Gå til innhold
Hundesonen.no

hvor gammel før agility?


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Jeg var med på et helgekurs med hunden min i agility da hun var 7måneder gammel. Men da hoppet vi ikke store hinder, sprang ikke mye over høye møner og slikt, det var bare for at hun skulle bli vant til hindrene så tidlig som mulig. Så lenge man tar det rolig og forsiktig, og ikke overanstrenger hunden mens den er liten, så skulle det ikke være noe i veien for å begynne så smått. Vi ventet noen måneder etter kurset før vi begynte å trene på egenhånd og da trente vi også bare forsiktig noen få ganger for repetisjonens skyld. Nå er hun straks 11.måneder og jeg holder på å tenke på å melde meg på et nytt et :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste kurs og treninger tar jo ikke med de som er under året (kanskje eldre enn det også?), men det er mye du kan pusle med fram til da, føring uten hinder, fremadsending, litt slalom hjemme, løpe gjennom ting, balansere, kontroll osv osv.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

En hund har jo ikke akkurat skade av å lære tunell/slalom osv når den er litt ung. Et hinder på 10 cm skader vel ikke heller :) Når vi går tur i fjellet/skogen finner Aron mange tre som er hugget ned å hopper over de. Aron er 9 mnd nå, og har allerede prøvd tunell-slalom- og lave hinder,, Men man skal selvsagt ikke overdrive slik at det går utover skjelletet. Aron skal på AG nybeg. kurs neste helg, kurs-mannen sa at de va grei alder. All innlæring skjer på LAVE hinder som han sa ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund har jo ikke akkurat skade av å lære tunell/slalom osv når den er litt ung.

Sikkert ikke tunnell, men slalom er faktisk ganske så belastende for en ung (særlig stor) hund. Jeg mener hunden skal være minst ett år, men at man må se ann hvordan bikkja er mentalt, for det er ingen vits (mener jeg) å begynne å trene for fullt med en hund som er totalt umoden i hodet fordi det da ofte ender opp med at eier blir oppgitt og hunden stressa. Dessuten har man så utrolig mye annet man kan gjøre før hunden blir så gammel (generell lydighet; sitt/stå/dekk og bli, innkalling osv, grunnleggende agility; fremadsending, føring uten hinder, felter som ligger på bakken osv osv.). :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener "agility" fra valpen kommer i hus.

Fra den er valp trener vi på selvtillitt og mestring gjennom skogsturer og diverse andre finurligheter i stue og hage. Vi trener på å balansere på stokker, krype gjennom busker og under ting (bord/stoler), krype gjennom en stol med et laken oppå for å "fake" pølsa. Vi trener også på å tåle at underlaget beveger seg (med tanke på vippe). Mot og mestring, med andre ord. Vanlig hverdagslydighet og innlæring av "frem", "høyre" og "venstre" introduserer vi også mens valpen er nokså ung.

Selv agilitybanen med hinderene begynner jeg så smått med når hunden er ca 6 mnd. Da trener vi mest ro og førerfokus. Dog venter jeg til det siste med hopphindere i full størrelse, møne og vippe etc til hunden er ferdigvokst (min rase ca 10 mnd). Men det vil ikke si at man ikke kan trene på å mestre prinsippene, og det å bli ført på banen.

Full bane med tempo trener vi ikke før hunden er nokså moden både i kropp og sjel, helst ca 1,5 år.

Slalomen trener vi også fra ung alder, men ikke med den korte avstanden som er i banen. Har man større mellomrom er det er helt OK å trene ROLIG slalom fra ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ikke tunnell, men slalom er faktisk ganske så belastende for en ung (særlig stor) hund. Jeg mener hunden skal være minst ett år, men at man må se ann hvordan bikkja er mentalt, for det er ingen vits (mener jeg) å begynne å trene for fullt med en hund som er totalt umoden i hodet fordi det da ofte ender opp med at eier blir oppgitt og hunden stressa. Dessuten har man så utrolig mye annet man kan gjøre før hunden blir så gammel (generell lydighet; sitt/stå/dekk og bli, innkalling osv, grunnleggende agility; fremadsending, føring uten hinder, felter som ligger på bakken osv osv.). :lol:

