Gå til innhold
Hundesonen.no

Tico Snaffe duskel lille mannen min


Bambings
 Share

Recommended Posts

Rare, nervøse tufsen, den beste av alle!

Jeg hentet deg sommeren 99' da jeg var 16. Du var 4, hadde flyttet fra en ukjent fortid og tydelig merket. Du var en distrè herre fra første gang jeg så deg. Lydighet tror jeg var et ukjent fenomen fra der du kom fra. I begynnelsen ville du helst ikke bli kjent med meg. Men så forsto du etter hvert at jeg ikke ville deg noe vondt. Så begynte du å følge meg over alt.

Det gjorde du i nesten åtte år. Hva har vel ikke vi to opplevd sammen, lille mannen? Du hadde mange fiender. De fleste potensielle mordere i dine øyne. Spesielt hengere, menn og store hunder. Tre schäferblandinger prøvde å drepe deg. Den ene klarte det nesten, men jeg la meg imellom. Jeg vet jo at man ikke skal gå imellom to hunder, men du var den lille mannen min...jeg glemmer aldri skriket ditt. Og ukene etterpå. Såret ditt var stort og dypt. Du hadde vondt. At du overlevde, lille gutt... du var så sterk.

Etterpå ble fiendtligheten din tydeligere. Sikkerhetssonen din vokste. Jeg vet du var redd.. og jeg fant ut av vi måtte bare leve i vår egen, trygge verden, vi to. Jeg håper du fant litt glede i det. Jeg fant i alle fall glede i deg.

Andre fant også glede i deg. De som kjente deg lenge nok til at du også ville kjenne dem, gjorde du stort inntrykk på. Du gjorde så mye rart. Du ville så gjerne... Snille gutten.

Det gjør vondt å skrive dette, det har tatt meg over 7 måneder å orke. Men jeg vil du skal vite at du betydde mye for meg de årene vi hadde sammen. Hva skulle jeg vel gjort uten deg?

Jeg er så glad jeg traff deg...

post-1908-1190526343_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...