang til å gå ut stort og med det mister man en del kontroll på tur og ved slipp.

Spisshunder er vel generelt krevende hunder, selv om det også her er raser som er greie. En husky er ingen hund for den totalt uerfarne da det følger med instinkter og en del fordommer man må tenke på. Faktisk er det for enkelte slik at huskien an være så grei som dagen er lang den, den er like fullt et "monster". Dette er ikke bare, bare å takle eller tenke på for en fersk hundevenn.

Det finnes individforskjeller i alle raser, men det finnes flere raser som generelt sett har et godt gemytt og er lettlerte. Disse vil jeg si kan egne seg som førstegangshunder.

[ida]

Jeg tror det viktigste er å være så forbredt man kan. Både ved å sette seg nn i en valps utvikling, i rasens særegenheter, lure kurs å gå på, hundeklubber man kan være med i etc. Om man vil trene for å konkurrere i en eller annen gren, jakte eller "bare" ha en turkamerat, er det et stort ansvar å ha hund.

Når den er liten er den kjempesøt og sjarmerende, men tisser inne og biter istykker fjernkontrollen til playstation. Så blir den renslig og har endelig (stort sett) fått med seg at hundedoen er ute og at den kan bite på sine egne leker. Men da finner den jammen meg ut at alle mennesker i verden er til for den og skal hoppes på og kosemoses og aller helst etter et skikkelig gjørmebad. Omtrent samtidig blir det ganske kult å jage biler, sykler, bussen og disse irriterende sparkesyklene. Jammen forsvinner de hver gang også, så der gjør hunden en kjempejobb og det skal noe til å få den til å innse at den jobben er helt unødvendig og egentlig ikke så greit. Så har man gått på kurs, fått noen femtensiders tråder med råd på sonen og hunden er blir ganske bra på innkalling og biler er en hverdagslig sak. Da setter hormonene i gang noen voldsomme svingninger og andre hannhunder har ikke noe i vår gate å gjøre eller andre tisper er skikkelig teite og kan pelle seg vekk ellers får de skikkelig bank, iallfall går det an å late som. Så er det å sutre litt på hundesonen igjen, finne et passeringskurs, trene på passering, trene på passering og hvorfor i all verden har bikkja begynt å spise sure sokker og makulere doruller nå igjen?

Dette var vel i korte trekk noen egne erfaringer med hund og ingenting av det er rasebestemt, eller avhengig av hvor erfaren man er. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, vil jeg si...

[Lilleulv]

Først: en bra og viktig diskusjon tror jeg. Veldig gode spørsmål. For vi er vel egentlig ikke overmennesker selv om vi klarer å få til en hund tålelig bra?

Vi har vel alle våre tanker om hva som egner seg og ikke egner seg for en førstegangs hundeier. Jeg tror eiers type og interesser er vel så viktige som rasen i seg selv. her er det jo uansett individ egenskaper. For et halvt års tid siden satt jeg i samme rolle som mrs. Powers og skulle hjelpe en kamerat med å finne hund. Han er en distre og stresset kar som beskymrer seg for det meste, men han er smart, lettlært og har tidligere passet flere av hundene til oss i "gjengen". Så han visste til en vissgrad hva det innebar. Vi kartla terrenget og fant ut at han skulle ha en passelig stor turkamerat (fra springer- vorsther i str.). En turkamerat bør være rolig av type (tåle forskjellige situasjoner), men med god beveglighet, arbeidsvilje og aktivtet. Da min kamerat også er student trengte han at hunden kunne roe ned. RUndt han var det mest jakthund og husky og han var selvøflgelig inne på den tanken først, men etter å ha hatt en husky på prøve fant han ut at de ble for krevende og krevde for mye av han når det kom til mosjon, overvåkenthet og bestemthet. Han endte til slutt opp med en blanding av de 3 rasene han hadde mest lyst på: springer, labrador og flat. Så der fikk man det beste av to verdener.

Det jeg prøver å si med denne historien er at man må tenke på den enkelte situasjonen. det er nok en del som mener at flat ikke egner seg som 1.gangshund da de er relativt energiske. Selv tenker jeg at både labrador og springer egner seg godt som førstegangshunder. De har (iallefall mange av dem) et jevnt og godt gemytt, middels aktivtetsbehov og er greie å ha med å gjøre. Det er iallefall mitt inntrykk. Men skal du ha sofahund bør man vel lete i andre leire?

