Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige tapere?


aikonia

Recommended Posts

Jeg var på kss utstillingen i går for å titte og hjelpe en kamerat av meg. Ble stående og se på hundene som ble vist i den aktuelle ringen, og der gikk det for seg skal jeg si.

En eier har med seg flere hunder som skal bedømmes i flere klasser, skulle også stille i oppdretterklasse etter hva jeg skjønte.

Dommeren (en italiener - var jo nesten bare det der) viser klart at han liker de andre utstillerenes hunder bedre enn denne eieren som har med seg mange. Og han setter opp disse som vinnere. En flott tispe ble bir junior og en hannhund ble bir. Dette slo ikke godt an hos denne andre eieren, for h*n tok først å prøvde provosere den andre stillerens hund ved å plassere sin tispe rett i baken på den andre. Da ikke dette nyttet forsøkte h*n seg på noe annet. H*n fikk tilsnakk to ganger men gav seg ikke. Men, da h*ns hund ikke ble den beste, så gikk h*n sporenstreks til sekreteriatet og skjelte dem ut for å ha satt inn en blind dommer som ikke kunne rasen. Så trakk h*n seg fra utstillingen og dro i fullt sinne. Før dette klarte h*n lire fra seg at dette var avtalt spill fra dommeren og utstillingsansvarlige for å sverte h*ns hunder. Jeg ble helt målløs der jeg stod og hørte på dette. H*n anklagde også de andre utstillerene for å dagen i forveien ha festet med masse fyll og bråk og mishandlet hundene.

Var mange som trakk på smilebåndet, for dette var helt klart en som likte dårlig å tape.

Ja, det er kjedelig å tape, men det finnes da grenser? Slik oppfører man seg vel ikke når man er på utstilling vel? Slenger dritt og forsøker sabotere for motstanderen. Det er jo bare så barnslig.

Jeg er ikke så godt inn i utstillingsmiljøet, men la jo merke til at det var flere som baksnakket hverandre og ikke gratulerte hverandre når de vant. Så det er vel mye misunnelse ute på slike steder, men å være slik som denne eieren da, det tar jo bare kaka.

Er det forresten noen som vet hvem som ble BIS? Jeg tipper det ble napoletaneren, men så ikke alle gruppevinnerene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tåler du ikke at andre enn dine egne hunder kommer langt i ringen eller vinner, er utstilling kanskje ikke helt det riktige stedet å være :Laugh:

Men til det seriøse.. Det er alltids noen som tror de har de fineste hundene, og som blir overlegne overfor de andre utstillerne, og det er jo ganskje synd egentlig.. Blir på en måte ikke den gode stemningen du skulle ønske var tilstede ved ringen. Innenfor min rase, er det nesten alltid de samme som vinner. Disse stiller på hver eneste utstilling, og har alltid med seg mange hunder - vi andre har liksom ikke like god sjanse, og skulle vi vinne over deres hund, er det ikke blide miner du får for å si det sånn.. Men, men, vi kan ikke nekte disse å stille, så det bare til å bite tenna sammen, gå stolte ut i ringen og gjøre vårt beste. Om vi skulle vinne over de, er det i hvert fall utrolig artig. Hah! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke en hverdagslig hendelse du har vært vitne til, heldigvis! :D

Selvsagt finnes det dårlige tapere ved utstillingsringen også, som i alle andre sporter og konkurranser. Mange er ikke så veldig flinke til å gratulere vinnere, men samtidig så ser jeg også veldig mange som går bort og gratulerer klassevinneren når de selv ryker ut, gjerne blant de litt mer rutinerte faktisk. For de som er mer nybegynnere blir det kanskje litt mye å huske på å gratulere vinneren i tillegg til å skulle holde orden på når man skal inn i ringen, å stille hunden sin så fint som mulig, få nervøsitet under kontroll osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt fjern både i og utenfor ringen..ser rett gjennom folk osv pga stress..ser sikkert kjempesur og rar ut..haha..og gratulerer ikke og tar ikke mot gratulasjoner dessverre..

som på lørdag når jeg ble rakt hånda men var for fjern til å få det med meg.FLAAUT!

Var til og med for fjern til å ta hånda til dommeren da han rakte meg den som "du vant"..jeg stod jo å konsa max om hunden og rette på den,og han flirte av meg som ikke så hånda hans før jeg så opp..

Sambo stod å lo av det og sa navnet mitt hele 2 ganger(!) for å få meg til å reagereåse dommers gratulerende hånd..gud så fjern jeg må ha vert!!Tenker jeg mer på det nå tør jeg ikke mer!hahah..

Jeg er nok hverken en god vinner eller taper,ennå..for som sagt over..det holder med å være nervøs og se på hunden.

