Hva Gjør du når noen hiver seg over hunden din?

[29a]

Okay, jeg har vært mer eller mindre aktiv med hund i 20 år nå, og har ikke sett "mer enn en hånd som har blitt angrepet" totalt, samme hvilken rase vi snakker om, faktisk. Jeg har - heldigvis, ser det ut til - ikke rare erfaringen med chi, så hvis DET er noe du ser jevnlig fra chi, så er ikke akkurat det et pluss for rasen!

Jeg har forøvrig blitt bitt av en illsint papillon/shihtzu-mix, og det var faktisk ingen big deal i det hele tatt for mitt vedkommende - leit at bikkja ble så forbanna, men jeg gikk fullstendig uskadd fra hendelsen.. Det var verre å bli angrepet av ei katte, egentlig..

jeg skal absolutt ikke legge skjul på at i de siste 3-4 årene har chi blitt skamavlet på av en hel haug med valpefabrikker i øst-europa og en god del "hobby-avlere" her hjemme og i andre alnd, av den enkle grunn at de ville tjene seg 25-30000 raske kr pr valp fordi de visste at alle småjentene ville ha dem til bursdagen sin sammen med en fin liten veske. Hunder som blir avlet på samme hva sykdommer og gemytt de har og uten tanke for hvor de ender opp, har en lei tendens for aggressivitet ja er ikke noe å "reklamere med" når det gjelder rasen, men faktum er at slik er det! Heldigvis har denne avlen (og smuglingen av disse dyrene) sunket betydelig, og man håper at de fleste av disse ikke vil bli brukt i avl av hobby-avlere lenger.

Mine hunder er fra noen av Norges og Europas beste linjer, jeg vert hva jeg har og hva jeg jobber med og jobber for. Når de er avlet på riktig måte er chihuahua en smart rase som ikke er aggressiv, og har et mangfoldig bruksområde (gjerne ikke kløv og trekk da )

Fint for deg at hånden ikke kom til skade ja, kattebitt og klor er ikke nor særlig, nei..

[MariaN]

Jeg skjønner at du syns det er irriterende at små unger kommer bort som om det er en selvfølge at de får klappe hunden! Meget irriterende. Var slik da min var valp, men jeg syns det var greit, for da ble han vandt med små knøtter også. Men nå gjør de det på eget ansvar, for han er fortsatt en valp i en stor kropp. Sier ikke at han biter, men han kan hoppe opp. Det vet hvertfall ungene i nabolaget. hehe.

Tren masse på kontakt med andre mennesker. La gjerne folk på gaten stoppe og klappe han, om de vil det. Men be de vært forsiktige, og ikke buse fram !

[Anettex]

lest gjennom tråden og merker veldig at det er "småhund-eiere" mot "storhund- eiere"...

jeg vil si det sånn at hvis hun skulle hente lommeboka i veska så skal hun da nistirre rundt seg i tillfelle en unge kommer mot hennes egen barnevogn for å klappe hunden?? blir jo for dumt... har selv en papillon som er utrygg på løpende barn mot ham og siden vi bor i ett felt hvor det er masse småbarn er det ikke alltid like lett å være på vakt..

beste du kan gjøre er slik som en her inne sa om go bit.. hunden må rett å slett få en positiv oppfatning av barn å at dem ikke er så skremmende selv om han er veldig liten.. jeg stresser enda med min å ting tar tid men etter hvert så ser du forandring.. men gud tenk hvor deilig verden ville vært viss alle lærte barna at de må spør først.. men vet dere hva.. beste å gjøre er å lære egne barn det slik at de ikke gjør samme feil!

[xxx12345]

Forøvrig synes jeg unger er ganske flinke til å spørre om det er greit at de klapper freya jeg. Er ungene i Trondheim så mye bedre oppdratt enn de er andre steder?

[Marianne&Java]

lest gjennom tråden og merker veldig at det er "småhund-eiere" mot "storhund- eiere"...

