Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger litt hjelp...


Buster

Recommended Posts

Vi overtok Buster, en 5 år gammel petit basset for 2 1\2 uke siden.

Familien til Buster følte ikke at de hadde tid nok til å gi Buster den tid og omsorg som de gjerne ville gi.

De to første ukene gikk veldig bra, vi har ikke hatt noe problem i det hele tatt, han virket harmonisk og veltilpasset.

Men.. Den siste halve uken så har det vært noen små problemer.

Jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde da vi hadde med Buster hjem til vår leilighet som vi leier.

Vi hadde undersøkt om at det var greit med husverten at vi fikk hund. Vi hadde ikke spurt før, men de fikk seg en boxer som de er forvert til, så da øynet vi håp. Hun sa at det var greit og vi begynte å lete etter en hund som kunne passe i vår familie.

Jeg fortalte husverten om hvordan letingen gikk etterhvert.

Det går 5 uker før vi finner den hunden vi vil ha. Når vi tar med oss Buster hjem, så begynner hel**te. Vi fikk klar besked om at vi IKKE fikk ha hund. De hadde aldri sagt ja til det, og vi fikk værsågod kvitte oss med hunden. Dette var ikke et alternativ for oss. Vi pratet med husverten for å finne en løsning på dette. Vi spurte hvor for vi ikke kunne ha hund. Hans svar pga evt leieboere senere kanskje ikke tålte hund. Vi tilbudte å forplikte oss til å leie inn et vaskebyråd til å vaske ut etter oss. Vi fikk til svar at han skulle tenke på det.

En uke etterpå så reiser jeg fra hunden og han er hjemme alene for første gang siden han kom til oss. Når jeg kom hjem så fikk jeg beskjed om at Buster hadde bjeffet 4 timer i strekk. (Jeg var nå bare borte i 3 timer.. ) Jeg beklagde og sa at vi skulle jobbe med dette, Jeg går hjem, går tur med Buster og går så hjem og setter meg ned ved dataen for å finne ut hva jeg kan gjøre for å venne han til å være alene. Mens jeg sitter å jobber med dette, så banker det på døren, det er husverten som sier at vi må flytte...

Dette har vært utrolig tøft for vår famile(vi har to barn på 3 1\2 og 9 1\2 år gamle), jeg har grått, rast og jeg har vært fortvilet. Vi ønsker ikke bo her lenger uansett hva som skjer. Problemet blir å finne en ny plass å bo. Skoledistriktet her er lite, og det er få ledige leiligheter (les- ingen).

Fortsetter...

Så, til hunde problemer av annen art :rolleyes:

Som sagt så har Buster vært harmonisk og det ser ut som om han har funnet seg til rette.

Han har vært hos dyrlegen og alt var bra. Han skal kastreres den 17 september. (vårt forslag siden de oppe er forvert på boxeren).

Den siste halve uken så har ting endret seg litt...

Han har tatt av en del. Jeg vet ikke om det er pga mat som han ikke er vant til, mer mosjon (tre turer til dagen) eller om det er mistrivsel. Han spiser ikke tørrfor, bare boks mat.

De to første gangene vi hadde ham med i bilen så elsket han det! Når jeg tok ham med i bilen i går for å gå på bedrifts fotball kamp) så gråt og klynket han hele tiden. Vi var borte i 3 timer, og han klynket og gråt konstand. Han skalv og så ikke ut som om han hadde det bra. Jeg endte opp med å reise tidligere hjem enn planlagt.

I dag så bjeffet han plutselig to ganger etter personer som gikk forbi oss, det har aldri skjedd hos oss før.

Vi har testet ham ang å være alene hjemme. Vi legger igjen en telefon hjemme, mens vi lytter på den andre. Sist gang var vi borte i en time, uten at han bjeffet en eneste gang.

Dette ble en lang historie, men jeg trenger råd! Tusen takk for at du gadd å lese!

Hva skjer med den herlige, fredelige hunden vår?? Hva kan vi gjøre??

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dumt når huseiere går tilbake på ting de har sagt ja til muntlig, det viser vel bare hvor avhengig man blir av å ha slike avtaler skriftlig - sånn apropos det at dere ønsker å flytte.

Jeg antar at hunden ikke hadde hjemme alene-problemer da dere overtok den? Men nå har dere hatt den i to og en halv uke, og den begynner kanskje å slå seg såpass til ro - at ting begynner å komme mer frem. Omplasseringshunder kan vise sin "fulle side" opptil 2-3 måneder, kanskje lenger, etter at man får dem. Jeg tror det ble skrevet endel rundt dette i denne tråden, om en som overtok en collie hannhund:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27337

Der er det kanskje litt ting å tenke på for dere.

Ellers så er det jo kanskje å vurdere hva dere egentlig BØR gjøre. Får dere flyttet? Du skriver at det vil dere uansett. Men når må dere ut? Er dere sagt opp av husverten? Hvor lang tid tar det?

