Gå til innhold
Hundesonen.no

Collien må reise igjen :(


Lilleulv

Recommended Posts

Jeg går i tanke om en hund nr to om 3-4 år til.

Fordi jeg har lyst på to hunder, fordi jeg har lyst at min hund skal ha en venn.

Og det blir nok en av samme rase.

MEN;

Om vi skulle hatt en voksen hund, da må en jo se om kjemien stemmer.

Både med tanke på hunden man har fra før, og hunden og eier...

Det er ikke alltid kjemien stemmer. Det betyr ikke at hunden ikke vil takle andre voksne, eller at det hundre prosent vil gå bra med en valp i stedet.

Noen hunder liker ikke andre valper, noen ikke motsatt kjønn, noen ikke samme kjønn.

Alt er så individuelt.

Og kanskje ikke alle raser går sammen, eller kanskje denne collien ikke matcher denne tispa.

Ikke vet jeg.

Men om eier føler at det ikke funker, nei da funker det ikke.

Og jeg er enig med trådstarter.

Man har en hund på prøve, ja, da er det prøve. Funker det ikke, så er det en ærlig sak!

Men hva om det ikke funker med valpen?

Jeg har sett folk som har skaffet valp, så må de omplassere den etter 2,3,4 mnd pga gamlehunden ikke vil godta den. Det er aldri noen garantier.

Men man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Om det er å holde to hunder som man ser ikke går sammen, eller om man omplasserer, det får være en personlig sak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke skarp i det hele tatt i det første innlegget mitt, faktisk.. Nå derimot, ser det ut til at saken egentlig dreier seg om, er at du heller vil ha en portisvalp enn collien - kanskje greiere å være ærlig om det, enn å skylde på den stakkars collien som blir kasteball mellom oppdretter, kennel og folk som "bare skal prøve"...?

Å ja, NÅ var jeg skarp..

Jeg har bare begynt å tenke litt. På hvor viktig det er med kommunikasjon og språk mellom hundene. Kanskje er jenta mi en liten særing som helt klart går best med sin egen art. Bare det jeg tenker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare begynt å tenke litt. På hvor viktig det er med kommunikasjon og språk mellom hundene. Kanskje er jenta mi en liten særing som helt klart går best med sin egen art. Bare det jeg tenker på.

Var det ikke collien som var "sær" da? :D Eller er det din hund som er sær og rar og ikke godtar collien? Hmm... Kan du ikke bare si: jeg har funnet ut at jeg heller vil ha valp, så derfor leverer jeg Collie tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke collien som var "sær" da? :D Eller er det din hund som er sær og rar og ikke godtar collien? Hmm... Kan du ikke bare si: jeg har funnet ut at jeg heller vil ha valp, så derfor leverer jeg Collie tilbake.

hehe jo... men jeg vet jo ikke. Jeg forstår ikke det som skjer mellom dem egentlig. collien viser ikke mye, og for alt jeg vet kan det være min hund som utstråler noe? jeg er fortsatt i tenkeboksen jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo om at du observerer den hunden du har, som du skal beholde, og prøver å se hva den går bra med - hva slags type hunder den liker å være sammen med. Jeg visste jo at eldstehunden her hadde sansen for små, barske, selvsikre hunder og valgte ut fra det da jeg skaffet meg ny rase. At de skulle bli lekekamerater hadde jeg ingen illusjoner om, det ble mer oppdragelse fordi aldersforskjellen ble fire år og den eldste hunden er en "oppdragende leketante" av natur. Alt annet ble bonus :D

Husker gamlehunden som nå er død var ganske fortvilt da den som nå er eldst, kom i hus her som hyper valp med helt andre rasetrekk... en pytteliten valp som voktet alt, og som ordnet og styret, der gammern var en kul og avbalansert kar på det feltet. Men han var nå SNILL med valper, og det fikk holde lenge.

Mye handler også om hvordan man lar hundene holde på, kanskje? Jeg har tro på å styre ganske mye av slike ting, at de "hjelpes" litt til å finne hverandre - uten å få herje for mye og "sette hverandre på plass". Det gjelder også i den firbeinte "vennekretsen". Kanskje skal man sørge for å gå tur sammen LENGE, før man begynner å ta hundene i hus sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, i dag fløy han på nemi :D 2 ganger og. han har aldri rørt henne på den måten, bare snappet etter henne et par ganger. Men i dag kom det besøk, nemi ville komme og se hvem som kom og han tok henne :D Det gikk bra heldigvis, men nå tror jeg bare at jeg leverer han...

Mitt inntrykk er at jo gladere jeg har blitt i han, og jo mer knyttet han har blitt til meg, jo mindre har han likt nemi. Han stiller seg mellom oss, og er tydelig sjalu. Det er mulig jeg har gjort noe feil her, men jeg har prøvd å gjøre det riktig. Like mye oppmerksomhet, inkludere han masse, godbiter til begge. tatt han med ut alene så han fikk all oppmerksomheten litt, tatt nemi med ut alene.

Det kan hende han har hatt det tøft da han sto på kennelen, og det at han nå blir tatt vare på kan hende han føler han må forsvare eller passe på å beholde.

lei meg igjen nå, for jeg ble faktisk usikker igjen i går, og hadde lyst til å beholde han lenger...

men dette blir nok en litt for vanskelig situasjon for meg dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...