Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til hund som er stor og drar


swimzy

Recommended Posts

Skrevet

Min store hund på 45 kg er efter min mening opdraget som jeg vil have ham. kan alle de kommandoer jeg vil have ham til og drar ikke, men det er noget andet med min cocker, han er siden han var 4 måneder trænet til spor og fugle jagt, og har desværre fået fugl på hjernen, kan ikke koncentrere sig hvis der er spor efter et dyr, flere jeg kender i danmark er hundetrænere og hundepsykologer, og vi har prøvet gennem hans liv og få ham til at koncentrere sig gennem flere forskellige trænings metoder, men nej det går ikke så snart der et spor eller sighting af en fugl.

Vil hellere have ham i en sele end at give ham whiplash.

Skrevet

Det er ikke alle som er flinke nok trenere til at de klarer å få hunden til å gå perfekt i bånd, inklusive meg selv. Andre er kjempeflinke og kan ha mange hunder om gangen, men det er ikke alltid det er så enkelt å trene på det..

Skrevet

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Skrevet
Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Det er akkurat det vi gjøre!! :) Så håper på at det kan gå bra fremover!

Og ang hundeklubb..vi har hatt han på kurs, og dessverre så var ikke det helt supert, vi ble ikke propritert, lærte jo det som skulle lærers, sitt, ligg, bli osv...men ikke gå pent i selen...men grimen så går han bra, så håper det er en midlertidig alternativ,!

Og til deg Crizpo! du er kjempehekdiug som kan ha så mange hunder på så mange kg til å gå pent, men hvis du hadde kommet hit å prøvd å gå tur med odin skal jeg love deg at du hadde hatt store problemer! Min far og samboer har ett problem når han setter i gang med å dra og de er begge to store voksne menn.... Det er ikke lett!

Og jeg har vanlig sele til han, som jeg bruker, og bytter over på når han har gått fint med grimen en stund...

Skrevet

Men om han trekker til du nesten går over ende så ville ikke jeg prioritert sele, men heller spart til dressurkurs. Oppland blir vel Østlandet, sjekket ut www.nordenstam.no? Det er ingen grunn til at man skal finne seg i et sånt hundehold liksom, det høres fryktelig slitsomt ut...

Skrevet

det er jo derfor jeg bruker grime som løsning ¨nå og når han går pent så får han lov å gå uten grimen, slik at han skal skønne at det er positivt å gå pent!! og jeg skal begynne på nytt kurs i oktober, på skreia!

Skrevet

Har sagt det før, og gjentar det sammen med Vipsen igjen: Finn deg en hundeinstruktør som kan se på hundeholdet ditt, og måten du jobber med hunden på, og som kan "redde" deg fra 10 år til med å bli dratt hinsides. Dette er et RENT lydighetsproblem, som du ikke løser ved å putte på alskens seler og grimer - det bare gjør det litt mer håndterlig. Og tenk så morsomt om du HADDE fått til en lydigere hund, som kan være mer løs, og dra mindre i bånd - det gjør dem til bedre hverdagskamerater :)

Du burde forresten fått lest boken "Marley and me: Life and Love with the World's Worst Dog", om et ektepar som anskaffer seg en labrador som blir utvist fra hundeskolen - fordi de ikke klarer i minste grad å klare å få den til å høre på noe vis. Jeg bladde litt i den, men blir for oppgitt - den er søtt skrevet, men det er altså "bare" snakk om en vilter og ulydig hund som blir fremstilt som helt umulig. ALLE hunder "kan" egentlig bedre, bare man finner nøkkelen til hvordan man skal håndtere dem, får man vel tro? Så det er eierne det står og faller med... faktisk.

Men "Marley and Me" har blitt grenseløst populær og bestselgende i statene, antagelig fordi det er mange som kjenner seg igjen :o

Og felles skjebne, felles trøst? Kanskje noen burde gitt boken til en viss profilert, labradoreiende Oslo-politiker og hans samboer, som for andre gang har parkens mest ustyrlige, men snille og gode, labradorgutt som bruker eierne sine som dregg... det er artig å se folk som kan være med på å styre en by, men ikke en hund...

"John and Jenny were just beginning their life together. They were young and in love, with a perfect little house and not a care in the world. Then they brought home Marley, a wiggly yellow furball of a puppy. Life would never be the same.

Marley quickly grew into a barreling, ninety-seven-pound steamroller of a Labrador retriever, a dog like no other. He crashed through screen doors, gouged through drywall, flung drool on guests, stole women's undergarments, and ate nearly everything he could get his mouth around, including couches and fine jewelry. Obedience school did no good--Marley was expelled. Neither did the tranquillizers the veterinarian prescribed for him with the admonishment, "Don't hesitate to use these."

And yet Marley's heart was pure. Just as he joyfully refused any limits on his behavior, his love and loyalty were boundless, too. Marley shared the couple's joy at their first pregnancy, and their heartbreak over the miscarriage. He was there when babies finally arrived and when the screams of a seventeen-year-old stabbing victim pierced the night. Marley shut down a public beach and managed to land a role in a feature-length movie, always winning hearts as he made a mess of things. Through it all, he remained steadfast, a model of devotion, even when his family was at its wit's end. Unconditional love, they would learn, comes in many forms."

Skrevet

den boka har jeg, fikk i bursdagsgave i fjor!

Og jeg skal på kurs i oktober, så håper treneren er litt bedre der...krysser fingrene for det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...