Er det det? Jeg er småhund eier, men er en av de som mener at eier var uansvarlig og passet ikke godt nok på. Det ER bare å holde øynene åpne. Er det veldig mange unger, og hunden ikke klarer unger så unngå å gå der da! Unger kaster seg ikke over hunden hvis du sier at det ikke er lov. Det er nå ihvertfall min erfaring.

Har bare følelsen av at det er litt for mange hundeeiere som er redde for å si i fra...

[Margrete]

lest gjennom tråden og merker veldig at det er "småhund-eiere" mot "storhund- eiere"...

jeg vil si det sånn at hvis hun skulle hente lommeboka i veska så skal hun da nistirre rundt seg i tillfelle en unge kommer mot hennes egen barnevogn for å klappe hunden?? blir jo for dumt... har selv en papillon som er utrygg på løpende barn mot ham og siden vi bor i ett felt hvor det er masse småbarn er det ikke alltid like lett å være på vakt..

beste du kan gjøre er slik som en her inne sa om go bit.. hunden må rett å slett få en positiv oppfatning av barn å at dem ikke er så skremmende selv om han er veldig liten.. jeg stresser enda med min å ting tar tid men etter hvert så ser du forandring.. men gud tenk hvor deilig verden ville vært viss alle lærte barna at de må spør først.. men vet dere hva.. beste å gjøre er å lære egne barn det slik at de ikke gjør samme feil!

Vet du hva, det må vi med store hunder gjøre hver dag, hele tiden, alltid! Så hva er forskjellen? Og når du vet du har krokodille i en dertil skjønn situasjon, så bør du ha øynene med deg. OG når du har en liten hund som er kjempesøt, så blir barnevogn + kjempesøt hund = særdeles fristende for små barn som bare må røre og som har foreldre som ser den ufarliggjorte hunden i barnevognen.

Schæferen her i huset blir øyeblikkelig ufarliggjort for små barn når han ruller over på siden og slår litt med frambeina sine. Ser dere, han er er dødelig søt da og fullstendig uimotståelig for selv engstelige små barn. Mødre før aaw fjeset og lar den minste få gå bort uten å tenke tror jeg. For den hunden kan jo umulig være farlig, han er jo så søt der han er baby.

En kan ikke omgjøre hele verden for at de skal tilpasse seg ditt dyr. Er på tide at dere med små hunder faktisk innser der, og slutter å si at det blir storhundeier mot småhundeier, for det vet dere er TULL! Det er ingen som har sagt noe om tutuskjørt i denne tråden. Problemet er kanskje at deres søte små Paris Hilton hunder brått blir sett på som hunder i denne tråden? *dukker*

Pass på bikkjene deres og det like mye som det vi med store hunder gjør!

[molly]

Jammen, kjære vene... Har man en så uttrygg hund, så tar man den ikke med på steder der faren for slike overfall er overhengende....! Man MÅ ta hensyn til hva hunden faktisk takler, og det den ikke takler trener man på i kontrollerte former, der man også har øyne i nakken slik at hunden garantert ikke får noen dårlige opplevelser.

For hver gang denne hunden får mulighet til å glefse (eller hva den nå gjør når det kommer en barnehånd opp i vogna) så blir den litt "flinkere" til det, og det blir litt vanskeligere å avlære det. DERFOR utsetter man ikke utrygge hunder for situasjoner den ikke takler, om man ikke er 110% sikker på at man klarer å "beskytte den" mot det skumle.

