Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkningssprøyte etter bedøvelse


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Røntget Sofus på onsdagen og siden det ved forrige "korsvei" ble ytret at pelsen mest antakelig tåler bedøvelse dårlig (bryter den ned dårlig), så fikk han en visstnok mild bedøvelse og ganske fort etterpå en oppvåkningssprøyte.

Pelsen kom fort på bena etterpå, ca. 5 min. eller noe. Var ikke særlig heppen på å leke med hundene på venterommet og tok det ganske kult. Vel hjemme, så var han iskald og ville ikke drikke når han fikk tilbudt dette utover kvelden (etter råd fra vet, altså å vente i endel timer pga kvalme. Mat var uaktuelt før neste dag ble jeg fortalt). Uansett, Den ene katten min, som tåler Sofus sin hardhendte kos var inne på stuen med oss. Og på et punkt, så forsøkte hun å gå over ham. Da reagerte gutten på en helt merkelig måte. Han forsøkte faktisk å ta katten! Det var knurring og glefsing. Det skjedde ingenting galt, men dette fikk meg til å undres litt.

Hva er denne oppvåkningssprøyten egentlig? Jeg hadde en forståelse for at den mer eller mindre skulle nullstille den bedøvelsen som allerede var sprøytet inn. Men er det egentlig tilfelle at hunden tilsynelatende virker våken og klar, men faktisk er på en måte "fanget" innvendig? Altså, at den er påvirket enda til tross for at den virker "klar"?

Noen mente at Sofus kanskje utagerte sånn fordi han var kvalm (siden det er ytret at de kan bli kvalme) og når Emma tråkket ham i buken/magen/ryggen (så ikke helt, gikk så veldig fort) så gjorde det vondt, men helt ærlig, jeg tror neppe at dette ville få ham til å ville spise katten liksom. Og er man kvalm, så har man ikke vondt i magen nødvendigvis...

Jeg begynner å lure på om hunden faktisk er mer "borte" enn det den ser ut til å være.. Er det noen som vet?

Skrevet

Jeg kan ikke så mye om det medisinske her, men husker godt hvordan Turid Rugaas sa at en hund som var blitt dopet ned, kunne bruke to-tre dager på å bli seg selv igjen - litt avhengig av temperamentet. Jeg tar det alltid veldig pent med mine hvis de har blitt dopet ned, i forhold til andre hunder og stress og situasjoner, bare for ordens skyld.

Skrevet

Samme her, en veterinær på vet. høyskolen skjelte ut en fyr etter noter da han slapp sin svære schæferhanne bort til min dopa hund som lå på gulvet. Det kan visst skje stygge episoder med hunder som ikke har fått narkosen ut av systemet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...