Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til hund som er stor og drar


swimzy

Recommended Posts

Min store hund på 45 kg er efter min mening opdraget som jeg vil have ham. kan alle de kommandoer jeg vil have ham til og drar ikke, men det er noget andet med min cocker, han er siden han var 4 måneder trænet til spor og fugle jagt, og har desværre fået fugl på hjernen, kan ikke koncentrere sig hvis der er spor efter et dyr, flere jeg kender i danmark er hundetrænere og hundepsykologer, og vi har prøvet gennem hans liv og få ham til at koncentrere sig gennem flere forskellige trænings metoder, men nej det går ikke så snart der et spor eller sighting af en fugl.

Vil hellere have ham i en sele end at give ham whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Det er akkurat det vi gjøre!! :) Så håper på at det kan gå bra fremover!

Og ang hundeklubb..vi har hatt han på kurs, og dessverre så var ikke det helt supert, vi ble ikke propritert, lærte jo det som skulle lærers, sitt, ligg, bli osv...men ikke gå pent i selen...men grimen så går han bra, så håper det er en midlertidig alternativ,!

Og til deg Crizpo! du er kjempehekdiug som kan ha så mange hunder på så mange kg til å gå pent, men hvis du hadde kommet hit å prøvd å gå tur med odin skal jeg love deg at du hadde hatt store problemer! Min far og samboer har ett problem når han setter i gang med å dra og de er begge to store voksne menn.... Det er ikke lett!

Og jeg har vanlig sele til han, som jeg bruker, og bytter over på når han har gått fint med grimen en stund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om han trekker til du nesten går over ende så ville ikke jeg prioritert sele, men heller spart til dressurkurs. Oppland blir vel Østlandet, sjekket ut www.nordenstam.no? Det er ingen grunn til at man skal finne seg i et sånt hundehold liksom, det høres fryktelig slitsomt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo derfor jeg bruker grime som løsning ¨nå og når han går pent så får han lov å gå uten grimen, slik at han skal skønne at det er positivt å gå pent!! og jeg skal begynne på nytt kurs i oktober, på skreia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sagt det før, og gjentar det sammen med Vipsen igjen: Finn deg en hundeinstruktør som kan se på hundeholdet ditt, og måten du jobber med hunden på, og som kan "redde" deg fra 10 år til med å bli dratt hinsides. Dette er et RENT lydighetsproblem, som du ikke løser ved å putte på alskens seler og grimer - det bare gjør det litt mer håndterlig. Og tenk så morsomt om du HADDE fått til en lydigere hund, som kan være mer løs, og dra mindre i bånd - det gjør dem til bedre hverdagskamerater :)

Du burde forresten fått lest boken "Marley and me: Life and Love with the World's Worst Dog", om et ektepar som anskaffer seg en labrador som blir utvist fra hundeskolen - fordi de ikke klarer i minste grad å klare å få den til å høre på noe vis. Jeg bladde litt i den, men blir for oppgitt - den er søtt skrevet, men det er altså "bare" snakk om en vilter og ulydig hund som blir fremstilt som helt umulig. ALLE hunder "kan" egentlig bedre, bare man finner nøkkelen til hvordan man skal håndtere dem, får man vel tro? Så det er eierne det står og faller med... faktisk.

Men "Marley and Me" har blitt grenseløst populær og bestselgende i statene, antagelig fordi det er mange som kjenner seg igjen :o

Og felles skjebne, felles trøst? Kanskje noen burde gitt boken til en viss profilert, labradoreiende Oslo-politiker og hans samboer, som for andre gang har parkens mest ustyrlige, men snille og gode, labradorgutt som bruker eierne sine som dregg... det er artig å se folk som kan være med på å styre en by, men ikke en hund...

"John and Jenny were just beginning their life together. They were young and in love, with a perfect little house and not a care in the world. Then they brought home Marley, a wiggly yellow furball of a puppy. Life would never be the same.

Marley quickly grew into a barreling, ninety-seven-pound steamroller of a Labrador retriever, a dog like no other. He crashed through screen doors, gouged through drywall, flung drool on guests, stole women's undergarments, and ate nearly everything he could get his mouth around, including couches and fine jewelry. Obedience school did no good--Marley was expelled. Neither did the tranquillizers the veterinarian prescribed for him with the admonishment, "Don't hesitate to use these."

And yet Marley's heart was pure. Just as he joyfully refused any limits on his behavior, his love and loyalty were boundless, too. Marley shared the couple's joy at their first pregnancy, and their heartbreak over the miscarriage. He was there when babies finally arrived and when the screams of a seventeen-year-old stabbing victim pierced the night. Marley shut down a public beach and managed to land a role in a feature-length movie, always winning hearts as he made a mess of things. Through it all, he remained steadfast, a model of devotion, even when his family was at its wit's end. Unconditional love, they would learn, comes in many forms."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...