Det er tross alt litt lettere å forandre ting rundt en selv, enn å forandre verden liksom.. Og for bikkjas skyld, bør man i hvert fall ikke gå inn for å forandre verden...

lest gjennom tråden og merker veldig at det er "småhund-eiere" mot "storhund- eiere"...

jeg vil si det sånn at hvis hun skulle hente lommeboka i veska så skal hun da nistirre rundt seg i tillfelle en unge kommer mot hennes egen barnevogn for å klappe hunden?? blir jo for dumt... har selv en papillon som er utrygg på løpende barn mot ham og siden vi bor i ett felt hvor det er masse småbarn er det ikke alltid like lett å være på vakt..

beste du kan gjøre er slik som en her inne sa om go bit.. hunden må rett å slett få en positiv oppfatning av barn å at dem ikke er så skremmende selv om han er veldig liten.. jeg stresser enda med min å ting tar tid men etter hvert så ser du forandring.. men gud tenk hvor deilig verden ville vært viss alle lærte barna at de må spør først.. men vet dere hva.. beste å gjøre er å lære egne barn det slik at de ikke gjør samme feil!

[Tina&Ella]

Hoooij - en spennende og livat tråd dette ja - kan jo ikke unngå å bli litt engasjert !

Så her kommer min mening oppi alt dette.

Som hundeeier så har man et ANSVAR. Uansett om du har en trygg eller utrygg hund, en liten eller stor hund, så mener jeg at du alltid skal holde øynene oppe og være oppmerksom på det som skjer rundt deg når du har med deg hunden din, både for hundens skyld, og for de rundt deg. Når jeg hadde Theodor så var jeg 100% oppmerksom på det som skjedde rundt meg, enten vi rusla på tur i skogen, i et boligfelt eller i byen. Theodor var blanding av schæfer, rottwailer og toller, og trakk til seg en del oppmerksomhet, særlig da han alltid logret når han så noen. Erfaringsmessig så kan man ofte se på barnet og "lese" at barnet har lyst til å klappe hunden og er på vei bort til den. Kom det et eller to barn mot oss og ville klappe, så bad jeg de om å sette seg ned og la hunden komme bort til dem, og da fikk de en god opplevelse, både hund og barn, samtidig som jeg hadde kontroll over situasjonen (100% kontroll har man vel aldri men)

Har vært borti situasjoner der barna ikke har hørt på meg, og vært litt bråe og bråkete, og da har jeg rett og slett sagt klart ifra at de ikke kan klappe hunden nå, på den måten har jeg unngått at det har skjedd noe som kunne være ubehagelig for hund og barn. Jeg er ikke redd for å si nei når noen vil ha kontakt med hunden, når vi møtte noen på tur og jeg ikke ville at de skulle hilse, så kommanderte jeg hunden inn i fot og fikk han til å gå ned i grøfta, på denne måten unngikk jeg at noen kunne "hive" seg over hunden min. Det blir hva man gjør det til - rett og slett.

[ida]

lest gjennom tråden og merker veldig at det er "småhund-eiere" mot "storhund- eiere"...

jeg vil si det sånn at hvis hun skulle hente lommeboka i veska så skal hun da nistirre rundt seg i tillfelle en unge kommer mot hennes egen barnevogn for å klappe hunden?? blir jo for dumt... har selv en papillon som er utrygg på løpende barn mot ham og siden vi bor i ett felt hvor det er masse småbarn er det ikke alltid like lett å være på vakt..

Det kan kanskje virke som om det er småhundeiere mot storhundeiere, fordi at for oss med store hunder (iallfall for meg) blir det helt villt å skulle bebreide noen andre enn meg selv, hvis jeg var så dum å ta med min noe usikre hund på kafè og atpåtil ikke ha fullstendig oversikt over omgivelsene før jeg slipper blikket av henne. I det hele tatt er vel ikke kafèturer det lureste stedet å ta med seg en hund som ikke tåler å bli klappet, nettopp fordi det er vanskelig å ha full kontroll på omgivelsene.

Hun skulle ha nistirret rundt seg før hun lot bikkja være uten tilsyn, selv om det bare var et minutt. eller ti sekunder for den del.

Du som bor i et boligfelt med mange unger og har en hund som er redd for barn, har et ekstra stort ansvar for å være på vakt. Ha hunden i fot til dere er ute av området. Alltid.

