Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag da jeg tok Amigo, Aika og Sonny ut for å gå tur så kollapset Sonny etter bare noen meter. Hun mistet balansen og falt sammen mens urin og avføring kom i strie strømmer. Jeg skjønte med èn gang at nå var det endestasjonen for vårt lange og intense kjærlighetsforhold... hun er en gammel dame på nesten 12 år og hun har skrantet i det siste. Jeg har tenkt og tenkt på at dagen for å si farvel skulle komme, men likevel kom den dagen så altfor brått på ;)

"Alle" har hørt om Amigo, men få har hørt om Sonny. La meg fortelle litt om henne - hun var min øyensten og trofaste venn i tykt og tynt i nesten 12 år.

Hun ble født 02.12.1995 og kom til oss en iskald februardag i 1996. Da vi var og skulle se på valpene så kom hun direkte bort til meg og la sin elsk på meg. Det var ingen tvil - Sonny valgte oss og ikke omvendt.

34572_s.jpg

Hun sjarmerte seg fort inn i alles hjerter og hun ble ungenes yndling.

34574.jpg

Tidlig startet karrieren hennes som ettersøkshund - hun ble dobbelgodkjent for både meg og samboeren høsten 1997 og tilsammen har vi gått et par hundre skarpe ettersøk etter vilt som er skadd i trafikken eller skadd under jakta. Siste skarpe oppdraget hun hadde var i fjor sommer - siden har jo Amigo overtatt den jobben.

34575.jpg

Hun var en utrolig dyktig sporhund samtidig som hun var en fantastisk familiehund. Når det var søk på gang så var det akkurat som om vi skrudde på en bryter - hun skiftet modus totalt og ble helt fokusert på jobben. Det var nok for meg å få en telefon en sen kveldstime så begynte hun å pipe og styre for da visste hun instinktivt at det var noe moro på gang ;) .

Sonny var min skygge bokstavelig talt. Hun fulgte etter meg hvor hen jeg gikk - om det så var på toalettet eller ned i kjelleren. Stoppet jeg opp og snudde meg så frøs hun til is og så heeelt uskyldig ut. Jeg pleide å kalle henne "snikende ullteppe".

Da hun var 6 år gammel og midt i sin beste alder, så ble hun akutt syk. Jeg trodde det var diabetes på gang siden hun i løpet av noen korte uker begynte å drikke og tisse enorme mengder. Ja, hun klarte ikke å holde på vannet så det fløt i stua. Vi for til veterinæren i romjula og det viste seg etterhvert å være en kjempestor tumor som hang fast i blæreveggen. Den målte 15 cm i diameter og veterinærene hadde ikke vært borti lignende før. Svulsten ble fjernet og biopsi tatt og spent gikk jeg og venta på svaret. For var dette en aggressiv kreftsvulst så ville hun sannsynligvis ikke leve mer enn noen få måneder. Heldigvis viste biopsien at dette var en langsomtvoksende tumor. Siden den satt fast i blæreveggen fikk de ikke fjernet alt men vi har hatt kontroll på den i ettertid uten at det har vært tegn til spredning.

Før nå sannsynligvis - for buken har økt i omfang og hun har tisset mye mer nå i den seinere tid. Men avgjørelsen vår har vært at det ikke skulle opereres på en så gammel dame som henne, men heller la henne leve så lenge hun kunne uten smerter og ubehag.

Og Sonny har virkelig vært en sprek dame på tross av grå stær og stive ledd de siste årene. Alltid godt humør og god appetitt og ingen smerter. Halen har vel vært den kroppsdelen som har jobbet mest i disse årene - hun logret som en gal!

Like til det siste logret hun. Da hun lå strekk ut på teppet ute på gårdsplassen og ikke klarte å bevege seg - så logret hun til meg.

Mitt hjerte blør i dag for Sonny. Jeg har aldri og kommer aldri til å få en slik hund igjen. Hun var et unikum og min sjelesørger.

Heldigvis fant jeg en veterinær som kunne komme hjem til oss. Det var noen fryktelig lange timer å vente men vi brukte tiden sammen på teppet og pratet om alt vi har vært gjennom. Jeg gråt og Sonny trøstet meg som vanlig.

34576.jpg

Jeg er trett og sliten. Tatt i dag 4 timer før hun døde.

34577.jpg

Sov godt vennen min. Jeg elsker deg!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...