Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkningssprøyte etter bedøvelse


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Røntget Sofus på onsdagen og siden det ved forrige "korsvei" ble ytret at pelsen mest antakelig tåler bedøvelse dårlig (bryter den ned dårlig), så fikk han en visstnok mild bedøvelse og ganske fort etterpå en oppvåkningssprøyte.

Pelsen kom fort på bena etterpå, ca. 5 min. eller noe. Var ikke særlig heppen på å leke med hundene på venterommet og tok det ganske kult. Vel hjemme, så var han iskald og ville ikke drikke når han fikk tilbudt dette utover kvelden (etter råd fra vet, altså å vente i endel timer pga kvalme. Mat var uaktuelt før neste dag ble jeg fortalt). Uansett, Den ene katten min, som tåler Sofus sin hardhendte kos var inne på stuen med oss. Og på et punkt, så forsøkte hun å gå over ham. Da reagerte gutten på en helt merkelig måte. Han forsøkte faktisk å ta katten! Det var knurring og glefsing. Det skjedde ingenting galt, men dette fikk meg til å undres litt.

Hva er denne oppvåkningssprøyten egentlig? Jeg hadde en forståelse for at den mer eller mindre skulle nullstille den bedøvelsen som allerede var sprøytet inn. Men er det egentlig tilfelle at hunden tilsynelatende virker våken og klar, men faktisk er på en måte "fanget" innvendig? Altså, at den er påvirket enda til tross for at den virker "klar"?

Noen mente at Sofus kanskje utagerte sånn fordi han var kvalm (siden det er ytret at de kan bli kvalme) og når Emma tråkket ham i buken/magen/ryggen (så ikke helt, gikk så veldig fort) så gjorde det vondt, men helt ærlig, jeg tror neppe at dette ville få ham til å ville spise katten liksom. Og er man kvalm, så har man ikke vondt i magen nødvendigvis...

Jeg begynner å lure på om hunden faktisk er mer "borte" enn det den ser ut til å være.. Er det noen som vet?

Skrevet

Jeg kan ikke så mye om det medisinske her, men husker godt hvordan Turid Rugaas sa at en hund som var blitt dopet ned, kunne bruke to-tre dager på å bli seg selv igjen - litt avhengig av temperamentet. Jeg tar det alltid veldig pent med mine hvis de har blitt dopet ned, i forhold til andre hunder og stress og situasjoner, bare for ordens skyld.

Skrevet

Samme her, en veterinær på vet. høyskolen skjelte ut en fyr etter noter da han slapp sin svære schæferhanne bort til min dopa hund som lå på gulvet. Det kan visst skje stygge episoder med hunder som ikke har fått narkosen ut av systemet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...