Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


bonaqua

Recommended Posts

Skrevet

Rottweileren vår som er ett år om noen dager har lagt til seg en dårlig vane. Hun er et utrolig matvrak og tigger så snart det er mat i luften. <_< Halen går som en propell og hele kroppen rister, og å sitte rolig er bare å glemme. Det er kun når det gjelder mat at hun blir så til de grader oppspilt. Hun danser omtrent i ring, og hadde hun kunnet snakke så hadde hun sagt noe sånt som "Maaat, mat mat mat, skyndt deg, gi meg maaaat!" Vi kan bare glemme å ha henne i samme rom som oss når vi spiser, for da begynner hun å mase så snart vi har lagt fra oss bestikket, hun logrer og masepiper. Dette gjør hun for såvidt også når hun ligger på et annet rom, for hun vet akkurat når vi er ferdigspiste. Når vi spiser er hun flink og holder fred, så lenge ingen gir henne øyekontakt da. :shocked:

Er det noen som har noen gode tips om hva vi bør gjøre for å få en slutt på dette?

Det vi har gjort en tid nå er å vente til hunden har roet seg helt ned før hun får mat. (Dette tar laaaang tid og krever mye tålmodighet fra vår side.) Og så har vi lært henne kommandoen "slutt å tigge".

Men hun er så utrolig sta, så det tar laaang tid å gjennomføre. Og når hun er så oppspilt er det vanskelig å nå frem til henne. Når vi har spist så er det nok at hun får øyekontakt med oss, så begynner tigginga og maset. Vi har også prøvd å gi henne mat på et helt annet tidspunkt, men hun tror at så snart vi spiser så er det hennes tur etterpå. Dette er nok en oppførsel som vi har bidratt til, men ikke vært helt klar over.

Håper noen kan komme med noen tips som kan gjøre matrutinene her i huset bedre, og mindre slitsomme.

Mvh. Cathrine

Skrevet

En hund som tigger ved bordet, har nok erfart at det lønner seg, altså fått mat ved bordet en eller annen gang. Dumt, men sant. Kan ikke dere gi hunden mat før dere spiser, slik at dere vet at den ikke er skrubbsulten, så instruer den til å gå og legge seg, eller hva som måtte passe av instruks mens dere spiser og så kaste alle rester. En hund trenger da ikke å få menneskemat i det hele tatt.

Skrevet

Slenger meg på ida, men legger til at den trenger ikke få matrester ved bordet, eller i forbindelse med deres måltid iallefall. Og det beste er vel om hundens måltid og deres ikke har noen sammenheng overhodet, matrestene smaker like godt i skåla når det er på tide med kveldsmat, om man absolutt vil gi hunden det. Få hunder fortsetter å tigge om det aldri gir uttelling, men noen er staere enn andre - så det kommer nok til å ta tid.

Skrevet

Min løsning på dette har vært å fore hunden med godbiter hvis han holdt seg i ro på avstand i forhold til der vi spiser, på teppet sitt eller i stolen, samt å sørge for at dette var det ENESTE som lønte seg, all annen mat ble borte når han nærmet seg. Til å begynne med hadde jeg en veldig tett belønningsfrekvens, belønte bare han sto i ro et stykke unna. Nå legger han seg stort sett ned et eller annet sted av seg selv og sovner mens vi spiser uten en eneste godbit. Det hender han går frem til bordet og lukter, men han prøver aldri å stjele maten, og han gir seg fort og går og legger seg.

Skrevet
putt den i bur, eller et annet rom når dere spiser

Som det har vært sagt tusen ganger før; det er ingen læring i å ligge i bur, men lettvint kan det jo være. :P

Skrevet

Jeg har en Flat, og hun er bare 4 mnd, men jaggu kan hun og tigge, hun har aldri fått mat mens vi spiser.

Hun er ganske rolig da, sitter bare pent atme deg og glaner på deg med dådyrøyne, det vi har gjort er å overse henne fullstendig. Bare late som hun ikke er der, også roser vi henne rolig når hun går unna å legger seg på teppe, eller i sengen sin.

Vet ikke om dere har prøvd det, men det funket her. :icon_redface: Håper det ordner seg for dere hvertfall.

Skrevet

Takk for gode råd!

Vi prøver så godt vi kan å få kontroll over dette problemet. Men som sikkert mange andre har opplevd, så blir mye ødelagt når andre folk gir bikkja mat uten å følge våre instrukser. "Jammen, det er jo bare meeeg!" sier dem, uten å tenke på at 5-10 andre sier det samme som dem. For å ta et eksempel så var vi på besøk her om dagen, og hunden fikk noe snacks ved stuebordet. Ingen spurte oss om det var greit. Og når vi sa ifra at det ikke var greit og forklarte hvorfor, så svarte dem "Jammen, det er jo bare meg, bare en bit til da?"

Det samme gjelder huseieren vi leier hos. Han kommer hit med lomma full av ostebiter (som han egentlig skal bruke for å kalle inn sin egen bikkje), og vår hund er på han med engang, for hun vet hun får smake. Dette skjer hele tiden, og vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt ifra til ham. (Han ser jo også at vi rynker panna vår hver gang han drar frem en ostebit.)

Skjønner ikke hvorfor dette er så vanskelig å respektere. :) Jeg ville aldri gitt andres hund noe som helst uten å ha spurt eier først. Men så er jeg av den typen som også spør om det er greit at jeg klapper hunden dems. :rolleyes:

Vår hund tror iallefall at alle mennesker er vandrende godbit-maskiner, koste hva det koste vil. <_<

Mvh. Cath.

