Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig matforsvar


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike har aldri hatt noen form for matforsvar, han lar andre hunder ta fra han gnagebeinet sitt og jeg kan til og med ta ting ut av munnen hans hvis han har spist noe han ikke skal og prøver å få det ut av munnen hans, han gaper villig og syns det er helt greit. Han deler alt av leker og mat med andre hunder, og hvis jeg tar fra han en godbit, så er det greit. Ikke noe tull...

Men vi hadde kjøpt en sånn "kjøttknoke" i butikken og vi kokte dette, vi tok å skrellet av det meste av kjøttet og spiste det til middag, beinet kokte vi en stund etterpå og det var også endel kjøtt på dette. Mike var helt vill når han fikk dette og råvdyret kom frem i han. etter en stund så skulle vi på en tisserunde med han før jeg dro hjem, men han skulle absolutt ha med seg det beinet, jeg prøvde å ta det fra han og han knurret og ble sint. Har aldri hørt han knurre før, eller være sint, så jeg fikk litt sjokk. Hvordan skal jeg reagere og løse dette?? jeg fant en bedre godbit og byttet med han. Var kanskje ikke så lurt, men vi hadde dårlig tid og han måtte gå på do før jeg dro på jobb. Hva gjør man i sånne situasjoner? jeg fikk litt sjokk da han aldri har gjort dette før...

Skrevet

Han er blitt litt eldre nå, og kanskje han aldri har hatt en slik fantastisk godsak før - så du har aldri sett dette? Du sier jo at du aldri har sett ham så begeistret, så da går det jo andre veien også - at han er tilsvarende opptatt av å beholde det. Vær heller lykkelig over at du fikk til å bytte med ham, det er jo flott i seg selv.

Så kan du jo velge; om du vil trene på dette - eller om du i en periode lar være å gi ham SÅ gode bein at han blir helt "rovdyr", til du ser om dette bare var en tilfeldighet og ikke dukker opp i andre situasjoner over mindre gode matgreier.

Skrevet

Ok, nei har aldri sett han sånn før. Har gitt han kjøtt og andre godsaker før som han blir veldig begeistret for, men dette var visst veldig topp tydeligvis. Han prøvde å gjemme dette flere steder i huset også, men jeg tok det bort og gav det til han igjen, da det ikke er noe særlig å ha dette bak putene i sofaen.

Det var litt gøy å se at han ble så begeistret for dette benet da han er en kresen fyr. han har aldri fått sånn før, og det blir nok en stund til neste gang. Han gav meg et litt usikker blikk da han knurret til meg, var så rart egentlig... her om dagen prøvde han seg på søpleposen (moren min hadde glemt den utenfor huset) og han fikk tak i kyllingrester fra en middag, han reagerte ikke på at jeg stakk nesten hele hånda mi i munnen hans og tok ut dette. Mulig det var litt tilfeldig at han knurret til meg, men som sagt.. så ble jeg litt skeptisk da han ikke hadde gjort dette før.

Skrevet

Må si meg enig med Akela her. Tror nok bare Mike fikk det mest ultimate, deiligste, fantastiske benet ever! Og da kan det plutselig bli noen lyder.

Kjempe bra at du fikk byttet det bort- jeg ville nok trent litt på dette jeg, for å minske hans reaksjon slik at den ikke kan "smitte" over på andre ting. Altså, at han føler at han oppnår noe med det og dermed bruker det i andre situasjoner.

Skrevet

Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Skrevet
Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Eh.. ja.. det kan jeg faktisk kjenne igjen. Kommer endel skitne sokker i hendene mine spesielt når han kjeder seg og jeg leser til eksamen :( Men, jeg foretrekker det fremfor knurring ;)

Skrevet

Vi har trent mye på å bytte ting, gav han senest i helgen en fantastisk god knoke med masse kjøtt på, og vi drev byttehandel, dette syns han var veldig stas, og var ingen problemer nå. Fikk litt sjokk første gangen, da jeg aldri har hørt han knurre før eller forsvare noe som er han sitt...

han er veldig flink til å hente ting i kleskapet mitt for å drive byttehandel, dette har han gjort fra han var liten da han stjal klær fra skittenkurven. veldig artig å hente ting som ikke er lov-late som jeg skal ta det-så får jeg en enda bedre ting!! wohoo! ære være stjeling!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...