Gå til innhold
Hundesonen.no

Et hundeliv i USA


Lille My

Recommended Posts

Som vanlig med ALT i USA, så svinger pendelen fra det ene ytterpunktet til det andre - fra ekstremt "bortskjemte" hunder på den ene siden, til hunder som har det så ille at det knapt er til å tro, slik man ser på Animal Planets hundepolitiprogrammer. Sånn er det med hundetrening også - der har man vært beinharde, og så svinger pendelen, slik at klikkertreningen også oppstår som hundetreningsalternativ nettopp i USA.

Og det er så lett, så lett, å hyle opp om dette. Men se hva som skjer her hjemme - mange nøkterne hundefolk av "den gamle skole" synes nok at mange for eksempel her inne er helt tullete og fjåsete med sine hunder. Ta hunden til "atferdsekspert" for eksempel - de ville nok si, "biter hunden folk, så skyt den tvert". Fysioterapeut og rehabilitering av hardt skadde hunder? "Hvorfor la den lide, la den heller slippe - og kjøp ny hund". Det er mange som synes dagens hunde-Norge forlengst er helt dustete, simpelthen fordi hunder regnes som familiemedlem - og ikke står bundet ute, eller i hundegård.

Men altså...

Testikkelimplantat... tror dere at dette er nytt? Mange år siden en god historie dukket opp om en rase der det var endel kryptorkisme (en stein nede), og om en flott eksteriørhund som fikk en liten ekstra bjelle innmontert - og det var i England for sikkerhets skyld...

Og det er mange, mange år siden en parykkmaker laget en "tupé" til en hund som hadde fått et stygt sår på "utstillingssiden", der det ikke grodde ny pels tilbake.

Dette er også "bare" jåleri - i likhet med tannoperasjoner på hunder med bittfeil, som korrigeres ulovlig med tanke på utstillingssuksess. Om det gjøres pga utstilling eller pga eiers selvfølelse som muligens stiger i takt med mandige bjeller på den tidligere så tomposeded hannhunden... det er ikke noe "nytt", det er bare nok et utslag av menneskets hang til å gå overbord, slik mennesker også gjør på det meste annet. Hehe, hundeverdenens svar på Hummer-biler er kunstige testikler på kastrerte hannhunder, kanskje?

Og her i Norge, så anbefaler veggiser og veganere dietter som de kan leve med å gi hundene sine - de har veggishunder. Riktignok må de lage maten sjøl, men ja, hundeeiere tilpasser hundenes liv etter livssyn og lommebok her også. Og så har vi råfôrerne, right - som sliter i vei med sine spesialdietter, mens andre hundeeiere fnyser og kjøper sin Labb på Felleskjøpet med støtte fra TV2...

Ser på meg selv. Jeg har sele til nesten tusenlappen, selv om jeg kunne kjøpt en kjiip trekkhundsele for 150 kroner. Men jeg har råd, så da er det greit for meg. Jeg kjøper dyre kosttilskudd for å bevare helsen til hunden best mulig, jeg tar dem til kiropraktor og annen "ekstrabehandling" dersom det trengs. Kjøper jeg sofa, så skjer det ut fra at det skal være hundevennlig - og da kjøper jeg tre pluss toseter, så jeg kan hive ut den gamle "hundesofaen" fra stuen - hadde de vært små nok, kunne jeg like gjerne kjøpt en dyr seng istedet så det skulle sett ålreit ut. Og so what?

Nei, jeg tror det viktigste, uansett - er hvordan hunden behandles på. Jeg har truffet miniatyrhunder med eksklusivt superstasj som har hatt det strålende, de får være hund og har vettuge - dog kanskje jålete - eiere. Jeg har også truffet "sunne jakthunder uten jåleri", der eier virkelig kunne hatt noe lære om både atferd og hundebehandling av "jåleberta" med minihunden... og naturligvis også omvendt.

Men der det er penger, der blir det overdrivelser og eksesser. Enten det handler om hunder eller ferier i St Tropez.... Og hva med hest, er det noen som har sett på DET markedet der - hvor det også kan bli et solid utstyrshysteri og et pengebruk som stiller hundeeiere flest i skyggen? Er det fordi hester er "bruksdyr" at de glemmes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp, og dette har man bedrevet til alle tider... helt fra man faktisk begynte å LAGE hunderasene. Festlig med korte bein? Jepp, da krysser vi de med korte bein. Ditto snuter? No problem. Kunne vært kult med hunder uten pels, så parr de hårløse frikene med hverandre. Eksemplene lever blant oss idag...

Siden ble kirurgien oppfunnet, og kupering var jo i sin tid starten. Nå tar man det til nye høyder, for ikke å si lavmål. Men jeg tror ikke vi skal føle oss så mye bedre enn "de gale, rike amerikanerne".... se hvordan ferske og kritiske øyne oppfatter hundeutstillinger, for eksempel. Det ble det jo i sin tid mye rabalder om.

Dette med disse testiklene... det henger vel igjen sammen med at de i UTGANGSPUNKTET er fjernet, slik det rutinemessig skjer med omplasseringshunder som er så trendy i USA. Og hvorfor kastrerer man hannhunder - jo nettopp, for å bedrive kunstig endring av atferd. Så når man har kappet av hannhunden det "problematiske" gemyttet, så vil eier likevel kunne brife med bjellene dens - og late som om man har lyktes så bra med hunden, kanskje? Så den ene kunstigheten erstatter den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette er helt tullete! Hunder skal behandles som hunder og ikke små barn. Pappa har opplevd at en kunde har spurt etter kyllingfilèt til hunden! Hun sa at det var det eneste hunden spiste, det var yndlingsretten dens! Herregud! Telfoner og TV-er??? Når begynte hunder å forstå seg på sånt? Eller... Når begynte hundeeiere å ikke forstå seg på sånt. Alle vet vel innerst inne at de fleste hunder, for ikke å si alle, ikke har noe glede av å se på TV!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...