Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger litt hjelp...


Buster

Recommended Posts

Skrevet

Vi overtok Buster, en 5 år gammel petit basset for 2 1\2 uke siden.

Familien til Buster følte ikke at de hadde tid nok til å gi Buster den tid og omsorg som de gjerne ville gi.

De to første ukene gikk veldig bra, vi har ikke hatt noe problem i det hele tatt, han virket harmonisk og veltilpasset.

Men.. Den siste halve uken så har det vært noen små problemer.

Jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde da vi hadde med Buster hjem til vår leilighet som vi leier.

Vi hadde undersøkt om at det var greit med husverten at vi fikk hund. Vi hadde ikke spurt før, men de fikk seg en boxer som de er forvert til, så da øynet vi håp. Hun sa at det var greit og vi begynte å lete etter en hund som kunne passe i vår familie.

Jeg fortalte husverten om hvordan letingen gikk etterhvert.

Det går 5 uker før vi finner den hunden vi vil ha. Når vi tar med oss Buster hjem, så begynner hel**te. Vi fikk klar besked om at vi IKKE fikk ha hund. De hadde aldri sagt ja til det, og vi fikk værsågod kvitte oss med hunden. Dette var ikke et alternativ for oss. Vi pratet med husverten for å finne en løsning på dette. Vi spurte hvor for vi ikke kunne ha hund. Hans svar pga evt leieboere senere kanskje ikke tålte hund. Vi tilbudte å forplikte oss til å leie inn et vaskebyråd til å vaske ut etter oss. Vi fikk til svar at han skulle tenke på det.

En uke etterpå så reiser jeg fra hunden og han er hjemme alene for første gang siden han kom til oss. Når jeg kom hjem så fikk jeg beskjed om at Buster hadde bjeffet 4 timer i strekk. (Jeg var nå bare borte i 3 timer.. ) Jeg beklagde og sa at vi skulle jobbe med dette, Jeg går hjem, går tur med Buster og går så hjem og setter meg ned ved dataen for å finne ut hva jeg kan gjøre for å venne han til å være alene. Mens jeg sitter å jobber med dette, så banker det på døren, det er husverten som sier at vi må flytte...

Dette har vært utrolig tøft for vår famile(vi har to barn på 3 1\2 og 9 1\2 år gamle), jeg har grått, rast og jeg har vært fortvilet. Vi ønsker ikke bo her lenger uansett hva som skjer. Problemet blir å finne en ny plass å bo. Skoledistriktet her er lite, og det er få ledige leiligheter (les- ingen).

Fortsetter...

Så, til hunde problemer av annen art :rolleyes:

Som sagt så har Buster vært harmonisk og det ser ut som om han har funnet seg til rette.

Han har vært hos dyrlegen og alt var bra. Han skal kastreres den 17 september. (vårt forslag siden de oppe er forvert på boxeren).

Den siste halve uken så har ting endret seg litt...

Han har tatt av en del. Jeg vet ikke om det er pga mat som han ikke er vant til, mer mosjon (tre turer til dagen) eller om det er mistrivsel. Han spiser ikke tørrfor, bare boks mat.

De to første gangene vi hadde ham med i bilen så elsket han det! Når jeg tok ham med i bilen i går for å gå på bedrifts fotball kamp) så gråt og klynket han hele tiden. Vi var borte i 3 timer, og han klynket og gråt konstand. Han skalv og så ikke ut som om han hadde det bra. Jeg endte opp med å reise tidligere hjem enn planlagt.

I dag så bjeffet han plutselig to ganger etter personer som gikk forbi oss, det har aldri skjedd hos oss før.

Vi har testet ham ang å være alene hjemme. Vi legger igjen en telefon hjemme, mens vi lytter på den andre. Sist gang var vi borte i en time, uten at han bjeffet en eneste gang.

Dette ble en lang historie, men jeg trenger råd! Tusen takk for at du gadd å lese!

Hva skjer med den herlige, fredelige hunden vår?? Hva kan vi gjøre??

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Skrevet

Det er dumt når huseiere går tilbake på ting de har sagt ja til muntlig, det viser vel bare hvor avhengig man blir av å ha slike avtaler skriftlig - sånn apropos det at dere ønsker å flytte.

Jeg antar at hunden ikke hadde hjemme alene-problemer da dere overtok den? Men nå har dere hatt den i to og en halv uke, og den begynner kanskje å slå seg såpass til ro - at ting begynner å komme mer frem. Omplasseringshunder kan vise sin "fulle side" opptil 2-3 måneder, kanskje lenger, etter at man får dem. Jeg tror det ble skrevet endel rundt dette i denne tråden, om en som overtok en collie hannhund:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27337

Der er det kanskje litt ting å tenke på for dere.

Ellers så er det jo kanskje å vurdere hva dere egentlig BØR gjøre. Får dere flyttet? Du skriver at det vil dere uansett. Men når må dere ut? Er dere sagt opp av husverten? Hvor lang tid tar det?

