Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


bonaqua

Recommended Posts

Rottweileren vår som er ett år om noen dager har lagt til seg en dårlig vane. Hun er et utrolig matvrak og tigger så snart det er mat i luften. <_< Halen går som en propell og hele kroppen rister, og å sitte rolig er bare å glemme. Det er kun når det gjelder mat at hun blir så til de grader oppspilt. Hun danser omtrent i ring, og hadde hun kunnet snakke så hadde hun sagt noe sånt som "Maaat, mat mat mat, skyndt deg, gi meg maaaat!" Vi kan bare glemme å ha henne i samme rom som oss når vi spiser, for da begynner hun å mase så snart vi har lagt fra oss bestikket, hun logrer og masepiper. Dette gjør hun for såvidt også når hun ligger på et annet rom, for hun vet akkurat når vi er ferdigspiste. Når vi spiser er hun flink og holder fred, så lenge ingen gir henne øyekontakt da. :shocked:

Er det noen som har noen gode tips om hva vi bør gjøre for å få en slutt på dette?

Det vi har gjort en tid nå er å vente til hunden har roet seg helt ned før hun får mat. (Dette tar laaaang tid og krever mye tålmodighet fra vår side.) Og så har vi lært henne kommandoen "slutt å tigge".

Men hun er så utrolig sta, så det tar laaang tid å gjennomføre. Og når hun er så oppspilt er det vanskelig å nå frem til henne. Når vi har spist så er det nok at hun får øyekontakt med oss, så begynner tigginga og maset. Vi har også prøvd å gi henne mat på et helt annet tidspunkt, men hun tror at så snart vi spiser så er det hennes tur etterpå. Dette er nok en oppførsel som vi har bidratt til, men ikke vært helt klar over.

Håper noen kan komme med noen tips som kan gjøre matrutinene her i huset bedre, og mindre slitsomme.

Mvh. Cathrine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som tigger ved bordet, har nok erfart at det lønner seg, altså fått mat ved bordet en eller annen gang. Dumt, men sant. Kan ikke dere gi hunden mat før dere spiser, slik at dere vet at den ikke er skrubbsulten, så instruer den til å gå og legge seg, eller hva som måtte passe av instruks mens dere spiser og så kaste alle rester. En hund trenger da ikke å få menneskemat i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på ida, men legger til at den trenger ikke få matrester ved bordet, eller i forbindelse med deres måltid iallefall. Og det beste er vel om hundens måltid og deres ikke har noen sammenheng overhodet, matrestene smaker like godt i skåla når det er på tide med kveldsmat, om man absolutt vil gi hunden det. Få hunder fortsetter å tigge om det aldri gir uttelling, men noen er staere enn andre - så det kommer nok til å ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min løsning på dette har vært å fore hunden med godbiter hvis han holdt seg i ro på avstand i forhold til der vi spiser, på teppet sitt eller i stolen, samt å sørge for at dette var det ENESTE som lønte seg, all annen mat ble borte når han nærmet seg. Til å begynne med hadde jeg en veldig tett belønningsfrekvens, belønte bare han sto i ro et stykke unna. Nå legger han seg stort sett ned et eller annet sted av seg selv og sovner mens vi spiser uten en eneste godbit. Det hender han går frem til bordet og lukter, men han prøver aldri å stjele maten, og han gir seg fort og går og legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Flat, og hun er bare 4 mnd, men jaggu kan hun og tigge, hun har aldri fått mat mens vi spiser.

Hun er ganske rolig da, sitter bare pent atme deg og glaner på deg med dådyrøyne, det vi har gjort er å overse henne fullstendig. Bare late som hun ikke er der, også roser vi henne rolig når hun går unna å legger seg på teppe, eller i sengen sin.

Vet ikke om dere har prøvd det, men det funket her. :icon_redface: Håper det ordner seg for dere hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd!

Vi prøver så godt vi kan å få kontroll over dette problemet. Men som sikkert mange andre har opplevd, så blir mye ødelagt når andre folk gir bikkja mat uten å følge våre instrukser. "Jammen, det er jo bare meeeg!" sier dem, uten å tenke på at 5-10 andre sier det samme som dem. For å ta et eksempel så var vi på besøk her om dagen, og hunden fikk noe snacks ved stuebordet. Ingen spurte oss om det var greit. Og når vi sa ifra at det ikke var greit og forklarte hvorfor, så svarte dem "Jammen, det er jo bare meg, bare en bit til da?"

Det samme gjelder huseieren vi leier hos. Han kommer hit med lomma full av ostebiter (som han egentlig skal bruke for å kalle inn sin egen bikkje), og vår hund er på han med engang, for hun vet hun får smake. Dette skjer hele tiden, og vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt ifra til ham. (Han ser jo også at vi rynker panna vår hver gang han drar frem en ostebit.)

