Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


bonaqua

Recommended Posts

Skrevet

Rottweileren vår som er ett år om noen dager har lagt til seg en dårlig vane. Hun er et utrolig matvrak og tigger så snart det er mat i luften. <_< Halen går som en propell og hele kroppen rister, og å sitte rolig er bare å glemme. Det er kun når det gjelder mat at hun blir så til de grader oppspilt. Hun danser omtrent i ring, og hadde hun kunnet snakke så hadde hun sagt noe sånt som "Maaat, mat mat mat, skyndt deg, gi meg maaaat!" Vi kan bare glemme å ha henne i samme rom som oss når vi spiser, for da begynner hun å mase så snart vi har lagt fra oss bestikket, hun logrer og masepiper. Dette gjør hun for såvidt også når hun ligger på et annet rom, for hun vet akkurat når vi er ferdigspiste. Når vi spiser er hun flink og holder fred, så lenge ingen gir henne øyekontakt da. :shocked:

Er det noen som har noen gode tips om hva vi bør gjøre for å få en slutt på dette?

Det vi har gjort en tid nå er å vente til hunden har roet seg helt ned før hun får mat. (Dette tar laaaang tid og krever mye tålmodighet fra vår side.) Og så har vi lært henne kommandoen "slutt å tigge".

Men hun er så utrolig sta, så det tar laaang tid å gjennomføre. Og når hun er så oppspilt er det vanskelig å nå frem til henne. Når vi har spist så er det nok at hun får øyekontakt med oss, så begynner tigginga og maset. Vi har også prøvd å gi henne mat på et helt annet tidspunkt, men hun tror at så snart vi spiser så er det hennes tur etterpå. Dette er nok en oppførsel som vi har bidratt til, men ikke vært helt klar over.

Håper noen kan komme med noen tips som kan gjøre matrutinene her i huset bedre, og mindre slitsomme.

Mvh. Cathrine

Skrevet

En hund som tigger ved bordet, har nok erfart at det lønner seg, altså fått mat ved bordet en eller annen gang. Dumt, men sant. Kan ikke dere gi hunden mat før dere spiser, slik at dere vet at den ikke er skrubbsulten, så instruer den til å gå og legge seg, eller hva som måtte passe av instruks mens dere spiser og så kaste alle rester. En hund trenger da ikke å få menneskemat i det hele tatt.

Skrevet

Slenger meg på ida, men legger til at den trenger ikke få matrester ved bordet, eller i forbindelse med deres måltid iallefall. Og det beste er vel om hundens måltid og deres ikke har noen sammenheng overhodet, matrestene smaker like godt i skåla når det er på tide med kveldsmat, om man absolutt vil gi hunden det. Få hunder fortsetter å tigge om det aldri gir uttelling, men noen er staere enn andre - så det kommer nok til å ta tid.

Skrevet

Min løsning på dette har vært å fore hunden med godbiter hvis han holdt seg i ro på avstand i forhold til der vi spiser, på teppet sitt eller i stolen, samt å sørge for at dette var det ENESTE som lønte seg, all annen mat ble borte når han nærmet seg. Til å begynne med hadde jeg en veldig tett belønningsfrekvens, belønte bare han sto i ro et stykke unna. Nå legger han seg stort sett ned et eller annet sted av seg selv og sovner mens vi spiser uten en eneste godbit. Det hender han går frem til bordet og lukter, men han prøver aldri å stjele maten, og han gir seg fort og går og legger seg.

Skrevet
putt den i bur, eller et annet rom når dere spiser

Som det har vært sagt tusen ganger før; det er ingen læring i å ligge i bur, men lettvint kan det jo være. :P

Skrevet

Jeg har en Flat, og hun er bare 4 mnd, men jaggu kan hun og tigge, hun har aldri fått mat mens vi spiser.

Hun er ganske rolig da, sitter bare pent atme deg og glaner på deg med dådyrøyne, det vi har gjort er å overse henne fullstendig. Bare late som hun ikke er der, også roser vi henne rolig når hun går unna å legger seg på teppe, eller i sengen sin.

Vet ikke om dere har prøvd det, men det funket her. :icon_redface: Håper det ordner seg for dere hvertfall.

Skrevet

Takk for gode råd!

Vi prøver så godt vi kan å få kontroll over dette problemet. Men som sikkert mange andre har opplevd, så blir mye ødelagt når andre folk gir bikkja mat uten å følge våre instrukser. "Jammen, det er jo bare meeeg!" sier dem, uten å tenke på at 5-10 andre sier det samme som dem. For å ta et eksempel så var vi på besøk her om dagen, og hunden fikk noe snacks ved stuebordet. Ingen spurte oss om det var greit. Og når vi sa ifra at det ikke var greit og forklarte hvorfor, så svarte dem "Jammen, det er jo bare meg, bare en bit til da?"

Det samme gjelder huseieren vi leier hos. Han kommer hit med lomma full av ostebiter (som han egentlig skal bruke for å kalle inn sin egen bikkje), og vår hund er på han med engang, for hun vet hun får smake. Dette skjer hele tiden, og vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt ifra til ham. (Han ser jo også at vi rynker panna vår hver gang han drar frem en ostebit.)

Skjønner ikke hvorfor dette er så vanskelig å respektere. :) Jeg ville aldri gitt andres hund noe som helst uten å ha spurt eier først. Men så er jeg av den typen som også spør om det er greit at jeg klapper hunden dems. :rolleyes:

Vår hund tror iallefall at alle mennesker er vandrende godbit-maskiner, koste hva det koste vil. <_<

Mvh. Cath.