[29a]

Vet du hva, det må vi med store hunder gjøre hver dag, hele tiden, alltid! Så hva er forskjellen? Og når du vet du har krokodille i en dertil skjønn situasjon, så bør du ha øynene med deg. OG når du har en liten hund som er kjempesøt, så blir barnevogn + kjempesøt hund = særdeles fristende for små barn som bare må røre og som har foreldre som ser den ufarliggjorte hunden i barnevognen.

Schæferen her i huset blir øyeblikkelig ufarliggjort for små barn når han ruller over på siden og slår litt med frambeina sine. Ser dere, han er er dødelig søt da og fullstendig uimotståelig for selv engstelige små barn. Mødre før aaw fjeset og lar den minste få gå bort uten å tenke tror jeg. For den hunden kan jo umulig være farlig, han er jo så søt der han er baby.

En kan ikke omgjøre hele verden for at de skal tilpasse seg ditt dyr. Er på tide at dere med små hunder faktisk innser der, og slutter å si at det blir storhundeier mot småhundeier, for det vet dere er TULL! Det er ingen som har sagt noe om tutuskjørt i denne tråden. Problemet er kanskje at deres søte små Paris Hilton hunder brått blir sett på som hunder i denne tråden? *dukker*

Pass på bikkjene deres og det like mye som det vi med store hunder gjør!

Har selv blitt bitt av to schäfere så kan ikke si at alle stor-hundeiere er like påpasselig og kjenner sine egne hunder og vet hva de takler og ikke takler av situasjoner, men det får bli en annen diskusjon. Er selv vant med settere og Riesen/rottweiler blanding, men er nå blitt en chi eier som blir sett på som mindre seriøs av storhundeiere pga rasen.. ironisk nok..

En jeg kjenner, tidligere oppdretter av schäfer, ville begynne med en mindre hunderase men ville beholde det sterke gemyttet. Hun begynte med chi..

Det finnes skikkelige storhundeiere, det finnes dårlige storhundeiere, og det samme med småhundeiere. Det er ikke til å stikke under en stol. Synes at i denne spesiele saken så har småhundeieren vært uoppmerksom ja, men den satt i vognen hennes og foreldrene til det eventuelle barnet har også et ansvar. Samme hvis det hadde vært en stor hund.

Kan overhodet ikke forstå hvorfor chihuahuaen min, hennes eller overhodet noen andres skal kalles Paris Hilton hund, bare fordi hun har samme hunderase.. Kanksje det vitner litt om hvordan den som skrev det, ser på rasen..? Ikke vet jeg. Kan ikke skjønne hvorfor man skal begynne å omtrent hakke ned på raser man ikke har mye kjennskap til her inne, og eierne. (sier ikke alle har gjort det, men noen har vel sterkt hentydet til det). Synes det er trist da det er hunder alle sammen, men det er tydelig at for noen så er det str som teller..?

[Nirm]

Det har vel egentlig ikke noe å si om hvor stor hunden er? Eller er det slik at småhundeiere mener at dere skal kunne gå i fra deres hunder overalt hvor dere lyster uten at noen klapper de, mens vi som eier de store (og de farlige...) må passe på som hauker? For folk kommer faktisk og klapper våre store, stygge, farlige monstre uten å sprørre om lov. Og de sender barna sine bort for å klappe de også, uten å høre om det går bra først.

Saken bunner faktisk i at en eier som veit at hunden sin er utrygg/redd mennesker setter hunden sin i en situasjon den ikke takler. (Lurer på hva som hadde skjedd om hunden hadde fått panikk og hoppa ut av barnevogna egentlig...). Situasjoner som tydeligvis ikke har vært en engangstilfelle. Flere av oss som har skrevet inn her har hatt hunder som har vært engstelige ovenfor mennesker, og faktisk jobbet en del med slik type atferd. Og det å sette hunden sin gjentatte ganger i situasjoner den ikke takler, det er ikke akkurat veien til målet i de fleste tilfellene (dersom målet er å ha en velfungerende hund vel og merke).

