Gå til innhold
Hundesonen.no

Nirm til dyrlegen


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Her i huset skal det ingen ende ta med syke hunder...

Nirm sover endelig nå. Innpakket i et fleecepledd etter å ha fått en rimadyl. Ellers har han trasket rundt en masse, og er utilpass og har vondt.

Han fikk en lett urinveisinfeksjon etter Sølenoppholdet. Og det ble tatt blodprøver av ham da. Den viste at det var noe feil med leververdiene hans. Så var han inne i går til en kontroll med ny urinprøve og blodprøve. Dyrlegen klemte litt på ham, og traff noen skikkelig ømme punkter i buken hans. Så i tillegg til blodprøver, så ble han sendt til både røntgen og ultralyd. De to sistnevte fant de ikke noe spesielt på, men blodprøvene hans viser fortsatt at det er noe feil med ham. Det ble tatt fler blodprøver av ham som ble sendt inn. Resultat kommer antakelig til fredag. Tirsdag skal han inn igjen til ultralyd hos en spesialist. Den undersøkelsen og svaret på blodprøvene bestemmer da videre hva som skal skje.

Noen diagnose har vi ikke fått enda. Disse blodprøvene viser visst at det er noe "som er gått i stykker i levra" for å bruke vettens ord. Eller det kan være en mage/tarm sykdom og...

Ville en betennelse gitt et annet utslag på blodprøvene, slik at man ser at det er en betennelse? Eller gir de ganske like utslag? Ville en betennelse i eks galleblære eller blintarm vist seg på ultralyden? Eller på blodprøvene?

Litt lettere frustrert her nå bare... Blir han ikke bedre, så drar vi innover igjen og ber om å se en annen veterinær.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå har dere vel fått dosen deres av syke hunder.. Jeg håper at alt løser seg til det beste for dere alle tre og at Nirm snart er frisk som en fisk igjen.. Lykke til!

Skrevet

En urinveisinfeksjon kan jo lett spre seg videre til nyrebekkenet og gi betennelse der. Da blir man bankeøm over lendene (nedre del av ryggen).

Leveren og galleblæren ligger kloss i hverandre, og det vil gi utslag på blodprøver hvis det er en betennelsestilstand der (stigende ALAT bl.a). Hos mennesker merker man gulhet på det hvite i øyet og på negler, misfarget urin og avføring osv. men det vet jeg ikke om vil være tilfelle hos et dyr.

En betennelsestilstand vil kunne gi utslag på en blodprøve ved at antall hvite blodlegemer stiger (immunforsvaret er i aksjon) og også CRP (akuttfaseproteiner) som stiger når det er bakterielle infeksjoner på gang.

Håper det løser seg for dere og at Nirm snart er på beina igjen!

Han har ikke spist mye Rimadyl vel?

Skrevet

Dette sier jeg ikke for å gjøre deg enda mer forskrettet da men:

Cairn terrieren til venninna mi, fikk for et og et halvt år siden epilepsi-liknende anfall. Hun var inne og tok blodprøver. Etter mye frem og tilbake kom de frem til leversvikt. hun hadde for høye verdier i leveren. Hunden levde på diettfôr og urtemedisin fra homeopat i et år, og var MYE bedre! ingen anfall eller så. I begynnelsen av juni i år ble hun plutselig veldig mye dårligere. Det skjedde faktisk, desverre, på konfirmasjonen til sønnen hennes. Dagen etter fikk hun dyrlegetime. Tok ultralyd og røntgen,men så ingen ting.

14 dager senere var hunden fortsatt dårlig og buken hadde svulmet opp. Tok ultralyd og dyrlegen lurte på om det kunne være livmorbetennelse pga veskeansamlinger i buken.

Min venninne fikk hunden dopet ned, og gjort klar til operasjon. Da dyrlegen åpnet henne, var leveren kjempesvær og full av kreft! :wub:

Kjempetrist. Hun ble avlivet der og da.

Håper det ikke er så ille med din hund da!

Skrevet

Takker.

Han har kun fått en Rimadyl i dag og en i går kveld. Orker ikke å se han gå rundt og ha det vondt.

Fikk ny veterinær (igjen...) da vi var inne forrige uke, og det er hu som hadde etterkontrollen. Og jeg klarer ikke helt å stole 100% på henne, da hu måtte ha en annen veterinær til å se på Vida da hu tok ultralyd.

Den plassen som gjorde vondest å klemme på var på en måte opp og framover i buken. Trur vetten klemte opp mellom ribbene og tissen hans. Og det er vel lever og galleblære som ligger opp der?

