Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsmidd og behandling


Peers

Recommended Posts

Orry har flasset og klødd veldig den siste uken, og har nå fått påvist pelsmidd. I den forbindelse har jeg noen spørsmål...

Vi har fått Stronghold fra veterinær, noen som har erfaring med dette middelet?

Jeg har lest og hørt at pelsmidd kan være vanskelig å bli kvitt. Vi har som nevnt fått beskjed om å bruke Stronghold, i tillegg skal alt av tepper, tekstiler og lignende enten kokevaskes eller fryses. Men hvor lenge kan midden overleve uten vertsdyr? Noe av det Orry sover med/i er for stort til å få plass i vår vaskemaskin eller fryser; er man nødt til å vaske/fryse det, eller holder det at det tas helt vekk fra hund en periode?

Sist, men ikke minst, hvor smittsomt er det egentlig? Jeg forstår selvfølgelig at det smitter ved direkte kontakt, men kan det også smitte bare ved at han er på samme område som andre hunder (for eksempel kurs, hvor hundene ikke har direkte kontakt)? Kan det også smitte ved at en person tar på Orry, og deretter en annen hund?

I så fall, hvor lenge burde han "isoleres" fra andre hunder?

Fryktelig surt at han fikk dette nå, det toppet bare isberget av mer eller mindre dårlige nyheter fra veterinær i dag <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både pelsmidd og nesemidd her hjemme flere ganger.

Pelsmidd er gankse smittsomt og de "hopper" bra om man skjønner.

har brukt stronghold og har veldig god erfaring med dette. Har ikke måttet gjøre noe spesielt, dyrlegen sa at man ikke engang behøvde å vaske tepper og lignende. (selv om jeg gjode det uansett da jeg får fnatt av tanken på slike udyr).

Grunnen til at man kke skal behøve å vaske er fordi Stronghold er en olje/stoff som brer seg over hele kroppen og skal virke i ca 30 dager (man skal ikke vaske hunden iløpet av denne tiden). Hverken dyr eller egg overlever så lenge og er derfor døde når Stronghold slutter å virke.

Hvertfall det veterinæree sa til meg, og jeg ble da kvitt det :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme erfaring her... Bare hold hunden unna andre de første par ukene, og si ifra til ALLE du har vært i kontakt med.... Disse ekle småkrypene smitter VELDIG fort, men de er enkle å bli kvitt... Det jeg gjorde med snuppa når hun fikk pelsmidd, var å bade henne før hun fikk på strongholden, for å vaske vekk døde hudceller o.l. som klødde, så vasket jeg alle tepper og senger og gulv bare for å være sikker...

Lykke til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ett spørsmål..min odin har klødd endel i det siste også og fått litt flass...skal ta han med til dyrlegen til fredag og hvizs det påvises midd, må kattene behandles også da??

Såvidt jeg vet smitter ikke midd på hund over på katt, de har en egen type pelsmidd.

Jeg er i hvert fall ganske sikker på dette, men noen får si i fra hvis jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...