[Guest 2ne]

Synes at i denne spesiele saken så har småhundeieren vært uoppmerksom ja, men den satt i vognen hennes og foreldrene til det eventuelle barnet har også et ansvar. Samme hvis det hadde vært en stor hund.

Folk flest regner vel med at en hund som tas med ut i all offentlighet kan oppføre seg? At en hund som er plassert i en BARNEvogn sammen med et barn, ikke har problemer med barn?

OM det er en småhund kontra storhund-diskusjon, så går vel det MER på at dere småhundeiere har et like stort ansvar for at bikkjene deres ikke biter som oss med store hunder. Jeg veit at om en av mine hunder noen gang hadde bitt, så hadde jeg IKKE sluppet unna med at de var på privat eiendom og at folk ikke hadde noe med å ta på de, ihvertfall - det er ikke sånn ting funker, særlig ikke når det er barn som er i faresonen. Folk gir blanke i hva ungen har gjort om hunden biter, en hund skal ikke bite barn - det er SÅ enkelt, faktisk.. Samme hvor mye vi hundefolk prøver å protestere på akkurat det.. Det er INGEN som bryr seg om hunden har hatt en vond barndom og hele pakka OM den skader en unge, og da får man bare innrette seg etter det når man har en sånn hund. Man blir liksom ikke blind og døv av å leite etter ei lommebok heller, og ikke kan unger fly selv om de kan være raske. Da får man jo bare passe nøyere på om man har en hund som stadig blir skremt og er troendes til å bite. Det er sånn det er for oss med store hunder, og sånn bør det være for dere med små hunder og!

Og Nirm - om hunden var bundet fast i vogna og hadde klart å hoppe ut, så ville den vel blitt hengt..

[SusanneL]

Diskusjonens beste konklusjon synes jeg nok er den som Margrete kom med: Problemet er kanskje at deres søte små Paris Hilton hunder brått blir sett på som hunder i denne tråden? *dukker* "

Jeg kjenner mange miniatyr-eiere, og noen av dem har noen troll av noen hunder som ikke hadde sett sin 1 fødselsdag engang hvis de hadde av større rase.

I det ene diskusjonen blir små-små hunder unskyldt for det meste fordi de er SMÅ, skjøre og usikre på disse kjempestore og voldsomme ungene. I andre diskusjoner får man høre hvor tøffe og "normale hunder" som ikke trenger spesialbehandling, etc.

Nå har jeg ikke eid sååå små hunder, da - men mine skyeterriere på 25-30 cm mankehøyde hadde i alle fall ingen som helst forestilling om at de var fysisk mindre enn noen annen hund på jordens overflate. Men, de var terriere, da (sikkert annerledes)..

En av mine beste venninner har coton de tulear, og jeg en/flere av hennes til tider. De har heller INGEN formening om at de er noe som helst mindre enn mine beardiser. De kommer rett inn i min "flokk" med høyt hevet hode og hale - og setter på plass de som trenger det, og er kjapt "konge på haugen" på en ærlig og redelig hunde-måte.

En hund som skikkelig glefser (virkelig forsøker å bite) etter et menneske har helt enkelt ikke livets rett i dagens samfunn. Det spiller vel ingen rolle om det er en chihuahua, papillon, amstaff, dobermann eller newfoundlandshund?

En hund som er så usikker, redd, sky (hvasomhelst) at den snafser (advarsels-glefs) mot folk har en eier som ikke har gjort jobben sin helt enkelt.

Enten har eieren bommet i hundens oppvekst, ellers har den bommet ved å utsette hunden for noe den absolutt ikke takler og ikke har godt av på noen som helst måte.

Og jeg synes vel kanskje det er litt for enkelt å skylde på "smuglervalpene" for at endel pyttesmåhunder "glefser først og spør etterpå". Det er i alle fall ikke et ukjent problem for hundedommere (og de uregistrerte smuglerhundene inngår IKKE i deres statistikk)...

Susanne

[puddellover]

Her om dagen dro jeg til ski.

