Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig matforsvar


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike har aldri hatt noen form for matforsvar, han lar andre hunder ta fra han gnagebeinet sitt og jeg kan til og med ta ting ut av munnen hans hvis han har spist noe han ikke skal og prøver å få det ut av munnen hans, han gaper villig og syns det er helt greit. Han deler alt av leker og mat med andre hunder, og hvis jeg tar fra han en godbit, så er det greit. Ikke noe tull...

Men vi hadde kjøpt en sånn "kjøttknoke" i butikken og vi kokte dette, vi tok å skrellet av det meste av kjøttet og spiste det til middag, beinet kokte vi en stund etterpå og det var også endel kjøtt på dette. Mike var helt vill når han fikk dette og råvdyret kom frem i han. etter en stund så skulle vi på en tisserunde med han før jeg dro hjem, men han skulle absolutt ha med seg det beinet, jeg prøvde å ta det fra han og han knurret og ble sint. Har aldri hørt han knurre før, eller være sint, så jeg fikk litt sjokk. Hvordan skal jeg reagere og løse dette?? jeg fant en bedre godbit og byttet med han. Var kanskje ikke så lurt, men vi hadde dårlig tid og han måtte gå på do før jeg dro på jobb. Hva gjør man i sånne situasjoner? jeg fikk litt sjokk da han aldri har gjort dette før...

Skrevet

Han er blitt litt eldre nå, og kanskje han aldri har hatt en slik fantastisk godsak før - så du har aldri sett dette? Du sier jo at du aldri har sett ham så begeistret, så da går det jo andre veien også - at han er tilsvarende opptatt av å beholde det. Vær heller lykkelig over at du fikk til å bytte med ham, det er jo flott i seg selv.

Så kan du jo velge; om du vil trene på dette - eller om du i en periode lar være å gi ham SÅ gode bein at han blir helt "rovdyr", til du ser om dette bare var en tilfeldighet og ikke dukker opp i andre situasjoner over mindre gode matgreier.

Skrevet

Ok, nei har aldri sett han sånn før. Har gitt han kjøtt og andre godsaker før som han blir veldig begeistret for, men dette var visst veldig topp tydeligvis. Han prøvde å gjemme dette flere steder i huset også, men jeg tok det bort og gav det til han igjen, da det ikke er noe særlig å ha dette bak putene i sofaen.

Det var litt gøy å se at han ble så begeistret for dette benet da han er en kresen fyr. han har aldri fått sånn før, og det blir nok en stund til neste gang. Han gav meg et litt usikker blikk da han knurret til meg, var så rart egentlig... her om dagen prøvde han seg på søpleposen (moren min hadde glemt den utenfor huset) og han fikk tak i kyllingrester fra en middag, han reagerte ikke på at jeg stakk nesten hele hånda mi i munnen hans og tok ut dette. Mulig det var litt tilfeldig at han knurret til meg, men som sagt.. så ble jeg litt skeptisk da han ikke hadde gjort dette før.

Skrevet

Må si meg enig med Akela her. Tror nok bare Mike fikk det mest ultimate, deiligste, fantastiske benet ever! Og da kan det plutselig bli noen lyder.

Kjempe bra at du fikk byttet det bort- jeg ville nok trent litt på dette jeg, for å minske hans reaksjon slik at den ikke kan "smitte" over på andre ting. Altså, at han føler at han oppnår noe med det og dermed bruker det i andre situasjoner.

Skrevet

Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Skrevet
Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Eh.. ja.. det kan jeg faktisk kjenne igjen. Kommer endel skitne sokker i hendene mine spesielt når han kjeder seg og jeg leser til eksamen :( Men, jeg foretrekker det fremfor knurring ;)

Skrevet

Vi har trent mye på å bytte ting, gav han senest i helgen en fantastisk god knoke med masse kjøtt på, og vi drev byttehandel, dette syns han var veldig stas, og var ingen problemer nå. Fikk litt sjokk første gangen, da jeg aldri har hørt han knurre før eller forsvare noe som er han sitt...

han er veldig flink til å hente ting i kleskapet mitt for å drive byttehandel, dette har han gjort fra han var liten da han stjal klær fra skittenkurven. veldig artig å hente ting som ikke er lov-late som jeg skal ta det-så får jeg en enda bedre ting!! wohoo! ære være stjeling!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...