Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

430202098_1c1dda0fd6.jpg

King Aro

Mai 2003 - 4. september 2007

Kjære snille Arogutten min, nå er du smertefri igjen. Rare, lille, store gutten min, som egentlig mest i denne verden bare ville hoppe og sprette. Nå håper jeg du kan hoppe og sprette så mye du lyster. Løpe etter pinne og ball alt du orker, uten en eneste smerte. Livet har ikke behandlet deg bra, lille løvetannen min. Du kom inn i livet mitt som en pjusk, utmagra tenåring etter en vanskelig start. Men vi klarte det. Du ble en fantastisk flott hund… Vi hadde en enighet du og jeg, du fikk være som du var og leve i din egen verden og bare være min, mot at jeg fikk være ufattelig glad i deg. Det fungerte, vi var lykkelige sammen. Men vi fikk så lite tid…

Det føles så sårt å måtte gi slipp deg nå. Er så glad i deg, vennen min. Et liv i smerte er ikke et liv for deg. Jeg måtte velge å la deg gå. Håper så inderlig at du har det bra nå og at du tross alt har hatt noen fine år her med meg. Vi gjorde mye rart samme, opplevde så mye, det er så mange minner… Du gjorde intrykk på folk med ditt utrolig snille, rare, vesen. Du lærte meg veldig mye, jeg tar med meg den kunnskapen videre, men skulle så gjerne hatt deg ved min side i mange år til.

Det er så utrolig tomt og rart her uten deg. Ingen god gutt som kommer og skal kose om kvelden, ingen som ligger i veien, ingen som kjefter på spøkelser, ingen som bare er utrolig lykkelig over at verden fremdeles eksisterer hver morgen. Verdens beste pelsball har forlatt oss og verden er en tristere plass.

Jeg er så fryktelig lei for at det skulle bli slik, du fortjente så mye bedre… Tanken på å gå videre uten deg er uholdbar, det var ikke slik det skulle ende. Ikke nå… Kjære gode Arogutten jeg savner deg sånn. Du fikk sovne i armene mine med folk som var glad i deg rundt deg. Jeg håper du vet hvor ufattelig glad jeg er i deg.

Hvil i fred Aro, du blir aldri glemt…

414725427_34dcbc38ab.jpg

1321200052_89880b00a9.jpg

385050018_b1497b8ef3.jpg

Dressed in black

with a rose in my hand

I now understand

I kept you for as long as I could

it's time to let go

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I'm breathing though a part of me died

it doesn't seem right

I'm standing

as life lingers on

it's time to move on

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

one day

with a rose in my hand

I'll see you again

see you again

~ Saybia

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...