Å trene en hund som kanskje føler seg utrygg nå, til å føle seg hjemme i leiligheten dere bor nå - hvis dere likevel flytter om kort tid, er kanskje ikke det lureste. Det kommer jo litt an på hvordan hunden EGENTLIG er; om de tingene han nå viser er hans rette natur, eller om de bare er overgangsfenomener etter flyttingen til dere.

Her er det en annen tråd om dette:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27217

Det jeg stusser på, er at dere midt oppi hundens tilpasningsperiode til dere - som ikke går så smurt som dere kanskje trodde - vil kastrere ham, fordi husverten skal ha en tispe på fôr? Men dere skal jo flytte derfra, uansett - som du skriver? Hva er vitsen da, hvis dere bare skal ha hunden der kort tid videre, å gjøre ENDA noe nytt - som vil føre til enda mer omveltninger i hodet hans?

Jeg er lite positivt til kastrering i utgangspunktet, fordi jeg mener man får skaffe seg hund etter forholdene. At naboer har tisper... vel, kanskje dere burde hatt tispe egentlig? Eller legge inn litt mer trening på hunden dere skaffer. Har han ikke hatt problemer med tisper før, så burde dere heller vente og se. Og har han problemer med andre ting, som du kanskje ikke nevner og som er en medvirkende årsak, så er ikke en hvilken som helst dyrlege rette rådgiveren for det - mange hunder endrer IKKE atferd etter kastrering, og er de usikre kan de til og med bli verre. Du sier jo ikke noe om ham i forhold til andre hannhunder, om det er et problem - men bare 60 prosent blir roligere etter kastrering, og det må uansett trening til.

Er det "tispemas" du er redd for, så er du kanskje litt seint ute uansett - nei, han vil ikke klare å lage valper mer, men han blir ikke "kjønnsløs" hvis det er det du er blitt forespeilet. En bekjent med kastrert (på grunn av en testikkel som lå igjen) hannhund blant to tisper fortalte at han fortsatt ble ganske ute av seg når det var løpetid, og han var yngre enn din hund da han ble kastrert, med mer enn nok av minner om hva dette egentlig dreide seg om.

Jeg tror det han trenger er mye ro, og veldig faste rutiner. Men kanskje er det andre ting med ham også, så det beste er å finne en god hundeskole, kanskje melde seg på et kurs der, eller spørre om de kan se litt på ham - om hvordan han virker. Og så er det jo det du klarer å få ut av tidligere eier da, det vil jo være mye av nøkkelen til denne hunden. "Bare" tidssvikt høres ikke alltid like sannsynlig ut som grunn til å kvitte seg med en hund - det vil si: Kanskje tidssvikten har gjort ham understimulert, så han har pådratt seg uvaner som han ellers ikke ville hatt? De kan henge igjen, selv om du nå gjør en fin jobb med ham i forhold til turer og slikt.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar!

Vi har ikke fått det skriftlig ennå, da husverten er i nordsjøen. Regner med at vi får den neste uke, så da blir det 3 1\2 mnd til vi må ut.

Vi har revurdert kastreringen, er ikke ferdig med å snakke om det ennå :)

Vi hadde planlagt å ha tispe, men ble forelsket i buster!

Skal undersøke ang dresserings kurs, det hadde nok vært lurt.

Ang tidssvikt, deres yngste sønn har adhd og blir utredet for asbergers, så det var derfor de ikke følte at de hadde nok tid til buster.

Tusen takk for råd!

Skrevet

Hvis det er så at de tidligere eierne har en "god grunn" som dette, så vil de forhåpentligvis være åpne og villige til å prate litt om hvordan hunden er i ulike hverdagssituasjoner - noe som kanskje blir enklest hvis du tenker litt og lager deg noen gode spørsmål. Som om dette med fremmede, om dette med andre hunder, være hjemme alene; litt sånn a la at du heller spør "hvordan er han når han er alene hjemme", heller enn å snakke om at du er redd han har problemer med å være alene hjemme.

Når det gjelder kurs, så er det alltid gøy - man lærer litt om hund generelt, og om sin hund spesielt forhåpentligvis, selv om man ikke har de store ambisjonene :)

Hvis du bor i Stavanger, så har jeg vel hørt om denne:

http://www.siddishundeskole.com

Det er også gode bøker som man kan lese seg til mye ved, se på Canis.no, de anbefaler bøker som går på ganske "snill" og pedagogisk trening. Blant mine favoritter er "Kontakt" av Eva Bodfäldt, men det er mye bra å få tak i der.

Lykke til, det går nok bra - selv om det kanskje tar lenger tid å "få tilbake" den hunden dere fikk. Fem år er nesten et halvt hundeliv, og det er ikke alle hunder som synes det er like lett å flytte - men det går seg til, over litt tid. Men dumme husverter hjelper ikke på i denne første tiden!

Håper dere finner dere et annet sted å bo :)

Skrevet

Lykke til med Buster!

Ville bare nevne at dere må huske på at huseieren ikke kan kaste dere ut på gata uten at dere har et sted å bo.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...