Selvsagt må man se hvordan hunden er metalt osv. Dette sier seg jo selv! Så "langt" jeg ser er det ingen her som har nevnt at man skal trene for fullt. Man tar det jo etter hundens tempo, alder og "ferdighet" (fant ikke på et bedre ord) mtp kroppen. Tror det Terrier gjør/skriver er veldig fornuftig. Når man trener slalom med en ung hund gjør man det selvsagt ikke krevende ( verken for "kroppen" eller "hode") Jeg synes det er helt ok å trene slalom viss man tar store avstander mellom "pinnene" og i rolig fart. Det er jo ikke akkurat snakk om å ta en hel AG - bane. :o

Jeg skal ikke uttale meg om hvor stor belastningen er for større hunder, for det vet jeg ingenting om. Men man skal selvsagt vente til å trene AG senere enn hva man gjør med mindre hunder. Det har jeg vertfall fått med meg :o

Hadde ikke prøvd vippen med en veldig ung hund. Men å trene balanse og smidighet kan man faktisk fint trene på i skogen. Mange kjekke trestammer å balansere på og hoppe over for hunden. Jeg synes det er veldig greit at hunden min får en liten forsmak av hva som finnes på AG-banen. Dette er min mening. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt må man se hvordan hunden er metalt osv. Dette sier seg jo selv! Så "langt" jeg ser er det ingen her som har nevnt at man skal trene for fullt. Man tar det jo etter hundens tempo, alder og "ferdighet" (fant ikke på et bedre ord) mtp kroppen. Tror det Terrier gjør/skriver er veldig fornuftig. Når man trener slalom med en ung hund gjør man det selvsagt ikke krevende ( verken for "kroppen" eller "hode") Jeg synes det er helt ok å trene slalom viss man tar store avstander mellom "pinnene" og i rolig fart. Det er jo ikke akkurat snakk om å ta en hel AG - bane. :o

Jeg skal ikke uttale meg om hvor stor belastningen er for større hunder, for det vet jeg ingenting om. Men man skal selvsagt vente til å trene AG senere enn hva man gjør med mindre hunder. Det har jeg vertfall fått med meg :lol:

Hadde ikke prøvd vippen med en veldig ung hund. Men å trene balanse og smidighet kan man faktisk fint trene på i skogen. Mange kjekke trestammer å balansere på og hoppe over for hunden. Jeg synes det er veldig greit at hunden min får en liten forsmak av hva som finnes på AG-banen. Dette er min mening. :o

Nei, kanskje ingen som har sagt de trener for fult, men for meg er å trene "for fullt" å trene fast ved en agility bane (kanskje ikke det dere andre ser på som for fullt, men men). Jeg synes også det "Terrier" skriver er bra, men jeg ville ventet lenger enn 6 mnd.

Men så spør jeg dere, hvorfor skal man begynne så tidlig? Det er utrolig mange gode hunder (snakker verdensklasse) som har begynt i alder av 1-2 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så spør jeg dere, hvorfor skal man begynne så tidlig? Det er utrolig mange gode hunder (snakker verdensklasse) som har begynt i alder av 1-2 år!

Ja, men så har det nok vært et godt grunnlag i bånn der. :lol: Og det er det vi snakker om; skape et godt grunnlag - en trygg og samarbeidsvillig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med folk her at det er bra å styrke selvtilliten og slikt. Men å begynne å trene agility på en bane før hunden er 1år eller 1,5 ser jeg ikke helt vitsen med. Da skal man hvertfall vite hva som belaster og ikke, så pølse, tunell og gå gjennom vinger er jo en ting, men å begynne med slalomen før hunden er noe særlig før et år syntes ikke jeg noe om.