Å trene en hund som kanskje føler seg utrygg nå, til å føle seg hjemme i leiligheten dere bor nå - hvis dere likevel flytter om kort tid, er kanskje ikke det lureste. Det kommer jo litt an på hvordan hunden EGENTLIG er; om de tingene han nå viser er hans rette natur, eller om de bare er overgangsfenomener etter flyttingen til dere.

Her er det en annen tråd om dette:

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=27217

Det jeg stusser på, er at dere midt oppi hundens tilpasningsperiode til dere - som ikke går så smurt som dere kanskje trodde - vil kastrere ham, fordi husverten skal ha en tispe på fôr? Men dere skal jo flytte derfra, uansett - som du skriver? Hva er vitsen da, hvis dere bare skal ha hunden der kort tid videre, å gjøre ENDA noe nytt - som vil føre til enda mer omveltninger i hodet hans?

Jeg er lite positivt til kastrering i utgangspunktet, fordi jeg mener man får skaffe seg hund etter forholdene. At naboer har tisper... vel, kanskje dere burde hatt tispe egentlig? Eller legge inn litt mer trening på hunden dere skaffer. Har han ikke hatt problemer med tisper før, så burde dere heller vente og se. Og har han problemer med andre ting, som du kanskje ikke nevner og som er en medvirkende årsak, så er ikke en hvilken som helst dyrlege rette rådgiveren for det - mange hunder endrer IKKE atferd etter kastrering, og er de usikre kan de til og med bli verre. Du sier jo ikke noe om ham i forhold til andre hannhunder, om det er et problem - men bare 60 prosent blir roligere etter kastrering, og det må uansett trening til.

Er det "tispemas" du er redd for, så er du kanskje litt seint ute uansett - nei, han vil ikke klare å lage valper mer, men han blir ikke "kjønnsløs" hvis det er det du er blitt forespeilet. En bekjent med kastrert (på grunn av en testikkel som lå igjen) hannhund blant to tisper fortalte at han fortsatt ble ganske ute av seg når det var løpetid, og han var yngre enn din hund da han ble kastrert, med mer enn nok av minner om hva dette egentlig dreide seg om.

Jeg tror det han trenger er mye ro, og veldig faste rutiner. Men kanskje er det andre ting med ham også, så det beste er å finne en god hundeskole, kanskje melde seg på et kurs der, eller spørre om de kan se litt på ham - om hvordan han virker. Og så er det jo det du klarer å få ut av tidligere eier da, det vil jo være mye av nøkkelen til denne hunden. "Bare" tidssvikt høres ikke alltid like sannsynlig ut som grunn til å kvitte seg med en hund - det vil si: Kanskje tidssvikten har gjort ham understimulert, så han har pådratt seg uvaner som han ellers ikke ville hatt? De kan henge igjen, selv om du nå gjør en fin jobb med ham i forhold til turer og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar!

Vi har ikke fått det skriftlig ennå, da husverten er i nordsjøen. Regner med at vi får den neste uke, så da blir det 3 1\2 mnd til vi må ut.

Vi har revurdert kastreringen, er ikke ferdig med å snakke om det ennå :)

Vi hadde planlagt å ha tispe, men ble forelsket i buster!

Skal undersøke ang dresserings kurs, det hadde nok vært lurt.

Ang tidssvikt, deres yngste sønn har adhd og blir utredet for asbergers, så det var derfor de ikke følte at de hadde nok tid til buster.

Tusen takk for råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er så at de tidligere eierne har en "god grunn" som dette, så vil de forhåpentligvis være åpne og villige til å prate litt om hvordan hunden er i ulike hverdagssituasjoner - noe som kanskje blir enklest hvis du tenker litt og lager deg noen gode spørsmål. Som om dette med fremmede, om dette med andre hunder, være hjemme alene; litt sånn a la at du heller spør "hvordan er han når han er alene hjemme", heller enn å snakke om at du er redd han har problemer med å være alene hjemme.

Når det gjelder kurs, så er det alltid gøy - man lærer litt om hund generelt, og om sin hund spesielt forhåpentligvis, selv om man ikke har de store ambisjonene :)

Hvis du bor i Stavanger, så har jeg vel hørt om denne:

http://www.siddishundeskole.com

Det er også gode bøker som man kan lese seg til mye ved, se på Canis.no, de anbefaler bøker som går på ganske "snill" og pedagogisk trening. Blant mine favoritter er "Kontakt" av Eva Bodfäldt, men det er mye bra å få tak i der.

Lykke til, det går nok bra - selv om det kanskje tar lenger tid å "få tilbake" den hunden dere fikk. Fem år er nesten et halvt hundeliv, og det er ikke alle hunder som synes det er like lett å flytte - men det går seg til, over litt tid. Men dumme husverter hjelper ikke på i denne første tiden!

Håper dere finner dere et annet sted å bo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...