Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


bonaqua

Recommended Posts

Rottweileren vår som er ett år om noen dager har lagt til seg en dårlig vane. Hun er et utrolig matvrak og tigger så snart det er mat i luften. <_< Halen går som en propell og hele kroppen rister, og å sitte rolig er bare å glemme. Det er kun når det gjelder mat at hun blir så til de grader oppspilt. Hun danser omtrent i ring, og hadde hun kunnet snakke så hadde hun sagt noe sånt som "Maaat, mat mat mat, skyndt deg, gi meg maaaat!" Vi kan bare glemme å ha henne i samme rom som oss når vi spiser, for da begynner hun å mase så snart vi har lagt fra oss bestikket, hun logrer og masepiper. Dette gjør hun for såvidt også når hun ligger på et annet rom, for hun vet akkurat når vi er ferdigspiste. Når vi spiser er hun flink og holder fred, så lenge ingen gir henne øyekontakt da. :shocked:

Er det noen som har noen gode tips om hva vi bør gjøre for å få en slutt på dette?

Det vi har gjort en tid nå er å vente til hunden har roet seg helt ned før hun får mat. (Dette tar laaaang tid og krever mye tålmodighet fra vår side.) Og så har vi lært henne kommandoen "slutt å tigge".

Men hun er så utrolig sta, så det tar laaang tid å gjennomføre. Og når hun er så oppspilt er det vanskelig å nå frem til henne. Når vi har spist så er det nok at hun får øyekontakt med oss, så begynner tigginga og maset. Vi har også prøvd å gi henne mat på et helt annet tidspunkt, men hun tror at så snart vi spiser så er det hennes tur etterpå. Dette er nok en oppførsel som vi har bidratt til, men ikke vært helt klar over.

Håper noen kan komme med noen tips som kan gjøre matrutinene her i huset bedre, og mindre slitsomme.

Mvh. Cathrine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som tigger ved bordet, har nok erfart at det lønner seg, altså fått mat ved bordet en eller annen gang. Dumt, men sant. Kan ikke dere gi hunden mat før dere spiser, slik at dere vet at den ikke er skrubbsulten, så instruer den til å gå og legge seg, eller hva som måtte passe av instruks mens dere spiser og så kaste alle rester. En hund trenger da ikke å få menneskemat i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på ida, men legger til at den trenger ikke få matrester ved bordet, eller i forbindelse med deres måltid iallefall. Og det beste er vel om hundens måltid og deres ikke har noen sammenheng overhodet, matrestene smaker like godt i skåla når det er på tide med kveldsmat, om man absolutt vil gi hunden det. Få hunder fortsetter å tigge om det aldri gir uttelling, men noen er staere enn andre - så det kommer nok til å ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min løsning på dette har vært å fore hunden med godbiter hvis han holdt seg i ro på avstand i forhold til der vi spiser, på teppet sitt eller i stolen, samt å sørge for at dette var det ENESTE som lønte seg, all annen mat ble borte når han nærmet seg. Til å begynne med hadde jeg en veldig tett belønningsfrekvens, belønte bare han sto i ro et stykke unna. Nå legger han seg stort sett ned et eller annet sted av seg selv og sovner mens vi spiser uten en eneste godbit. Det hender han går frem til bordet og lukter, men han prøver aldri å stjele maten, og han gir seg fort og går og legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Flat, og hun er bare 4 mnd, men jaggu kan hun og tigge, hun har aldri fått mat mens vi spiser.

Hun er ganske rolig da, sitter bare pent atme deg og glaner på deg med dådyrøyne, det vi har gjort er å overse henne fullstendig. Bare late som hun ikke er der, også roser vi henne rolig når hun går unna å legger seg på teppe, eller i sengen sin.

Vet ikke om dere har prøvd det, men det funket her. :icon_redface: Håper det ordner seg for dere hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd!

Vi prøver så godt vi kan å få kontroll over dette problemet. Men som sikkert mange andre har opplevd, så blir mye ødelagt når andre folk gir bikkja mat uten å følge våre instrukser. "Jammen, det er jo bare meeeg!" sier dem, uten å tenke på at 5-10 andre sier det samme som dem. For å ta et eksempel så var vi på besøk her om dagen, og hunden fikk noe snacks ved stuebordet. Ingen spurte oss om det var greit. Og når vi sa ifra at det ikke var greit og forklarte hvorfor, så svarte dem "Jammen, det er jo bare meg, bare en bit til da?"

Det samme gjelder huseieren vi leier hos. Han kommer hit med lomma full av ostebiter (som han egentlig skal bruke for å kalle inn sin egen bikkje), og vår hund er på han med engang, for hun vet hun får smake. Dette skjer hele tiden, og vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt ifra til ham. (Han ser jo også at vi rynker panna vår hver gang han drar frem en ostebit.)

