Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva Gjør du når noen hiver seg over hunden din?


alvinschis

Recommended Posts

Ingen er vel uenig med deg i at mange unger er ufordragelig uoppdragne, og at det er foreldrenes skyld som ikke lærer dem bedre?

Og ja, i hvert fall jeg er enig med deg i at det er trist at din lille hund er redd brå bevegelser og barn som stormer mot ham og alt det der - chihuahuaer ER små, og de vet at de er utsatt. Selv en uredd chi som får seg en smell, kan lære at den er så liten at ingen behøver å ta hensyn; sånn er det bare. Å si at "alle hunder er hunder" ER en sannhet med mange flere nyanser enn som så.

Men... og det er det store men'et: Når verden ikke ER bedre, så må du passe på så du ikke setter hunden din i situasjoner som er vanskelige. Sånn bare er det - og det nytter lite å si at "alle andre er slemme", når deg EGENTLIGE problemet er ditt - at du har en redd hund som kan risikere å bite, og at DU tar ham med deg i en situasjon som han kan risikere å gjøre det i.

Jeg har en mindre hund selv, grusomt søt, og ja - alle VIL hilse. Men kanskje det er fordi jeg bor midt i storbyen og har fått "trening" i å se an enhver situasjon... at det knapt har skjedd uheldige situasjoner. Det FÅR ikke løpt barn "plutselig" bort til ham, fordi jeg sjekker om det er barn i nærheten - eller andre hunder - eller folk som fokuserer og har tenkt å "kaste seg over" ham. Nå er han tryggheten selv, men det skyldes nok også at INGEN fikk løfte, herje, mase og klemme ham ihjel selv ikke når han var valp - fordi jeg var der med et skarpt NEI og stoppet det før det kom så langt.

Har man en hund som ALLEREDE er redd, så har man enda større ansvar. Her i Norge er eiere av større hunder dømt for at hunden deres, bundet i egen hage forsynt med skilt, har bitt folk som klatrer over gjerdet og vaser forbi hunden - som beit. Sånn er reglene, vi er ikke i USA der man nærmest har inntrykk av at inntrengere på privat eiendom "kan skytes".

Men ikke minst for HUNDEN din sin skyld, bør du lære deg å være føre var - det er nyttig lærdom! Noen hundeeiere er alltid bakpå, hunden deres rekker ALLTID å hoppe opp på det handikappede barnet som kommer skjenende bortover gangveien forbi hundejordet eller løpe etter mopeden som kommer - fordi de er sløve og ikke ser seg rundt. Andre kan ha ganske så dårlige hunder, men likevel klare å la dem skli bemerkelsesverdig godt gjennom hverdagen fordi de er obs på hva som KAN skje, og så forebygge det gjennom å gå en meter unna, rope inn hunden diskret, sende den ut i godbitsøk, si pent til barnet at "du må spørre pent først" og kanskje stille seg mellom barn og hund.

Og de gjør det nok like mye - mest - for egen HUNDS skyld, som for at resten av verden skal slippe noe ubehagelig...

På samme vis er forøvrig mange foreldre utrolig sløve og slappe, og klarer ikke å forutse endel dumme situasjoner. Det er alltid hyggelig å se blide foreldre som kommer med barn som lyser opp når de ser hund, snur seg mot mor som nikker, hvorpå lille barnet pent spør om å få hilse - det er forbilledlig, og veldig flott å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar
Du er like uansvarlig som setter igjen hunden i barnevogna, som moren som lot ungen klappe på hunden.

ja du har vel all grunn til å si at jeg er unansvarlig ettersom han "sitter"i barnevogna hver dag...NOT!

du kjenner oss så godt og at ja så klart kom med den uansvarlige...

jeg har gjort det jeg følte var den beste måten å håndtere det på så vi bør vel aldri gå ut på tur i offentligheten (lysløype osv...siden det tydeligvis ikke er en bra måte å sosialisere hunden på...lurer da på hvor...

igjen hva er det???jeg skrev inn jeg satte han der den ene gangen forde jeg trodde det var greit ettersom han er trygg på familien sin..les skriva mine nøye først da før du svarer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ingen her som mener at ungen bare skal kunne ta seg til rette med å klappe andres hunder. Trur du missforstår litt her. Men. Det er så mange folk ute i dette samfunnet som ikke har høffelighet nok/ikke veit bedre/ikke bryr seg/er komplett idioter (stryk det som ikke passer...) til at slike situasjoner oppstår fort om man ikke passer på hele tiden. Og hvem andre enn hundeeier er det som skal passe på? Du kan hisse deg opp til det uendelige om at barnevogna og hunden din er din private eiendom, men du kommer ikke lengre enn å bruke unødvendig energi. For Fru Hansen tenker nok ikke tanken om at lille tulla hennes ikke kan klappe søte hunden som sitter der... Sånn er mange folk rett og slett.

