Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund sammen med liten hund


Lilla

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke erfaringer/tanker har dere rundt det å ha stor hund (25kg) sammen med liten hund (2kg)?

Noen her som har liten og stor rase i samme hjem? Det kan jo by på endel utfordringer med tanke på ulike behov, men mest tenker jeg på risikoen for at den store skader den lille med vilje eller uhell.

Har det hendt dere, hvordan løser dere disse eventuelle utfordringene?

Takker for alle innspill!

Skrevet

Jeg har en blanding på 3kg og får hund iløped av vinteren/våren som blir rundt 20kg som voksen.

Hunden min er veldig trygg på større hunder da hun har møtt flest av disse iløped av oppveksten, men blir de for hardhendte så sier hun klart ifra. Men alikevel så veit jeg jo at jeg garantert blir å må styre de en god del de første ukene. En valp veit ikke hvor tunge labber den har, og det er ikke alle valper som er like flinke til å ta beskjeder de får fra mindre hunder seriøst. Også er det jo så morsomt å erte og herje :) Derfor blir jeg å ha to "fristeder" i stua hvor de blir å bli plassert når de ikke får lov til å styre rundt. De skal lære seg en "ro ned!" kommando som skal bety at de må roe seg å slutte å herje.

Selv så må jeg nok støtte opp den minste (og eldste!) hunden en god del i begynnelsen, samt passe på dem og ha de under oppsikt slik at man ser hva som skjer og kan passe på at ingen trår over streken.

Ellers så er de jo begge hunder med samme språk, og jeg kjenner flere som har store og små hunder sammen uten problemer. :cool:

Skrevet

Har aldri hatt noen problemer her, da det vandrer både pommer, dachser og andre miniatyrer her både titt og ofte.

Men er 25 kg hund stor? Haha... Bare tuller...

Egne erfaringer sier ihvertfall at det går nesten FOR fint med småhunder og min lille 60 kilos klump.

Selv i lek så er hun forsiktig med dem, men det ser litt rart ut når hun leker med noen som er mindre enn hodet sitt.

Skrevet

Min valp på 25 kg leker med en Yorkshire terrier valp på litt over EN kg!

Men jeg lar de ikke leke fritt og følger alltid med de.. Han er kjempe snill med henne :cool: Hun sier fra vist han er for hardbar.

Må dele et lite bilde med dere! Her er de, under lek.

dsc00956bb2.jpg

Skrevet

Jeg har selv bare en hund, og den er ganske stor. Men vi passer ofte en liten papillon, så noen erfaringer rundt dette med stor og liten sammen har vi da gjort oss. Og hos oss har det gått helt uten problemer. Men det kommer veldig mye an på hunden også tror jeg. Vår er slik at jo mindre lekekameraten er jo mer forsiktig er hun. Hun står som en påla og virker livredd for å tråkke på den lille. Men så er hun godt voksen (5år) så den ungdommelige villheten er hun stort sett ferdig med. Bortsett fra når vi skrur på hageslangen, da blir hun helt hyper. Vi har også mange hunder på besøk og hun skiller veldig på størrelse og alder på hvor forsiktig hun er med disse. Dette både med stemmen og kroppen. Små hunder og valper blir tatt på med silkehansker, men store ofsete hanner med hormonene utenpå blir fortalt med en gang at her er det ikke rom for herjing. De små kan klatre og hoppe på henne både foran og bak uten at hun gjør noe mer enn å riste dem av seg om de blir for intense. Blir det altfor mye, kommer hun gjerne til mor med hjelpmegdu-blikket.

Med en valp av stor rase, sammen med liten hund hadde jeg nok vært veldig påpasselig. Ungdommelig overmot og lemmer som er for store for hodet, kan nok føre til endel forskrekkelser for en liten tass. Men du kan jo oppsøke hunder med riktig alder og størrelse og teste litt på forhånd. Så får du kanskje en liten pekepinn på hvordan den du har nå takler det. Enkelte småhunder setter på plass store brumlebasser med kun et blikk også.

Skrevet

Som oftest er det overhodet ike noe problem, så lenge man tenker "rundt" situasjonen :cool: Har flere venner med chi og større raser, blant annet to stk som har chi og GD. Nå fikk de riktignok de små først/samtidig, men de vet instinktivt at de må være forsiktige med de små.

Skrevet

Tusen takk for svar til dere. Jeg blir så glad når folk gidder å engasjere seg litt i andres saker:)

Har en pomeranian fra før, og kjæresten og jeg ønsker oss større hund også.. 25 kg i mine øyne er jo kjempestort, André!:cool:

Vi har tenkt litt på å skaffe oss boxer. Dere sier mye bra, og jeg tror det vil fungere bare vi er ekstra forsiktige mens boxeren er valp og ungdom. Ha de i separate rom hvis de skal være alene hjemme og slikt. Etter hver vil jeg nok tro, som dere sier, at de tilpasser seg til hverandre og at den store lærer å være forsiktig med den lille.

Herlig bilde Maria! Hodet hadde passet skremmende bra inn i munnen på hunden din!^^

Skrevet

Jeg tror ikke det er noe problem jeg.

Sålenge man styrer den store i valpe/unghundtiden, hvor de jo kan være litt viltre av seg.

Selv har jeg planer om GD, og de er jo virkelig store, og fra før har jeg sheltier på 6-8kg. Så det blir jo litt forskjell, men jeg har ikke tenkt på at det skulle bli noe stort problem med størrelsesforskjellen sålenge man følger litt med.

Har hatt store hunder sammen med mine små mange ganger, og det største problemet jeg har er at de store ikke tar mine små seriøst når de sier ifra at nok er nok, men heller bare fortsetter og overkjører de helt, men det har hovedsaklig vært med store unghunder/valper, ikke voksne hunder.

Og her kan man jo enkelt gå inn og kontrollere situasjonen og roe ned den store hunden selv, og faktisk lære den at når den lille sier ifra så respekterer man det, det er viktig, ikke la den store hunden holde på som den selv vil, gå inn og kontroller og hjelp den lille hunden når den trenger det!

Skrevet

Det er flere som har GD og Dvergpinscher sammen.. Ulvehunder og Dvergpinscher er det også folk som har..

Selv har jeg en Border Collie, og en Dvergpinscher.. BC'en veier riktignok bare 16 kilo da, og DP'en 4.. Ikke noe problem med den størrelsen i det hele tatt..

Milli har også lekt med den giga hunden til Andre på 60 kg, og leker masse med store hunder når vi er på tur.. Ser ikke noe problem med å ha en liten hund sammen med en stor :cool:

Skrevet
Herlig bilde Maria! Hodet hadde passet skremmende bra inn i munnen på hunden din!^^

Hoho ja ikke sant! :Laugh:

Nå de to over leker sammen blir folk sjokkerte fordi de ser DEN kjeften, og den lille hunden i vill lek på gulvet. *å herregud, han biter henne!*. Ser skumlere ut enn det er, pluss at han smiler/flekker tenner for den minste ting :cool:

Spøk til alvor. Det som er litt skummelt da, Pricilla som den lille heter løper og Diesel fyker etter. Han kan lett knekke et ben eller to på henne. Det er jo tross alt 25 kg mellom de, og begge er valper.

En voksen minihund setter på plass en stor valp. Værre vist de begge er valper, for da er det jo lek lek dagen lang.

Kommer som sagt an på hvilken rase det er. Min tante med en Briard på nærmere 40 kg er så spretten og leken at han lett hadde knust litt Pricilla.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...