  • 1 month later...
Skrevet

Hunden din er nok vant men å få ting far bordet, og tror at det lønner seg å stå der og tigge! Det beste du kan gjøre er og overse han, ikke se på han når du spiser, og for all del ikke gi han noe !

Skrevet

Jeg vil ikke lære bort hunden min å tigge, for når han tigger betyr det at han syns jeg har den beste forsterkeren. Jeg har valgt å lære ham kommandoen "gå og legg deg" istedenfor, og det passer fint i situasjoner hvor det ikke passer at han maser.

Skrevet

he he for mitt vedkommende elsker jeg slike hunder som tigger som besatt. De er så lette å trene fordi de gjør omtrent hva som helst for en godbit. Selve tiggeatferden tror jeg er en klassisk betinget atferd og derfor ikke så avhengig av hva den har lært lønner seg for den. Man ser eksempler på hunder som tigger selv om de aldri har fått noe. Det er selve matlukten som trigger tiggeatferden. Men alternativet er lærbart så tren på å gi den godbiter ute i gangen mens dere spiser. Selve tiggeatferden får dere altså ikke bort men lære den heller å tigge et annet sted og/eller på en annen måte. Klikketrente hunder har jo en mengde atferder de har fått klikket inn med mat som belønning, så når min Pia f.eks går fri ved fot, så er også det intet annet enn en innlært variant av nettopp tiggeatferd. Tiggeatferder er rett og slett nødvendig for at læring skal kunne skje.

Skrevet

Så lenge bikkja faktisk får godis ved bordet, så er det også vanskelig og unngå at den tigger ved bordet ... Det jeg ikke forstår, og det høres kanskje slemt ut, er at man ikke klarer å la andre gi bikkja mat ved bordet .Det er igrunn å ikke vente til hunden HAR fått, men si klart fra når man setter seg , at hunden SKAL IKKE HA MAT VED BORDET !!! UANSETT!!

Jeg aksepterer ikke at noen gir min hund noe som helst uten å spørre meg først ,og jeg har aldri hatt problemet at folk bare gir henne heller. Det er da bare å gi klar beskjed ? Hører ikke folk så får de la være å spise sammen dere da ....

VÅr hund tigger selvsagt som bare det. Hun ligger atpåtil i sofaen mens vi spiser hun. Men henne kan du også legge en kylling rett foran nesa på og hun rører den ikke. Hun får beskjed om å legge seg, og gjør det. NOen tigger hardere enn andre ,go ingen tigger så mye som de som vet at det lønner seg.

Så første bd må være NULL belønning (som det jo blir ) ved bordet. Det må bare folk akseptere. Og så får dere nesten finne ut hva dere ønsker at hun skal gjøre, og trene på det .... Hadde jegf hatt en ekstrem maser hadde jeg lært den å legge seg et sted, og bedt den om det når je spiste.

¨år hun matrester eller lignende, så ikke gi de når dere har spist, men et helt annet tidspunkt, og et tidspunkt som hun overhodet ikke tenker på mat i det hele tatt.

Skrevet

Med hunder her overser jeg bare eller lukker døra til kjøkken. Og hvis hunden kan komandoen gå å legg deg sier jeg det, så belønner jeg heller når hunden har ligget der en stund. Med tispa mi har jeg jaget henne ut hver gang vi spiser, så nå har hun lært at når vi spiser må hun holde seg i stua :D Dette har vi lært med å bare jage henne ut hele tida... kanskje litt tungvindt, men funker nå veldig bra for oss :kiss:

Skrevet

Nå er problemet løst for vår del iallefall. Det jeg gjorde var å sitte i sofaen med godbiter klare. Hunden kom selvfølgelig med en gang og satte seg ned rett foran meg og logret kjempeoptimistisk. Jeg stirret morskt på henne og "knurra" litt til henne, og da la hun seg ned på gulvet. Nå stirret hun bare intenst på meg, men logringa hadde opphørt. Så viste jeg tenner til henne, snerra på en måte. Og da la hun ned hodet og så en annen vei. Akkurat i det øyeblikket ga jeg henne en godbit som belønning for ønsket adferd. Etter mye trening er hunden så og si blitt en annen. Men av og til vil hun prøve seg litt, men da holder det å se strengt på henne. Det er så mye enklere nå når vi spiser, hunden lager ikke noe oppstyr rundt måltidet sitt heller. Hun sitter rolig ved matskåla si og venter på "værsågod". Nå kan vi spise ifred og hunden har skjønt tegninga her i huset.

Det neste vi skal plukke av henne er snusing oppå stuebordet. Hver gang hun går forbi bordet så sveifer hun "tilfeldigvis" snuta over bordkanten for å sjekke om det ligger noe godt på bordet. Hun er ikke oppå bordet og stjeler, men du ser så tydelig at hun sjekker etter godsaker.

Skrevet

Da ønsker jeg deg riktig lykke til, selvom slik "truing" ikke er noe jeg ville gjort. Instruer gjester nå, da! Det vil jo være kjempedårlig gjort hvis noen forer hunden ved bordet igjen. Èn gang er for mye!

Skrevet

Veldig enkelt. Lær hunden din "legg deg" også lærer du den at den skal legge seg på den plassen di annviser. Da kan hunden ligge å tigge på andre enden av rommet. I starten må du nok reise deg for å gå å belønne hunden (den skal jo ha en gode av å holde seg på avstand) men problemet med at han tigger ved bordet er borte.

Å fjerne en tillært tigge atferd er faktisk meget vanskelig, så det er nok enklere å lære hunden dette.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...