Som en dårlig sammenlikning, men i dyrehager kan man lure på om det er dyrene som er gjerda inne, eller mennesker som er gjerda ute mot sin egen dumskap. For folk har en tendens til å skulle stikke fingrene sine bort i alt mulig rart. For dyr er søte og ufarlige helt til det motsatte er bevist virker det som.

Går man fra en hund usikret, så må man ta på seg deler av skylda for hva som skjer. Uansett hvor mye irritert man blir for at folk ikke respekterer andres eiendom, så hjelper det faktisk ikke på hunden din. Man må bare lære seg å være litt føre var og lese situasjoner. Du skriver i det første innlegget ditt at du har hatt flere guffne episoder, og kanskje du bør ta litt ansvar på at du faktisk setter hunden din opp flere ganger i en slike situasjoner den ikke takler? Særlig siden du veit at han er skeptisk/redd. Du lurer jo på hva man kan gjøre, og du har fått flere tips og råd her, som du faktisk bare overser virker det som. Selvfølgelig må du ha ham med ut blandt folk, men du må ha kontrollen på hva som skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og som sagt jeg fikk han for 3 mnd siden og jeg er godt kjent med han allerede men det var denENE gangen vi var i byen og han var redd og jag satte han i vogna der føler han sin trygghet han er veldig til å passe på i og utenfor hjemmet.la meg å få sagt det at jeg "DRASSER" ikke med han på kafe i endinga det var den ene gangen og når det ente sånn reiste vi hjemm med en gang.

med ærligtalt det var et engangs tillfelet.

Virker jo ikke helt som om det var et engangstilfelle siden du skriver dette i startinnlegget:

har hatt flere (Guffene)episoder...

ja du har vel all grunn til å si at jeg er unansvarlig ettersom han "sitter"i barnevogna hver dag...NOT!

du kjenner oss så godt og at ja så klart kom med den uansvarlige...

jeg har gjort det jeg følte var den beste måten å håndtere det på så vi bør vel aldri gå ut på tur i offentligheten (lysløype osv...siden det tydeligvis ikke er en bra måte å sosialisere hunden på...lurer da på hvor...

igjen hva er det???jeg skrev inn jeg satte han der den ene gangen forde jeg trodde det var greit ettersom han er trygg på familien sin..les skriva mine nøye først da før du svarer...

Syns du også bør lese nøye gjennom det folk skriver til deg. Hele poenget er at du gikk fra hunden og satte den i en vanskelig situasjon! Selvfølgelig må du sosialisere den sammen med andre mennesker, men under kontrollerte forhold. Du kan ikke gå fra en usikker hund når det er andre mennesker rundt. Så enkelt er det bare!

JA det er frekt at unger bare går rett bort å kaster seg over, men sånn er det bare! Vi kan ikke forandre verden, men du kan hjelpe hunden din med å unngå slike situasjoner! Les akela sitt innlegg. Hun skriver som vanlig veldig bra! Og ta tipset som

Josie&Miriam kom med.

Begynn å les gjennom de rådene folk gir deg, i stedet for å føle deg angrepet!

Jeg har også en usikker miniatyrhund og vi har jobbet i over 2 år med dette! Ja ting har blitt bedre, MEN ting tar tid og hunden DIN er DITT ansvar... Hjelp hunden din med å bli tryggere istedet for å sette han i situasjoner han ikke takler! Dette kan ikke sies mange nok ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil bare si dette...JEG har ALDRI gått i fra han i offentligheten.jeg bøyde meg ned i veska for å hente lommeboka..er det å reise i fra hunden..nei. jeg har kunn hatt d ENE tillfellet i barnevogna..de andre gangene har han gått selv..men du må for all del tro hva du vil...dette blir for dumt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt når tråder skal bli ødelagte og at trådstarter skal få huden full av "kjeft" når man engang ikke vet hele historien eller var til stede, trådstarter tar opp et problem ( et nokså stort problem også for mange småhund-eiere!) om at folk bare hiver seg over hunden uten å spørre om det er greit at de hilser på den.

