Gå til innhold
Hundesonen.no

Veskehunder!


Karoline KM

Recommended Posts

Ååååå.... Nå skulle jeg VIRKELIG ønsket at jeg fant meg en hundeveske stor nok til å ta mitt kosedyr oppi.

Xena er jo bare 60 kg. og blir jo likevel løftet og bært på flere ganger for dagen.

På fanget er også en fin plass å være, om man spør henne.

Mulig det er å gå litt langt da jeg kombilerer pakk-esel og skjødehund i ett og samme dyret, men det får nå bare være.

Så hervet ønsker jeg meg en hundeveske som er minst 1,5 meter lang, og som aller helst har jul.

Det måtte da vel ha sett riktig søtt ut...

hockey bag!!!! så kan du jo lime på litt bling bling.haha. jeg måtte minst hatt det til mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Ser at mange av dere fra Oslo lurer på hvor disse jentene holder til, og må bare si en ting.. Det varierer jo fra by til by! Det er jo ikke likt i alle byer, slik som narkotika.. Noen byer er det mye narkotika misbruk, mens i andre er det lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har chi og jeg driver oppdrett av dem. Nå har jeg ikke kull og kommer ikke til å ha kull på en god stund heller, ikke før hysterie har lagt seg og det igjen dukker opp seriøst intereserte kjøpere av rasen. Sier ikke at alle som kjøper chi i disse dager er useriøse, men det er veldig lett å havne borti feil kjøpere nå om dagen. Og markedet proppes om dagen av valper, unghunder og voksne for salg, så da ser jeg ingen grunn til å tilføre markedet flere akkurat nå.

Mine chier er hunder. De har 4 bein og de kan gå på dem. De tåler det meste, frosne saker er de da, så nå som høsten er kommer og det blir kaldere, så får de dekken på seg.

Har de ikke i veske, kun i transportbur når vi skal ut og reise. De kan fint gå. Er vi i f.eks Oslo hvor det er masse folk og sjansen er der for at noen kan trampe på dem i trengselen, så tar jeg dem på armen. De er ikke så glad i å sitte i bur heller disse da.

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Denne lille tispa som min søster har må trenes til å bli renslig. Hun har også for første gang truffet andre hunder, hun bor ikke i bur og hun må bruke bena sine til å gå med. Og hun stortrives med sin nye verden. Hun er blitt en helt annen hund.

Jeg kommer ofte over veskehunder som eierene er blitt lei. Disse tar jeg da til meg og setter dem bort til hundevante som vil trene dem til å bli hunder og ikke pyntegjenstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Får nesten tårer i øynene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...