Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger litt hjelp...


Buster

Recommended Posts

Skrevet

Vi overtok Buster, en 5 år gammel petit basset for 2 1\2 uke siden.

Familien til Buster følte ikke at de hadde tid nok til å gi Buster den tid og omsorg som de gjerne ville gi.

De to første ukene gikk veldig bra, vi har ikke hatt noe problem i det hele tatt, han virket harmonisk og veltilpasset.

Men.. Den siste halve uken så har det vært noen små problemer.

Jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde da vi hadde med Buster hjem til vår leilighet som vi leier.

Vi hadde undersøkt om at det var greit med husverten at vi fikk hund. Vi hadde ikke spurt før, men de fikk seg en boxer som de er forvert til, så da øynet vi håp. Hun sa at det var greit og vi begynte å lete etter en hund som kunne passe i vår familie.

Jeg fortalte husverten om hvordan letingen gikk etterhvert.

Det går 5 uker før vi finner den hunden vi vil ha. Når vi tar med oss Buster hjem, så begynner hel**te. Vi fikk klar besked om at vi IKKE fikk ha hund. De hadde aldri sagt ja til det, og vi fikk værsågod kvitte oss med hunden. Dette var ikke et alternativ for oss. Vi pratet med husverten for å finne en løsning på dette. Vi spurte hvor for vi ikke kunne ha hund. Hans svar pga evt leieboere senere kanskje ikke tålte hund. Vi tilbudte å forplikte oss til å leie inn et vaskebyråd til å vaske ut etter oss. Vi fikk til svar at han skulle tenke på det.

En uke etterpå så reiser jeg fra hunden og han er hjemme alene for første gang siden han kom til oss. Når jeg kom hjem så fikk jeg beskjed om at Buster hadde bjeffet 4 timer i strekk. (Jeg var nå bare borte i 3 timer.. ) Jeg beklagde og sa at vi skulle jobbe med dette, Jeg går hjem, går tur med Buster og går så hjem og setter meg ned ved dataen for å finne ut hva jeg kan gjøre for å venne han til å være alene. Mens jeg sitter å jobber med dette, så banker det på døren, det er husverten som sier at vi må flytte...

Dette har vært utrolig tøft for vår famile(vi har to barn på 3 1\2 og 9 1\2 år gamle), jeg har grått, rast og jeg har vært fortvilet. Vi ønsker ikke bo her lenger uansett hva som skjer. Problemet blir å finne en ny plass å bo. Skoledistriktet her er lite, og det er få ledige leiligheter (les- ingen).

Fortsetter...

Så, til hunde problemer av annen art :rolleyes:

Som sagt så har Buster vært harmonisk og det ser ut som om han har funnet seg til rette.

Han har vært hos dyrlegen og alt var bra. Han skal kastreres den 17 september. (vårt forslag siden de oppe er forvert på boxeren).

Den siste halve uken så har ting endret seg litt...

Han har tatt av en del. Jeg vet ikke om det er pga mat som han ikke er vant til, mer mosjon (tre turer til dagen) eller om det er mistrivsel. Han spiser ikke tørrfor, bare boks mat.

De to første gangene vi hadde ham med i bilen så elsket han det! Når jeg tok ham med i bilen i går for å gå på bedrifts fotball kamp) så gråt og klynket han hele tiden. Vi var borte i 3 timer, og han klynket og gråt konstand. Han skalv og så ikke ut som om han hadde det bra. Jeg endte opp med å reise tidligere hjem enn planlagt.

I dag så bjeffet han plutselig to ganger etter personer som gikk forbi oss, det har aldri skjedd hos oss før.

Vi har testet ham ang å være alene hjemme. Vi legger igjen en telefon hjemme, mens vi lytter på den andre. Sist gang var vi borte i en time, uten at han bjeffet en eneste gang.

Dette ble en lang historie, men jeg trenger råd! Tusen takk for at du gadd å lese!

Hva skjer med den herlige, fredelige hunden vår?? Hva kan vi gjøre??

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Skrevet

Det er dumt når huseiere går tilbake på ting de har sagt ja til muntlig, det viser vel bare hvor avhengig man blir av å ha slike avtaler skriftlig - sånn apropos det at dere ønsker å flytte.

Jeg antar at hunden ikke hadde hjemme alene-problemer da dere overtok den? Men nå har dere hatt den i to og en halv uke, og den begynner kanskje å slå seg såpass til ro - at ting begynner å komme mer frem. Omplasseringshunder kan vise sin "fulle side" opptil 2-3 måneder, kanskje lenger, etter at man får dem. Jeg tror det ble skrevet endel rundt dette i denne tråden, om en som overtok en collie hannhund:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27337

Der er det kanskje litt ting å tenke på for dere.

Ellers så er det jo kanskje å vurdere hva dere egentlig BØR gjøre. Får dere flyttet? Du skriver at det vil dere uansett. Men når må dere ut? Er dere sagt opp av husverten? Hvor lang tid tar det?