Nå må den harde Sonen-kjernen slutte å hoppe på de nye trådstarterene, ender bare med at de nye blir borte og at kun den harde kjernen blir igjen på forumet!

La oss holde oss til saken og det trådstarter prøver å ta opp her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil bare si dette...JEG har ALDRI gått i fra han i offentligheten.jeg bøyde meg ned i veska for å hente lommeboka..er det å reise i fra hunden..nei. jeg har kunn hatt d ENE tillfellet i barnevogna..de andre gangene har han gått selv..men du må for all del tro hva du vil...dette blir for dumt..

Men hvis du da ikke går fra hunden, så må det vel være mulig å se et barn som kommer stormende mot hunden din?

Det gjelder å være føre var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort: Sosialisering skjer ikke via flodding. Det skjer i hundens tempo og med din hjelp som styrer omgivelsene.

Sosialisering skjer heller ikke på cafe, der tar man med en hund som er sosial, rolig og kan takle gale uoppdragne unger, med ditto mødre som hyler opp om dyret hadde tygd litt på nesen til barnet. En chi i barnevogn er trekkplaster! Du ber om trøbbel om du har han der. Unger digger barnevogner og har en tendens til å stappe alt de finner i slike, når de da oppdager en helt levende liten hund i en barnevogn, sliter de med å beherske seg (det ville jeg gjort å, himmel så søtt da). Sug tak i barnet, ta vekk hånden og si til barnet "ikke klapp fremmede hunder" og bli ferdig med det, for det er nok ikke siste gang. Foreslår til en annen anledning at du har han på fanget og ungen i vogna om det lar seg gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja du har vel all grunn til å si at jeg er unansvarlig ettersom han "sitter"i barnevogna hver dag...NOT!

du kjenner oss så godt og at ja så klart kom med den uansvarlige...

jeg har gjort det jeg følte var den beste måten å håndtere det på så vi bør vel aldri gå ut på tur i offentligheten (lysløype osv...siden det tydeligvis ikke er en bra måte å sosialisere hunden på...lurer da på hvor...

igjen hva er det???jeg skrev inn jeg satte han der den ene gangen forde jeg trodde det var greit ettersom han er trygg på familien sin..les skriva mine nøye først da før du svarer...

Jeg prøver å forstå hva du sier her, men er ikke helt sikker. Enten så er det et forsøk på å være spydig eller så lurer du virkelig på hva du kan gjøre. Jeg velger å tro det siste, for du spør jo faktisk i overskriften hva vi ville gjort! Joda, du kan fint ta ham med på tur i offentligheten. Men du kan ikke ta din oppmerksomhet bort fra ham, så sant det er en mulighet for at det kan oppstå situasjoner som gjør ham uttrygg. Jo flere slike erfaringer, jo større sjanse for at han lærer seg reaksjonsmønstre som ikke er ønskelige, ikke sant. I og med at du ikke kan lære opp alle og enhver dere kommer til å møte på, eller ha kontroll på omgivelser som er rimelig kaotiske som Oslo S og kafèer med masse unger, bør du inntil videre skåne hunden din fra slike opplevelser. Du trodde det var greit å sette ham i vogna, men det var det tydeligvis ikke, så da gjør du ikke det igjen, ikke sant. Det er mulig å venne hunden din til det meste ved sensitiv trening og det er mange fine kurs man kan gå i den forbindelsen. Hvis du tar ned forsvaret ditt, så ser du at du allerede har fått mange kloke råd allerede.

Dumt når tråder skal bli ødelagte og at trådstarter skal få huden full av "kjeft" når man engang ikke vet hele historien eller var til stede, trådstarter tar opp et problem ( et nokså stort problem også for mange småhund-eiere!) om at folk bare hiver seg over hunden uten å spørre om det er greit at de hilser på den.

Nå må den harde Sonen-kjernen slutte å hoppe på de nye trådstarterene, ender bare med at de nye blir borte og at kun den harde kjernen blir igjen på forumet!

La oss holde oss til saken og det trådstarter prøver å ta opp her.

