Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

430202098_1c1dda0fd6.jpg

King Aro

Mai 2003 - 4. september 2007

Kjære snille Arogutten min, nå er du smertefri igjen. Rare, lille, store gutten min, som egentlig mest i denne verden bare ville hoppe og sprette. Nå håper jeg du kan hoppe og sprette så mye du lyster. Løpe etter pinne og ball alt du orker, uten en eneste smerte. Livet har ikke behandlet deg bra, lille løvetannen min. Du kom inn i livet mitt som en pjusk, utmagra tenåring etter en vanskelig start. Men vi klarte det. Du ble en fantastisk flott hund… Vi hadde en enighet du og jeg, du fikk være som du var og leve i din egen verden og bare være min, mot at jeg fikk være ufattelig glad i deg. Det fungerte, vi var lykkelige sammen. Men vi fikk så lite tid…

Det føles så sårt å måtte gi slipp deg nå. Er så glad i deg, vennen min. Et liv i smerte er ikke et liv for deg. Jeg måtte velge å la deg gå. Håper så inderlig at du har det bra nå og at du tross alt har hatt noen fine år her med meg. Vi gjorde mye rart samme, opplevde så mye, det er så mange minner… Du gjorde intrykk på folk med ditt utrolig snille, rare, vesen. Du lærte meg veldig mye, jeg tar med meg den kunnskapen videre, men skulle så gjerne hatt deg ved min side i mange år til.

Det er så utrolig tomt og rart her uten deg. Ingen god gutt som kommer og skal kose om kvelden, ingen som ligger i veien, ingen som kjefter på spøkelser, ingen som bare er utrolig lykkelig over at verden fremdeles eksisterer hver morgen. Verdens beste pelsball har forlatt oss og verden er en tristere plass.

Jeg er så fryktelig lei for at det skulle bli slik, du fortjente så mye bedre… Tanken på å gå videre uten deg er uholdbar, det var ikke slik det skulle ende. Ikke nå… Kjære gode Arogutten jeg savner deg sånn. Du fikk sovne i armene mine med folk som var glad i deg rundt deg. Jeg håper du vet hvor ufattelig glad jeg er i deg.

Hvil i fred Aro, du blir aldri glemt…

414725427_34dcbc38ab.jpg

1321200052_89880b00a9.jpg

385050018_b1497b8ef3.jpg

Dressed in black

with a rose in my hand

I now understand

I kept you for as long as I could

it's time to let go

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I'm breathing though a part of me died

it doesn't seem right

I'm standing

as life lingers on

it's time to move on

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

one day

with a rose in my hand

I'll see you again

see you again

~ Saybia

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...