Da må jeg rett og slett forvente meg at zelda kommer til å bli klappet en del på.

Men hun har bare godt av det .

Hun endte med en drøss av gode opplevelser og jeg angrer ikke på at jeg tok henne med.

Alvin er kanskje litt redd andre mennesker fordi de klapper han oppå hodet,det er iallefall slik med zelda.

Derfor ber jeg folk klappe henne under,på brystkassa sånn at zelda føler hun har litt kontroll.

Prøv det du,og ta han gjerne med på kurs.

Det har han bare godt av.

[29a]

Derfor ber jeg folk klappe henne under,på brystkassa sånn at zelda føler hun har litt kontroll.

Prøv det du,og ta han gjerne med på kurs.

Det har han bare godt av.

Enig med du. Å få ham sosialisert "profesjonelt" hadde vært supert for hans del!

[Heidi P]

Det meste på godt og vondt er vel allerede sagt i denne diskusjonen, men en ting jeg henger meg litt opp i er at *det finnes så mange uoppdragne udregelige unger ...* *At folk ikke kan oppdra ungene til å være rolige rundt dyr * osv osv ....

Man må huske på at små barn er nettopp små barn. Små barn er utrolig impulsive, og at en liten tass ramler over bikkja di betyr ikke at den hverken er uoppdragen eller at den ikke har lært bedre. Det betyr at den DER OG DA så en hund den bare måtte hilse på.

Jeg har en stor schæfertispe, og jeg skvatt endel i vinter når jeg måtte gå i gatene her, og oppdaget at den ene skoleungen etter den andre i det ene øyeblikket var på den ene siden av veien, i det neste hadde bikkja oppi ansiktet og klappet på den. Med min da under året gamle schæfer som igrunn ikke er vant til barn, ble jeg litt sånn *ojda*. samme hvor påpasselig jeg var , var det alltid en som klarte å smette bort. Helt utrolig hvor kjappe sånne unger er. Vi gikk på helt kort bånd gjennom et område hvor små unger lekte (en voksen som passet på) den ene lille på rundt 2 år kom stabbende mot oss, jeg fikk stoppet han, men tror dere ikke ungen, som sto i en helling over oss, SKLED og datt rettt på bikkja med armen omtrent inni munnen hennes ...Bikkja brydde seg døyten heldigvis. VI har ikke unger i huset, men jeg har brukt mye tid på at hunden skal tåle mye fysisk håndtering.

en annen ting er at ... veldig mange mennesker har ikke egentlig noe forhold til dyr. veldig mange mennesker har knapt nok klappet på et dyr. De vet INGENTING om hva et dyr egentlig er, være seg marsvin, hund eller hest ... hvordan skal man da forvente at de trener opp barna sine i hvordan de skal oppføre seg rundt dyr ??

Man kan mene hva man vil, men vi som dyreeiere har et ansvar. Kommer et barn løpende rett mot hunden min eller hesten min, noe jeg opplever stadig vekk, sier jeg HØYT og klart at de må IKKe løpe. De aller aller fleste unger hører faktisk på det. De stopper opp, og du kan forklare at man må aldri løpe rett mot et dyr sånn, da de kan bli redde. Å bli redd er noe unger forstår godt. Samtidig kan du da legge til at de aldri må klappe dyrene uten å spørre først. Også kan de få klappe, om det passer. unger blir skuffet, men de forstår faktisk veldig godt et nei. Jeg sier ofte nei når jeg kommer med hesten min i boligområder, fordi hun er så skvetten.

Min mening med dyr er at, verden kan ikke tilpasse seg deg og ditt dyrehold. Det er vi og dyrene våre, som må tilpasse oss, og takle den verden som er rundt.