Her er det ingen som kjefter, men som vanlig er sonistene mer opptatt av hundens beste enn av eierens mulige sårete stolthet. Sorry, ingen trøst å få, bare en påminnelse om å ta sine forhåndsregler. Ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt flere (Guffene)episoder...

er ute og triller datteren mi og chihuahuaen min som som oftes sitter i dypvogna med henne vi skulle på kafe å he en kopp kaffe snudde meg 1 minutt for å hente lommeboka og så stod det en liten jente å klappa Alvin (chihuahuaen)med mora på sia.de kunne da i det minste spurt først for jeg lar aldri fremmede klappe han ettersom han er så skeptisk og redd for fremmede...stakka liten..jentungen kunne faktisk blitt bitt, for det er sånn han somoftes forsvarer seg.jeg fortalte mora at hu ungen må ikke klappe hunden og spesielt ikke uten å spør.spør alltid først...men det er ikke første gang det har skjedd så mange ganger nå og den ene gangen glefsa han til når jeg stod og fortalte en mann at han var redd og skeptisk og jeg snakka ganske høyt så hu kan ikke ungått å hørt det for hu stod rett på sia han men hun spurte heller ikke om lov bare heiv seg over. men det desidert verste må være den ganger jeg gikk tur med han tok 5 min,vi satt fredlig med et bord.så kommer det en jente kan toppen ha vært 8 år løper i en h......s fart mot alvin og hiver seg i bakken TRUENDE sklir mot han jeg fikk bare dratt han tilbake i en vill fart for det kunne gått ille!det var sånn jeg ble virkelig redd.så sitter mora og ser på!hva er det!...HVA ER DET MED FOLK KAN DE IKKE SPØR OM DET ER TRYGT FØRST!

hva kan man gjøre???

Når du sier at det var et engangstilfelle så motsier du deg selv litt... MEN det er ikke det vi skal diskutere.

Det å eie en usikker hund er et stort ansvar! Og masse jobb! Man må ligge i forkant hele tiden og gripe inn FØR ting skjer. Jeg hadde selv en kjempenervøs, gedigen schæferhanne. Han måtte avlives pga kreft 7 år gammel. På de 7 årene ble jeg en mester til å forutse ting som kunne skje. Jeg er stolt av å kunne si at han aldri måtte "forsvare" seg på de 7 årene. Kom det en unge løpende, "jobbet" jeg alternativer nesten FØR ungen hadde sett pelsen. Det å sitte på kafé var langt fra avslappende, men vi gjorde det av og til for treningens skyld. Vi var til og med på fotballturneringer! Men kom oss aldri på innsiden av gjerdet da...

Det er, som du skriver, kjempeviktig å sosialisere, så fortsett med det! Men det er en trenings-situasjon UTEN pauser! Lær deg å se alt som KAN hende, og da vil du oppdage at 1 minutt kan være et hav av tid... Hvem som har det juridiske ansvaret om noe skulle skje, har liten betydning hvis uhellet er ute! 4-åringen på hjemstedet mitt krabbet selv under gjerdet og inn til naboens hund som sto bundet oppe på verandaen... Arrene i såvel sjel som ansikt er der, selv om det var hans egen feil.

Og virkeligheten er slik at de fleste mennesker er mer redd en stor hund enn en liten hund. Små hunder er bare så søøøte... Bare se på filmer og realitets-show. De er med på å understreke dette. Så fakta er at du har en liten hund (som mange vil hilse på) og den er nervøs (noe som gjør at du må jobbe enda mer). Du får ikke gjort noe med andre folk og deres innstilling, du må jobbe og endre på det DU har herredømmet over, nemllig din egen hund og situasjonene dere kommer opp i.

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier at det var et engangstilfelle så motsier du deg selv litt... MEN det er ikke det vi skal diskutere.

Det å eie en usikker hund er et stort ansvar! Og masse jobb! Man må ligge i forkant hele tiden og gripe inn FØR ting skjer. Jeg hadde selv en kjempenervøs, gedigen schæferhanne. Han måtte avlives pga kreft 7 år gammel. På de 7 årene ble jeg en mester til å forutse ting som kunne skje. Jeg er stolt av å kunne si at han aldri måtte "forsvare" seg på de 7 årene. Kom det en unge løpende, "jobbet" jeg alternativer nesten FØR ungen hadde sett pelsen. Det å sitte på kafé var langt fra avslappende, men vi gjorde det av og til for treningens skyld. Vi var til og med på fotballturneringer! Men kom oss aldri på innsiden av gjerdet da...