Skjønner ikke hvorfor dette er så vanskelig å respektere. :) Jeg ville aldri gitt andres hund noe som helst uten å ha spurt eier først. Men så er jeg av den typen som også spør om det er greit at jeg klapper hunden dems. :rolleyes:

Vår hund tror iallefall at alle mennesker er vandrende godbit-maskiner, koste hva det koste vil. <_<

Mvh. Cath.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil ikke lære bort hunden min å tigge, for når han tigger betyr det at han syns jeg har den beste forsterkeren. Jeg har valgt å lære ham kommandoen "gå og legg deg" istedenfor, og det passer fint i situasjoner hvor det ikke passer at han maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he for mitt vedkommende elsker jeg slike hunder som tigger som besatt. De er så lette å trene fordi de gjør omtrent hva som helst for en godbit. Selve tiggeatferden tror jeg er en klassisk betinget atferd og derfor ikke så avhengig av hva den har lært lønner seg for den. Man ser eksempler på hunder som tigger selv om de aldri har fått noe. Det er selve matlukten som trigger tiggeatferden. Men alternativet er lærbart så tren på å gi den godbiter ute i gangen mens dere spiser. Selve tiggeatferden får dere altså ikke bort men lære den heller å tigge et annet sted og/eller på en annen måte. Klikketrente hunder har jo en mengde atferder de har fått klikket inn med mat som belønning, så når min Pia f.eks går fri ved fot, så er også det intet annet enn en innlært variant av nettopp tiggeatferd. Tiggeatferder er rett og slett nødvendig for at læring skal kunne skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge bikkja faktisk får godis ved bordet, så er det også vanskelig og unngå at den tigger ved bordet ... Det jeg ikke forstår, og det høres kanskje slemt ut, er at man ikke klarer å la andre gi bikkja mat ved bordet .Det er igrunn å ikke vente til hunden HAR fått, men si klart fra når man setter seg , at hunden SKAL IKKE HA MAT VED BORDET !!! UANSETT!!

Jeg aksepterer ikke at noen gir min hund noe som helst uten å spørre meg først ,og jeg har aldri hatt problemet at folk bare gir henne heller. Det er da bare å gi klar beskjed ? Hører ikke folk så får de la være å spise sammen dere da ....

VÅr hund tigger selvsagt som bare det. Hun ligger atpåtil i sofaen mens vi spiser hun. Men henne kan du også legge en kylling rett foran nesa på og hun rører den ikke. Hun får beskjed om å legge seg, og gjør det. NOen tigger hardere enn andre ,go ingen tigger så mye som de som vet at det lønner seg.

Så første bd må være NULL belønning (som det jo blir ) ved bordet. Det må bare folk akseptere. Og så får dere nesten finne ut hva dere ønsker at hun skal gjøre, og trene på det .... Hadde jegf hatt en ekstrem maser hadde jeg lært den å legge seg et sted, og bedt den om det når je spiste.

¨år hun matrester eller lignende, så ikke gi de når dere har spist, men et helt annet tidspunkt, og et tidspunkt som hun overhodet ikke tenker på mat i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder her overser jeg bare eller lukker døra til kjøkken. Og hvis hunden kan komandoen gå å legg deg sier jeg det, så belønner jeg heller når hunden har ligget der en stund. Med tispa mi har jeg jaget henne ut hver gang vi spiser, så nå har hun lært at når vi spiser må hun holde seg i stua :D Dette har vi lært med å bare jage henne ut hele tida... kanskje litt tungvindt, men funker nå veldig bra for oss :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er problemet løst for vår del iallefall. Det jeg gjorde var å sitte i sofaen med godbiter klare. Hunden kom selvfølgelig med en gang og satte seg ned rett foran meg og logret kjempeoptimistisk. Jeg stirret morskt på henne og "knurra" litt til henne, og da la hun seg ned på gulvet. Nå stirret hun bare intenst på meg, men logringa hadde opphørt. Så viste jeg tenner til henne, snerra på en måte. Og da la hun ned hodet og så en annen vei. Akkurat i det øyeblikket ga jeg henne en godbit som belønning for ønsket adferd. Etter mye trening er hunden så og si blitt en annen. Men av og til vil hun prøve seg litt, men da holder det å se strengt på henne. Det er så mye enklere nå når vi spiser, hunden lager ikke noe oppstyr rundt måltidet sitt heller. Hun sitter rolig ved matskåla si og venter på "værsågod". Nå kan vi spise ifred og hunden har skjønt tegninga her i huset.

Det neste vi skal plukke av henne er snusing oppå stuebordet. Hver gang hun går forbi bordet så sveifer hun "tilfeldigvis" snuta over bordkanten for å sjekke om det ligger noe godt på bordet. Hun er ikke oppå bordet og stjeler, men du ser så tydelig at hun sjekker etter godsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ønsker jeg deg riktig lykke til, selvom slik "truing" ikke er noe jeg ville gjort. Instruer gjester nå, da! Det vil jo være kjempedårlig gjort hvis noen forer hunden ved bordet igjen. Èn gang er for mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt. Lær hunden din "legg deg" også lærer du den at den skal legge seg på den plassen di annviser. Da kan hunden ligge å tigge på andre enden av rommet. I starten må du nok reise deg for å gå å belønne hunden (den skal jo ha en gode av å holde seg på avstand) men problemet med at han tigger ved bordet er borte.

Å fjerne en tillært tigge atferd er faktisk meget vanskelig, så det er nok enklere å lære hunden dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...