Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan venne hund til katt og omvendt?


MarieR

Recommended Posts

ja...poff! sa det så satt jeg med en liten kattunge på fanget også...skulle egentli avlives, men den gang ei, kunne ikke sitte der og se et helt kull med kattunger ble avlivet, så lille twister ble med hjem.

vet det er mange her med katt, så hvordan venne disse to "fiendene" til hverandre? visst jeg viser katten til ask gjennom glassdøren, freser kattungen og ask ser utrolig sulten ut.. :) og hvor tidlig kan jeg begynne og venne dem på hverandre? kattungen er ca.12 uker nå..ask er litt over året, og hadde det vært opp til meg, skulle vi ventet enda ett år, før en evt. katt kom inn i huset. men sånn gikk d altså ikke...

ble så sint, da den mannen kom inn på vet.kontoret og skulle avlive 4 små nydelige kattunger! vetn. spurte hvorfor og han a at han ikke ville ha kattungene, og de skulle avlives.... :D huff..han hade ikke en gang prøvd og omplasere dem! men heldigvis var det flere pasienter og deres eiere der den kvelden, så alle ungene lever fortsatt i gode hjem! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

begynn med en gang, men vær forsiktig, vi viste kattungen vi har nå til Astrix i begynnelsen i gjennom vinduet og han klikket og hoppet opp og skulle ta katten(han glefset i vinduet dumme hundene :? ).

tok han inn i stuen en dag i bånd når katten var der og da måtte han "smake litt på katten" og da nappet han litt i katten og når katten prøvde å gå vekk så glefset han etter katten men da tok jeg han i nakken og sa fy. etter det så har han sett at de andre hundene ikke var stygge med katten og nåleker han med katten.

han er faktisk den hunden som leker mest med kattungen.

det virker som om han har forstått at katten er en del av flokken. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av dere kan kanskje ha katten på fanget, mens en har Ask i bånd. Det er veldig lurt å passe på helt fra begynnelsen av, for begynner de først å sloss, så er det mye vanskeligere å få slutt på det. Vet egentlig ikke jeg. Her er jo katten så mye større enn hunden (7kg mot 2kg), så det blir liksom en helt annen situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...