Det er, som du skriver, kjempeviktig å sosialisere, så fortsett med det! Men det er en trenings-situasjon UTEN pauser! Lær deg å se alt som KAN hende, og da vil du oppdage at 1 minutt kan være et hav av tid... Hvem som har det juridiske ansvaret om noe skulle skje, har liten betydning hvis uhellet er ute! 4-åringen på hjemstedet mitt krabbet selv under gjerdet og inn til naboens hund som sto bundet oppe på verandaen... Arrene i såvel sjel som ansikt er der, selv om det var hans egen feil.

Og virkeligheten er slik at de fleste mennesker er mer redd en stor hund enn en liten hund. Små hunder er bare så søøøte... Bare se på filmer og realitets-show. De er med på å understreke dette. Så fakta er at du har en liten hund (som mange vil hilse på) og den er nervøs (noe som gjør at du må jobbe enda mer). Du får ikke gjort noe med andre folk og deres innstilling, du må jobbe og endre på det DU har herredømmet over, nemllig din egen hund og situasjonene dere kommer opp i.

Lykke til!

med barnevogna.

Jeg har et lite råd. Og det er å alltid melde valpen på valpe kurs for sosialisering også fortsette å gå på treff og andre kurs.

han er 5 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste som er nødvendig å si i denne saken, er vel egentlig sagt. Blant annet har akela kommet med et meget bra innlegg (som alltid forøvrig).

Av en eller annen grunn virker det ikke som du er interessert i å ta til deg råd og erfaringer fra folk her inne, derimot setter du piggene ut og forsvarer det du har gjort. Du må innse at det er DITT ansvar å holde ham unna situasjoner hvor han kan bli skremt, og denne gangen klarte du ikke det. Irrelevant om det er første eller ørtende gangen, det er uansett ditt ansvar å hele tiden ta hensyn til din hund og dens behov. Som andre sier; du kan ikke forandre verden og folk rundt deg, men du kan i det minste klare å unngå at han får slike ubehagelige opplevelser. Selvfølgelig burde det være så enkelt at voksne mennesker har kontroll på både seg selv og eventuelle barn, men en slik drømmesituasjon eksisterer rett og slett ikke.

DU må passe på din hund, og ikke utsette han for mer enn han takler. Sosialisering er en fin ting, men i kontrollerte former. Ikke hiv han ut i ting før han er klar for det...

Dumt når tråder skal bli ødelagte og at trådstarter skal få huden full av "kjeft" når man engang ikke vet hele historien eller var til stede, trådstarter tar opp et problem ( et nokså stort problem også for mange småhund-eiere!) om at folk bare hiver seg over hunden uten å spørre om det er greit at de hilser på den.

Nå må den harde Sonen-kjernen slutte å hoppe på de nye trådstarterene, ender bare med at de nye blir borte og at kun den harde kjernen blir igjen på forumet!

La oss holde oss til saken og det trådstarter prøver å ta opp her.

Det er da ingen som kjefter eller angriper noen her, og man må da tåle at det settes i gang en diskusjon om forsvarlig hundehold? Det er ingen harde kjerner som har hoppet på noen som helst her, og det er da helt irrelevant hvem det er som har startet diskusjonen... Svarene hadde vært de samme om det var et gammelt medlem som skrev startinnlegg og videre poster.

Forøvrig har de fleste holdt seg til saken, og kommet med tips og anbefalinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg (som flere andre) foreslår for trådstarter at h*n trekker inn piggene og legger bort såret stolthet og leser de mange gode rådene som har kommet her så vil det etterhvert bli bedring for Alvin. Situasjonen hans blir garantert ikke bedre av å sitte i forsvarsposisjon og legge skyld på andre osv på nett.

Kurs er et glimrende sted å miljøtrene hund på! Og i tillegg får han brukt hode og kropp positivt. Kjør på, alder spiller ingen rolle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zorro har selv blitt utsatt for to helt vilt fremmede menn, som plutselig løfter han opp i nakkeskinnet, uten noe som helst forvarsel ;) (første gangen det skjedde, knøt jeg skolissa, og merket ikke engang at noen kom, før en mann stod med Zorro i lufta-etter nakkeskinnet)

Så ja, det finnes mange uansvarlige folk der ute, som virkelig ikke aner noen ting. Takket være dette, er Zorro litt usikker til mennesker som kommer plutselig på ham (f.eks - han kan være i sin egen verden og plutselig våkner - så skvetter han når det kommer et menneske)

Han kan bjeffe (er jo hihund, så lyden overrasker mange), men heldigvis er det bare å løfte ham, snu han vekk fra det han bjeffet på og slippe han av gårde. Han skifter fokus lett for å si det sånn..