Å trene en hund som kanskje føler seg utrygg nå, til å føle seg hjemme i leiligheten dere bor nå - hvis dere likevel flytter om kort tid, er kanskje ikke det lureste. Det kommer jo litt an på hvordan hunden EGENTLIG er; om de tingene han nå viser er hans rette natur, eller om de bare er overgangsfenomener etter flyttingen til dere.

Her er det en annen tråd om dette:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27217

Det jeg stusser på, er at dere midt oppi hundens tilpasningsperiode til dere - som ikke går så smurt som dere kanskje trodde - vil kastrere ham, fordi husverten skal ha en tispe på fôr? Men dere skal jo flytte derfra, uansett - som du skriver? Hva er vitsen da, hvis dere bare skal ha hunden der kort tid videre, å gjøre ENDA noe nytt - som vil føre til enda mer omveltninger i hodet hans?

Jeg er lite positivt til kastrering i utgangspunktet, fordi jeg mener man får skaffe seg hund etter forholdene. At naboer har tisper... vel, kanskje dere burde hatt tispe egentlig? Eller legge inn litt mer trening på hunden dere skaffer. Har han ikke hatt problemer med tisper før, så burde dere heller vente og se. Og har han problemer med andre ting, som du kanskje ikke nevner og som er en medvirkende årsak, så er ikke en hvilken som helst dyrlege rette rådgiveren for det - mange hunder endrer IKKE atferd etter kastrering, og er de usikre kan de til og med bli verre. Du sier jo ikke noe om ham i forhold til andre hannhunder, om det er et problem - men bare 60 prosent blir roligere etter kastrering, og det må uansett trening til.

Er det "tispemas" du er redd for, så er du kanskje litt seint ute uansett - nei, han vil ikke klare å lage valper mer, men han blir ikke "kjønnsløs" hvis det er det du er blitt forespeilet. En bekjent med kastrert (på grunn av en testikkel som lå igjen) hannhund blant to tisper fortalte at han fortsatt ble ganske ute av seg når det var løpetid, og han var yngre enn din hund da han ble kastrert, med mer enn nok av minner om hva dette egentlig dreide seg om.

Jeg tror det han trenger er mye ro, og veldig faste rutiner. Men kanskje er det andre ting med ham også, så det beste er å finne en god hundeskole, kanskje melde seg på et kurs der, eller spørre om de kan se litt på ham - om hvordan han virker. Og så er det jo det du klarer å få ut av tidligere eier da, det vil jo være mye av nøkkelen til denne hunden. "Bare" tidssvikt høres ikke alltid like sannsynlig ut som grunn til å kvitte seg med en hund - det vil si: Kanskje tidssvikten har gjort ham understimulert, så han har pådratt seg uvaner som han ellers ikke ville hatt? De kan henge igjen, selv om du nå gjør en fin jobb med ham i forhold til turer og slikt.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar!

Vi har ikke fått det skriftlig ennå, da husverten er i nordsjøen. Regner med at vi får den neste uke, så da blir det 3 1\2 mnd til vi må ut.

Vi har revurdert kastreringen, er ikke ferdig med å snakke om det ennå :)

Vi hadde planlagt å ha tispe, men ble forelsket i buster!

Skal undersøke ang dresserings kurs, det hadde nok vært lurt.

Ang tidssvikt, deres yngste sønn har adhd og blir utredet for asbergers, så det var derfor de ikke følte at de hadde nok tid til buster.

Tusen takk for råd!

Skrevet

Hvis det er så at de tidligere eierne har en "god grunn" som dette, så vil de forhåpentligvis være åpne og villige til å prate litt om hvordan hunden er i ulike hverdagssituasjoner - noe som kanskje blir enklest hvis du tenker litt og lager deg noen gode spørsmål. Som om dette med fremmede, om dette med andre hunder, være hjemme alene; litt sånn a la at du heller spør "hvordan er han når han er alene hjemme", heller enn å snakke om at du er redd han har problemer med å være alene hjemme.

Når det gjelder kurs, så er det alltid gøy - man lærer litt om hund generelt, og om sin hund spesielt forhåpentligvis, selv om man ikke har de store ambisjonene :)

Hvis du bor i Stavanger, så har jeg vel hørt om denne:

http://www.siddishundeskole.com

Det er også gode bøker som man kan lese seg til mye ved, se på Canis.no, de anbefaler bøker som går på ganske "snill" og pedagogisk trening. Blant mine favoritter er "Kontakt" av Eva Bodfäldt, men det er mye bra å få tak i der.

Lykke til, det går nok bra - selv om det kanskje tar lenger tid å "få tilbake" den hunden dere fikk. Fem år er nesten et halvt hundeliv, og det er ikke alle hunder som synes det er like lett å flytte - men det går seg til, over litt tid. Men dumme husverter hjelper ikke på i denne første tiden!

Håper dere finner dere et annet sted å bo :)

Skrevet

Lykke til med Buster!

Ville bare nevne at dere må huske på at huseieren ikke kan kaste dere ut på gata uten at dere har et sted å bo.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...