Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig matforsvar


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike har aldri hatt noen form for matforsvar, han lar andre hunder ta fra han gnagebeinet sitt og jeg kan til og med ta ting ut av munnen hans hvis han har spist noe han ikke skal og prøver å få det ut av munnen hans, han gaper villig og syns det er helt greit. Han deler alt av leker og mat med andre hunder, og hvis jeg tar fra han en godbit, så er det greit. Ikke noe tull...

Men vi hadde kjøpt en sånn "kjøttknoke" i butikken og vi kokte dette, vi tok å skrellet av det meste av kjøttet og spiste det til middag, beinet kokte vi en stund etterpå og det var også endel kjøtt på dette. Mike var helt vill når han fikk dette og råvdyret kom frem i han. etter en stund så skulle vi på en tisserunde med han før jeg dro hjem, men han skulle absolutt ha med seg det beinet, jeg prøvde å ta det fra han og han knurret og ble sint. Har aldri hørt han knurre før, eller være sint, så jeg fikk litt sjokk. Hvordan skal jeg reagere og løse dette?? jeg fant en bedre godbit og byttet med han. Var kanskje ikke så lurt, men vi hadde dårlig tid og han måtte gå på do før jeg dro på jobb. Hva gjør man i sånne situasjoner? jeg fikk litt sjokk da han aldri har gjort dette før...

Skrevet

Han er blitt litt eldre nå, og kanskje han aldri har hatt en slik fantastisk godsak før - så du har aldri sett dette? Du sier jo at du aldri har sett ham så begeistret, så da går det jo andre veien også - at han er tilsvarende opptatt av å beholde det. Vær heller lykkelig over at du fikk til å bytte med ham, det er jo flott i seg selv.

Så kan du jo velge; om du vil trene på dette - eller om du i en periode lar være å gi ham SÅ gode bein at han blir helt "rovdyr", til du ser om dette bare var en tilfeldighet og ikke dukker opp i andre situasjoner over mindre gode matgreier.

Skrevet

Ok, nei har aldri sett han sånn før. Har gitt han kjøtt og andre godsaker før som han blir veldig begeistret for, men dette var visst veldig topp tydeligvis. Han prøvde å gjemme dette flere steder i huset også, men jeg tok det bort og gav det til han igjen, da det ikke er noe særlig å ha dette bak putene i sofaen.

Det var litt gøy å se at han ble så begeistret for dette benet da han er en kresen fyr. han har aldri fått sånn før, og det blir nok en stund til neste gang. Han gav meg et litt usikker blikk da han knurret til meg, var så rart egentlig... her om dagen prøvde han seg på søpleposen (moren min hadde glemt den utenfor huset) og han fikk tak i kyllingrester fra en middag, han reagerte ikke på at jeg stakk nesten hele hånda mi i munnen hans og tok ut dette. Mulig det var litt tilfeldig at han knurret til meg, men som sagt.. så ble jeg litt skeptisk da han ikke hadde gjort dette før.

Skrevet

Må si meg enig med Akela her. Tror nok bare Mike fikk det mest ultimate, deiligste, fantastiske benet ever! Og da kan det plutselig bli noen lyder.

Kjempe bra at du fikk byttet det bort- jeg ville nok trent litt på dette jeg, for å minske hans reaksjon slik at den ikke kan "smitte" over på andre ting. Altså, at han føler at han oppnår noe med det og dermed bruker det i andre situasjoner.

Skrevet

Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Skrevet
Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Eh.. ja.. det kan jeg faktisk kjenne igjen. Kommer endel skitne sokker i hendene mine spesielt når han kjeder seg og jeg leser til eksamen :( Men, jeg foretrekker det fremfor knurring ;)

Skrevet

Vi har trent mye på å bytte ting, gav han senest i helgen en fantastisk god knoke med masse kjøtt på, og vi drev byttehandel, dette syns han var veldig stas, og var ingen problemer nå. Fikk litt sjokk første gangen, da jeg aldri har hørt han knurre før eller forsvare noe som er han sitt...

han er veldig flink til å hente ting i kleskapet mitt for å drive byttehandel, dette har han gjort fra han var liten da han stjal klær fra skittenkurven. veldig artig å hente ting som ikke er lov-late som jeg skal ta det-så får jeg en enda bedre ting!! wohoo! ære være stjeling!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...