Har ingen problemer med å slippe han løs, men prøver å kontrollere det som skjer. Da har jeg ører stilt inn på maksimum, slik at jeg kan høre når unger kommer (ja, de har jo en tendens til å tenke at små hunder er slike disneyhunder som alle kan klappe på <_< ), og da roper jeg han inn, setter meg ned med ham og roser mens de går forbi (gjerne med en slik passiv holding sånn at folk ikke stopper)

Han viser ikke aggresiv holding til unger, det har han aldri hatt, det er mest voksne menn. Men vil heller velge å være på den sikre siden, enn at det plutselig skal skje noe jeg ikke vil! (Det skal jo sies at han leker med unger i alle aldre, så han er jo trygg på dem!) Men når folk har den oppfatning at små hunder er bare til å kose med, velger jeg heller å være klar over at folk tenker slik - å handle ut i fra det jeg "vet"

Jeg slipper han løs absolutt hver dag, så problemet er ikke så stort. Men jeg passer alltid på å lese hvordan han er (jeg kjenner hunden min såpass godt, at jeg merker om han ikke liker situasjonen) samtidlig som jeg passer på folk som kommer (er de redd for hunden, roper jeg han inn - kan jo bli uhyggelige situasjoner der)Som regel lar jeg bare Zorro få springe som han vil (Han overser alle mennesker vi møter) men kommer det et par som viser at de vil hilse på ham, roper jeg han inn, slik at han kan være under kontroll hvis de vil hilse!

Som de sier - å eie en usikker hund er et stor ansvar. Nå har ikke jeg den værste hunden, langt i fra, men jeg kan se han er ubekvem i enkelte situasjoner (og de fleste som driver med hund vet hvordan de kan reagere hvis de blir presset for mye!) og velger å ikke la det bli værre. Kanskje unødvendig med all godbitene, rosen osv. Men Zorro er med meg overalt (byen, stallen, enkelte besøk, hytta osv.) Han liker seg overalt hvor jeg tar han med (som ofte innebærer en hel drøss folk) og jeg vet at en liten hendelse kan forandre på alt! Derfor all den jobbinga med "ingenting"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som humrer her og tenker "hvor stor skade kan en chi gjøre når den biter liksom"?

*humrer litt til* Det blir jo for dumt å nevne hundeloven og trussler om avlivning når det gjelder en chi, den klarer jo ikke engang å bite hull liksom... Tviler på om noen i det hele tatt vil vurdere å anmelde ett hundebitt utført av halvanna kilo hund (som ofte ikke engang har tenner som står riktig).

Dette blir for dumt - hele greia faktisk.

Hva er det folk som eier hunder som ikke følger med og som overhodet ikke klarer å formidle til omverdenen på en tydelig og høflig måte at de skal la hunden være?

Det må jo være noe i veien med folk som støtt og stadig klarer å bli antastet av unger og voksne - tross at det hevdes at det sies ifra. Det burde jo ikke være mulig - men det er tydeligvis det og da setter jeg større spørsmålstegn ved eier enn ved hund og folk rundt - beklager liksom......

Det burde være mulig å forklare folk at de skal la hunden være selv om man sipper til en kaffe fra Mix - og er man seriøst redd for at hunden skal bli antastet - dvs. fordi den er redd så binder man vel for søren ikke bikkjedyret til vogna å går?

Nei, ærlig talt - skyld dere selv - enkelt og greit........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som humrer her og tenker "hvor stor skade kan en chi gjøre når den biter liksom"?

ett hundebitt utført av halvanna kilo hund (som ofte ikke engang har tenner som står riktig).

Dette blir for dumt - hele greia faktisk.

den nederste linjen din var faktisk den eneste smarte og jeg anser den linjen som svar på ditt eget innlegg!

Chi klarer fint å herpe hele hånden din, de har meget skarpe tenner og hjørnetennene går gjerne en cm ned i huden din og. Og jeg vil ikke påstå at et saksebitt og tverrbitt er tenner som ikke står riktig? (når det gjelder tenner så er det chinese crested som ofte har tenner som ikke er helt "på plass").

Vitner om uvitenhet spør man meg.

Dette ble off topic i forhold til tema, men måtte bare nevne det.. så har men lært noe nytt idag og ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den nederste linjen din var faktisk den eneste smarte og jeg anser den linjen som svar på ditt eget innlegg!

