Gå til innhold
Hundesonen.no

Takler ikke å være alene hjemme på dagtid lenger


Turnip

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet
Han er ikke den hunden som putter halen mellom beina og vier at han er redd, han skal bort til det skumle og bjeffe og få det bort. Noen ganger ber han meg om hjelp til å få bort det skumle, andre ganger så vil han ordne det selv. Han er rolig hos foreldrene mine, men han er like rolig der med meg. Når vi f.eks er på besøk, så er han ganske utillpass, han trasker evig rundt og peser, vil oppå meg hele tiden og forteller med hele seg at han ikke liker seg her, han demper seg selv mye... Mye av det vi sliter med til dagli får vi veldig bra hjelp av treneren vår til, han viser fremgang får hver dag som går. I sta kunne vi stå 5 meter fra folk som gikk forbi oss og Mike konsentrerte seg heller om hva jeg hadde i lomma enn folkene som gikk forbi.. Noen ganger så kan han falle tlbake og bjeffe og henge i båndet etter de...

Men som temaet begynte med... det er alene hjemme treningen vi slier med. Mye av grunnen til at han ikke føler seg så trygg her er at det er mange lyder hele tiden, folk som tramper over oss, løper i trappene, ungeskrik.... På gården til foreldrene mine hører han bare fuglekvitter...Han har aldri bodd i blokk med så mange folk rundt seg hele tiden, og det stresser han rett og slett. Vi møtte nylig 2 damer på tur med 3 flotte hunder, jeg hadde rotet meg bort i skogen og de fulgte oss hjem, Mike var utrolig flink da vi møtte de, brydde seg ikke om menneskene, men heller inviterte hundene til lek... Han fungerer utrolig bra om dagen på mange måter som vi har sliti med før, vi har gått opp litt på doseringen av Clomikan og ser at det hjelper endel mer. På tirsdag så har vi time hos veterinæren for å måle thyrioxin(husker ikke hvordan man staver det) nivået i kroppen hans, veterinæren og trenerer min mistenker at han har for høyt nivå av dette, har han det, så vil vi få medikamenter som regulerer dette nivået til det som det skal være.

Så summa summarum så er egentlig Mike en helt normal hund og alt du har skrevet om problemer og sånt er bare tull?

Eneste problemet er hjemme alene, men det er ikke noen døden nær opplevelse det heller?

Fint å moderere seg etterhvert som man får svar sant?

Jeg orker ikke å linke til alle innleggene dine, men hunden har hørtes langt fra frisk og velfungerende ut - faktisk så har du beskrevet han så dårlig at vi er flere som mener han burde slippe av dyrevernsmessige årsaker - og så kommer du her å skriver at det eneste problemet han har er å være hjemme alene.......

Javel? Gleder meg til å lese om at han nå må gå på thyroxin resten av livet, for med Mikes historikk så vil det være svært overraskende om han IKKE hadde høyt thyroxin, det er jo snart ikke en ting som ikke feiler han - eller *humre* - han er ifølge dette siste en sunn og velfungerende hund da.......

Beklager at dette blir spydig - men nå begynner dette med Mike å bli for dumt rett og slett...... du har gaula ULV ULV nå i lange tider, når du så får svar som du ikke vil ha så er det brått ingen problemer lenger....... På ett eller annet tidspunkt kommer folk her til å slutte å ta deg alvorlig. Jeg håper du vet det.......

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det var vel litt å ta hardt i her men... Jeg kjenner Mike godt, og det jeg lurte på her var om gode tips til alene hjemme trening, resten av problemene vi har får vi hjelp til. Syns det er lettere å ta ting fra treneren min ang nerveproblemene han enn folk som ikke har sett han. Det ble nevnt i sammenheng her pga han ikke vil være alene hjemme.

Som sagt så er det ikke hver dag jeg ser han er nervøs, det er i enkelte situasjoner. Jeg kan ikke så mye om thyroxin nivå, har faktisk aldri hørt om det før, før veterinæren min og treneren min sa det kunne være lurt å sjekke dette, da de trodde han kunne ha noe høyt nivå.

Enkelte dager så er han virkelig trassig og vanskelig å ha med å gjøre, mye kan skyldes alderen her. Han har også helt fint klart å være alene hjemme før på forrige bosted, OGSÅ etter operasjonene han hadde, men ikke da vi flyttet.

Det er ikke lett å forklare alt over nettet her da ting skal misforstås og tolkes feil, mange har ideer om hva det kan være, jeg utelukker det jeg VET det ikke er, det er få her inne som har sett Mike og kjenner han. Han har vært med på et sonetreff og "KatrineogKillja" kjenner han. Kanskje det var feil av meg å legge dette her inne på forumet, men var ikke nerveproblemene hans jeg ville ha svar på, det var tisp til å gjøre alene hjemme treningen best mulig for han. Og det å si at jeg roper ulv ulv... syns jeg er å ta hardt i rett og slett, det er ikke alle råd og alt som stemmer for hvem enkelt hund her, man må sile ut endel og ta det som kan passe sin hund.