For å ta den ligaen jeg kjenner best så er fuglehunder generelt krevende hunder om man ikke er en aktiv hundeier, men hva er en bra førstegangshund for en kommende fuglehundeier? De fleste jeg kjenner og meg selv er enig om at pointer, setter og münstlender er relative gode hunder å starte med om du skal begynne med fuglehund. Som alle andre jakthunder krever de en god del mosjon, og man kjøper ikke en fuglehund om den ikke er tenkt brukt til jakt eller aktivt friluftsliv. Da kan man heller kjøpe seg en hund med andre egenskaper. Setterne kan til tider være særdeles sta og med det vanskelig å dressere, men de er fortsatt greie. Vorsthere er greie hunder, men mitt inntrykk er at de krever en noe dyktigere og mer bestemt eier en de 3 nevnte rasene. De er "tøffere i trynet", både mot "sjefen" og andre hunder. Men vet du hva du går til kan også vorsther bli en topp hund som førstegangshund. En generelt problem som sikkert en del ferske hundeiere som kjøper seg fuglehud fordi de er fine erfarer er at hundene kan ha en stor trang til å gå ut stort og med det mister man en del kontroll på tur og ved slipp.

Spisshunder er vel generelt krevende hunder, selv om det også her er raser som er greie. En husky er ingen hund for den totalt uerfarne da det følger med instinkter og en del fordommer man må tenke på. Faktisk er det for enkelte slik at huskien an være så grei som dagen er lang den, den er like fullt et "monster". Dette er ikke bare, bare å takle eller tenke på for en fersk hundevenn.

Det finnes individforskjeller i alle raser, men det finnes flere raser som generelt sett har et godt gemytt og er lettlerte. Disse vil jeg si kan egne seg som førstegangshunder.

Bare en liten kommentar her; Jøss, hadde han en hund på prøve, og valgte å ikke beholde den UTEN å bli halshugget her på forumet samtidig bli svartelistet hos alle oppdrettere i norge? og uten at folk forsøkte å ødelegge ryktet hans?? jeg er imponert! (håper toya leser dette).

Ellers synes jeg og dette er en god diskusjon! Jeg kjøpte selv en portugisisk vannhund som min første hund, og ville kanskje ikke anbefale den til en førstegangshundeeier uten at vedkommende satt seg godt inn i alt det innebar først

Førstegangshund er vel en fellesbetegnelse på hunder som regnes som enkle å ha med å gjøre, enkle å oppdra, og altså en hund som ikke regnes som krevende. Men det er ingenting i veien for at en kan kjøpe en rase som egentlig ikke anbefales for førstegangseiere, men da bør man jo være klar over at man må jobbe litt og sette seg ordentlig inni hva slags rase man kjøper!

[xxx12345]

Bare en liten kommentar her; Jøss, hadde han en hund på prøve, og valgte å ikke beholde den UTEN å bli halshugget her på forumet samtidig bli svartelistet hos alle oppdrettere i norge? og uten at folk forsøkte å ødelegge ryktet hans?? jeg er imponert! (håper toya leser dette).

Og poenget var?

Forøvrig synes jeg shilamon har veldig mange gode poenger her. Det henger ikke på greip å kjøpe cavalier dersom man skal drive med fuglejakt, men man velger kanskje ikke den rasen som er mest kjent for å ha egne meninger og en ustoppelig motor heller.

[Shilamon]

Bare en liten kommentar her; Jøss, hadde han en hund på prøve, og valgte å ikke beholde den UTEN å bli halshugget her på forumet samtidig bli svartelistet hos alle oppdrettere i norge? og uten at folk forsøkte å ødelegge ryktet hans?? jeg er imponert!

Nå kjenner jeg ikke foristorien her, men han ble vel ikke uthengt her da ingen visste det før nå. Hunden var 2 år og da synes jeg det er den nye eierens rett med prøvetid. Og dessuten var det en husky da, er vel ikke som mange oppdrettere som jobber så hardt for å ødlegge ryktet da? he he, men men

Ellers takk til linkR:)

[akela]

Men hva er en førstegangsEIER?????

Noen som skaffer seg hund for første gang, er jo virkelig dedikerte - gjør alt fotarbeidet, setter seg inn i ting, vet hva de går til, stiller spørsmål, oppsøker rasemiljøer, gjør alt riktig når det gjelder å finne frem til en god oppdretter. Ja, så sant de har noenlunde selvinnsikt, så vil de også kunne klare "vanskeligere" raser.

Slike raser er forøvrig i mine øyne hunder som, med feil/naiv/ukyndig/ikke god nok behandling og oppdragelse kan bli problemhunder i forhold til folk og andre hunder - for eksempel raser med endel vakt/aggresjonstendenser, som også kanskje er verre på endel raser hvis man velger for eksempel hannhund.