Dumt at folk er ekle mot hverandre pga utstilling..Jeg har forresten hørt en annen versjon av den saken som det er snakk om her.Jeg tror det er mye kniving mellom enkelte..Det får da være mellom dem,eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tåler du ikke at andre enn dine egne hunder kommer langt i ringen eller vinner, er utstilling kanskje ikke helt det riktige stedet å være :Laugh:

Men til det seriøse.. Det er alltids noen som tror de har de fineste hundene, og som blir overlegne overfor de andre utstillerne, og det er jo ganskje synd egentlig.. Blir på en måte ikke den gode stemningen du skulle ønske var tilstede ved ringen. Innenfor min rase, er det nesten alltid de samme som vinner. Disse stiller på hver eneste utstilling, og har alltid med seg mange hunder - vi andre har liksom ikke like god sjanse, og skulle vi vinne over deres hund, er det ikke blide miner du får for å si det sånn.. Men, men, vi kan ikke nekte disse å stille, så det bare til å bite tenna sammen, gå stolte ut i ringen og gjøre vårt beste. Om vi skulle vinne over de, er det i hvert fall utrolig artig. Hah! :D

Det er vel kanskje litt av den samme tankegangen og holdningen du viser her som gjør at folk begynner med skittkasting? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hverken kjenner jeg til utstilleren eller rasen som ble vist særlig godt, men jeg så klart og tydelig sabotasjeforsøk da ene utstilleren syndlig dytter sin hund oppi den andre for å irritere denne. Og eieren fikk tilsnakk to ganger. Om dette har med kniving mellom enkelte,det vet jeg ingen ting om. Synes bare det var utrolig usportslig opptreden, særlig når man har meldt på så mange hunder i samme rase. Jeg har dog ikke hørt noen versjon av denne saken, jeg observerte den.

Om folk seg mellom kniver, ja, det får helt klart være opp til dem og mellom dem. Jeg har ingen planer om å bry meg. Jeg bare synes det var litt latterlig jeg da, med den reaksjonen som kom fra h*n som ikke vant. Og kommeentarene som kom fra vedkommende var ikke spesielt flatterende, hverken om dommeren eller konkurrentene.

Dere har rett i det da, at når man er ny i ringen går ting ofte veldig fort og man glemmer å gratulere hverandre. Men de jeg så på var eiere og oppdrettere som er drevne i gamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje litt av den samme tankegangen og holdningen du viser her som gjør at folk begynner med skittkasting? :rolleyes:

Det med at det hadde vært artig å vinne over de som alltid vinner, var mer ment som en spøk, men det kommer nok ikke tydelig nok frem her :D

Det jeg mener, er at det er synd at det skal finnes folk som ikke kan akspetere at andres hunder også vinner. Det kan ikke alltid være de samme som vinner, for det ville vært urettferdig og lite motiverende for de andre som også gjør sitt beste for å stille ut.. og når folk blir sure, overlegne og lager dårlig stemning pågrunn av det, blir det for dumt.

Det virket sikkert istad som at jeg ville blitt enn av de bedritne hvis jeg hadde vunnet over de som alltid vinner(det er ikke det at de ikke fortjener det, men som jeg skrev i sted, blir det litt kjedelig for oss andre, og når de i tillegg er overlegne..), men jeg hadde aldri i verden ha lagd noe styr ut av det.. Men jeg har da lov til å juble for meg selv, og synes det er morsomt å endelig vinne jeg også? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at det hadde vært artig å vinne over de som alltid vinner, var mer ment som en spøk, men det kommer nok ikke tydelig nok frem her :D

Det jeg mener, er at det er synd at det skal finnes folk som ikke kan akspetere at andres hunder også vinner. Det kan ikke alltid være de samme som vinner, for det ville vært urettferdig og lite motiverende for de andre som også gjør sitt beste for å stille ut.. og når folk blir sure, overlegne og lager dårlig stemning pågrunn av det, blir det for dumt.

Det virket sikkert istad som at jeg ville blitt enn av de bedritne hvis jeg hadde vunnet over de som alltid vinner(det er ikke det at de ikke fortjener det, men som jeg skrev i sted, blir det litt kjedelig for oss andre, og når de i tillegg er overlegne..), men jeg hadde aldri i verden ha lagd noe styr ut av det.. Men jeg har da lov til å juble for meg selv, og synes det er morsomt å endelig vinne jeg også? :D

Ja, det har du. Du har helt klart lov til å juble og synes det er moro om du slår en som vanligvis pleier vinne med sin/sine hunder. At man da "gosser" seg litt betyr ikke at man hoverer. Forstod godt hva du mente jeg, og føler ikke at du da er en av de som lager dårlig stemning.

Jeg har sett dårlige tapere, men dette her som jeg var vitne til på Lørdag, det var rett og slett latterlig. Hadde jeg vært denne eieren hadde jeg vært meget flau over min oppførsel. H*n forsøkte innynde seg hos dommeren også, og brukte ulovlig lang tid da h*n skiftet hund. Trakk ut bedømmingen i det lengste. Og å gå inn for å provosere de andre deltagerenes hunder, det er rett og slett barnslig. Det var flere som flira godt over denne utstilleren.

En annen ting som jeg la godt merke til var forskjellen på hundene som vant og den andres hunder var måten de viste seg frem på. De andre bar halen på en god måte og virket "åpne" og likte seg i ringen. Den ene hunden som ble slått ut hadde halen under magen og krøp nesten i ringen, helt klart en hund som ikke var vant til å være på utstilling og som ikke hadde spesielt med sosial trening. Det kan være den hadde en dårlig dag, men samtlige av dennes hunder var slik, virket redde. Og da må jeg jo si at når man taper, så reagerer man ikke på denne måten.

Hunden jeg stilte gikk det heller ikke så bra med. *s* Det var ikke utelukkende dens feil, for jeg var ikke spesielt dyktig til å handle den. Er ikke så vant med å handle den rasen. Er litt flinkere til å vise frem fjonge småhunder. *s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...