Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger litt hjelp...


Buster

Recommended Posts

Vi overtok Buster, en 5 år gammel petit basset for 2 1\2 uke siden.

Familien til Buster følte ikke at de hadde tid nok til å gi Buster den tid og omsorg som de gjerne ville gi.

De to første ukene gikk veldig bra, vi har ikke hatt noe problem i det hele tatt, han virket harmonisk og veltilpasset.

Men.. Den siste halve uken så har det vært noen små problemer.

Jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde da vi hadde med Buster hjem til vår leilighet som vi leier.

Vi hadde undersøkt om at det var greit med husverten at vi fikk hund. Vi hadde ikke spurt før, men de fikk seg en boxer som de er forvert til, så da øynet vi håp. Hun sa at det var greit og vi begynte å lete etter en hund som kunne passe i vår familie.

Jeg fortalte husverten om hvordan letingen gikk etterhvert.

Det går 5 uker før vi finner den hunden vi vil ha. Når vi tar med oss Buster hjem, så begynner hel**te. Vi fikk klar besked om at vi IKKE fikk ha hund. De hadde aldri sagt ja til det, og vi fikk værsågod kvitte oss med hunden. Dette var ikke et alternativ for oss. Vi pratet med husverten for å finne en løsning på dette. Vi spurte hvor for vi ikke kunne ha hund. Hans svar pga evt leieboere senere kanskje ikke tålte hund. Vi tilbudte å forplikte oss til å leie inn et vaskebyråd til å vaske ut etter oss. Vi fikk til svar at han skulle tenke på det.

En uke etterpå så reiser jeg fra hunden og han er hjemme alene for første gang siden han kom til oss. Når jeg kom hjem så fikk jeg beskjed om at Buster hadde bjeffet 4 timer i strekk. (Jeg var nå bare borte i 3 timer.. ) Jeg beklagde og sa at vi skulle jobbe med dette, Jeg går hjem, går tur med Buster og går så hjem og setter meg ned ved dataen for å finne ut hva jeg kan gjøre for å venne han til å være alene. Mens jeg sitter å jobber med dette, så banker det på døren, det er husverten som sier at vi må flytte...

Dette har vært utrolig tøft for vår famile(vi har to barn på 3 1\2 og 9 1\2 år gamle), jeg har grått, rast og jeg har vært fortvilet. Vi ønsker ikke bo her lenger uansett hva som skjer. Problemet blir å finne en ny plass å bo. Skoledistriktet her er lite, og det er få ledige leiligheter (les- ingen).

Fortsetter...

Så, til hunde problemer av annen art :rolleyes:

Som sagt så har Buster vært harmonisk og det ser ut som om han har funnet seg til rette.

Han har vært hos dyrlegen og alt var bra. Han skal kastreres den 17 september. (vårt forslag siden de oppe er forvert på boxeren).

Den siste halve uken så har ting endret seg litt...

Han har tatt av en del. Jeg vet ikke om det er pga mat som han ikke er vant til, mer mosjon (tre turer til dagen) eller om det er mistrivsel. Han spiser ikke tørrfor, bare boks mat.

De to første gangene vi hadde ham med i bilen så elsket han det! Når jeg tok ham med i bilen i går for å gå på bedrifts fotball kamp) så gråt og klynket han hele tiden. Vi var borte i 3 timer, og han klynket og gråt konstand. Han skalv og så ikke ut som om han hadde det bra. Jeg endte opp med å reise tidligere hjem enn planlagt.

I dag så bjeffet han plutselig to ganger etter personer som gikk forbi oss, det har aldri skjedd hos oss før.

Vi har testet ham ang å være alene hjemme. Vi legger igjen en telefon hjemme, mens vi lytter på den andre. Sist gang var vi borte i en time, uten at han bjeffet en eneste gang.

Dette ble en lang historie, men jeg trenger råd! Tusen takk for at du gadd å lese!

Hva skjer med den herlige, fredelige hunden vår?? Hva kan vi gjøre??

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dumt når huseiere går tilbake på ting de har sagt ja til muntlig, det viser vel bare hvor avhengig man blir av å ha slike avtaler skriftlig - sånn apropos det at dere ønsker å flytte.

Jeg antar at hunden ikke hadde hjemme alene-problemer da dere overtok den? Men nå har dere hatt den i to og en halv uke, og den begynner kanskje å slå seg såpass til ro - at ting begynner å komme mer frem. Omplasseringshunder kan vise sin "fulle side" opptil 2-3 måneder, kanskje lenger, etter at man får dem. Jeg tror det ble skrevet endel rundt dette i denne tråden, om en som overtok en collie hannhund:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27337

Der er det kanskje litt ting å tenke på for dere.

Ellers så er det jo kanskje å vurdere hva dere egentlig BØR gjøre. Får dere flyttet? Du skriver at det vil dere uansett. Men når må dere ut? Er dere sagt opp av husverten? Hvor lang tid tar det?