Var på et stevne i sommer hvor det gikk to sheltier i samme klasse, da var det veldig lett å se hvilken hund som hadde blitt trent med fra den var liten og hvem som hadde begynt i 1 til 1,5 års alderen. Den som hadde trent fra den var liten var stressa, hoppet på eieren og bjeffet. Den som hadde begynt når den var eldre gikk utrolig bra og fokuserte kun på hinderne. Det var hvertfall en tankevekker for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på et stevne i sommer hvor det gikk to sheltier i samme klasse, da var det veldig lett å se hvilken hund som hadde blitt trent med fra den var liten og hvem som hadde begynt i 1 til 1,5 års alderen. Den som hadde trent fra den var liten var stressa, hoppet på eieren og bjeffet. Den som hadde begynt når den var eldre gikk utrolig bra og fokuserte kun på hinderne. Det var hvertfall en tankevekker for meg.

Det der har jeg også sett. Jeg har sett flere hunder som har blitt trent fra de var veldig unge og de har vært mye mer stressa og " høye". Jeg har sett dette på flere hunder både av min rase og andre raser. Men det kommer jo helt ann på treneren såklart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også sett. Jeg har sett flere hunder som har blitt trent fra de var veldig unge og de har vært mye mer stressa og " høye". Jeg har sett dette på flere hunder både av min rase og andre raser. Men det kommer jo helt ann på treneren såklart ;)

Tviler på at stressnivået har så mye å gjøre med når innlæingen startet, spørsmålet er vel heller hvordan hunden har blitt trent..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også sett. Jeg har sett flere hunder som har blitt trent fra de var veldig unge og de har vært mye mer stressa og " høye". Jeg har sett dette på flere hunder både av min rase og andre raser. Men det kommer jo helt ann på treneren såklart ;)

Dette kommer også an på hvordan man trener da. Har sett hunder som ikke har blitt trent før voksen alder, som er mye mer gira enn andre.

Min var med på første helgekurs da hun var 7 måneder, og vi har trent 3 gang etter det. Hun er nå snart 13. måneder. Hun hopper jo over høyere ting i lek osv, så jeg tviler sterkt på at hun har tatt skade av treningen. Og med trening så mener jeg at vi kanskje gikk gjennom noen av momentene en runde de tre gangene vi har trent. Dette har bare gjort selvtilliten hennes godt! Selvfølgelig ville jeg ikke startet å hoppe høye hinder og trene slalom flere timer i uka når hun var så liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer også an på hvordan man trener da. Har sett hunder som ikke har blitt trent før voksen alder, som er mye mer gira enn andre.

Min var med på første helgekurs da hun var 7 måneder, og vi har trent 3 gang etter det. Hun er nå snart 13. måneder. Hun hopper jo over høyere ting i lek osv, så jeg tviler sterkt på at hun har tatt skade av treningen. Og med trening så mener jeg at vi kanskje gikk gjennom noen av momentene en runde de tre gangene vi har trent. Dette har bare gjort selvtilliten hennes godt! Selvfølgelig ville jeg ikke startet å hoppe høye hinder og trene slalom flere timer i uka når hun var så liten.

Sier meg meget enig der. ;) Aron er alltid løs på tur og vi går mye i skogen. Han hopper over alt han kommer over, høyt eller lavt. Er kanskje ikke alltid like bra å hoppe alt han kommer over, men er ikke alltid like lett å stanse en liten GIRA dott ;)

Tror også det kommer veldig ann på hvordan man trener og til en viss grad, når man begynner å trene. Men bør selvfølgelig være forsiktig i begynnelsen og ikke "overdrive" og ta det mer som en "lek" oog; ta hensyn til rase/str. såklart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Men det skaper du ikke på en agility bane :D

Korreksjon : det skapes ikke bare på en agility bane, men, det kan fint oppstå der også :P

Tviler på at stressnivået har så mye å gjøre med når innlæingen startet, spørsmålet er vel heller hvordan hunden har blitt trent..?

Enig med *mokken* her, tror et evt. høyt stressnivå fint kan dukke opp uavhengig om hunden startet sent eller tidlig med innlæring. Og det viktigste her er hvordan fører og hund klarer å kommunisere uten å jage hverandre opp og OVER det som er ønskelig av drift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...