Han har forøvrig ikke feber.

Blir det noe forverring, eller feber, så drar vi jo innover med en gang...

Skrevet

Nei og nei, nå har du fått nok!! :D

Jeg vet ikke helt hva det kan være, men det høres ut som det kan være noe problemer i buken ja.

Ved infeksjoner så hadde de vel kunnet sett det på blodprøvene og tellt de hvite blodlegemene...(jeg holder på med sykdoms læren nå og kun kommet halvveis... :wub: )

Håper det er noe som kan ordnes fort med litt medisiner.

God bedring til Nirm :D

Skrevet

Svaret på blodprøvene kom i dag. De var fine, men som dyrlegen sa, de viser jo ikke noe annet enn at leveren fungerer som den skal akkurat nå. Men positivt er det :lol:

Skal jo inn igjen tirsdag. Nirm er fortsatt øm i buken, men formen er bedre enn forrige dagen. I går fikk han god tur i skogen. Løp lett og greit da, men om fremmede kommer i nærheten av buken hans, så blir han ikke noe trivelig for tiden...

Skrevet

Puh...det var godt og høre at iallefall blodprøvene ser bra ut, har tenkt masse på dere de siste dagene og håper det bare er noe "forbigående"

Venter i spenning til tirsdag :lol:

Skrevet

Jeg krysser også fingrene, dere har hatt nok motgang nå. Jeg håper Nirm snart er frisk og rask igjen, og ønsker dere lykket til på tirsdag.

Skrevet

Da var vi kommet hjem fra dyrlegen igjen. De fant en liten svulst på levra hans. Var bare en, og den var veldig liten. Men med Bogar frisk i minne, så var den jo egentlig enorm i mine øyne. Ellers er buken tom for andre forandringer. Skal inn igjen om 3 mnd for oppfølging av ham (og meg trur jeg...). Og sitter og vurderer å bestille MR til ham da faktisk. Han har jo ingen av symptomene til Bogar, men.... Det ligger jo i bakhodet hele tiden...

Biopsi var unødvendig på dette punktet. Men skal jo inn igjen om det skjer noe endring med ham ellers.

Formen hans er forresten god nå. Han er litt påpasselig ang magen sin, dvs fremmede får ikke klappe han på magen for tiden. Men bortsett fra det, viser han ingen tegn på smerter. Vi trener som normalt og går turer som normalt. Og nå håper vi at dette er noe som forblir lite, og ikke utvikler seg...

Skrevet

Men hadde de noen anelse om HVORFOR det var en svulst der? Hva det kan skyldes? Det er jo atskillig statistikk på "hva som dukker opp hvor", skulle jeg tro - og jeg synes kanskje tre måneder er lenge? Særlig siden han later til å ha vondt.

En ting er jo at man uvegerlig tenker kreft. En annen ting er jo at en svulst kan forstyrre den normale leverfunksjonen, alt etter hvor den sitter.

Fant en link hvor det står litt om hva veterinær gjør, http://www.netdyredoktor.dk/sw7639.asp, så kan du jo "sammenligne" - og se om du vil sjekke litt mer.

Der står det blant annet:

"Et eller flere af ovennævnte symptomer vil give dyrlægen mistanke om, at hunden lider af leverkræft. Herefter kan mistanken bekræftes på flere måder. I første omgang vil dyrlægen tage en blodprøve og undersøge den for nogle enzymer, som kun leveren udskiller, når dens celler går til grunde. Dyrlægen kan også måle leverkapaciteten ved at undersøge to blodprøver - én taget før et meget fedtholdigt måltid og én taget 2 timer efter. Blodprøverne undersøges for et stofskifteprodukt, der kaldes galdesyre. Mange gange tager man også røntgenbilleder af leveren eller bruger en ultralydsscanner til at påvise en evt. knude i leveren.

Den præcise diagnose kan dyrlægen dog først stille, når han har taget en vævsprøve (biopsi) fra leveren. En undersøgelse af prøven i et mikroskop kan afsløre, hvor kræften stammer fra, dvs. om det er leverceller, celler i galdevejene eller celler fra et andet organ (metastase), som vokser ukontrolleret og dermed danner knuden.

Oftest er der tale om celler fra et andet organ og om en kræfttype, der kaldes lymfosarkom. Den næsthyppigste knudetype hos hunde kaldes levercelleadenom. Adenom er en godartet kræftform, hvor knuden afgrænses af en kapsel, og som derfor sjældent spreder sig til andre organer."

