Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til hund som er stor og drar


swimzy

Recommended Posts

Min store hund på 45 kg er efter min mening opdraget som jeg vil have ham. kan alle de kommandoer jeg vil have ham til og drar ikke, men det er noget andet med min cocker, han er siden han var 4 måneder trænet til spor og fugle jagt, og har desværre fået fugl på hjernen, kan ikke koncentrere sig hvis der er spor efter et dyr, flere jeg kender i danmark er hundetrænere og hundepsykologer, og vi har prøvet gennem hans liv og få ham til at koncentrere sig gennem flere forskellige trænings metoder, men nej det går ikke så snart der et spor eller sighting af en fugl.

Vil hellere have ham i en sele end at give ham whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Det er akkurat det vi gjøre!! :) Så håper på at det kan gå bra fremover!

Og ang hundeklubb..vi har hatt han på kurs, og dessverre så var ikke det helt supert, vi ble ikke propritert, lærte jo det som skulle lærers, sitt, ligg, bli osv...men ikke gå pent i selen...men grimen så går han bra, så håper det er en midlertidig alternativ,!

Og til deg Crizpo! du er kjempehekdiug som kan ha så mange hunder på så mange kg til å gå pent, men hvis du hadde kommet hit å prøvd å gå tur med odin skal jeg love deg at du hadde hatt store problemer! Min far og samboer har ett problem når han setter i gang med å dra og de er begge to store voksne menn.... Det er ikke lett!

Og jeg har vanlig sele til han, som jeg bruker, og bytter over på når han har gått fint med grimen en stund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om han trekker til du nesten går over ende så ville ikke jeg prioritert sele, men heller spart til dressurkurs. Oppland blir vel Østlandet, sjekket ut www.nordenstam.no? Det er ingen grunn til at man skal finne seg i et sånt hundehold liksom, det høres fryktelig slitsomt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo derfor jeg bruker grime som løsning ¨nå og når han går pent så får han lov å gå uten grimen, slik at han skal skønne at det er positivt å gå pent!! og jeg skal begynne på nytt kurs i oktober, på skreia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sagt det før, og gjentar det sammen med Vipsen igjen: Finn deg en hundeinstruktør som kan se på hundeholdet ditt, og måten du jobber med hunden på, og som kan "redde" deg fra 10 år til med å bli dratt hinsides. Dette er et RENT lydighetsproblem, som du ikke løser ved å putte på alskens seler og grimer - det bare gjør det litt mer håndterlig. Og tenk så morsomt om du HADDE fått til en lydigere hund, som kan være mer løs, og dra mindre i bånd - det gjør dem til bedre hverdagskamerater :)

Du burde forresten fått lest boken "Marley and me: Life and Love with the World's Worst Dog", om et ektepar som anskaffer seg en labrador som blir utvist fra hundeskolen - fordi de ikke klarer i minste grad å klare å få den til å høre på noe vis. Jeg bladde litt i den, men blir for oppgitt - den er søtt skrevet, men det er altså "bare" snakk om en vilter og ulydig hund som blir fremstilt som helt umulig. ALLE hunder "kan" egentlig bedre, bare man finner nøkkelen til hvordan man skal håndtere dem, får man vel tro? Så det er eierne det står og faller med... faktisk.

Men "Marley and Me" har blitt grenseløst populær og bestselgende i statene, antagelig fordi det er mange som kjenner seg igjen :o

Og felles skjebne, felles trøst? Kanskje noen burde gitt boken til en viss profilert, labradoreiende Oslo-politiker og hans samboer, som for andre gang har parkens mest ustyrlige, men snille og gode, labradorgutt som bruker eierne sine som dregg... det er artig å se folk som kan være med på å styre en by, men ikke en hund...

"John and Jenny were just beginning their life together. They were young and in love, with a perfect little house and not a care in the world. Then they brought home Marley, a wiggly yellow furball of a puppy. Life would never be the same.

Marley quickly grew into a barreling, ninety-seven-pound steamroller of a Labrador retriever, a dog like no other. He crashed through screen doors, gouged through drywall, flung drool on guests, stole women's undergarments, and ate nearly everything he could get his mouth around, including couches and fine jewelry. Obedience school did no good--Marley was expelled. Neither did the tranquillizers the veterinarian prescribed for him with the admonishment, "Don't hesitate to use these."

And yet Marley's heart was pure. Just as he joyfully refused any limits on his behavior, his love and loyalty were boundless, too. Marley shared the couple's joy at their first pregnancy, and their heartbreak over the miscarriage. He was there when babies finally arrived and when the screams of a seventeen-year-old stabbing victim pierced the night. Marley shut down a public beach and managed to land a role in a feature-length movie, always winning hearts as he made a mess of things. Through it all, he remained steadfast, a model of devotion, even when his family was at its wit's end. Unconditional love, they would learn, comes in many forms."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...