Gå til innhold
Hundesonen.no

Nirm til dyrlegen


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Her i huset skal det ingen ende ta med syke hunder...

Nirm sover endelig nå. Innpakket i et fleecepledd etter å ha fått en rimadyl. Ellers har han trasket rundt en masse, og er utilpass og har vondt.

Han fikk en lett urinveisinfeksjon etter Sølenoppholdet. Og det ble tatt blodprøver av ham da. Den viste at det var noe feil med leververdiene hans. Så var han inne i går til en kontroll med ny urinprøve og blodprøve. Dyrlegen klemte litt på ham, og traff noen skikkelig ømme punkter i buken hans. Så i tillegg til blodprøver, så ble han sendt til både røntgen og ultralyd. De to sistnevte fant de ikke noe spesielt på, men blodprøvene hans viser fortsatt at det er noe feil med ham. Det ble tatt fler blodprøver av ham som ble sendt inn. Resultat kommer antakelig til fredag. Tirsdag skal han inn igjen til ultralyd hos en spesialist. Den undersøkelsen og svaret på blodprøvene bestemmer da videre hva som skal skje.

Noen diagnose har vi ikke fått enda. Disse blodprøvene viser visst at det er noe "som er gått i stykker i levra" for å bruke vettens ord. Eller det kan være en mage/tarm sykdom og...

Ville en betennelse gitt et annet utslag på blodprøvene, slik at man ser at det er en betennelse? Eller gir de ganske like utslag? Ville en betennelse i eks galleblære eller blintarm vist seg på ultralyden? Eller på blodprøvene?

Litt lettere frustrert her nå bare... Blir han ikke bedre, så drar vi innover igjen og ber om å se en annen veterinær.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå har dere vel fått dosen deres av syke hunder.. Jeg håper at alt løser seg til det beste for dere alle tre og at Nirm snart er frisk som en fisk igjen.. Lykke til!

Skrevet

En urinveisinfeksjon kan jo lett spre seg videre til nyrebekkenet og gi betennelse der. Da blir man bankeøm over lendene (nedre del av ryggen).

Leveren og galleblæren ligger kloss i hverandre, og det vil gi utslag på blodprøver hvis det er en betennelsestilstand der (stigende ALAT bl.a). Hos mennesker merker man gulhet på det hvite i øyet og på negler, misfarget urin og avføring osv. men det vet jeg ikke om vil være tilfelle hos et dyr.

En betennelsestilstand vil kunne gi utslag på en blodprøve ved at antall hvite blodlegemer stiger (immunforsvaret er i aksjon) og også CRP (akuttfaseproteiner) som stiger når det er bakterielle infeksjoner på gang.

Håper det løser seg for dere og at Nirm snart er på beina igjen!

Han har ikke spist mye Rimadyl vel?

Skrevet

Dette sier jeg ikke for å gjøre deg enda mer forskrettet da men:

Cairn terrieren til venninna mi, fikk for et og et halvt år siden epilepsi-liknende anfall. Hun var inne og tok blodprøver. Etter mye frem og tilbake kom de frem til leversvikt. hun hadde for høye verdier i leveren. Hunden levde på diettfôr og urtemedisin fra homeopat i et år, og var MYE bedre! ingen anfall eller så. I begynnelsen av juni i år ble hun plutselig veldig mye dårligere. Det skjedde faktisk, desverre, på konfirmasjonen til sønnen hennes. Dagen etter fikk hun dyrlegetime. Tok ultralyd og røntgen,men så ingen ting.

14 dager senere var hunden fortsatt dårlig og buken hadde svulmet opp. Tok ultralyd og dyrlegen lurte på om det kunne være livmorbetennelse pga veskeansamlinger i buken.

Min venninne fikk hunden dopet ned, og gjort klar til operasjon. Da dyrlegen åpnet henne, var leveren kjempesvær og full av kreft! :wub:

Kjempetrist. Hun ble avlivet der og da.

Håper det ikke er så ille med din hund da!

Skrevet

Takker.

Han har kun fått en Rimadyl i dag og en i går kveld. Orker ikke å se han gå rundt og ha det vondt.

Fikk ny veterinær (igjen...) da vi var inne forrige uke, og det er hu som hadde etterkontrollen. Og jeg klarer ikke helt å stole 100% på henne, da hu måtte ha en annen veterinær til å se på Vida da hu tok ultralyd.

Den plassen som gjorde vondest å klemme på var på en måte opp og framover i buken. Trur vetten klemte opp mellom ribbene og tissen hans. Og det er vel lever og galleblære som ligger opp der?