Så har du andre eiere da - som kjøper første og beste hund de finner på Finn.no, kjøper seg border collie "fordi det er verdens smarteste bikkje" eller jack russell "fordi de er så kule på film og sånn" eller rottweiler fordi de... tja, trenger noe å vise seg med. De gjør IKKE alt det grunnarbeidet, og de kan like gjerne forbli "førstegangseiere" selv om de er på femte bikkja.

Her inne er folk over gjennomsnittet interessert. For disse andre vil man jo knapt finne på et forum om hund... så interessert er de ikke. Men de kan godt bli helt greie hundeeiere, som gir hunden en grei tur om dagen og ellers har den som et underordnet familiemedlem, selv om de gir blanke f... i alskens læringsteorier, mener hund er dyr og ikke den beste vennen i hele verden, så sant de ikke får hunder som er for mye for dem. Da blir de lett eiere som sleper rundt på et stykk utagerende, slåssende, bitende beist i verste fall... et evig liv i bånd, kanskje avlivet i fireårsalderen når ingen lenger gidder.

[Shilamon]

en førstegangseier kan være:

1. noen som kjøper seg hund for aller første gang, uten noen kunnskap eller kjennskap til hund av vesentlig grad på forhånd

2. en som kjøper sin første hund etter å ha vært kjent med flere hunder og vet litt om hva hund er og krever

3. en som har "vokst opp" med hund, men som kjøper sin første egne hund som den skal ha ansvar for på egenhånd (slik som meg). Denne kategorien vet ofte hva den går til, men kan nok også tenke at familiens rase var det beste valget og ende opp med en hund som kanskje ikke egner seg like godt til de hundeinterressene man har.

Jeg mener som så at en førstegangshundeier er en som har hund for førstegang. Den som har 5. bikkja uten å få den til er kanskje heller en mindre dyktig hundeier, men ingen førstegangseier.

[Carina]

Min første hund som jeg har hatt ansvaret for oppdragelsen for helt alene er jo belgertotten, vorsteheren har jo i hovedsak vært gubben sin hund og pointeren fikk vi som 2,5 år gammel og ferdig oppdratt.

Så 'min' første hund er altså en belger fra brukslinjer, med en del malinois på farssiden. Og jeg synes det går strålende! Jeg tror jeg hadde blitt forferdelig 'misfornøyd' med en golden retriever e.l. hvis jeg hadde kjøpt det bare fordi det var en greit førstegangshund. Det var vel og en av rasene jeg fikk anbefalt da jeg spurte om tips her inne fordi det regnes som en 'enkel' rase. Nå e rmin bare 7 mnd, men vi har jo allerede vært igjennom sånne små filleting som jeg regnet med kom til å komme, og de tingene har vi så langt løst veldig enkelt. Regner med han blir en liten utfordring nå når han etterhvert nærmer seg året og rundt der, men er jo forberedt på det og tror vi skal løse det også greit.

Så lenge man er over gjennomsnittet interessert i hund og leser litt på forhånd, og velger rase ut i fra det man skal bruke den til - kan man kjøpe akkurat den rasen man vil, det er jeg overbevist om. Men man må jo være realistisk i forhold til hva en kan forvente seg. Jeg hadde bestemt meg for at nå skulle jeg prøve groenendaelen, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte den rasen jeg virkelig ønsket meg. Da jeg skulle velge rase så jeg for meg de verst tenkelige scenarioene med hannhundaggresjon (jeg var bestemt på hannhund og hadde lest det var litt av det i rasen) og sånn tøff i tryne og bite/klype tendenser osv, også diskuterte jeg med meg selv om jeg trodde jeg kunne takle alle disse tingene selv om de kom på en gang.

Også var jeg jo heldig og fikk en oppdretter som har avlet frem en stødig og god hund som hun ville selge til meg selv om jeg ikke hadde noe erfaring med rasen fra før slik som alle de andre som kjøpte fra kullet hadde.

Det ble forferdelig rotete dette, men jeg er bare glad ikke alle henger seg opp i om man er førstegangseier eller ikke og heller ser an personen - selv om det kan være vanskelig for en oppdretter å vite hva som er spill for galleriet og hva som er en god valpekjøper.

[SCRM]

Jeg har Flat som førstegangshund, synes absolutt ikke Flaten min er for energisk, det kommer helt an på hvor mye mosjon du gir den.. Men jeg ville absolutt anbefale Flaten som førstegangshund..

Håper du finner din rase..