Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennelhoste


Helene

Recommended Posts

Skrevet

Onkelen min, som har "hund 1" passet en annen hund, "hund 2". Jeg fikk for et par dager siden vite at "hund 2" har fått kennelhoste, en uke etter at han kom hjem igjen, og i mellomtiden har Tekla lekt med "hund 1". I dag kom beskjeden at også "hund 1" har fått kennelhoste, så da lurer jeg på om det er forsvarlig å ta med Tekla på utstilling til Sverige fra lørdag til søndag?

De to hundene har fått det ganske kraftig, så begge har hostet til de kastet opp. Tekla har foreløpig ikke vist noen tegn på smitte, men det er bare 4-5 dager siden hun lekte med hund 1. Dog skal det sies at hverken "hund 1" eller "hund 2" har fått vaksinen sin på et par år, men Tekla ble vaksinert for en mnd siden, da 12uker gammel.

Er så i tvil om hva som er lurt å gjøre, vil jo ikke bidra til mer smitte...

Skrevet

Hei!

"Politisk korrekt" er selvsagt å la være med å stille enhver hund som man kan anta ha en såpass smittsom sykdom.

MEN sånn "personlig sett" så ville jeg nok ha tenkt at dersom den hunden man HAR er vaksinert, og ikke viser tegn til dette - så er det OK å møte andre hunder.

PÅ utstillinger florerer det av hunder som har div. sykdommer - gjerne sånne som slår ut dagen etter... Jeg vil selvsagt ikke på noen måte "minimalisere" risikoen for dette, men det ER en sannhet.

Ergo - ingen sypmtomer = ingen sykdom (så langt man vet!). MEN, jeg hadde dog vært klar for å trekke valpen/hunden fra utstillingen på plassen hvis den viser noe som helst man mistenker er "noe", da.

Selv i en flokk av hunder, så er det slett ikke alle som får kennelhoste. Hvor stor smitterisikoen er for de som ikke selv blir syke vet jeg dessverre ikke noe om. Men ALLE av oss kan jo ha møtt en hund som kanskje muligens eventuelt begynte å hoste 2-3-4-5 dager etterpå, da...

Susanne

Skrevet

Symptomene kommer etter 5-10 dager, og da kjapt. Kan gå fra null hoste til fulle hosteanfall veldig kjapt..

Smitten er verst i begynnelsen av sykdomsforløpet, så antar om at om hunden var frisk når de lekte, så tror jeg du kan ha vært heldig.

Om hunden blir dårlig, så ikke still den, men om du ikke merker noe før utstillinga, så still, men du kan jo være smart og ikke la den hilse på så mange :-)

Skrevet

Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om jeg traff noen som bevisst tok en smittsom hund på utstilling eller andre områder hvor hunder ferdes

.Det man ikke vet kan man ikke gjøre noe med,men om man vet det,så bruker man vel vett og har såpass respekt at man holder seg unna?

Jeg måtte stå utenfor dyrlege kontoret i over 1 time med en dødssyk hund,fordi den hadde kennelhoste som er SVÆRT smittsomt!Så det forteller jo litt.Nå var det jo ikke kaldt eller noe da,men likevel..

De ba meg vente ute mht resten av venteværelset.

Det hadde jeg respekt for,og skjønte at slik måtte det være.

Så vis hensyn!

Skrevet

Enig med Inustaff.

Har selv fått kennelhoste to ganger etter utstilling, og nesemidd. :wub:

har man mistanke om smitte så hold hunden unna alle andre hunder (sett den i bur/valpegård med teppe rundt) og hvis den ER smittet så ikke gå.

Hadde alle gjort dette så hadde det ikke vært noe problem. Dessverre så driter 70% av utstillere i dette, og man kommer hjem med sykdommer..

min mening <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...