Han har forøvrig ikke feber.

Blir det noe forverring, eller feber, så drar vi jo innover med en gang...

Skrevet

Nei og nei, nå har du fått nok!! :D

Jeg vet ikke helt hva det kan være, men det høres ut som det kan være noe problemer i buken ja.

Ved infeksjoner så hadde de vel kunnet sett det på blodprøvene og tellt de hvite blodlegemene...(jeg holder på med sykdoms læren nå og kun kommet halvveis... :wub: )

Håper det er noe som kan ordnes fort med litt medisiner.

God bedring til Nirm :D

Skrevet

Svaret på blodprøvene kom i dag. De var fine, men som dyrlegen sa, de viser jo ikke noe annet enn at leveren fungerer som den skal akkurat nå. Men positivt er det :lol:

Skal jo inn igjen tirsdag. Nirm er fortsatt øm i buken, men formen er bedre enn forrige dagen. I går fikk han god tur i skogen. Løp lett og greit da, men om fremmede kommer i nærheten av buken hans, så blir han ikke noe trivelig for tiden...

Skrevet

Puh...det var godt og høre at iallefall blodprøvene ser bra ut, har tenkt masse på dere de siste dagene og håper det bare er noe "forbigående"

Venter i spenning til tirsdag :lol:

Skrevet

Jeg krysser også fingrene, dere har hatt nok motgang nå. Jeg håper Nirm snart er frisk og rask igjen, og ønsker dere lykket til på tirsdag.

Skrevet

Da var vi kommet hjem fra dyrlegen igjen. De fant en liten svulst på levra hans. Var bare en, og den var veldig liten. Men med Bogar frisk i minne, så var den jo egentlig enorm i mine øyne. Ellers er buken tom for andre forandringer. Skal inn igjen om 3 mnd for oppfølging av ham (og meg trur jeg...). Og sitter og vurderer å bestille MR til ham da faktisk. Han har jo ingen av symptomene til Bogar, men.... Det ligger jo i bakhodet hele tiden...

Biopsi var unødvendig på dette punktet. Men skal jo inn igjen om det skjer noe endring med ham ellers.

Formen hans er forresten god nå. Han er litt påpasselig ang magen sin, dvs fremmede får ikke klappe han på magen for tiden. Men bortsett fra det, viser han ingen tegn på smerter. Vi trener som normalt og går turer som normalt. Og nå håper vi at dette er noe som forblir lite, og ikke utvikler seg...

Skrevet

Men hadde de noen anelse om HVORFOR det var en svulst der? Hva det kan skyldes? Det er jo atskillig statistikk på "hva som dukker opp hvor", skulle jeg tro - og jeg synes kanskje tre måneder er lenge? Særlig siden han later til å ha vondt.

En ting er jo at man uvegerlig tenker kreft. En annen ting er jo at en svulst kan forstyrre den normale leverfunksjonen, alt etter hvor den sitter.

Fant en link hvor det står litt om hva veterinær gjør, http://www.netdyredoktor.dk/sw7639.asp, så kan du jo "sammenligne" - og se om du vil sjekke litt mer.

Der står det blant annet:

"Et eller flere af ovennævnte symptomer vil give dyrlægen mistanke om, at hunden lider af leverkræft. Herefter kan mistanken bekræftes på flere måder. I første omgang vil dyrlægen tage en blodprøve og undersøge den for nogle enzymer, som kun leveren udskiller, når dens celler går til grunde. Dyrlægen kan også måle leverkapaciteten ved at undersøge to blodprøver - én taget før et meget fedtholdigt måltid og én taget 2 timer efter. Blodprøverne undersøges for et stofskifteprodukt, der kaldes galdesyre. Mange gange tager man også røntgenbilleder af leveren eller bruger en ultralydsscanner til at påvise en evt. knude i leveren.

Den præcise diagnose kan dyrlægen dog først stille, når han har taget en vævsprøve (biopsi) fra leveren. En undersøgelse af prøven i et mikroskop kan afsløre, hvor kræften stammer fra, dvs. om det er leverceller, celler i galdevejene eller celler fra et andet organ (metastase), som vokser ukontrolleret og dermed danner knuden.

Oftest er der tale om celler fra et andet organ og om en kræfttype, der kaldes lymfosarkom. Den næsthyppigste knudetype hos hunde kaldes levercelleadenom. Adenom er en godartet kræftform, hvor knuden afgrænses af en kapsel, og som derfor sjældent spreder sig til andre organer."