Folk tenker rett og slett ikke. Folk tenker ikke på at fremmede dyr faktisk kan ta livet av deg. De forstår det rett og slett ikke. Jeg opplever utrolig mange situasjoner med hest og HUND, hvor folk lar hundene sine gjøre det utroligste med hesten ... og dette er da folk som selv har dyr ... jeg har hatt lyst til å spørre noen ganger .. ER du glad i bikkja di, eller prøver du seriøst å bli kvitt den ???? Noen har prestert å fortelle meg at hvis hesten setter inn en fulltreffer på bikkja, så har bikkja bare godt av en lærepenge ... joda .. man lærer masse av å dø.

Helt off topic selvsagt, men igjen : folk tenker ikke, forstår ikke, osv osv .... og de må vi som dyreeiere bare forholde oss til .

En unge som løper bort til hunden din og klapper den er IKK euoppdragen og ekkel av den grunn. Den er et barn..

[torunns]

Min mening med dyr er at, verden kan ikke tilpasse seg deg og ditt dyrehold. Det er vi og dyrene våre, som må tilpasse oss, og takle den verden som er rundt.

Så enig i dette utsagnet. Det er derfor miljøtrening er så utrolig viktig - og det må skje på hundens premisser. Selv har jeg fått mye gratis siden hunden er vokst opp i Oslo sentrum. Jeg har også vært forvert for en førerhundvalp og har lært mye av det. Førerhunder MÅ takle mange ting som vanlige hunder ikke behøver å bry seg om og jeg har vel summa summarum oppdratt min nåværende hund som om han skulle bli en førerhund.

Selv har jeg ikke barn men det er heldigvis flere i nærmeste familie slik at hunden har blitt kjent med disse uforutsigbare vesenene også. De har både slått og sparket hunden men hunden har aldri følt seg truet av dette. Han har en rørende tillit til matmor som gjør at han takler også det uventede og ubehagelige. For å få dette til så må man ta en gradvis tilnærming til situasjoner hunden er utrygg på og aldri presse den inn i situasjoner den ikke takler.

[Havana]

Eller er det slik at småhundeiere mener at dere skal kunne gå i fra deres hunder overalt hvor dere lyster uten at noen klapper de, mens vi som eier de store (og de farlige...) må passe på som hauker?

Jeg kan ikke svare for alle småhundeiere. (Tro det eller ei, men vi er faktisk ganske forskjellige mennesker med forskjellige meninger og ulikt hundehold!) Personlig tenker jeg heller at jeg ville føle meg tryggere på å gå fra en større hund, fordi folk kanskje ville ha litt mer respekt for den? Dvs. jeg liker ikke å gå fra hund uten uansett størrelse. Jeg stoler ikke på hva folk kan finne på, og derfor vil jeg heller ikke gå fra hundene mine uten tilsyn, til tross for at jeg har hunder som liker å få oppmerksomhet fra folk og som takler f.eks at unger kommer busende bort og kaster seg over dem.

Dette handler ikke om størrelse, men om hva den enkelte hund takler og om hvor i stor grad man klarer eller har mulighet til å holde oversikten over omgivelsene på det stedet man befinner seg.

Min mening med dyr er at, verden kan ikke tilpasse seg deg og ditt dyrehold. Det er vi og dyrene våre, som må tilpasse oss, og takle den verden som er rundt.

Helt enig. Jeg forventer at folk skal ha normal folkeskikk, men jeg forventer ikke at folk flest skal vite hvordan man behandler en hund. Kanskje folk flest forventer at om noen tar med seg en hund ut i det offentlige rom, så er den også mentalt rustet til å takle det? Og er det egentlig helt galt av dem å tenke sånn (selv om det ikke nødvendigvis stemmer)?

Ellers syns jeg at folk egentlig er ganske flinke til å spørre om de kan få klappe, og jeg syns faktisk at barn ofte er flinkere til å spørre enn voksne.

Til trådstarter: Hva med å skaffe seg en reisebag som får plass i eller under vognen, slik at hunden er beskyttet når du er på folksomme og uoversiktlige steder? Noe ala dette f.eks: http://www.zoosupply.no/Nylon-Reiseveske-p-16471.html