Skjønner ikke hvorfor dette er så vanskelig å respektere. :) Jeg ville aldri gitt andres hund noe som helst uten å ha spurt eier først. Men så er jeg av den typen som også spør om det er greit at jeg klapper hunden dems. :rolleyes:

Vår hund tror iallefall at alle mennesker er vandrende godbit-maskiner, koste hva det koste vil. <_<

Mvh. Cath.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil ikke lære bort hunden min å tigge, for når han tigger betyr det at han syns jeg har den beste forsterkeren. Jeg har valgt å lære ham kommandoen "gå og legg deg" istedenfor, og det passer fint i situasjoner hvor det ikke passer at han maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he for mitt vedkommende elsker jeg slike hunder som tigger som besatt. De er så lette å trene fordi de gjør omtrent hva som helst for en godbit. Selve tiggeatferden tror jeg er en klassisk betinget atferd og derfor ikke så avhengig av hva den har lært lønner seg for den. Man ser eksempler på hunder som tigger selv om de aldri har fått noe. Det er selve matlukten som trigger tiggeatferden. Men alternativet er lærbart så tren på å gi den godbiter ute i gangen mens dere spiser. Selve tiggeatferden får dere altså ikke bort men lære den heller å tigge et annet sted og/eller på en annen måte. Klikketrente hunder har jo en mengde atferder de har fått klikket inn med mat som belønning, så når min Pia f.eks går fri ved fot, så er også det intet annet enn en innlært variant av nettopp tiggeatferd. Tiggeatferder er rett og slett nødvendig for at læring skal kunne skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge bikkja faktisk får godis ved bordet, så er det også vanskelig og unngå at den tigger ved bordet ... Det jeg ikke forstår, og det høres kanskje slemt ut, er at man ikke klarer å la andre gi bikkja mat ved bordet .Det er igrunn å ikke vente til hunden HAR fått, men si klart fra når man setter seg , at hunden SKAL IKKE HA MAT VED BORDET !!! UANSETT!!

Jeg aksepterer ikke at noen gir min hund noe som helst uten å spørre meg først ,og jeg har aldri hatt problemet at folk bare gir henne heller. Det er da bare å gi klar beskjed ? Hører ikke folk så får de la være å spise sammen dere da ....

VÅr hund tigger selvsagt som bare det. Hun ligger atpåtil i sofaen mens vi spiser hun. Men henne kan du også legge en kylling rett foran nesa på og hun rører den ikke. Hun får beskjed om å legge seg, og gjør det. NOen tigger hardere enn andre ,go ingen tigger så mye som de som vet at det lønner seg.

Så første bd må være NULL belønning (som det jo blir ) ved bordet. Det må bare folk akseptere. Og så får dere nesten finne ut hva dere ønsker at hun skal gjøre, og trene på det .... Hadde jegf hatt en ekstrem maser hadde jeg lært den å legge seg et sted, og bedt den om det når je spiste.

¨år hun matrester eller lignende, så ikke gi de når dere har spist, men et helt annet tidspunkt, og et tidspunkt som hun overhodet ikke tenker på mat i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder her overser jeg bare eller lukker døra til kjøkken. Og hvis hunden kan komandoen gå å legg deg sier jeg det, så belønner jeg heller når hunden har ligget der en stund. Med tispa mi har jeg jaget henne ut hver gang vi spiser, så nå har hun lært at når vi spiser må hun holde seg i stua :D Dette har vi lært med å bare jage henne ut hele tida... kanskje litt tungvindt, men funker nå veldig bra for oss :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er problemet løst for vår del iallefall. Det jeg gjorde var å sitte i sofaen med godbiter klare. Hunden kom selvfølgelig med en gang og satte seg ned rett foran meg og logret kjempeoptimistisk. Jeg stirret morskt på henne og "knurra" litt til henne, og da la hun seg ned på gulvet. Nå stirret hun bare intenst på meg, men logringa hadde opphørt. Så viste jeg tenner til henne, snerra på en måte. Og da la hun ned hodet og så en annen vei. Akkurat i det øyeblikket ga jeg henne en godbit som belønning for ønsket adferd. Etter mye trening er hunden så og si blitt en annen. Men av og til vil hun prøve seg litt, men da holder det å se strengt på henne. Det er så mye enklere nå når vi spiser, hunden lager ikke noe oppstyr rundt måltidet sitt heller. Hun sitter rolig ved matskåla si og venter på "værsågod". Nå kan vi spise ifred og hunden har skjønt tegninga her i huset.

Det neste vi skal plukke av henne er snusing oppå stuebordet. Hver gang hun går forbi bordet så sveifer hun "tilfeldigvis" snuta over bordkanten for å sjekke om det ligger noe godt på bordet. Hun er ikke oppå bordet og stjeler, men du ser så tydelig at hun sjekker etter godsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ønsker jeg deg riktig lykke til, selvom slik "truing" ikke er noe jeg ville gjort. Instruer gjester nå, da! Det vil jo være kjempedårlig gjort hvis noen forer hunden ved bordet igjen. Èn gang er for mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt. Lær hunden din "legg deg" også lærer du den at den skal legge seg på den plassen di annviser. Da kan hunden ligge å tigge på andre enden av rommet. I starten må du nok reise deg for å gå å belønne hunden (den skal jo ha en gode av å holde seg på avstand) men problemet med at han tigger ved bordet er borte.

Å fjerne en tillært tigge atferd er faktisk meget vanskelig, så det er nok enklere å lære hunden dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...