Chi klarer fint å herpe hele hånden din, de har meget skarpe tenner og hjørnetennene går gjerne en cm ned i huden din og. Og jeg vil ikke påstå at et saksebitt og tverrbitt er tenner som ikke står riktig? (når det gjelder tenner så er det chinese crested som ofte har tenner som ikke er helt "på plass").

Vitner om uvitenhet spør man meg.

Dette ble off topic i forhold til tema, men måtte bare nevne det.. så har men lært noe nytt idag og ;)

Desto større grunn for at du skal ta ditt ansvar som hundeeier da, og påse at ingen blir bitt av hunden din.

Jeg kan forøvrig ikke huske at jeg noen gang har vært mer offentlig enn når jeg gikk med barnevogn jeg, samme hvor mye jeg anser det som "privat eiendom". Alt og alle hadde plutselig rett til å stoppe deg på butikken og spørre hvordan fødselen gikk og hvordan ungen spiser og sover og driter og hvordan er det egentlig å ha barn og alt av personlig info skulle folk helst hatt et lite foredrag om. ****** irriterende, jeg er helt enig - jeg er ikke skapt for å snakke med folk bare fordi at de tilfeldigvis er moren til kompisen til lillebroren til faren eller kjente oldemoren da hun var ung eller har hilst på mamma fordi hun dreiv den lokale kiosken. Så det å putte en hund som ser ut som en liten kosebamse i ei barnevogn og tro at folk ikke stikker fingrene oppi der.. Vel - de hadde gjort det uten bikkja og, så hvorfor skulle chi'en forandre meninga dems, liksom?

- Og selv huskyen ble ufarliggjort av at det var en baby i umiddelbar nærhet, til tross for noe som kunne ligne lynsjesteming når det gikk opp for folk at han ikke kom til å bli kasta ut bare fordi at vi hadde fått en unge.. På den tiden var huskyen farligere enn pitbullen (det var vel nesten ingen som hadde hørt om pitbull i 1994), så det sier litt om "Aaawwww"-faktoren når man har hund og barn sammen sånn (huskyen satt forøvrig aldri i vogna, naturlig nok ;) ) Kanskje noe å tenke på for deg som har en hund ingen respekterer i utgangspunktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desto større grunn for at du skal ta ditt ansvar som hundeeier da, og påse at ingen blir bitt av hunden din.

Jeg kan forøvrig ikke huske at jeg noen gang har vært mer offentlig enn når jeg gikk med barnevogn jeg, samme hvor mye jeg anser det som "privat eiendom". Alt og alle hadde plutselig rett til å stoppe deg på butikken og spørre hvordan fødselen gikk og hvordan ungen spiser og sover og driter og hvordan er det egentlig å ha barn og alt av personlig info skulle folk helst hatt et lite foredrag om. ****** irriterende, jeg er helt enig - jeg er ikke skapt for å snakke med folk bare fordi at de tilfeldigvis er moren til kompisen til lillebroren til faren eller kjente oldemoren da hun var ung eller har hilst på mamma fordi hun dreiv den lokale kiosken. Så det å putte en hund som ser ut som en liten kosebamse i ei barnevogn og tro at folk ikke stikker fingrene oppi der.. Vel - de hadde gjort det uten bikkja og, så hvorfor skulle chi'en forandre meninga dems, liksom?

- Og selv huskyen ble ufarliggjort av at det var en baby i umiddelbar nærhet, til tross for noe som kunne ligne lynsjesteming når det gikk opp for folk at han ikke kom til å bli kasta ut bare fordi at vi hadde fått en unge.. På den tiden var huskyen farligere enn pitbullen (det var vel nesten ingen som hadde hørt om pitbull i 1994), så det sier litt om "Aaawwww"-faktoren når man har hund og barn sammen sånn (huskyen satt forøvrig aldri i vogna, naturlig nok ;) ) Kanskje noe å tenke på for deg som har en hund ingen respekterer i utgangspunktet?

hvor har du fått det fra at JEG har en hund som biter, at JEG har en hund som sitter i barnevogn? JEG har ikke barn engang! Og om ingen respekterer hundene mine i utgangspunktet, så sørger JEG for at de respekterer hunderasen når de går derfra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor har du fått det fra at JEG har en hund som biter, at JEG har en hund som sitter i barnevogn? JEG har ikke barn engang! Og om ingen respekterer hundene mine i utgangspunktet, så sørger JEG for at de respekterer hunderasen når de går derfra!