Å trene en hund som kanskje føler seg utrygg nå, til å føle seg hjemme i leiligheten dere bor nå - hvis dere likevel flytter om kort tid, er kanskje ikke det lureste. Det kommer jo litt an på hvordan hunden EGENTLIG er; om de tingene han nå viser er hans rette natur, eller om de bare er overgangsfenomener etter flyttingen til dere.

Her er det en annen tråd om dette:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27217

Det jeg stusser på, er at dere midt oppi hundens tilpasningsperiode til dere - som ikke går så smurt som dere kanskje trodde - vil kastrere ham, fordi husverten skal ha en tispe på fôr? Men dere skal jo flytte derfra, uansett - som du skriver? Hva er vitsen da, hvis dere bare skal ha hunden der kort tid videre, å gjøre ENDA noe nytt - som vil føre til enda mer omveltninger i hodet hans?

Jeg er lite positivt til kastrering i utgangspunktet, fordi jeg mener man får skaffe seg hund etter forholdene. At naboer har tisper... vel, kanskje dere burde hatt tispe egentlig? Eller legge inn litt mer trening på hunden dere skaffer. Har han ikke hatt problemer med tisper før, så burde dere heller vente og se. Og har han problemer med andre ting, som du kanskje ikke nevner og som er en medvirkende årsak, så er ikke en hvilken som helst dyrlege rette rådgiveren for det - mange hunder endrer IKKE atferd etter kastrering, og er de usikre kan de til og med bli verre. Du sier jo ikke noe om ham i forhold til andre hannhunder, om det er et problem - men bare 60 prosent blir roligere etter kastrering, og det må uansett trening til.

Er det "tispemas" du er redd for, så er du kanskje litt seint ute uansett - nei, han vil ikke klare å lage valper mer, men han blir ikke "kjønnsløs" hvis det er det du er blitt forespeilet. En bekjent med kastrert (på grunn av en testikkel som lå igjen) hannhund blant to tisper fortalte at han fortsatt ble ganske ute av seg når det var løpetid, og han var yngre enn din hund da han ble kastrert, med mer enn nok av minner om hva dette egentlig dreide seg om.

Jeg tror det han trenger er mye ro, og veldig faste rutiner. Men kanskje er det andre ting med ham også, så det beste er å finne en god hundeskole, kanskje melde seg på et kurs der, eller spørre om de kan se litt på ham - om hvordan han virker. Og så er det jo det du klarer å få ut av tidligere eier da, det vil jo være mye av nøkkelen til denne hunden. "Bare" tidssvikt høres ikke alltid like sannsynlig ut som grunn til å kvitte seg med en hund - det vil si: Kanskje tidssvikten har gjort ham understimulert, så han har pådratt seg uvaner som han ellers ikke ville hatt? De kan henge igjen, selv om du nå gjør en fin jobb med ham i forhold til turer og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar!

Vi har ikke fått det skriftlig ennå, da husverten er i nordsjøen. Regner med at vi får den neste uke, så da blir det 3 1\2 mnd til vi må ut.

Vi har revurdert kastreringen, er ikke ferdig med å snakke om det ennå :)

Vi hadde planlagt å ha tispe, men ble forelsket i buster!

Skal undersøke ang dresserings kurs, det hadde nok vært lurt.

Ang tidssvikt, deres yngste sønn har adhd og blir utredet for asbergers, så det var derfor de ikke følte at de hadde nok tid til buster.

Tusen takk for råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er så at de tidligere eierne har en "god grunn" som dette, så vil de forhåpentligvis være åpne og villige til å prate litt om hvordan hunden er i ulike hverdagssituasjoner - noe som kanskje blir enklest hvis du tenker litt og lager deg noen gode spørsmål. Som om dette med fremmede, om dette med andre hunder, være hjemme alene; litt sånn a la at du heller spør "hvordan er han når han er alene hjemme", heller enn å snakke om at du er redd han har problemer med å være alene hjemme.

Når det gjelder kurs, så er det alltid gøy - man lærer litt om hund generelt, og om sin hund spesielt forhåpentligvis, selv om man ikke har de store ambisjonene :)

Hvis du bor i Stavanger, så har jeg vel hørt om denne:

http://www.siddishundeskole.com

Det er også gode bøker som man kan lese seg til mye ved, se på Canis.no, de anbefaler bøker som går på ganske "snill" og pedagogisk trening. Blant mine favoritter er "Kontakt" av Eva Bodfäldt, men det er mye bra å få tak i der.

Lykke til, det går nok bra - selv om det kanskje tar lenger tid å "få tilbake" den hunden dere fikk. Fem år er nesten et halvt hundeliv, og det er ikke alle hunder som synes det er like lett å flytte - men det går seg til, over litt tid. Men dumme husverter hjelper ikke på i denne første tiden!

Håper dere finner dere et annet sted å bo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...