Lykke til, det der er noe dritt - uansett - så mange tanker som man gjør seg.

Skrevet

Æsj Æsj Æsj... ;)

Mann blir lettere hysterisk når du har opplevd noe lignene før ( I know). Får håpe det "bare" er den svulsen i levra. Ellers syns jeg at 3 mnd var litt lenge jeg også om ikke dem har utredet noe mer enn "svuls på levra". Jeg hadde nok fått en kontroll time om en mnd alt, først da kan du si om den er hurtig voksende e.l. 3mnd kan være for sent.... (det er ikke for å skremme deg, men jeg vet at på folk er det hver mnd i 6 mnd så 3 mnd osv osv)

Skrevet

Han har tatt de blodprøvene der han skal spise, og vanlige blodprøver. De der han spiste var normale faktisk, den andre har altså en "feilindikator" på leververdiene.

Biopsi er diskutert ja. Men de synes den var for liten til å la hunden gå igjennom et slikt inngrep akkurat nå. Men han skal jo tilbake med en gang om jeg merker noen som helst endringer i ham igjen.

Han hadde smerter forrige uke ja, men nå merker jeg ingenting. Han er normal nå, bortsett fra at fremmede ikke får ta på magen hans. Jeg får klemme og kjenne nå.

Vi må se det an akkurat nå trur jeg. Kanskje jeg ber om en utredning igjen om 1 mnd ja...

Skrevet

Uff, så dumt... Får håpe det ikke er noe veldig alvorlig. Lykke til videre, og fortsatt god bedring!

Skrevet

Uffda det var ikke noe morro nyhet, bogar i friskt minne ;)

Jeg tror også jeg ville hatt en kontroll time tidligere enn tre månder...sånn for sikkerthets skyld

Skrevet

Er litt enig med Renate over her... tror nok også at jeg hadde tatt en tidligere kontroll.

Men bortsett fra det, goood bedring til Nirm og en god klem til deg!!

Skrevet

Trur nok det blir en ny kontroll om ikke alt for lenge, selv om Nirm virker veldig pigg og fin nå. :console:

Dersom det er en kreftform som vokser rask, så er det vel ikke noe man kan behandle vel? Lange perioder med evt kjemoterapi virker ikke helt riktig for meg. Bivirkningene hos mennesker er vel ganske store, og de er vel ikke mindre på hunder? Er jo selvfølgelig redd for hjernesvulst på ham og nå...

Skrevet

Det kan jo være mulig at de vil prøve å operere bort svulsten. Selv en godartet svulst kan vel ødelegge for den normale leverfunksjonen dersom den er "i veien". Er det kreft, så kommer det vel an på formen den har - krefttypen?

Men det er kjekt å vite i den grad man kan, synes jeg - fordi at det i worst case iallfall kan gis smertestillende midler, ikke minst til hunder med mye futt og go som kan gå lenge med smerter før det synes i særlig grad. Og så liker jeg en slags prognose, ikke minst tidsmessig - og på hva som skjer "next"...

Man behandler vel i relativt liten grad hunder med annen behandling, tror det står noe om det på den danske siden.

Du får håpe det beste, kanskje er det bare greit, men å sjekke som om det skulle det være noe litt verre er kanskje det jeg ville gått for. Og kanskje også innhentet andre veterinærers mening, som har erfaring med kreft og hund. Lykke til.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjetil Dahl ved OSlo Dyreklinikk er en meget anerkjent og dyktig onkolog (kreftspesialist). Han har fått veldig mye bra resultater på hunder med forskjellige kreftformer. Det er mulighet for å bestille en time hos han for samtale og prognosevurdering..

Lykke til!

Skrevet

Takker for svar.

Blir nok en second opinion på oss ja. Går jo og tenker på dette dag og natt nå, og kan jo bli gal av mindre egentlig...

Skrevet

Da har jeg hatt Jeløya på tråden, og forklart de bekymringene mine. Og resultatet ble at vi skal inn igjen til ultralyd den 17. september og biopsi kommer etterhvert nå (det må bare planlegges litt mer etter når jeg har fri). MR av hodet hans skal også vurderes.

Man blir "litt" bekymret når man har mista to hunder av hjernesvulst og en av lymfekreft fra før av...

Skrevet

Uff.. Det var da fælt så plaget du skulle bli da :glare: God bedring til Nirm, håper dere finner ut av det (og at det ikke er noe alvorlig) :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...