  • 1 month later...
Skrevet

Hunden din er nok vant men å få ting far bordet, og tror at det lønner seg å stå der og tigge! Det beste du kan gjøre er og overse han, ikke se på han når du spiser, og for all del ikke gi han noe !

Skrevet

Jeg vil ikke lære bort hunden min å tigge, for når han tigger betyr det at han syns jeg har den beste forsterkeren. Jeg har valgt å lære ham kommandoen "gå og legg deg" istedenfor, og det passer fint i situasjoner hvor det ikke passer at han maser.

Skrevet

he he for mitt vedkommende elsker jeg slike hunder som tigger som besatt. De er så lette å trene fordi de gjør omtrent hva som helst for en godbit. Selve tiggeatferden tror jeg er en klassisk betinget atferd og derfor ikke så avhengig av hva den har lært lønner seg for den. Man ser eksempler på hunder som tigger selv om de aldri har fått noe. Det er selve matlukten som trigger tiggeatferden. Men alternativet er lærbart så tren på å gi den godbiter ute i gangen mens dere spiser. Selve tiggeatferden får dere altså ikke bort men lære den heller å tigge et annet sted og/eller på en annen måte. Klikketrente hunder har jo en mengde atferder de har fått klikket inn med mat som belønning, så når min Pia f.eks går fri ved fot, så er også det intet annet enn en innlært variant av nettopp tiggeatferd. Tiggeatferder er rett og slett nødvendig for at læring skal kunne skje.

Skrevet

Så lenge bikkja faktisk får godis ved bordet, så er det også vanskelig og unngå at den tigger ved bordet ... Det jeg ikke forstår, og det høres kanskje slemt ut, er at man ikke klarer å la andre gi bikkja mat ved bordet .Det er igrunn å ikke vente til hunden HAR fått, men si klart fra når man setter seg , at hunden SKAL IKKE HA MAT VED BORDET !!! UANSETT!!

Jeg aksepterer ikke at noen gir min hund noe som helst uten å spørre meg først ,og jeg har aldri hatt problemet at folk bare gir henne heller. Det er da bare å gi klar beskjed ? Hører ikke folk så får de la være å spise sammen dere da ....

VÅr hund tigger selvsagt som bare det. Hun ligger atpåtil i sofaen mens vi spiser hun. Men henne kan du også legge en kylling rett foran nesa på og hun rører den ikke. Hun får beskjed om å legge seg, og gjør det. NOen tigger hardere enn andre ,go ingen tigger så mye som de som vet at det lønner seg.

Så første bd må være NULL belønning (som det jo blir ) ved bordet. Det må bare folk akseptere. Og så får dere nesten finne ut hva dere ønsker at hun skal gjøre, og trene på det .... Hadde jegf hatt en ekstrem maser hadde jeg lært den å legge seg et sted, og bedt den om det når je spiste.

¨år hun matrester eller lignende, så ikke gi de når dere har spist, men et helt annet tidspunkt, og et tidspunkt som hun overhodet ikke tenker på mat i det hele tatt.

Skrevet

Med hunder her overser jeg bare eller lukker døra til kjøkken. Og hvis hunden kan komandoen gå å legg deg sier jeg det, så belønner jeg heller når hunden har ligget der en stund. Med tispa mi har jeg jaget henne ut hver gang vi spiser, så nå har hun lært at når vi spiser må hun holde seg i stua :D Dette har vi lært med å bare jage henne ut hele tida... kanskje litt tungvindt, men funker nå veldig bra for oss :kiss:

Skrevet

Nå er problemet løst for vår del iallefall. Det jeg gjorde var å sitte i sofaen med godbiter klare. Hunden kom selvfølgelig med en gang og satte seg ned rett foran meg og logret kjempeoptimistisk. Jeg stirret morskt på henne og "knurra" litt til henne, og da la hun seg ned på gulvet. Nå stirret hun bare intenst på meg, men logringa hadde opphørt. Så viste jeg tenner til henne, snerra på en måte. Og da la hun ned hodet og så en annen vei. Akkurat i det øyeblikket ga jeg henne en godbit som belønning for ønsket adferd. Etter mye trening er hunden så og si blitt en annen. Men av og til vil hun prøve seg litt, men da holder det å se strengt på henne. Det er så mye enklere nå når vi spiser, hunden lager ikke noe oppstyr rundt måltidet sitt heller. Hun sitter rolig ved matskåla si og venter på "værsågod". Nå kan vi spise ifred og hunden har skjønt tegninga her i huset.

Det neste vi skal plukke av henne er snusing oppå stuebordet. Hver gang hun går forbi bordet så sveifer hun "tilfeldigvis" snuta over bordkanten for å sjekke om det ligger noe godt på bordet. Hun er ikke oppå bordet og stjeler, men du ser så tydelig at hun sjekker etter godsaker.

Skrevet

Da ønsker jeg deg riktig lykke til, selvom slik "truing" ikke er noe jeg ville gjort. Instruer gjester nå, da! Det vil jo være kjempedårlig gjort hvis noen forer hunden ved bordet igjen. Èn gang er for mye!

Skrevet

Veldig enkelt. Lær hunden din "legg deg" også lærer du den at den skal legge seg på den plassen di annviser. Da kan hunden ligge å tigge på andre enden av rommet. I starten må du nok reise deg for å gå å belønne hunden (den skal jo ha en gode av å holde seg på avstand) men problemet med at han tigger ved bordet er borte.

Å fjerne en tillært tigge atferd er faktisk meget vanskelig, så det er nok enklere å lære hunden dette.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...