Så vi kan avslutte spekulasjonene om han sine nerveproblemer og heller kanskje gå tilbake til det første inlegget om hva som kan gjøres for en best mulig alene hjemme trening for han. ok?

Skrevet
Mike har funnet seg fint til rette i den nye leiligheten vår, men i det siste så har han sliti med å være alene hjemme. Har aldri hatt dette problemet med han før.. han sleit litt i begynnelsen, men da var han ikke helt trygg på sitt nye bosted enda... Men i forrige uke fikk jeg 2 telefoner at han ula og bjeffet, og fikk en samtale nå også at han hadde bjeffet hysterisk i 1,5 time nå...

Jeg står alltid opp 2 timer før jobb og går en god tur med han, så får han frokost når turen er ferdig. Så drar jeg på jobb... føler at jeg gjør det jeg kan, men redd for at de ber meg fjerne hunden snart... Noen tips???? Bur er ikke snakk om da han tilter fullstendig...

har alltid på radio eller tv når han er alene hjemme. I dag var han alene hjemme i 30 min før han satt i gang, på fredag var han alene hjemme 1 time før han satt i gang... Han er vant til fra før av å være alene hjemme 7-8 timer på dagen

Han var helt fin til vi flyttet, var alene hjemme på dagen og alt etter han fjernet stingene etter operasjonene og alt.. ikke noe problem...og ikke en lyd. Hadde vært greit om det fantes noen litt avslappende urter han kunne få i maten, så han slapp å stresse så mye og ha det kontrollbehovet han har nå... Og det at han gikk tilbake til en gammel vane i går med å snappe etter et menneske var ikke noe særlig...

Avlivning eller omplassering vil ikke komme på tale... jeg gir ikke opp denne hunden for en vakker dag, men mye trening så har vi ikke dette problemet lenger. Vi har en trener som følger oss godt opp og er meget fornøyd med hun. Får endel hjelp med seperasjonsangsten hans (...)

Så vi kan avslutte spekulasjonene om han sine nerveproblemer og heller kanskje gå tilbake til det første inlegget om hva som kan gjøres for en best mulig alene hjemme trening for han. ok?

Hei Silje!

Jeg har quotet noen av innleggene dine, for å prøve å gi en liten sammenfatning av det du har skrevet tidligere om problemene hans med å være alene hjemme.

Det første som slår meg er at du må begynne helt på nytt igjen med å venne ham til å være alene hjemme. Når du vet hvor lang tid det tar før han setter i gang med bjeffing/uling, så pass på at du går tilbake til ham igjen før han rekker å sette i gang. Akkurat som med all annen trening. :P Du skriver i et av de første innleggene i denne tråden at han sleit med å venne seg til å være alene hjemme der dere bodde før; mitt råd vil da være å begynne på nytt med treningen. Kanskje du må ta deg fri fra jobben en periode (selv om jeg forstår utmerket godt at det kan være vanskelig, særlig med tanke på de veterinærregningene dere har på ham) for å lære ham å være alene hjemme på det nye stedet. Du skriver også at du får hjelp av en trener som du er fornøyd med; få henne til å hjelpe deg med det, og å sette opp et opplegg som dere begge tror vil fungere for å venne ham til å være alene hjemme.

Nå har det vært mye "ekstra" for ham i det siste, med operasjon som gikk skeis og flytting. Ikke så rart om ting går litt rundt for ham, og han kanskje synes at verden er litt ekstra utrygg nå i kjølvannet av operasjon og flytting, og - ikke for å spinne videre på dette med nervene hans, men - siden nervene hans kanskje ikke er kjempegode vil han ikke tåle sånne påkjenninger like godt som en "vanlig" hund (les hund med normal nervekonstitusjon).

Mvh Miriam

Skrevet
Det var vel litt å ta hardt i her men... Jeg kjenner Mike godt, og det jeg lurte på her var om gode tips til alene hjemme trening, resten av problemene vi har får vi hjelp til. Syns det er lettere å ta ting fra treneren min ang nerveproblemene han enn folk som ikke har sett han. Det ble nevnt i sammenheng her pga han ikke vil være alene hjemme.

Klippe klippe...

Så vi kan avslutte spekulasjonene om han sine nerveproblemer og heller kanskje gå tilbake til det første inlegget om hva som kan gjøres for en best mulig alene hjemme trening for han. ok?

Det har ikke slått deg at Mikes nerveproblemer faktisk har en særdeles stor betydning for hans problemer med å være hjemme alene ? Dersom den treneren du har er så bra, så burde vel også vedkommende har en vidunderoppskrift på hvordan du kan trene ham på å være hjemme alene ? Alt henger sammen her, og treningen må legges opp med bakgrunn i HVA som er Mikes problemer, og det er hans nerver. Han må få et helhetlig opplegg her tror jeg, noe vi som ikke har sett ham ikke kan greie å gi deg.

Skrevet

Takk for svar :P

I dag har vi trent på minutter og han har faktisk klart 10 minutter alene hjemme i dag, så fremskritt. Han kom fra soverommet litt groggy, og hadde tydeligvis tatt seg en liten blund.