Lykke til, det der er noe dritt - uansett - så mange tanker som man gjør seg.

Skrevet

Æsj Æsj Æsj... ;)

Mann blir lettere hysterisk når du har opplevd noe lignene før ( I know). Får håpe det "bare" er den svulsen i levra. Ellers syns jeg at 3 mnd var litt lenge jeg også om ikke dem har utredet noe mer enn "svuls på levra". Jeg hadde nok fått en kontroll time om en mnd alt, først da kan du si om den er hurtig voksende e.l. 3mnd kan være for sent.... (det er ikke for å skremme deg, men jeg vet at på folk er det hver mnd i 6 mnd så 3 mnd osv osv)

Skrevet

Han har tatt de blodprøvene der han skal spise, og vanlige blodprøver. De der han spiste var normale faktisk, den andre har altså en "feilindikator" på leververdiene.

Biopsi er diskutert ja. Men de synes den var for liten til å la hunden gå igjennom et slikt inngrep akkurat nå. Men han skal jo tilbake med en gang om jeg merker noen som helst endringer i ham igjen.

Han hadde smerter forrige uke ja, men nå merker jeg ingenting. Han er normal nå, bortsett fra at fremmede ikke får ta på magen hans. Jeg får klemme og kjenne nå.

Vi må se det an akkurat nå trur jeg. Kanskje jeg ber om en utredning igjen om 1 mnd ja...

Skrevet

Uff, så dumt... Får håpe det ikke er noe veldig alvorlig. Lykke til videre, og fortsatt god bedring!

Skrevet

Uffda det var ikke noe morro nyhet, bogar i friskt minne ;)

Jeg tror også jeg ville hatt en kontroll time tidligere enn tre månder...sånn for sikkerthets skyld

Skrevet

Er litt enig med Renate over her... tror nok også at jeg hadde tatt en tidligere kontroll.

Men bortsett fra det, goood bedring til Nirm og en god klem til deg!!

Skrevet

Trur nok det blir en ny kontroll om ikke alt for lenge, selv om Nirm virker veldig pigg og fin nå. :console:

Dersom det er en kreftform som vokser rask, så er det vel ikke noe man kan behandle vel? Lange perioder med evt kjemoterapi virker ikke helt riktig for meg. Bivirkningene hos mennesker er vel ganske store, og de er vel ikke mindre på hunder? Er jo selvfølgelig redd for hjernesvulst på ham og nå...

Skrevet

Det kan jo være mulig at de vil prøve å operere bort svulsten. Selv en godartet svulst kan vel ødelegge for den normale leverfunksjonen dersom den er "i veien". Er det kreft, så kommer det vel an på formen den har - krefttypen?

Men det er kjekt å vite i den grad man kan, synes jeg - fordi at det i worst case iallfall kan gis smertestillende midler, ikke minst til hunder med mye futt og go som kan gå lenge med smerter før det synes i særlig grad. Og så liker jeg en slags prognose, ikke minst tidsmessig - og på hva som skjer "next"...

Man behandler vel i relativt liten grad hunder med annen behandling, tror det står noe om det på den danske siden.

Du får håpe det beste, kanskje er det bare greit, men å sjekke som om det skulle det være noe litt verre er kanskje det jeg ville gått for. Og kanskje også innhentet andre veterinærers mening, som har erfaring med kreft og hund. Lykke til.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjetil Dahl ved OSlo Dyreklinikk er en meget anerkjent og dyktig onkolog (kreftspesialist). Han har fått veldig mye bra resultater på hunder med forskjellige kreftformer. Det er mulighet for å bestille en time hos han for samtale og prognosevurdering..

Lykke til!

Skrevet

Takker for svar.

Blir nok en second opinion på oss ja. Går jo og tenker på dette dag og natt nå, og kan jo bli gal av mindre egentlig...

Skrevet

Da har jeg hatt Jeløya på tråden, og forklart de bekymringene mine. Og resultatet ble at vi skal inn igjen til ultralyd den 17. september og biopsi kommer etterhvert nå (det må bare planlegges litt mer etter når jeg har fri). MR av hodet hans skal også vurderes.

Man blir "litt" bekymret når man har mista to hunder av hjernesvulst og en av lymfekreft fra før av...

Skrevet

Uff.. Det var da fælt så plaget du skulle bli da :glare: God bedring til Nirm, håper dere finner ut av det (og at det ikke er noe alvorlig) :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...