Så så.. Diskusjonen gjelder chi, gjør det ikke? Og du svarte jo at de kunne fint skade folk - skreiv du ikke at de "fint kan herpe hele hånden din"? Om de "fint kan herpe hele hånden", så har man vel et ansvar for å påse at det ikke skjer?

Diskusjonen handler vel nettopp om det å ha en hund som kan bite i en barnevogn? Mulig jeg har blitt svært senil det siste døgnet, men er det ikke nettopp det denne 3 sider lange diskusjonen startet med? Selv om det ikke var din chi?

Du veit, hadde jeg laget 2 seperate innlegg rett etter hverandre, så hadde moddisene her måtte slått de sammen.. Det ække lov å dobbeltposte, skjønner du ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har jeg ikke det problemet at folk/unger kommer plutselig bort for å klemme /kose. Størrelsen virker avskrekkende for mange, og mange foreldre tviholder på unga sine når vi går forbi. Også voksne folk virker som de har respekt for hunden. Like greit syns jeg. Liker å kunne være ifred. Men samtidig går jeg med falkeøyne og ser unger an. De er jo så uforutsigbare. Er jo mitt ansvar uansett.

Det har skjedd et par ganger at små unger har kommet bort sånn plutsetlig. (med foreldrenes "tillatelse "tydeligvis :glare: ) og da dytter Hera snuten i dem (neste småhoppet mot ansiktet) så de nesten falt bakover. ganske fortumlet ble dem. Og med Heras voldsomme kroppspråk og slikking i ansiktet, ja så syns mindre barn at det blir i meste laget. Og da fikk somregel foreldrene fart på seg. Og de foreldre som faktisk spør om ungene kan klappe sier jeg til dem at hunden ikke er så barnevennlig, for jeg ønsker ikke at fremmede barn skal hilse. Kun ved kontrollerte former isåfall, på hundens premisser.

Skjønner godt at små hunder er utsatt for uønsket oppmerksomhet. Men som nevnt av flere her så er det hundeeiers ansvar. Både at hunden er sosial nok, eller at man da passer på og unngår slike uheldige møter. Uhell kan skje, absolutt, men da lærer man av situasjonen og forebygger neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så så.. Diskusjonen gjelder chi, gjør det ikke? Og du svarte jo at de kunne fint skade folk - skreiv du ikke at de "fint kan herpe hele hånden din"? Om de "fint kan herpe hele hånden", så har man vel et ansvar for å påse at det ikke skjer?

Diskusjonen handler vel nettopp om det å ha en hund som kan bite i en barnevogn? Mulig jeg har blitt svært senil det siste døgnet, men er det ikke nettopp det denne 3 sider lange diskusjonen startet med? Selv om det ikke var din chi?

Du veit, hadde jeg laget 2 seperate innlegg rett etter hverandre, så hadde moddisene her måtte slått de sammen.. Det ække lov å dobbeltposte, skjønner du ;)

jo det er det temaet handler om og ja en liten chi kan godt gjøre skade. Men det er ikke MINE hunder det handler om ;) du skrev innlegget slik at jeg oppfattet det som om mine hunder hadde bitt, og sittet i barnevognen, men det har de altså ikke. Men ja, jeg har sett mer enn en hånd som har blitt "angrepet" av chi. Ser hverken pent eller behagelig ut, kan man si..

overfor var det en som småhumret over at chi ikke kan gjøre skade. dem kan heldigvis ikke lage like STOR skade som større hunder heldigvis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, jeg har sett mer enn en hånd som har blitt "angrepet" av chi. Ser hverken pent eller behagelig ut, kan man si..

overfor var det en som småhumret over at chi ikke kan gjøre skade. dem kan heldigvis ikke lage like STOR skade som større hunder heldigvis :twitch:

Okay, jeg har vært mer eller mindre aktiv med hund i 20 år nå, og har ikke sett "mer enn en hånd som har blitt angrepet" totalt, samme hvilken rase vi snakker om, faktisk. Jeg har - heldigvis, ser det ut til - ikke rare erfaringen med chi, så hvis DET er noe du ser jevnlig fra chi, så er ikke akkurat det et pluss for rasen!

Jeg har forøvrig blitt bitt av en illsint papillon/shihtzu-mix, og det var faktisk ingen big deal i det hele tatt for mitt vedkommende - leit at bikkja ble så forbanna, men jeg gikk fullstendig uskadd fra hendelsen.. Det var verre å bli angrepet av ei katte, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...