Collien må reise igjen :(

[netteliten]

Jeg går i tanke om en hund nr to om 3-4 år til.

Fordi jeg har lyst på to hunder, fordi jeg har lyst at min hund skal ha en venn.

Og det blir nok en av samme rase.

MEN;

Om vi skulle hatt en voksen hund, da må en jo se om kjemien stemmer.

Både med tanke på hunden man har fra før, og hunden og eier...

Det er ikke alltid kjemien stemmer. Det betyr ikke at hunden ikke vil takle andre voksne, eller at det hundre prosent vil gå bra med en valp i stedet.

Noen hunder liker ikke andre valper, noen ikke motsatt kjønn, noen ikke samme kjønn.

Alt er så individuelt.

Og kanskje ikke alle raser går sammen, eller kanskje denne collien ikke matcher denne tispa.

Ikke vet jeg.

Men om eier føler at det ikke funker, nei da funker det ikke.

Og jeg er enig med trådstarter.

Man har en hund på prøve, ja, da er det prøve. Funker det ikke, så er det en ærlig sak!

Men hva om det ikke funker med valpen?

Jeg har sett folk som har skaffet valp, så må de omplassere den etter 2,3,4 mnd pga gamlehunden ikke vil godta den. Det er aldri noen garantier.

Men man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Om det er å holde to hunder som man ser ikke går sammen, eller om man omplasserer, det får være en personlig sak!

[Lilleulv]

Jeg var ikke skarp i det hele tatt i det første innlegget mitt, faktisk.. Nå derimot, ser det ut til at saken egentlig dreier seg om, er at du heller vil ha en portisvalp enn collien - kanskje greiere å være ærlig om det, enn å skylde på den stakkars collien som blir kasteball mellom oppdretter, kennel og folk som "bare skal prøve"...?

Å ja, NÅ var jeg skarp..

Jeg har bare begynt å tenke litt. På hvor viktig det er med kommunikasjon og språk mellom hundene. Kanskje er jenta mi en liten særing som helt klart går best med sin egen art. Bare det jeg tenker på.

[Aussieglis]

Jeg har bare begynt å tenke litt. På hvor viktig det er med kommunikasjon og språk mellom hundene. Kanskje er jenta mi en liten særing som helt klart går best med sin egen art. Bare det jeg tenker på.

Var det ikke collien som var "sær" da? Eller er det din hund som er sær og rar og ikke godtar collien? Hmm... Kan du ikke bare si: jeg har funnet ut at jeg heller vil ha valp, så derfor leverer jeg Collie tilbake.

[Lilleulv]

Var det ikke collien som var "sær" da? Eller er det din hund som er sær og rar og ikke godtar collien? Hmm... Kan du ikke bare si: jeg har funnet ut at jeg heller vil ha valp, så derfor leverer jeg Collie tilbake.

hehe jo... men jeg vet jo ikke. Jeg forstår ikke det som skjer mellom dem egentlig. collien viser ikke mye, og for alt jeg vet kan det være min hund som utstråler noe? jeg er fortsatt i tenkeboksen jeg

[akela]

Det handler jo om at du observerer den hunden du har, som du skal beholde, og prøver å se hva den går bra med - hva slags type hunder den liker å være sammen med. Jeg visste jo at eldstehunden her hadde sansen for små, barske, selvsikre hunder og valgte ut fra det da jeg skaffet meg ny rase. At de skulle bli lekekamerater hadde jeg ingen illusjoner om, det ble mer oppdragelse fordi aldersforskjellen ble fire år og den eldste hunden er en "oppdragende leketante" av natur. Alt annet ble bonus

Husker gamlehunden som nå er død var ganske fortvilt da den som nå er eldst, kom i hus her som hyper valp med helt andre rasetrekk... en pytteliten valp som voktet alt, og som ordnet og styret, der gammern var en kul og avbalansert kar på det feltet. Men han var nå SNILL med valper, og det fikk holde lenge.

Mye handler også om hvordan man lar hundene holde på, kanskje? Jeg har tro på å styre ganske mye av slike ting, at de "hjelpes" litt til å finne hverandre - uten å få herje for mye og "sette hverandre på plass". Det gjelder også i den firbeinte "vennekretsen". Kanskje skal man sørge for å gå tur sammen LENGE, før man begynner å ta hundene i hus sammen.

[Lilleulv]

vel, i dag fløy han på nemi 2 ganger og. han har aldri rørt henne på den måten, bare snappet etter henne et par ganger. Men i dag kom det besøk, nemi ville komme og se hvem som kom og han tok henne Det gikk bra heldigvis, men nå tror jeg bare at jeg leverer han...

Mitt inntrykk er at jo gladere jeg har blitt i han, og jo mer knyttet han har blitt til meg, jo mindre har han likt nemi. Han stiller seg mellom oss, og er tydelig sjalu. Det er mulig jeg har gjort noe feil her, men jeg har prøvd å gjøre det riktig. Like mye oppmerksomhet, inkludere han masse, godbiter til begge. tatt han med ut alene så han fikk all oppmerksomheten litt, tatt nemi med ut alene.

Det kan hende han har hatt det tøft da han sto på kennelen, og det at han nå blir tatt vare på kan hende han føler han må forsvare eller passe på å beholde.

lei meg igjen nå, for jeg ble faktisk usikker igjen i går, og hadde lyst til å beholde han lenger...

men dette blir nok en litt for vanskelig situasjon for meg dessverre.