Men det som er litt rart... han har som oftest ikke noe problem å være litt alene i helgene på dagen..hvis vi har vært litt rundt på morgningen og f.eks går ut og handler litt mat, så er han helt grei hjemme.

Men hvis det er hverdag, og vi går morgentur og så drar jeg fra han, da setter han fort i gang. Mulig han skjønner da at han skal være alene lenge enn hvis jeg f.eks drar fra han en time på dagen?

Har bestilt meg 3 bøker fra Canis nå som virket fornuftige mht til hundens språk, så kanskje det kan hjelpe meg litt på vei.

Skal no fremover være litt mer bevis på mitt kropsspråk også, og kanskje jeg sender ut signaler til Mike som jeg ikke legger merke til som kan gjøre han usikker.

I dag var han faktisk ikke stresset etter en tur med andre hunder, og gikk å la seg når vi kom hjem fra turen og det var godt å se :P

Skrevet
Men det som er litt rart... han har som oftest ikke noe problem å være litt alene i helgene på dagen..hvis vi har vært litt rundt på morgningen og f.eks går ut og handler litt mat, så er han helt grei hjemme.

Men hvis det er hverdag, og vi går morgentur og så drar jeg fra han, da setter han fort i gang. Mulig han skjønner da at han skal være alene lenge enn hvis jeg f.eks drar fra han en time på dagen?

Skal no fremover være litt mer bevis på mitt kropsspråk også, og kanskje jeg sender ut signaler til Mike som jeg ikke legger merke til som kan gjøre han usikker.

Ja, da er vi tilbake til det jeg skrev til deg tidligere. Du sender muligens ut andre signaler når du skal på jobb enn når du skal i butikken. Her i huset var det ikke jeg som tok hjemmealene-treningen, nettopp på grunn av dette. Selv om hunden aldri hadde vist tegn på utrygghet, var jeg til og begynne med helt skrekkslagen ved tanken på at det kunne gå ille, og for sikkerhets skyld lot jeg være å påføre ham min utrygghet. Nå er det ikke noe problem, fordi jeg vet at han takler det bra.

Skrevet

Ok, men har begynt å gå med sko inne og ta av og på meg jakken uten at det skjer noe.. går med bilnøklene hengene i halveis i lomma, ser at han reagerer veldig på dette, men det han reagerer mest på er at jeg tar av og på meg jakken.

Men når jeg skal i butikken, så tar jeg jo på meg sko, jakke og bilnøkler med meg.. akkurat som jeg skal på jobb. Men f.eks i helgen så pleier vi å spise froskost hos moren min, løpe og trene litt på jordene, så dra hjem, så drar jeg i butikken en tur, da er han rolig hjemme, kanskje jeg må stå opp enda litt tidligere, ta de samme rutinene som jeg kanskje gjør i en helg og se hvordan han takler det?? Føler at han roer seg mer når han har fått vært litt med på ting før jeg drar fra han...

F.eks der jeg bodde før med han, så bodde vi ganske nærme foreldrene mine, og jeg syns det er veldig kjedelig å spise frokost alene, så vi sto opp litt tidlig, spiste frokost der, gikk en liten tur, hjem med Mike, så dro jeg på jobb. Dette var en rutine på hverdagen, og da var det aldri noe problem. Kanskje jeg skal begynne med dette igjen? Er hos foreldrene mine på morgningen på hverdagen, men da blir Mike igjen der når jeg drar på jobb...men kanskje jeg skaø prøve å ta han med i leiligheten igjen, så dra på jobb?

Kanskje noe ligger i det???

Skrevet

Jeg synes det høres ut til å være verdt et forsøk i hvert fall, når du etter hvert kommer langt nok i treningen. Hunder leser jo mye ut fra våre rutiner. Hunden min vet fra ca når jeg står opp om jeg skal dra eller ikke den dagen (jeg jobber ikke hver dag), antakelig fordi jeg da setter på kaffen først i stedet for å gå i dusjen først. Kanskje det er enda viktigere for Mike at ting er som de "skal".

Skrevet

Helt klart. Da skal jeg begynne å prøve det litt fremover når vi er kommet litt mer på vei med alene hjemme treningen, og hvis han skulle ule når jeg drar på jobb, så har moren min fått nøkkel til leiligheten, så hun kan komme å hente han. Får vite med en gang av naboene hvis han bjeffer, de er kjappe med å ringe meg da.

Skrevet
Jeg vet at det ville hjelpet å hatt en hund til han her, men sjansen for at jeg vil få en til med nerveproblemer kan skje... Jeg kunne f.eks ikke skaffet meg valp for å si det sånn.. det måtte ha blitt en voksen hund som er såpass rolig og samlet og trygg og som jeg kjente godt, og hvor får man tak i det...? Så blir nok bare Mike her...Men ser helt klart at han trives i selskap med en hund til, han blir brått mer selvstendig og blir fort tryggere...

Kom til å tenke på en ting når du skreiv dette. Hva med og stille opp som middlertig hjem for en omplasseringshund(er) da har du mulighet til å ha hund på lån, ofte over lengere tid, med mulighet til å "levere" den fra deg om ting ikke ordner seg... bare en tanke.

håper det ordner seg for deg og Mike ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...